Gjennom flere år har det blitt ropt varsku om situasjonen
for pollinerende insekter, med særlig bekymring for tilbakegang
i bestanden av humler og andre villbiearter. Mye av årsaken til
nedgangen i pollinerende insekter er endrede driftsformer i landbruket.
Dette er nok utilsiktede virkninger av overgangen til moderne, rasjonelt
landbruk, men det er like fullt en utvikling det må gripes systematisk
fatt i for å få snudd. Insektene er avhengig av landbruket, like
mye som landbruket er avhengig av insektene.
Det har blitt gjennomført ulike positive tiltak rundt
om i landet, men det er behov for en nasjonal og systematisk dugnad
for villbiene. Dersom Norge ikke tar omfattende grep for å stanse svekkingen
i bestanden av pollinerende insekter, vil dette etter forslagsstillernes
mening gå sterkt ut over landets artsmangfold og matproduksjon. Omkring
1/3 av matproduksjonen og 70 pst. av landbruksvekster er avhengig
av pollinerende insekter, og derfor vil det få svært alvorlige konsekvenser
dersom man ikke klarer å stanse nedgangen i bestanden av slike insekter.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme
en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier
og andre pollinerende insekter.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Benjamin Grønvold, Gunnar Gundersen og Charlotte
Spurkeland, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar
J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra
Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin
Hansen, støtter intensjonen bak forslaget om at pollinerende
insekter er helt avgjørende for landbruksnæringen og for å opprettholde
et levende kulturlandskap med et stort artsmangfold. Komiteen ser
viktigheten og verdien av et mangfoldig landskap. Mangfoldet er
en verdi i seg selv, og god balanse mellom artene er viktig.
Komiteen mener at tilbakegangen
av pollinerende insekter er en utfordring som må tas på alvor. Mange
av villbiene pollinerer bare noen spesielle planter. Som det kommer
frem i forslaget, er en del nyttevekster og ville vekster avhengige
av visse arter av villbiene for å formere seg. Tilbakegang av pollinerende
insekter kan derfor få en rekke negative konsekvenser på norsk natur
og landbruk. Kunnskapen om årsaken til tilbakegangen er også mangelfull.
Komiteen mener derfor at det
er viktig å iverksette tiltak for å bevare villbier og ande pollinerende
arter. Komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen
på flere områder, både i privat og offentlig regi, har iverksatt
tiltak for å bidra til bevaring av biene gjennom blant annet å utplante bievennlige
blomster.
Videre mener komiteen at det
er viktig å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler
for å minimere risikoen for miljø og helse. Komiteen viser
til brev fra statsråden, datert 29. oktober 2015 (vedlagt), hvor
det fremkommer at regjeringen arbeider for å nå disse målene blant
annet gjennom regelverk og oppfølging av handlingsplan på plantevernmiddelområdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser imidlertid til brev fra statsråden
hvor det fremkommer at man er av den oppfatning at
«arbeidet med bevaring av villbier og andre pollinerende
insekter, må integreres i allerede etablerte strategier og tiltak
for bevaring av artsmangfold i Norge, et arbeid som berører og involverer
flere ulike sektorer i samfunnet. Jeg tror derfor at det ikke er
hensiktsmessig på nåværende tidspunkt å utarbeide en egen strategi for
villbier og andre pollinerende insekter».
Disse medlemmer mener derfor
det er hensiktsmessig at strategien for bier og pollinering legges
inn i en mer omfattende handlingsplan for naturmangfold. Dette er
tiltak som rammer og berører flere departementer og sektorer, derav Samferdsels-
og Klima- og miljødepartementet. Fremfor å utarbeide flere separate
dokumenter og strategier mener disse medlemmer at
det er mest hensiktsmessig i et bredere perspektiv å få dette inn
i et større og mer helhetlig dokument for bevaringen av naturmangfold,
utarbeidet på tvers av departementene. I den forbindelse viser disse
medlemmer nok en gang til brevet fra statsråden hvor bevaring
av truede arter vil være et viktig tema i denne helhetlige strategien. Disse
medlemmer er av den oppfatning at et godt samarbeid på tvers
av sektorene, og departementene, vil være nødvendig for å utarbeide
de beste tiltakene for å bevare villbier og andre pollinerende arter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
bier spiller en avgjørende rolle i økosystemet, blant annet gjennom
pollinering av blomster og andre planter. Disse medlemmer viser
til at i de senere årene har vi fått dramatiske nyheter om biedød
og økning i forekomsten av «Colony Collapse Disorder», hvor hele
biesvermer forsvinner fra sine kuber for aldri å vende tilbake.
