Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at sykkel bør bli et naturlig transportmiddel for langt flere enn hva tilfelle er i dag. Sykkelandelen må økes, og komiteen viser til at et samlet storting har sluttet seg til at trafikkveksten i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. For å nå den nasjonale målsettingen om 8 pst. sykkelandel på landsbasis er det nødvendig å ta i bruk en rekke ulike virkemidler.

Komiteen viser til at bedre tilrettelegging for syklister gir store samfunnsgevinster når det gjelder trafikksikkerhet, miljø og trafikkavvikling, i tillegg til helsemessige gevinster.

Komiteen vil peke på at forholdene for syklister fortsatt er for dårlig mange steder, og ulykkesrisikoen ved å sykle er for stor. Manglende tilrettelegging, forvirring om og manglende respekt for trafikkreglene fører til trafikkfarlige situasjoner for alle trafikantene. Det er ønskelig og mulig at flere av reisene som i dag foregår med bil, kan gjennomføres med sykkel. Komiteen mener derfor at stat, fylkeskommune og kommune må intensivere innsatsen slik at flere velger sykkel som fremkomstmiddel.

Komiteen mener det trengs økt satsing på fysisk tilrettelegging for syklister, bedre opplysning og opplæring om trafikkreglene for syklister, holdningspåvirkning både overfor syklister og andre trafikantgrupper, samt en klargjøring av trafikkregelverket.

Komiteen viser til at det til tross for at det er lagt inn en betydelig innsats fra Stortingets side i å bygge ut nye sykkelveger og utbedre eksisterende, vil det fortsatt være slik at sykling i kjørebanen med motorisert trafikk vil være den mest alminnelige tilretteleggingen for sykling fremover. Komiteen er derfor enig med forslagsstillerne i at sykkel som transportmiddel og trening/mosjonsredskap må gjøres så sikkert som mulig, særlig når andelen som bruker sykkel til sport og transport øker i takt med de nasjonale målsettinger.

Komiteen merker seg at debatten om hvordan man legger til rette for sykling ofte handler om de utfordringer og de tiltak som er aktuelle i urbane strøk. Dette er forståelig, siden de store, nasjonale gevinstene ved økt sykling vil være størst her. Komiteen vil likevel minne om at det sykles i hele landet, også utenfor de store byene, og at det er sentralt for de nasjonale målsettingene på feltet at hele Norge trekkes med i arbeidet med å øke sykkelandelen. Komiteen minner om at det er særlig viktig å sikre elever trygg gang- og sykkelvei til skolen.

Komiteen vil minne om at flere kommuner har etterlyst større fleksibilitet og raskere avklaringer fra statens side når man arbeider med å etablere nye gang- og sykkelveier. Komiteen mener det er avgjørende at staten i stor grad evner å hjelpe fram gode, lokale løsninger på dette feltet, slik at nettet av gang- og sykkelveier blir bygget ut så raskt som mulig. Komiteen minner om at lokalt skjønn borger for praktiske, lokale løsninger på hovedproblemet, nemlig å skille myke trafikanter fra motorkjøretøy på en kostnadseffektiv måte og at slike løsninger kan rydde av veien unødvendige, fordyrende løsninger som følge av et for rigid regelverk.

Komiteen vil også be departementet se nærmere på praktiseringen av regelverket knyttet til arrangement av sykkelritt. Spesielt bør det vurderes om frivillige kan bistå politiet i større grad enn i dag.

Komiteen merker seg innspillene fra Norges Cykleforbund og Norges idrettsforbund som stiller seg svært negativ til rundskrivet av 28. februar 2016 som er sendt ut av Politidirektoratet, om at Oslo politidistrikts vurdering av bruk av mobile vakter i sykkelritt skal legges til grunn også ved de andre politidistriktene. Komiteen viser til at Norsk Cycleforbund og Idrettsforbundet mener konsekvensene av en slik tolkning vil virke direkte ødeleggende for aktiviteten for mer enn 400 sykkelritt årlig.

Komiteen mener at man må finne praktiske løsninger på de utfordringene som finnes, uten å måtte omgå norsk lov og forskrift, og uten å legge beslag på langt flere enn de motorsykler som politiet rår over.

Komiteen mener at alle mobile vakter som skal kunne bistå politiet med trafikksikkerhet i forbindelse med gjennomføring av sykkelritt, skal ha gjennomgått en tilstrekkelig opplæring.

Komiteen viser til de gode erfaringene fra bl.a. Søndre Buskerud politidistrikt, hvor arrangører og politiet i samarbeid, og gjennom flere års erfaring, har opparbeidet seg kunnskap om hvordan man sikrer gode og trafikksikre sykkelritt, både for deltakere, publikum og øvrige trafikanter.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for avvikling av sykkelritt, med det formål å fremme forslag som bedrer trafikksikkerheten for deltakere i ritt, publikum og øvrige trafikanter langs traseen.»

