I NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger
kom Banklovkommisjonen med utkast til nye regler for uførepensjon
i private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger for å tilpasse
rammene til den nye uføretrygden i folketrygden.
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen rammer
og regler for uførepensjon i skattefavoriserte private tjenestepensjonsordninger. Forslaget
er utformet som et nytt kapittel 8 i lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) bygd
på NOU 2013:12.
Arbeidsgiverforetak i privat sektor kan utforme sine
tjenestepensjonsordninger slik at de også omfatter uførepensjon,
som supplerer uføreytelsen fra folketrygden. For å oppnå skattemessig
gunstig behandling må uføredekninger som i tilfelle skal inngå i
de private skattefavoriserte tjenestepensjonsordningene, være utformet
innenfor de rammene som er vedtatt for slike ordninger. I dag reguleres
dette i foretakspensjonsloven, og reglene bygger på gjeldende regler
i folketrygden om uførepensjon. Nye regler for uføretrygd i folketrygden trådte
i kraft 1. januar 2015. Det er derfor behov for å gjøre endringer
i lovreglene som angir rammene for uføredekninger i de private skattefavoriserte
tjenestepensjonsordningene slik at de passer bedre til ny uføretrygd
i folketrygden. Stortinget vedtok i mars 2014 nye regler for uførepensjon
i lovbestemte offentlige pensjonsordninger for å tilpasse disse
til den nye uføretrygden i folketrygden, etter forslag i Prop. 202 L
(2012–2013) om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte
andre lover. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2015.
Uføreytelsene i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene
har til formål å erstatte bortfall av arbeidsinntekt og inntektsmuligheter
som følge av sykdom, skade eller lyte. Reglene for uføretrygd og
uførepensjon bør i tillegg bidra til at alle som kan, i størst mulig
grad stimuleres til, og gis muligheter til, å arbeide.
Ny uføretrygd i folketrygden skal være en kompensasjon
for tap av inntekt målt ved inntekten de siste årene før uførheten
oppstår, mens dagens uførepensjon avhenger av inntekten i hele yrkeskarrieren,
og dermed også inntekt langt tilbake i tid. Både minsteytelsen og
den delen av uføretrygden som er avhengig av inntekt reduseres ved
kort trygdetid. Trygdetid er tiden man har vært medlem av trygden
(bosatt i Norge eller arbeidstaker i Norge). Det regnes også med framtidig
trygdetid. Ved utenlandsopphold av en viss lengde kan trygdetiden
bli kortere enn 40 år, som er full trygdetid. Dersom trygdetiden
er kortere enn 40 år, reduseres uføretrygden tilsvarende. Uføretrygden
beregnes som 66 pst. av et beregningsgrunnlag som utgjør gjennomsnittlig inntekt
inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i de tre beste av de
fem siste årene, eller minsteytelsen dersom den er høyere. Det er
også innført nye regler for arbeidsinntekt i tillegg til uføretrygd
som har til formål å gjøre det lettere for den enkelte å utnytte
sin restarbeidsevne.
Felles for uførepensjon fra hhv. offentlige
og private tjenestepensjonsordninger er at ytelser fra disse ordningene
kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden. Uføredekningen i
offentlige tjenestepensjonsordninger er obligatorisk, og reguleres
blant annet i lov, for eksempel lov om Statens pensjonskasse, og
i tariffavtale.
Rammene for uføredekning i skattefavoriserte kollektive
tjenestepensjonsordninger i privat sektor etter lovforslaget her
innebærer at det i hovedsak vil være mulig å gi uføredekning på linje
med den nylig vedtatte nye uføreordningen i offentlig sektor. Det
skal etter lovforslaget fortsatt være frivillig for foretak i privat
sektor om de vil knytte uførepensjon til sin tjenestepensjonsordning,
og i hvilken grad de vil utnytte rammene etter lovforslaget.
Uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene
vil etter forslaget fortsatt utgjøre en selvstendig ytelse i tillegg
til folketrygdens ytelser («nettoordning») og vil ikke være avhengig
av hva som faktisk kommer til utbetaling fra folketrygden.
Uførepensjonsordninger utformet i tråd med lovforslaget
skal kunne knyttes til tjenestepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og tjenestepensjonsloven, og undergis skattemessig gunstig behandling.
Departementet foreslår at uførepensjonen legges om
fra opptjeningsordninger til risikoordninger hvor arbeidstaker gis
full dekning ved uførhet uavhengig av tjenestetid. Uførepensjon
kan imidlertid etter forslaget i tillegg omfatte opptjening av pensjonsbevisrettigheter,
som innebærer at arbeidstakeren er dekket også etter at arbeidsforholdet
er avsluttet. Etter forslaget kan uførepensjon ytes ved uføregrader
ned til 20 pst. og kompensere for at folketrygden (som hovedregel)
ikke gir dekning for uføregrader under 50 pst. Disse delene av forslaget
er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 3.