Det er usikkert hva de bakenforliggende årsakene til en slik kolonikollaps
er, men det er bred enighet blant forskere og naturvernere om at
en reduksjon i verdens biebestand vil ha alvorlige konsekvenser
for livet på jorda.
Disse medlemmer viser til at
det har blitt gjennomført en rekke positive og suksessfulle tiltak
rundt om i landet for å stanse svekkelsen av bestanden av pollinerende
insekter, men det er behov for en nasjonal strategi for å sikre
fortsatt mangfold av alle pollinerende insekter, det vil si bier,
humler, sommerfugler og pollinerende fluer.
Disse medlemmer viser til at
viktigheten av pollinerende insekter er omtalt i stortingsmeldingen
om naturmangfold, men med få konkretiseringer av politikk. Det haster
med målrettet og tverrsektoriell handling for å sikre levevilkårene for
villbiene våre. Disse medlemmer mener det er lave
kostnader med å lage en strategi nå, fremfor de kostnadene som kan
påløpe dersom villbiepopulasjonene går ned. Disse medlemmer viser
til at i deler av Kina må man håndpollinere epletrær. Det viser
at det er viktig å sette inn målrettede tiltak i tide. Disse
medlemmer mener problemet er tverrsektorielt, og det er
derfor nødvendig med mange tiltak på mange sektorer.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:6 S (2015–2016). Disse medlemmer viser til at forslagene
inkluderer avsetning av en tilstrekkelig andel dyrket/dyrkbart areal
som forvaltes slik at det fremmer seminaturlige blomsterenger, det vil
si ugjødslet, slått og tørket på stedet. Disse medlemmer mener
det må vurderes om et slikt krav skal stilles til det enkelte gårdsbruk,
eller om kommunene pålegges å sikre dette gjennom sine landbruksplaner.
Disse medlemmer mener de samlede
vegkantene både langs riks-, fylkes- og kommunale veger utgjør et
stort areal. Disse medlemmer mener en forvaltning
av disse som fremmer de ønskede blomsterplantene, vil være positivt
både for pollinerende insekter og for å skape et vakkert landskap. Disse
medlemmer viser til at dette er arealer som uansett skal
såes til og vedlikeholdes av trafikksikkerhetshensyn, og bruk av
seminaturlig blomstervegetasjon på fattig jordsmonn vil også kunne
være økonomisk fordelaktig.
Disse medlemmer viser til at
Statens vegvesen nå, etter påtrykk, har besluttet at de skal slutte å
bruke sprøytemidler langs norske veger. I stedet skal det klippes
der det før ble sprøytet. Disse medlemmer mener dette
er positivt og må etableres som fast praksis også for andre typer veger
som ikke sorterer under Statens vegvesen.
Disse medlemmer mener kommunale
parker og grøntarealer bør ha krav om en andel vekster som er viktige
for pollinerende insekter.
Disse medlemmer mener dagens
ordning med utvalgte kulturlandskap må utvides fra 22 til 100 områder.
Disse medlemmer mener det må
bli forbudt å importere fremmede humlearter som utkonkurrerer og/eller
på andre måter skader de norske humlene.
Disse medlemmer mener en variert bruksstruktur
og mulighet til også å drive mindre landbrukseiendommer, med mangfoldig
drift, er viktig også i denne sammenhengen.
Disse medlemmer mener en nasjonal
strategi bør inneholde en informasjonsplan for hvordan forbrukere
kan tilrettelegge for pollinerende insekter i hager og andre private
eiendommer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
forslaget om en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold
av villbier og andre pollinerende insekter. Dette medlem vil
ikke nå konkludere med hvilke tiltak som bør inn i en slik strategi,
men vil ta stilling til det etter at regjeringen har utredet og
kommet tilbake med forslag til tiltak. Strategien må ivareta de næringsmessige
behovene til blant annet gartneri- og birøkternæringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme
en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier
og andre pollinerende insekter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er opptatt av at det iverksettes tiltak
omkring de utfordringene som tilbakegangen av pollinerende insekter
representerer.
