Jeg viser til brev av 13. oktober 2015 fra transport-
og kommunikasjonskomitéen, vedlagt representantforslag 8:3 S (2015-2016)
om obligatoriske promilletester for piloter og kabinpersonale. I
brevet er det foreslått fire konkrete tiltak.
1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om regelendring som sikrer at piloter og kabinpersonale
promilletestestes før hver flyvning.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om obligatoriske alkotester av piloter og kabinpersonale gjennom
installasjon av alkolås i fly eller ved hjelp av regelendring som
sikrer at kontroller implementeres i rutinene før hver flyvning.
3. Stortinget ber regjeringen ta en lederrolle
internasjonalt i arbeidet med å sikre nulltoleranse for alkoholmisbruk
i luftfarten.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
at obligatorisk promilletesting av piloter og kabinpersonale før
flyvning kommer på agendaen i de nordiske land ved å ta saken opp
i Nordisk ministerråd, med formål å få i stand et felles nordisk regelverk.
Jeg har følgende merknader til forslagene:
Luftfarten i Norge preget av høy sikkerhet.
Det innebærer langsiktig og grundig arbeid fra alle aktørene innen
luftfarten. En viktig del av dette er at man unngår misbruk av alkohol
og andre rusmidler blant piloter og kabinpersonale. Hendelsen i
august i år, hvor fire av en besetning på fem hos Baltic Air var
beruset, til dels sterkt beruset også, er en påminnelse om at arbeidet med
nulltoleranse for alkoholmisbruk og misbruk av andre rusmidler i
luftfarten ikke kan tas for gitt.
Dette er en problemstilling jeg tar alvorlig.
På bakgrunn av hendelsene i Air Baltic ga jeg derfor Luftfartstilsynet
tidligere i høst i oppdrag å sette i gang et arbeid for å vurdere
situasjonen rundt bruk av rusmidler i norsk luftfart, samt vurdere hvilke
tiltak som kan være aktuelle. Dette arbeidet er foreløpig i startfasen.
Jeg har også drøftet politiets rutiner og hyppighet for promillekontroller
på flyplasser med justisministeren, og dette vil bli fulgt opp.
I et foreløpig innspill til dette representantforslaget
viser Luftfartstilsynet til at en i utgangspunktet veldig sjelden
opplever luftfartsulykker og andre luftfartshendelser i Norge hvor
det avdekkes misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Historiske
data viser likevel at det på verdensbasis forekommer en ulykke med passasjerfly
hvert andre til tredje år som kan relateres til påvirkning av alkohol/medikamenter. Luftfartstilsynet
kjenner ikke til at det foreligger undersøkelser eller statistikk
om rusmiddelmisbruk i tjeneste blant flygere i norske luftfartsselskaper.
Basert på undersøkelser og statistikk over forekomst av alkoholpåvirkning
blant amerikanske flybesetningsmedlemmer, samt over forholdet mellom
ulike former for rusmidler blant norske bilister, mener Luftfartstilsynet likevel
at det kan være grunn til å anta at rusmisbruk blant besetningsmedlemmer
utgjør en viss sikkerhetsrisiko i Norge.
Obligatorisk rusmiddeltesting av besetningsmedlemmer
før flyging, slik representantene foreslår, er ett av tiltakene
Luftfartstilsynet vurderer. En slik test vil, ifølge tilsynet, trolig
være mest aktuell for flygere som tjenestegjør på passasjerfly,
ettersom det er her skadepotensialet for en ulykke vil være størst.
Samtidig vil nok den generelle aksepten av et slikt tiltak også
vil være størst her.
På kort sikt vil testing i form av pusteprøve
i et alkometer være mest nærliggende å gjennomføre. Alkotest av
besetningsmedlemmer vil enten kunne gjennomføres i det enkelte flyselskapets
egen regi (f.eks. i crew-rom på flyplass), eller rutinemessig av
det ordinære sikkerhetspersonellet på flyplassen. Dersom Luftfartstilsynet
skal pålegge aktørene å gjennomføre en slik test, antas det å ville
kreve en endring av dagens lovhjemmel i luftfartsloven.
Når det gjelder spørsmålet om obligatorisk alkotest,
viser Luftfartstilsynet til at det europeiske flysikkerhetsbyrået,
EASA, i en rapport etter ulykken med Germanwings Flight 9525 i sommer,
blant annet anbefaler at det utarbeides felleseuropeiske regler
som pålegger sporadisk rusmiddeltesting av besetningsmedlemmer. Denne
rapporten er sent over til EU-kommisjonen som vil vurdere hvilke
regulatoriske tiltak det skal arbeides videre med.
Luftfartstilsynet ser også på utfordringer med andre
rusmidler enn alkohol. Her er det, ifølge tilsynet, større utfordringer
rent teknisk med å avdekke påvirkning. Det foreligger i dag psykomotoriske
testmetoder som er egnet til å avdekke nedsatt funksjonsevne generelt.
Påvirkning av alkohol eller andre rusmidler, samt også utmattethet
("fatigue"), er eksempler som en slik test forventes å avdekke.
En slik test består i at personen bes om å utføre noen oppgaver,
gjerne elektronisk på et nettbrett. Testen vil ikke ta lang tid
og antas å ikke ville kreve store ressurser å gjennomføre. Per i
dag kjenner ikke Luftfartstilsynet til at disse psykomotoriske testene
er validert for flyging.
