I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringa
fremme sak om å rammefinansiere fødselsomsorga slik at kvalitet blir
premiert og at ein sikrar forsvarleg bemanning som eit akuttilbod.
2. Stortinget ber regjeringa pålegge helseføretaka i
løpet av 2016 å sikre at kvalitetskrava til fødeinstitusjonar frå
2010 blir implementerte, både når det gjeld organisering og resultat.
3. Stortinget ber regjeringa pålegge helseføretaka å
etterkomme den faglege anbefalinga om at alle fødande skal sikrast
jordmor til stades i aktiv fase av fødselen.»
Ei god svangerskapsomsorg, eit trygt fødetilbod og
nær oppfølging i barseltida er avgjerande for å sikre god helse
hos mor og barn, mestring og trivsel. Svangerskaps- og fødselsomsorga
i Noreg held høg kvalitet i internasjonal samanheng. Men forslagsstillarane
meiner at mykje tyder på at denne delen av helsetenesta kan forbetrast
på viktige område.
Ifølgje Helsedirektoratet sin rapport «Et trygt
fødetilbud – forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner» føder
majoriteten av kvinner i dag på dei største kvinneklinikkane eller
fødeavdelingane omkring dei største byane eller tettbygde strøk.
Under 10 prosent av fødslane i Noreg går føre på dei små fødeinstitusjonane
med mindre enn 500 fødslar. Forslagsstillarane peiker på at nye
seleksjonskrav til fødestover og fødeavdelingar kan medføre enda
sterkare press på dei store kvinneklinikkane. Då er det avgjerande
at kvalitetskrava til kvinneklinikkar blir implementerte. I tillegg
meiner forslagsstillarane at det kan vere riktig å styrkje fødeavdelingane
på dei mindre sjukehusa i nærleiken til pressområde, slik at dei
kan bidra til å avlaste kvinneklinikkane ved normalfødslar. Tilbakemeldingar
frå pasientar og fagfolk tyder på at kvalitetskrava til fødselsomsorga
frå 2010 enda ikkje er tilstrekkelig implementerte.
I ein landsomfattande undersøking av spedbarn sitt
kosthold som Statistisk sentralbyrå (SSB) utførte for Helsedirektoratet
hausten 2013, viser det seg at det har vore ein nedgang i talet
på barn som blir amma i andre levehalvår. Forslagsstillarane er
bekymra for at utviklinga med kortare liggetid på sjukehus kombinert
med manglande oppfølging av barselkvinner i kommunane, kan bidra
negativt til denne utviklinga.
Forslagsstillarane peikar på at spesialisthelsetenesta
med regjeringa Solberg er 50 prosent aktivitetsfinansiert, og at
fødselsomsorga er ein del av denne «innsatsstyrte» finansieringa.
Helseføretaka kan velje å rammefinansiere sine sjukehus og sjukehusavdelingar,
men vel å vidareføre denne aktivitetsbaserte finansieringa heilt
ned på avdelingsnivå. Det betyr at fødeavdelingar og kvinneklinikkar
tener pengar på komplikasjonar hos dei fødande, medan dei ikkje
tenar pengar på å følgje opp kvalitetskrava, til dømes kravet om ei
jordmor hos den fødande i aktiv fase av fødselen. Forslagsstillarane
meiner at i dette finansieringssystemet står trygg fødselshjelp
fram som underfinansiert.