Disse medlemmer mener imidlertid
at en må ha et fornuftig helhetsperspektiv for å styrke den samlede
matproduksjonen og forvalte ressursene på den optimale måten.
Disse medlemmer mener at en ny
strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende
insekter vil være svært ressurskrevende. Regjeringen har en rekke
meldinger og andre oppgaver som krever stor oppmerksomhet. Nok
en nasjonal strategi kan ta bort ressurser fra det øvrige arbeidet
og svekke planer og utarbeidelser av strategier.
Disse medlemmer mener at en mer
helhetlig strategi for bevaringen av naturmangfold vil være betydelig
mer hensiktsmessig for å styrke artsmangfoldet og for en maksimering
av ressursene for å øke matproduksjonen i Norge.
Komiteens tilråding I fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en
sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier
og andre pollinerende insekter.
II
Dokument 8:6 S (2015–2016) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Line Henriette
Hjemdal og Olaug V. Bollestad om nasjonal strategi for bier og pollinering
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 22. oktober 2015 fra Stortingets
næringskomite hvor det bes om en vurdering fra Landbruks- og matdepartementet
av ovennevnte forslag.
I representantforslaget foreslås følgende:
Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en
sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier
og andre pollinerende insekter.
Tilbakegangen av pollinerende innsekter synes
å være en global trend og er en utfordring i store deler av verden.
Landbruksnæringen er helt avhengig av pollinerende insekter, samtidig
som det er en utfordring som også relaterer seg til bevaring av
et biologisk artsmangfold. Jeg deler forslagsstillernes bekymring
for tilbakegangen, og for de konsekvenser dette på sikt kan få for norsk
landbruk og norsk natur. Regjeringen tar denne utfordringen på alvor,
og det er i dag flere tiltak som på sikt vil bidra til å bevare
og opprettholde den norske bestanden av villbier og andre pollinerende
insekter.
Kunnskapen om årsaken til tilbakegangen er mangelfull,
og mange peker på at mange av de pollinerende artene kan være følsomme
for klimaendringer. Erfaringsmessig og slik det også blir påpekt
i forslaget, vil økt tilgang til nektarproduserende planter virke
positivt på de pollinerende artene.
Tiltak for å bevare villbier og andre pollinerende arter,
er et arbeid som berører og involverer flere sektorer. Som det påpekes
vil tiltak langs veier og grøftekanter kunne bidra positivt, både
i form av bivennlige blomster og strategier for slått i veikantene.
Dette tilligger Vegvesenet og hører under Samferdselsdepartementets
ansvarsområde.
Når det gjelder introduksjon av fremmede arter som
vil kunne ha negativ effekt på villbier, er dette primært Klima-
og miljødepartementets ansvar. Det samme er meldingen til Stortinget om
handlingsplan for naturmangfold som er under utarbeidelse. Samtidig
er det viktig at landbrukssektoren er oppmerksom på denne problemstillingen
bl.a. med tanke på hvilke arter som benyttes i produksjon og hvilke
tiltak som kan bidra til å bevare villbier og andre pollinerende
insekter i form av kulturlandskap, beplantning, plantevernmiddelbruk
etc. Enkelte tiltak vil også være sektorovergripende, slik at et
samarbeid på tvers av sektorer og interesser vil være nødvendig.
Det er derfor viktig at de ulike sektormyndigheter samarbeider om
de tiltak som initieres og iverksettes innenfor den enkelte sektor.
Forskerne peker på at pollinerende arter er avhengig
av åpent landskap. Alminnelig jordbruksdrift bidrar til å holde
kulturlandskapet åpent ved beiting, dyrking og slått. Noen av arealene
som var brukt til beite og slått i forrige århundre er i dag gjengrodd
som følge av at jordbruksarealene har gått ut av drift. For å bevare
et åpent og levende jordbrukslandskap, er det viktig å stimulere
til fortsatt jordbruksdrift i hele landet. I tillegg er det viktig
å ivareta de spesielt verdifulle områdene i jordbrukets kulturlandskap.
En rekke virkemidler i jordbrukspolitikken bidrar på ulik måte til
å opprettholde et jordbruk i hele landet, redusere forsuring av
vann og luft og til å ivareta spesielt verdifulle kulturlandskap som
f.eks. gamle slåtteenger, verdifull kulturmark og seterområder.
