Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, frå Høgre, Stefan Heggelund, leiaren Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, frå Framstegspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Erlend Wiborg, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå
Venstre, Sveinung Rotevatn, og frå Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø, viser til Representantforslag 93 S (2014–2015)
om bedre muligheiter for Nav til å bruke skjønn og løyse feil som
oppstår i enkle saker som ikkje omhandlar trygdesvindel.
Komiteen viser til at kompliserte
reglar og juridisk, byråkratisk språk kan skape unødig forvirring
og for stor avstand til borgaren. Komiteen understrekar
at det til eikvar tid er viktig at reglane til Nav er forståelege
og vert oppfatta som rimelege for brukarane. Samstundes vil komiteen peike
på at det er naudsynt med tydelege reglar, slik at vurderingane
ikkje blir for mange og for ressurskrevjande, og slik at ein ikkje
opplever urimeleg forskjellsbehandling. I saker som ikkje handlar
om trygdesvindel, og der det kan ha skjedd mindre feil, må det vere
ein rimeleg proporsjonalitet mellom feil og sanksjon.
Komiteen viser til at det har
blitt enklare og meir fleksibelt å kombinere uføretrygd og arbeid frå
2015, slik at det alltid vil løne seg å arbeide. Komiteen meiner
at borgarar i saker som ikkje handlar om trygdesvindel, men om mindre
feil som ikkje er gjort i vond tru eller aktløyse, ikkje skal sanksjonerast
unødvendig hardt. Dette vil til dømes kunne gjere at borgaren vegrar
seg for å auke sin eigen arbeidsinnsats. Det vil også vere øydsling
av offentlege ressursar å køyre lange klagerundar på bagatellsaker,
med risiko for kostbare rettssaker. Ei velfungerande forvaltning skal
alltid stå til teneste for innbyggjaren.
Når det gjeld forslag 1, viser komiteen til svarbrev
av 26. mai 2015 frå statsråd Robert Eriksson til arbeids- og sosialkomiteen,
der reglane i folketrygdlova § 22-15 (om tilbakekreving av beløp
som mottakaren ikkje hadde krav på) vert adressert, sitat:
«I disse sakene skal etaten foreta en konkret vurdering
av om beløpet skal kreves tilbake, der beløpets størrelse er en
del av vurderingen. Videre har etaten hjemmel til å la være å kreve tilbake
det feilutbetalte beløpet dersom dette er mindre en 3 440 kroner,
så fremt mottakeren ikke har opptrådd forsettlig eller grovt uaktsom.»
Når det kjem til den konkrete saka som vert
vist til i representantforslaget, viser komiteen til brevet
frå statsråden der det står, sitat:
«Dersom uførepensjonen er utbetalt med et for høyt
beløp fordi mottakerens inntekt er høyere enn forutsatt da uføregraden
og friinntekten ble fastsatt, kan for mye utbetalt uførepensjon kreves
tilbake.»
Vidare står det:
«En utbetaling som vedkommende ikke hadde krav på,
kan kreves tilbake etter folketrygdloven § 22-15 dersom den som
har fått utbetaling forsto eller burde ha forstått at utbetalingen
skyldtes en feil.»
Komiteen vil understreke at det
må vere borgaren sitt ansvar å oppgje rett, pensjonsgivande inntekt,
rekna etter skattelova § 12-2, slik at utrekningsgrunnlaget alltid
er presist når ein skal få tildelt offentlege ytingar. Samstundes
er det viktig at det frå Nav si side alltid vert gitt grundig og komplett
rettleiing til borgaren.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, meiner at
arbeids- og velferdsetaten har tilstrekkelege rammer for å kunne
ta slike faglege og skjønnsmessige vurderingar i dag.
Fleirtalet viser vidare til forslag
2, og viser i den samanheng til kommentarane i svarbrevet frå statsråden,
sitat:
«En lov- eller forskriftsendring for å gi etaten mulighet
til å bruke skjønn, vil gjelde pensjonsgivende inntekt i kalenderåret
2014. Det betyr at det ikke vil være mulig å kunne innrette seg
etter ev. nye regler. De som har hatt en planlagt arbeidsinntekt
på akkurat 1 G, men som går litt over pga. skattemessige fordeler
eller andre forhold de ikke var bevisste på, vil da komme bedre
ut enn dem som bevisst har hatt arbeidsinntekt litt mindre enn 1
G for å ta høyde for skattemessige fordeler for å være på den sikre
siden.»