Som nevnt er Luftfartstilsynets arbeid fortsatt
i startfasen. Oppsummert ser Luftfartstilsynet per i dag for seg
at muligheten for testing av besetningsmedlemmer før flyging kan
være et aktuelt tiltak som bør utredes nærmere. På kort sikt kan en
alkometertest i regi av selskapene eller annet sikkerhetspersonell
på flyplassen være aktuelt. For å fange opp andre former for ruspåvirkning vil
Luftfartstilsynet vurdere psykomotorisk test en mulig løsning på
lang sikt. Luftfartstilsynet viser til at tilsynets utredningen
rundt misbruk av rusmidler i luftfarten bør vurdere rettslige forhold,
faktiske og praktiske forhold, samt flymedisinske forhold.
Som nevnt tar jeg spørsmålet om misbruk av rusmidler
i luftfarten på alvor. Likevel mener jeg at gjennomgangen over viser
at det på dette tidspunkt er for tidlig å fremme forslag om regelendring
som sikrer at piloter og kabinpersonale promilletestestes før hver
flyvning. Luftfartstilsynet er i startfasen med en utredning rundt
misbruk av rusmidler i luftfarten på bakgrunn av hendelsene i Air
Baltic tidligere i år. Samtidig er det satt i gang et arbeid på
EU-nivå rundt samme problemstilling med bakgrunn i ulykken med Germanwings
Flight 9525. Jeg mener derfor at vi må avvente resultatene av disse
prosessene før regjeringen fremmer forslag om regelendringer på
dette området.
Alkolås har allerede vært tatt i bruk for bussjåfører
og bilister med ansvar for passasjerer, og det kan argumenteres
med at flygere av passasjerfly bør ha minst like strenge krav. Ifølge
Luftfartstilsynet fører imidlertid flere forhold til at bruk av
alkolås i sivile luftfartøyer i dag ikke fremstår som et realistisk
tiltak.
Utstyr for bruk ombord i sivile luftfartøyer
må sertifiseres etter strenge internasjonale standarder. Etter det
Luftfartstilsynet kjenner til finnes det i dag ikke slike apparater
som er sertifisert for bruk i luftfartøyer. Denne mangelen på sertifisering
medfører at selskaper som eventuelt skulle ønske å ta i bruk slikt
utstyr frivillig, vil være forhindret fra det. Kostnadene for luftfartsnæringen
med å utvikle, sertifisere og senere utruste luftfartøyer med nytt
utstyr, er erfaringsvis svært høye.
Norske myndigheter kan heller ikke på egen hånd
vedta bestemmelser som påbyr bruk av slikt utstyr. Kravene til utstyr
om bord i luftfartøyer er i dag fastsatt i forordning (EU) nr. 965/2012,
som igjen er basert på kravene i standarder fra FNs internasjonale
luftfartsorganisasjon, ICAO. Etter dette felleseuropeiske regelverket har
ikke norske myndigheter anledning til å vedta nasjonale tilleggskrav.
Et arbeid med å påby slike løsninger vil således måtte skje gjennom det
europeiske flysikkerhetsbyrået EASA, eventuelt også gjennom ICAO.
Luftfartstilsynet kjenner ikke i dag til at det pågår noe slikt
initiativ hverken i EASA eller ICAO.
Luftfartstilsynet anbefaler på denne bakgrunn
at man på det nåværende tidspunktet ikke arbeider videre med forslaget
om alkolås i luftfartøy, ettersom alkohol- eller rusmiddeltesting
som nevnt i punkt 1 over, anses som et mer nærliggende og praktisk
gjennomførbart tiltak.
Jeg slutter meg til Luftfartstilsynets vurdering
og vurderer således at det ikke er formålstjenlig at regjeringen
fremmer forslag om obligatoriske alkotester av piloter og kabinpersonale
gjennom installasjon av alkolås i fly eller ved hjelp av regelendring
som sikrer at kontroller implementeres i rutinene før hver flyvning.
La meg understreke at det fra norske myndigheter
allerede er nulltoleranse for alkoholmisbruk i luftfarten. Luftfartstilsynet
er allerede i gang med å vurdere situasjonen og aktuelle tiltak i
tilknytning til bruk av rusmidler i norsk luftfart. Samtidig er
det satt i gang et arbeid på EU-nivå for å vurdere å pålegge sporadisk
rusmiddeltesting av besetningsmedlemmer. Jeg tar disse spørsmålene
alvorlig, og norske myndigheter vil følge nøye med på det arbeidet
EU gjør på dette området. Vi vil her ha et nyttig utgangspunkt i det
arbeidet som nå gjøres i Luftfartstilsynet på oppdrag av Samferdselsdepartementet.
Disse spørsmålene blir nå vurdert på EU-nivå. Jeg
mener derfor at vår innsats på dette området primært i første omgang
skal rettes inn mot disse prosessene. Dersom det skulle vise seg
at det ikke blir felleseuropeiske regler om dette, kan et nordisk
samarbeid eventuelt vurderes. Transport er imidlertid ikke lenger
en del av den formelle ministerrådsstrukturen i Nordisk Råd. Uavhengig
av dette, er dette et spørsmål det er naturlig at jeg diskuterer
med nordiske kolleger, både bilateralt og gjennom nordisk-baltisk
ministermøte.