Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, leiaren Trond Giske, Anne Odenmark, Sigmund Steinnes
og Tone Merete Sønsterud, frå Høgre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten
Benestad, Kristin Vinje og Kristian Støback Wilhelmsen, frå Framstegspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, frå Kristeleg Folkeparti, Anders
Tyvand, frå Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, frå Venstre, Iselin
Nybø, og frå Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at mobbing
er et alvorlig samfunnsproblem, og at mange barn og unge forteller
at de opplever å bli mobbet på skolen. Skolen er et sted hvor elevene
blant annet skal lære hvordan man viser respekt for andre og forholder
seg i et sosialt fellesskap. Det er et sted hvor elevene skal oppleve
trygghet og inkludering og ha gode rammer for læring og kunnskap. Mobbing
bryter fundamentalt med dette. For dem som utsettes for mobbing
kan det i verste fall føre til langvarige helseplager og ha andre
alvorlige følger, i alle tilfeller fører det til en uakseptabel
læringssituasjon for den enkelte og til et dårligere læringsmiljø. Komiteen vil
derfor understreke at det i norsk skole skal være nulltoleranse
for mobbing, og at alle skoler skal ha en aktiv og kunnskapsbasert
strategi for å forebygge, avdekke og stanse mobbing. Alle elever
skal være trygge i norsk skole.
Komiteen viser til Elevundersøkelsen
for 2014, hvor 3,9 prosent av elevene i 5.–7. klasse oppgir at de
blir mobbet 2–3 ganger i uken. Komiteen påpeker at
det er uakseptabelt at mange tusen barn jevnlig opplever å bli mobbet
på skolen. Dette bryter med opplæringsloven § 9a, der det slås fast
at alle elever i grunnopplæringen har rett til et godt fysisk og
psykisk arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Komiteen viser
til at det er skolen, skoleeiere og ansvarlige politikere som har
ansvar for å treffe nødvendige tiltak for å sikre at denne retten
oppfylles. Komiteen vil peke på at det er behov for
nye og kraftfulle tiltak for å styrke arbeidet mot mobbingen i norsk
skole.
Komiteen viser til det regjeringsnedsatte
utvalget, ledet av Øystein Djupedal, som skal utrede virkemidler
for et godt skolemiljø og som skal legge frem innstilling i mars
2015. Komiteen ser frem til utvalgets arbeid, og
forventer en aktiv oppfølging av alle forslag som kan styrke arbeidet
mot mobbing i skolen.
Mobbing må møtes med et bredt spekter av tiltak.
Det er etter hvert bygget opp mye kunnskap om hva som virker mot
mobbing, både i Norge og internasjonalt.
Det er viktig at den enkelte skole og alle ansvarlige
voksne på skolene har denne kunnskapen og tar den i bruk. Komiteen konstaterer
at det er bred politisk enighet om målet om å bekjempe mobbingen
og at regjeringen kan forvente støtte til nye effektive tiltak mot
mobbing.
Komiteen mener det er som regel
er fullt mulig å avdekke og stanse mobbing på alle skoler og i alle
situasjoner. I noen tilfeller har det likevel vist seg at det er
ønskelig med skolebytte. Noen ganger skjer det ved at den som opplever
mobbing velger å bytte skole, men i noen tilfeller er det også ønskelig
at den eller de som står bak mobbingen skal bytte skole.
Komiteen viser til det regjeringsnedsatte
Djupedal-utvalget som blant annet skal vurdere hvilke virkemidler,
inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivå, som
er effektive for å forebygge og håndtere mobbing. Komiteen forventer
og forutsetter at regjeringen så raskt som mulig vurderer og følger
opp de anbefalinger utvalget fremmer, og innfører konkrete tiltak
for å redusere mobbingen og styrke rettsvernet for elever som utsettes
for mobbing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at å flytte en elev
som mobber til en annen skole, er et virkemiddel som kun skal brukes
i særlige tilfeller og etter at andre tiltak er forsøkt. Flertallet viser
til at det i 2013 ble nedsatt et eget utvalg med mandat til å se
på hva som må til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbingen
i skolen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juni 2015. Flertallet ser
frem til regjeringens arbeid med utvalgets rapport og forventer
at skolebytte i mobbesaker vil være en del av denne gjennomgangen.