Fleirtalet viser til at ved fråfall
av saker med mindre feil, for dei som er omfatta av det tidlegare
regelverket for uførepensjon før innføring av ny uføretrygd i 2015,
kan det bli tale om svært vanskelege skjønnsvurderingar som sikrar
likebehandling av like tilfelle.
Fleirtalet har forståing for
at den enkelte kan oppleve det som vanskeleg og urimeleg å måtte betale
tilbake store beløp på grunn av mindre feil. Men slik regelverket
og moglegheitene for bruk av skjønn er på området i dag, er det
vanskeleg for fleirtalet å sjå korleis nye og meir skjønnsmessige
reglar skal skape større rettsvisse og rettferd for borgaren. Ei
utviding av slingringsmonnet for friinntekt med eit gitt beløp vil
i praksis medføre at friinntekta vert utvida med det same beløpet.
Det vil etter fleirtalet sitt syn vere vanskeleg
å finne gode og haldbare kriterier for ei eventuell skjønnsvurdering
som forslagsstillarane etterlyser, som samstundes sikrar lik behandling
av like tilfelle.
Flertallet støtter forslagsstillernes
syn på at det i noen enkelttilfeller kan virke urimelig at man ikke
bare tilbakekreves for det beløpet som går utover friintekten, men
at man i tillegg risikerer betydelig nedsatt uføregrad, med store
konsekvenser for vedkommendes fremtidige inntekt. Flertallet viser
til at ny uføretrygd fra 1. januar 2015 gjør at slike situasjoner
ikke lenger vil oppstå. En regelendring som opphever konsekvensene
for uføregraden av mindre overskridelser av friintektsgrensen, vil
ifølge statsrådens svarbrev bare kunne gjelde for året 2014, noe
som vil kunne oppfattes som svært urimelig for dem som har opplevd
slike situasjoner tidligere.
Komiteen viser videre
til folketrygdloven § 21 og forvaltningsloven § 11 om Navs veiledningsplikt
overfor brukerne, som innebærer at brukerne, om nødvendig etter
Navs eget tiltak, skal få den veiledningen de har behov for, men
at dette ikke alltid er tilfelle, se for eksempel Sivilombudsmannens
undersøkelsessak 2007/713, publisert 7. mai 2009, https://www.sivilombudsmannen.no/kap-v-referat-av-saker/39-arbeids-og-velferdsetatens-veiledningsplikt-og-utrednings-og-informasjonsplikt-article374-2472.html. Komiteen forutsetter
at dette er et arbeid som følges opp som en del av den daglige virksomheten
i Nav.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at arbeids- og velferdsetaten ikke har tilstrekkelige rammer for
å kunne ta slike faglige og skjønnsmessige vurderinger i dag. Svaret
fra statsråden og eksempelet som nevnes i representantforslaget
viser at det er behov for endring i lov eller forskrift for å sørge
for at borgernes beste blir ivaretatt i denne typen saker. Nav burde
få mer rom for skjønn til å ordne opp i saker der det er åpenbart
urimelig for borgeren at man må betale tilbake store beløp og få
nedsatt uføregrad som følge av mindre feil.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre og eventuelt legge
fram nødvendig forslag slik at Nav har rammer til å ta faglige og
skjønnsmessige vurderinger til brukernes beste i saker der det har skjedd
mindre feil som åpenbart ikke er trygdesvindel.»
Dette medlem viser til forslag
2 og kommentarene i statsrådens svarbrev der det står at, sitat:
«De som har hatt en planlagt arbeidsinntekt på akkurat
1 G, men som går litt over pga. skattemessige fordeler eller andre
forhold de ikke var bevisste på, vil da komme bedre ut enn dem som bevisst
har hatt arbeidsinntekt litt mindre enn 1 G for å ta høyde for skattemessige
fordeler for å være på den sikre siden.»
Dette medlem viser til at det
i dette eksempelet var referert til et tilfelle der en person har
vært veldig nøye med å ha arbeidsinntekt under 1 G, men der en teknisk
beregnet fordel som personen ikke kunne vite om, gjorde at personen
kom over inntektsgrensen.
Dette medlem mener det er alvorlig
at den enkelte kan komme i en vanskelig livssituasjon på grunn av
små feil eller manglende opplysninger fra Nav, uten at borgeren
med rimelighet kan lastes for situasjonen eller kan sies å ha hatt
til hensikt å begå overtredelse av regelverket. Derfor må Nav få
større muligheter til å vise skjønn.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav
frafaller saker med mindre feil, som ikke er trygdesvindel, for
dem som er omfattet av det tidligere regelverket for uførepensjon
før innføringen av ny uføretrygd i 2015.»