Jeg viser til brev av 22. oktober 2015 fra Stortingets
næringskomite hvor det bes om en vurdering fra Landbruks- og matdepartementet
av ovennevnte forslag.
I representantforslaget foreslås følgende:
Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en
sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier
og andre pollinerende insekter.
Tilbakegangen av pollinerende innsekter synes
å være en global trend og er en utfordring i store deler av verden.
Landbruksnæringen er helt avhengig av pollinerende insekter, samtidig
som det er en utfordring som også relaterer seg til bevaring av
et biologisk artsmangfold. Jeg deler forslagsstillernes bekymring
for tilbakegangen, og for de konsekvenser dette på sikt kan få for norsk
landbruk og norsk natur. Regjeringen tar denne utfordringen på alvor,
og det er i dag flere tiltak som på sikt vil bidra til å bevare
og opprettholde den norske bestanden av villbier og andre pollinerende
insekter.
Kunnskapen om årsaken til tilbakegangen er mangelfull,
og mange peker på at mange av de pollinerende artene kan være følsomme
for klimaendringer. Erfaringsmessig og slik det også blir påpekt
i forslaget, vil økt tilgang til nektarproduserende planter virke
positivt på de pollinerende artene.
Tiltak for å bevare villbier og andre pollinerende arter,
er et arbeid som berører og involverer flere sektorer. Som det påpekes
vil tiltak langs veier og grøftekanter kunne bidra positivt, både
i form av bivennlige blomster og strategier for slått i veikantene.
Dette tilligger Vegvesenet og hører under Samferdselsdepartementets
ansvarsområde.
Når det gjelder introduksjon av fremmede arter som
vil kunne ha negativ effekt på villbier, er dette primært Klima-
og miljødepartementets ansvar. Det samme er meldingen til Stortinget om
handlingsplan for naturmangfold som er under utarbeidelse. Samtidig
er det viktig at landbrukssektoren er oppmerksom på denne problemstillingen
bl.a. med tanke på hvilke arter som benyttes i produksjon og hvilke
tiltak som kan bidra til å bevare villbier og andre pollinerende
insekter i form av kulturlandskap, beplantning, plantevernmiddelbruk
etc. Enkelte tiltak vil også være sektorovergripende, slik at et
samarbeid på tvers av sektorer og interesser vil være nødvendig.
Det er derfor viktig at de ulike sektormyndigheter samarbeider om
de tiltak som initieres og iverksettes innenfor den enkelte sektor.
Forskerne peker på at pollinerende arter er avhengig
av åpent landskap. Alminnelig jordbruksdrift bidrar til å holde
kulturlandskapet åpent ved beiting, dyrking og slått. Noen av arealene
som var brukt til beite og slått i forrige århundre er i dag gjengrodd
som følge av at jordbruksarealene har gått ut av drift. For å bevare
et åpent og levende jordbrukslandskap, er det viktig å stimulere
til fortsatt jordbruksdrift i hele landet. I tillegg er det viktig
å ivareta de spesielt verdifulle områdene i jordbrukets kulturlandskap.
En rekke virkemidler i jordbrukspolitikken bidrar på ulik måte til
å opprettholde et jordbruk i hele landet, redusere forsuring av
vann og luft og til å ivareta spesielt verdifulle kulturlandskap som
f.eks. gamle slåtteenger, verdifull kulturmark og seterområder.
Drift av arealer hvor det er lite eller ingen bruk av kunstgjødsel
og sprøytemidler, krav om å la kantsoner stå, og sette igjen vegetasjonssoner
langs bekker og grøfter har også betydning. Det er også viktig å redusere
den negative påvirkningen på truede arter ved omdisponering av jordbruksjord
som bidrar til fragmentering av leveområder og reduserer økologiske
nettverk og naturlige korridorer i kulturlandskapet. Ulike virkemidler
i jordbruket legger også til rette for drift av arealer hvor det
er lite eller ingen bruk av mineralgjødsel og sprøytemidler.
For å opprettholde et levende kulturlandskap med
stort artsmangfold og nektarproduserende planter, er man avhengig
av pollinerende insekter. Et viktig bidrag til pollinering av kulturvekster
er næringsbirøkt. Det gis støtte over jordbruksavtalen til birøkt
og organisasjonsstøtte til Norges Birøkterlag over Landbruks- og matdepartementets
budsjett.
Generelt vil jeg understreke at det er et mål
å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og at risikoen
for helse og miljø ved bruk av slike midler reduseres. Det arbeides
for å nå disse målene, blant annet gjennom regelverk og oppfølging
av handlingsplan på plantevernmiddelområdet. I juni d.å. trådte
ny forskrift om plantevernmidler i kraft. Forskriften innfører bestemmelser
om at brukere av yrkespreparater skal sette skal sette seg inn i
og anvende de generelle prinsippene for integrert plantevern. Integrert
plantevern innebærer at ulike planteverntiltak, som for eksempel
bruk av biologiske midler og mekanisk bekjemping mv, kombineres
med bruk av kjemiske plantevernmidler. Bønder og andre yrkesbrukere
må altså vurdere om man kan bruke andre metoder enn kjemiske plantevernmidler
for å hindre skadegjørere. Når det gjelder spredning av plantevernmidler
på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, er det begrensninger
på hvilke midler som kan brukes på beplantninger som grenser mot
offentlige veier eller private hager, i parker eller i andre offentlig
tilgjengelige områder. Disse begrensingene gjelder imidlertid ikke
utmark.
Det er på flere områder, både i privat og offentlig regi
iverksatt tiltak for å bidra til bevaring av villbiene. Som det
påpekes i forslaget, er utplanting av bivennlige blomster et positivt
tiltak som gjøres bl.a. både i private hager og offentlige parker.
Dette ansvaret tilligger i stor grad den enkelte kommune og fylkeskommune,
men det er viktig at disse er bevisste den muligheten de har til
å bidra positivt til bevaring av pollinerende insekter gjennom sine
beplantningsplaner og skjøtsel i parker og grøntanlegg.
Det påpekes i forslaget at import av utenlandske humler
til pollinering, bør forbys. Dette er regulert gjennom ny forskrift
om fremmede arter som ligger under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde.
Som utgangspunkt er det ikke tillatt å importere humler, men det
er av hensyn til gartnerier med helårlig tomatproduksjon i veksthus
åpnet for begrenset import av humler til pollinering i veksthus
på strenge vilkår. Dette har sin bakgrunn i at det pr i dag ikke
er tilstrekkelig med norske humler av god nok kvalitet til å dekke
etterspørselen, spesielt vinterstid. Derfor har man denne begrensede
åpningen noen måneder i vinterhalvåret. I denne perioden anses faren
for rømning og negativ påvirkning på norske ville arter å være svært
begrenset.
Jeg er av den oppfatning at arbeidet med bevaring
av villbier og andre pollinerende insekter, må integreres i allerede
etablerte strategier og tiltak for bevaring av artsmangfoldet i
Norge, et arbeid som berører og involverer flere ulike sektorer
i samfunnet. Jeg tror derfor ikke det er hensiktsmessig på nåværende
tidspunkt å utarbeide en egen strategi for villbier og andre pollinerende insekter.
Regjeringens ambisjoner og planer for det videre arbeidet
med handlingsplanen for naturmangfold vil bli lagt fram for Stortinget.
Bevaring av truede arter er et sentralt tema i denne strategien, et
tema som også vil omfatte villbier og andre pollinerende insekter.
Også av denne grunn vil jeg ikke anbefale at det besluttes å utarbeide
en egen strategi for pollinerende arter i forkant av dette.