Komiteen har merket seg at dagens prakis med gjennomføring av nødvendige trafikksikkerhetstiltak for avvikling av sykkelritt påføre arrangørene til dels svært store kostnader noe avhengig av hvilket politidistrikt man befinner seg innenfor. Komiteen er derfor av den oppfatning at det er behov for en gjennomgang av dagens praksis som kan ivareta trafikksikkerheten for deltakere i ritt, samt de andre trafikkerende i løypa på en betryggende måte, men som samtidig kan åpne opp for en delegering av den utøvende myndighet under forutsetning av at de som påtar seg denne oppgaven er kvalifisert for oppdraget.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2016, i samarbeid med sykkelorganisasjonene, sørge for et regelverk som gir arrangører av sykkelritt muligheten til å benytte mobile vakter til å bistå i trafikkreguleringen i gjennomføringen av sykkelritt. Beslutningsmyndighet til å tillate bruk av slike vakter skal ligge hos den enkelte politimester. Bruk av mobile vakter forutsetter at tilstrekkelig opplæring er gjennomført.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må vurderes om det skal innføres ordning for sertifisering og eksaminasjon etter at obligatorisk opplæring er gjennomført.

Komiteen viser til brev fra Norges idrettsforbund til samferdselsministeren av 2. mars 2016, hvor Norges idrettsforbund mener konsekvensene av rundskrivet fra Politidirektoratet om bruk av mobile vakter vil umuliggjøre gjennomføringen av mer enn 400 sykkelritt årlig.

Komiteen er enig i at dette vil ramme sykkelsporten generelt, og barn og unge utøveres muligheter til å delta i sykkelritt. Komiteen mener derfor regjeringen må sørge for midlertidige bestemmelser som sikrer gjennomføringen av sykkelritt, inntil nytt regelverk er på plass.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for midlertidige bestemmelser som sikrer muligheten til å gjennomføre planlagte sykkelritt i 2016 og lik praksis i politidistriktene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg at departementet i sitt svarbrev av 3. februar 2016 uttaler:

«Framfor å fremme egne stortingsmeldinger for den enkelte trafikantgruppe, vil regjeringen i NTP fremme en felles transportpolitikk som vil ivareta hensynet til alle trafikantgrupper og transportformer. En slik tilnærming mener jeg er bedre enn separate planer og strategier for de ulike trafikantgruppene. På denne måten kan en ta utgangspunkt i løsninger og strategier som bidrar til økt trafikksikkerhet for flere trafikantgrupper, og identifisere gode tiltak der det er nødvendig med spesiell tilpasning for syklister. . I tillegg kan det nevnes at regjeringen for tiden arbeider med en egen stortingsmelding om overordnet samordning innen trafikksikkerhet.»

Flertallet finner det derfor naturlig å avvente fremleggelsen av disse planene og forventer at de konkrete problemstillingene blir drøftet der. I denne forbindelse kan en revidering av sykkelhåndboka være et viktig tiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bedre tilrettelegging for sykkeltrafikk i Norge krever en differensiert politikk med målrettet innsats på flere områder. Det kan derfor være hensiktsmessig at det utarbeides en stortingsmelding, med forslag til tiltak som gir bedre sikkerhet til syklende trafikanter. Bedre tilrettelegging for syklister krever tiltak som berører flere departement og sektorer, herunder miljø og helse. Disse medlemmer mener derfor en egen stortingsmelding med påfølgende konkretisering og iverksettelse av tiltak vil være et viktig verktøy for å følge opp en tverrdepartemental innsats.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme en stortingsmelding med forslag til tiltak som kan bedre trafikksikkerheten til syklende trafikanter, samt sørge for at statens sykkelhåndbok revideres og oppdateres.»

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne vil styrke kunnskapen om samspillet mellom motoriserte kjøretøy, syklende og gående ved å gi feltet høyere prioritet i opplæringen.

Disse medlemmer viser til representantforslagets omtale og forslag knyttet til minimumsavstand mellom motoriserte kjøretøy og syklister ved forbikjøring. Sykling i kjørebanen sammen med motorisert trafikk er i dag den mest alminnelige tilrettelegging for sykling. Disse medlemmer viser til at forbikjøring av syklist skal skje med minst 1,5 meters avstand, og at dette er Statens vegvesens tolkning av trafikkreglenes § 12, tredje ledd. Kan den syklende ikke få trygg plass, må forbikjøring utsettes. Likevel erfarer mange syklister at de blir forbikjørt med mindre avstander enn det Statens vegvesen anbefaler. Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at manglende kunnskap blant motoriserte trafikanter kan være hovedgrunnen til dette, i tillegg til manglende håndheving fra politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være behov for å vurdere en tydelig bestemmelse i trafikkreglene for å unngå farlige forbikjøringer.

Disse medlemmer ser også at det kan være behov for en gjennomgang av dagens forskrifter med sikte på klargjøring av vikepliktreglene ved kryssing av sykkelfelt og andre trafikksituasjoner som i dag skaper usikkerhet mellom syklister, motorvognførere og gående om hvilke rettigheter som gjelder for hvem.

Disse medlemmer viser til representantforslagets omtale av behovet for endring av læreplanene for kjøreopplæringen for å gi samspillet mellom motoriserte kjøretøy, syklende og gående høyere prioritet. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak som kan skape grunnlag for flere trygge trafikanter som på kort og lang sikt kan bidra til å øke sikkerheten i trafikken.