Flertallet finner det derfor
påfallende at regjeringen velger å fremme dette lovforslaget før
utvalget har levert sin innstilling og før regjeringen har foretatt
en helhetlig gjennomgang av hvilke tiltak og eventuelle ytterligere regelendringer
som er nødvendige for å forebygge og løse situasjoner med mobbing
i skolen.
Flertallet viser til at forslaget
i proposisjonen ikke er ment som et nytt tiltak i arbeidet mot mobbing.
Forslaget er en presisering av gjeldende rett og skal bidra til
en klargjøring i lovverket. Flertallet viser til
at hjemmelen for å flytte mobberen aldri har vært omtalt i forskrift. Videre
viser flertallet til at etter dagens regelverk kan
en elev som mobber, i enkelte tilfeller, flyttes til en annen skole
enn den eleven går på, men at dette ikke står eksplisitt i opplæringsloven
eller privatskoleloven. Det fremgår derimot av lovenes forarbeider
at det er adgang til dette. Forslaget i proposisjonen innebærer
at dette skrives eksplisitt i lovteksten for å klargjøre gjeldende
rett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil vise til at det er vanlig at regjeringer
legger frem lovendringer som presiserer gjeldende rett. Dette ble
også gjort av regjeringen Stoltenberg II i Prop. 129 L (2012–2013)
vedrørende plikt til å vurdere utbytte av opplæringen før vedtak
om spesialundervisning, samt bruk av personale i skolen som ikke
er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen.
Det ble også gjort i Prop. 84 L (2011–2012) vedrørende en egen regel
om opplæring ved behov for ASK.
Disse medlemmer viser til at
formålet med lovendringen er å klargjøre gjeldende rett, ikke å endre
gjeldende rett. Ettersom det er et inngripende tiltak å flytte en
elev som mobber, bør det finnes en klar lovhjemmel, noe som også
er viktig i et rettssikkerhetsperspektiv.
Disse medlemmer viser til at
det er bare 8 høringsstanser av de 70 som har gitt høringssvar, som
ikke støtter forslaget til presisering, mens 49 høringsinstanser
er for en presisering. Blant de som støtter er det 24 kommuner,
og flere av disse påpeker at presiseringen er viktig fordi den bidrar
til å klargjøre regelverket, at det bør være en klar lovhjemmel
ved et så inngripende tiltak og at presiseringen tydeliggjør at
skoleeier har mulighet til å flytte en elev som mobber.
Disse medlemmer viser til at
fylkesmannen er gitt veiledningsansvar etter opplæringsloven. Skolene/kommunene,
som anvender opplæringsloven, henvender seg derfor til fylkesmennene og
ikke til departementet eller Utdanningsdirektoratet dersom de har
spørsmål om regelverket. Disse medlemmer mener derfor
behovet for en presisering i lovverket ikke kan basere seg på hvor
mange journalførte henvendelser Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
har fått i løpet av 2014.
Disse medlemmer vil påpeke at
forslaget ikke tar sikte på å endre rettstilstanden i norsk skole,
men å klargjøre at en elev som mobber kan flyttes. Disse
medlemmer tror en slik presisering kan føre til at bestemmelsen
blir brukt når det er nødvendig, og slik bidra til å skjerme den
som er offer for mobbing. Videre vil disse medlemmer vise
til at flere høringsinstanser mener en slik klargjøring vil ha en
viktig signaleffekt og dermed virke preventivt. Disse medlemmer støtter
en slik vurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i dagens regelverk er utvetydig klart at det er hjemmel for
å flytte den eller de som mobber til en annen skole, også om mobberen
eller mobberens foresatte skulle motsette seg det. Disse
medlemmer understreker at dette regelverket skal stå fast.
Disse medlemmer vil understreke
at det på et saksfelt som arbeidet mot mobbing er av avgjørende
betydning at nye tiltak som legges fram, vil ha reelle konsekvenser
for arbeidet mot mobbing. De som utsettes for mobbing trenger ansvarlige
voksne som iverksetter tiltak som virker.
Disse medlemmer konstaterer at
lovforslaget ikke bidrar til endring i rettstilstanden i norsk skole.