Lønn inntil 12 G kan inngå i lønnsgrunnlaget som
skal legges til grunn ved beregning av uførepensjonen. Det maksimalt
tillatte ytelsesnivået er foreslått satt til det samme nivået som gjelder
i de lovbestemte offentlige tjenestepensjonsordningene. Det innebærer
at uførepensjon fra private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger
maksimalt kan settes til summen av et kronebeløp på 25 pst. av G
begrenset oppad til 6 pst. av de enkelte medlemmenes lønnsgrunnlag,
og 3 pst. av de enkelte medlemmenes lønnsgrunnlag. I tillegg legges
det opp til at uførepensjon fra ordningen kan kompensere for at
det ikke utbetales uføretrygd for lønn mellom 6 og 12 G, det vil
si at det kan ytes et tillegg på inntil 66 pst. av lønn i dette
intervallet. Videre foreslår departementet å uttrykke eksplisitt
i lovteksten at uførepensjonen kan fastsettes som en prosent av
lønnsgrunnlaget, som et fast kronebeløp, eller som en kombinasjon
av en prosentsats og et kronebeløp.
Det foreslås å videreføre adgangen til å yte
barnetillegg for barn som medlemmet forsørger. Barnetillegget kan
etter lovforslaget maksimalt utgjøre inntil 0,1 G pr. barn, og kan
ikke overstige 0,2 G totalt. Barnetillegget kan etter lovforslaget
fortsatt ytes til barnet fyller 21 år.
Uførepensjonen skal etter forslaget som hovedregel
beregnes med utgangspunkt i medlemmets normale årslønn i foretaket (lønnsgrunnlaget)
og ellers i tråd med det som er fastsatt i den enkelte pensjonsordnings
pensjonsplan.
Uførepensjonen skal etter lovforslaget samordnes
med utbetaling av uførepensjon opptjent tidligere, slik at samlet
uførepensjon ikke kan overstige nivået i den eksisterende uførepensjonsordningen,
men uansett slik at summen av de tidligere opptjente rettighetene ikke
kan reduseres.
Uførepensjon utbetales etter lovforslaget så lenge
vilkårene for uførepensjon er oppfylt og frem til uførepensjonisten
ved fylte 67 år (eventuelt ved oppnådd særaldersgrense) får rett
til alderspensjon.
Lovforslaget legger opp til at uførepensjonen som
hovedregel reguleres i tråd med avkastningen som oppnås på forvaltningen
av den porteføljen som premiereserven for uførepensjon under utbetaling
inngår i, men åpner for at arbeidsgiverforetaket kan påta seg å
garantere at uførepensjonen får en viss regulering. Forslagene er
nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 4.
I tråd med de nye reglene i folketrygden foreslås det
at uføre som får uføreytelser fra folketrygden, kan ha en arbeidsinntekt
på inntil 0,4 G i tillegg til uførepensjonen uten at uføregraden reduseres.
Ved inntekt ut over det foreslåtte fribeløpet på 0,4 G skal det
etter lovforslaget foretas en forholdsmessig reduksjon i uførepensjonen,
men det skal ikke fastsettes endret uføregrad. Departementet foreslår
at den enkelte uførepensjonist skal rapportere egen inntekt til
pensjonsinnretningen. Pensjonsinnretningen gis tilgang til uførepensjonistens
ligningsopplysninger ved at det foreslås et unntak fra taushetsplikten
i ligningsloven for disse opplysningene, slik at pensjonsinnretningen
har mulighet til å kontrollere inntektsopplysningene. Forslagene
er nærmere omtalt i proposisjonens avsnitt 4.5.
Lovforslaget inneholder også en hjemmel for
at pensjonsinnretningene ved behov skal kunne be om at den enkelte
arbeidstaker gir opplysninger om sine eventuelle tidligere opptjente
uførepensjonsrettigheter, jf. proposisjonens avsnitt 4.3.
Departementet foreslår at Kongen fastsetter
fra hvilket tidspunkt lovreglene skal gjelde. Det foreslås videre
at det er opp til Kongen å fastsette en frist for når foretakene
må ha avviklet uførepensjonsdekning etter gjeldende regler i foretakspensjonsloven.
Departementet foreslår også en hjemmel for å fastsette overgangsregler, lagt
til departementet.
Bakgrunn for lovforslaget omtales i proposisjonens
kapittel 2; høring av Banklovkommisjonens utredning og nye regler
for uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Vilkår for uførepensjon behandles i kapittel
3 i proposisjonen, herunder medlemskap og betydningen av tjenestetid
samt krav til nedsatt inntektsevne og fastsettelse av uføregrad.
I proposisjonens kapittel 4 er temaet beregning og
utbetaling av uførepensjon. Lønnsgrunnlag, maksimalrammer for uførepensjonsytelser,
barnetillegg mv., beregning av uførepensjon, samordning med tidligere
opptjente uførepensjonsrettigheter, utbetaling og opphør av uførepensjon,
arbeidsinntekt i tillegg til uførepensjon samt oppregulering av
uførepensjonsytelser omtales nærmere.
Avvikling og overgang til nytt regelverk behandles
i proposisjonens kapittel 5 før forslag om endringer i andre lover
i kapittel 6 og økonomiske, administrative og likestillingsmessige konsekvenser
i kapittel 7. Proposisjonens kapittel 8 inneholder avslutningsvis
merknader til de enkelte bestemmelsene.