Drift av arealer hvor det er lite eller ingen bruk av kunstgjødsel
og sprøytemidler, krav om å la kantsoner stå, og sette igjen vegetasjonssoner
langs bekker og grøfter har også betydning. Det er også viktig å redusere
den negative påvirkningen på truede arter ved omdisponering av jordbruksjord
som bidrar til fragmentering av leveområder og reduserer økologiske
nettverk og naturlige korridorer i kulturlandskapet. Ulike virkemidler
i jordbruket legger også til rette for drift av arealer hvor det
er lite eller ingen bruk av mineralgjødsel og sprøytemidler.
For å opprettholde et levende kulturlandskap med
stort artsmangfold og nektarproduserende planter, er man avhengig
av pollinerende insekter. Et viktig bidrag til pollinering av kulturvekster
er næringsbirøkt. Det gis støtte over jordbruksavtalen til birøkt
og organisasjonsstøtte til Norges Birøkterlag over Landbruks- og matdepartementets
budsjett.
Generelt vil jeg understreke at det er et mål
å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og at risikoen
for helse og miljø ved bruk av slike midler reduseres. Det arbeides
for å nå disse målene, blant annet gjennom regelverk og oppfølging
av handlingsplan på plantevernmiddelområdet. I juni d.å. trådte
ny forskrift om plantevernmidler i kraft. Forskriften innfører bestemmelser
om at brukere av yrkespreparater skal sette skal sette seg inn i
og anvende de generelle prinsippene for integrert plantevern. Integrert
plantevern innebærer at ulike planteverntiltak, som for eksempel
bruk av biologiske midler og mekanisk bekjemping mv, kombineres
med bruk av kjemiske plantevernmidler. Bønder og andre yrkesbrukere
må altså vurdere om man kan bruke andre metoder enn kjemiske plantevernmidler
for å hindre skadegjørere. Når det gjelder spredning av plantevernmidler
på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, er det begrensninger
på hvilke midler som kan brukes på beplantninger som grenser mot
offentlige veier eller private hager, i parker eller i andre offentlig
tilgjengelige områder. Disse begrensingene gjelder imidlertid ikke
utmark.
Det er på flere områder, både i privat og offentlig regi
iverksatt tiltak for å bidra til bevaring av villbiene. Som det
påpekes i forslaget, er utplanting av bivennlige blomster et positivt
tiltak som gjøres bl.a. både i private hager og offentlige parker.
Dette ansvaret tilligger i stor grad den enkelte kommune og fylkeskommune,
men det er viktig at disse er bevisste den muligheten de har til
å bidra positivt til bevaring av pollinerende insekter gjennom sine
beplantningsplaner og skjøtsel i parker og grøntanlegg.
Det påpekes i forslaget at import av utenlandske humler
til pollinering, bør forbys. Dette er regulert gjennom ny forskrift
om fremmede arter som ligger under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde.
Som utgangspunkt er det ikke tillatt å importere humler, men det
er av hensyn til gartnerier med helårlig tomatproduksjon i veksthus
åpnet for begrenset import av humler til pollinering i veksthus
på strenge vilkår. Dette har sin bakgrunn i at det pr i dag ikke
er tilstrekkelig med norske humler av god nok kvalitet til å dekke
etterspørselen, spesielt vinterstid. Derfor har man denne begrensede
åpningen noen måneder i vinterhalvåret. I denne perioden anses faren
for rømning og negativ påvirkning på norske ville arter å være svært
begrenset.
Jeg er av den oppfatning at arbeidet med bevaring
av villbier og andre pollinerende insekter, må integreres i allerede
etablerte strategier og tiltak for bevaring av artsmangfoldet i
Norge, et arbeid som berører og involverer flere ulike sektorer
i samfunnet. Jeg tror derfor ikke det er hensiktsmessig på nåværende
tidspunkt å utarbeide en egen strategi for villbier og andre pollinerende insekter.
Regjeringens ambisjoner og planer for det videre arbeidet
med handlingsplanen for naturmangfold vil bli lagt fram for Stortinget.
Bevaring av truede arter er et sentralt tema i denne strategien, et
tema som også vil omfatte villbier og andre pollinerende insekter.
Også av denne grunn vil jeg ikke anbefale at det besluttes å utarbeide
en egen strategi for pollinerende arter i forkant av dette.
Oslo, i næringskomiteen, den 18. februar
2016
Geir Pollestad | Morten Ørsal Johansen |
leder | ordfører |