Derfor vil forslaget heller ikke styrke arbeidet mot mobbing i skolen. Disse
medlemmer viser til at når regjeringen likevel velger å fremme
et slikt forslag, vil disse medlemmer stemme for
dette. Ikke fordi forslaget endrer rettssituasjonen, men fordi et
splittet vedtak vil kunne bidra til misforståelser ved å tolkes
dit hen at et samlet storting ikke støtter opp om den allerede eksisterende
muligheten for at mobberen kan flyttes til en annen skole.
Disse medlemmer understreker
at mobbing er for alvorlig til at det skal være et område for innholdsløs
symbolpolitikk. I stedet for å fremme lovproposisjoner som ikke
fører til noen endring bør det fremmes forslag som virker. Bare
det kan hjelpe de mange tusen som rammes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen mot
mobbing og fremme nye tiltak som kan forsterke arbeidet mot mobbing.
Regjeringen bes vurdere om rettsvernet for mobbeoffer må styrkes,
og komme tilbake med eventuelle forslag som reelt styrker rettsvernet
til dem som utsettes for mobbing.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet kan ikke se at regjeringens forslag i denne
saken, om å flytte hjemmelen for å flytte mobber fra Forskrift til opplæringsloven
til opplæringsloven, bidrar til en reell endring. Tvert imot skriver
Kunnskapsdepartementet selv i proposisjonen om hver av paragrafene
at: «Dette endrar ikkje gjeldande rett.» Disse medlemmer ser
det som svært uvanlig at regjeringen legger frem en lovproposisjon
hvor ingen av forslagene endrer gjeldende rett.
Disse medlemmer merker seg at
også mange av høringsinstansene påpeker at lovforslaget ikke innebærer
noen endring. Departementet skriver i proposisjonen at Utdanningsforbundet og
KS er blant de høringsinstansene som mener at presiseringen er unødvendig
fordi det gjeldende lovverket alt åpner for å flytte elever som mobber.
Disse medlemmer har prøvd å avdekke
om en slik lovpresisering er nødvendig fordi det hersker forvirring
rundt saken i Skole-Norge. På spørsmål om hvor mange journalførte
henvendelser Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i
2014 har fått om uklarhet i dette regelverket, skriver kunnskapsministeren
i svarbrev 9. januar 2015 at det dreier seg om totalt fem henvendelser.
Etter innsyn i disse henvendelsene vil disse medlemmer påpeke
at det ikke er en eneste av henvendelsene fra skoler i Norge som
bygger på en uklarhet om hvorvidt det er adgang til å pålegge den
som mobber å bytte skole.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at presiseringene i Prop. 129 L (2012–2013) og Prop. 84 L (2011–2012)
innebar utdyping og detaljering av kravene i lovverket.
De herunder omtalte presiseringene gjelder skolens
plikt til å vurdere utbytte av opplæring, inkludert tilpasset opplæring,
før det søkes om spesialundervisning for en elev, noe som ikke fremgikk
direkte av prinsippet om tilpasset opplæring i Opplæringsloven § 1-3
eller lovens bestemmelser om spesialundervisning.
Den andre omtalte presiseringen i Prop. 129
L (2012–2013) omhandlet lovgrunnlaget for bruk av personale uten
formelle kvalifikasjoner. Tidligere omtalte ikke opplæringsloven
bruk av personer uten formelle kvalifikasjoner i skolen, verken
i undervisningsstillinger eller andre stillinger. Presiseringen
tilfører klare føringer for at personer som ikke er tilsatt i undervisningsstillinger
kan hjelpe til i opplæringa under nødvendig veiledning, og forutsatt
at eleven får forsvarlig utbytte av undervisningen.
Den tredje omtalte presiseringen, fra Prop.
84 L (2011–2012) omhandler retten til alternative og supplerende
kommunikasjonsformer i undervisningen (ASK). Den omtalte presiseringen
er en utdypning av at det ikke er valgfritt for skole eller kommune
hvorvidt man skal ta i bruk dette læringsverktøyet når en elev har
behov for det, men at dette er en eksplisitt rettighet. I Dokument
nr. 8:72 (2008–2009) påpekte Høyres representanter at det var behov
for en endring fordi det da fremsto som for tilfeldig hvilke elever som
fikk ta i bruk ASK ved behov.
Disse medlemmer vil understreke
at disse tre presiseringene førte til at de omtalte endringene innebar
at rettigheter og føringer nå omtales klart i loven. De to første
forslagene ble i tillegg fremmet som del av en større og mer omfattende lovproposisjon.