Nærings- og fiskeridepartementet legger med dette
fram forslag til endringer i lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge.
Hensikten med endringene er å skape bedre rammer for eierstyring,
forvaltning og utvikling av Innovasjon Norge. Endringene vil legge
til rette for at Innovasjon Norge kan tilpasse kompetanse og innsats
ved kontorene rundt om i Norge til ulike behov i regionene.
Forslagene innebærer at styret i Innovasjon Norge
får større handlingsrom til å utforme kundekontakt, saksbehandling
og beslutningssystem til det beste for gründere, bedrifter og innovasjons-
og næringsmiljøer.
Innovasjon Norges formål om å være statens og fylkeskommunenes
virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele
landet ligger fast. Det samme gjelder kravene om at styret må påse
at selskapet har en organisering som er tilpasset ulike behov i
regionene og kravene om at selskapet skal delta i regionale prosesser
og regionale partnerskap. Det foreslås presiseringer i loven for
å sikre at oppdrag kan legges direkte til Innovasjon Norge.
Departementet foreslår å oppheve lovbestemmelsen
om at selskapet skal ha regionale styrer. Dette vil legge til rette
for at selskapet kan finne den beslutningsstrukturen som best ivaretar kravene
til god saksbehandling. Det vil også gi selskapet mulighet til å
organisere kundekontakt og interne ressurser slik at de tilpasses
ulike behov i regionene.
Videre foreslår departementet at selskapet blir mer
ansvarlig for egne forpliktelser i tråd med hovedregelen for sektorpolitiske
selskaper, samt enkelte andre endringer for å redusere ulikheter mellom
lov om Innovasjon Norge og alminnelig selskapslovgivning.
Særlovgivningen for Innovasjon Norge vil med disse
endringene bli mer lik den alminnelige selskapslovgivningen og de
alminnelige prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet vil
i større grad kunne drives etter alminnelige selskapsrettslige prinsipper
med klare ansvarslinjer mellom de ulike organene i selskapet. Endringene
i lov om Innovasjon Norge vil ikke medføre behov for endringer i
andre lover.
I Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om
Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet) foreslo
departementet en rekke endringer i lov om Innovasjon Norge.
Stortinget behandlet lovforslaget 19. januar 2016
og fattet følgende vedtak i samsvar med næringskomiteens innstilling,
jf. Innst. 131 L (2015–2016):
«Vedtak 463
Prop. 89
L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og
forvaltning av selskapet) sendes tilbake til regjeringen.
Vedtak
464
Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon
om endringer i lov om Innovasjon Norge.
Vedtak
465
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at
dagens eierstruktur i Innovasjon Norge beholdes.
Vedtak
466
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at
lovfesting av regionale styrer i Innovasjon Norge opphører.
Vedtak
467
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at
Innovasjon Norge skal ha et styre på minst 9 medlemmer.
Vedtak
468
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eiernes
ansvar for økonomiske forpliktelser i Innovasjon Norge begrenses
i tråd med forslaget i Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om
Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet).»
Stortingets anmodning i vedtak 465 er fulgt
opp ved at det i denne proposisjonen ikke foreslås endringer i § 2
som regulerer eierstrukturen i Innovasjon Norge.
Stortingets anmodning i vedtak 466 følges opp ved
å videreføre forslaget i Prop. 89 L (2014–2015) om endringer i §§ 13
og 14 som innebærer en oppheving av kravet om at selskapet skal
ha regionale styrer.
Stortingets anmodning i vedtak 467 er fulgt
opp i forslag til endring i § 14, første ledd.
Stortingets anmodning i vedtak 468 er fulgt
opp med utgangspunkt i en videreføring av forslaget i Prop. 89 L
(2014–2015) om endring i § 9, men med en mindre justering av dette
forslaget for å sikre at Innovasjon Norges ordninger kan innrettes
i tråd med reglene for offentlig støtte som følger av EØS-avtalen.
Departementets vurdering er at Stortingets anmodning
om endringer i all hovedsak er belyst i den alminnelige høringen
forut for Prop. 89 L (2014–2015). Anmodningen om videreføring av dagens
eierstruktur nødvendiggjør imidlertid en del lovtekniske endringer
i forhold til Prop. 89 L (2014–2015). Departementet ser også behov
for en justering fra Prop. 89 L (2014–2015) om endringer i § 9 Eiernes
ansvar. I Prop. 89 L (2014–2015) ble minstetallet eiervalgte styremedlemmer
i lovens § 14 første ledd foreslått redusert fra 6 til 5. Stortingets
anmodning om et lovfestet minsteantall på 9 eiervalgte styremedlemmer
er i tråd med størrelsen på sittende hovedstyre. Ansatteoppnevnte
medlemmer kommer i tillegg.
Forberedelsene til Prop. 89 L (2014–2015) ble gjort
fra våren 2014 til fremleggelse 10. april 2015. Et høringsbrev om
forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge ble utarbeidet av Nærings-
og fiskeridepartementet, og sendt på høring 24. oktober 2014. De
relevante delene av høringssvarene sett i lys av Stortingets vedtak den
19. januar 2016 er behandlet under de enkelte punktene i denne proposisjonen.
I forberedelsen av denne proposisjonen er fylkeskommunene
og Innovasjon Norge involvert gjennom møter og brev. Tilbakemeldingene
fra denne dialogen er gjengitt under de relevante forslagene til
endringer. Etter departementets vurdering har det ikke vært behov
for en ny alminnelig høring før framleggelse av denne proposisjonen.
Departementet foreslår å begrense eieransvaret for
selskapets forpliktelser, jf. endringsforslaget til § 9 under punkt
3.3 i proposisjonen. Hvis selskapet i større grad blir ansvarlig
for egne forpliktelser, bør det stilles krav til at selskapet har
en forsvarlig egenkapital og gis nærmere bestemmelser for innskudd
i selskapet og utdeling av utbytte. De foreslåtte endringene i loven
innebærer ingen endringer i formålet til Innovasjon Norge som et
sektorpolitisk selskap med samfunnsmessige mål. Departementet viser
til at for de fleste statseide selskaper med sektorpolitiske mål
følger ansvarsregulering i ordinær selskapslovgivning, henholdsvis
statsforetaksloven og aksjeloven. Det vil i tillegg til reguleringen
av selskapets egenkapital være behov for å regulere egenkapital
tilhørende enkelte av ordningene, herunder låneordningene. Egenkapital tilhørende
ordningene reguleres nærmere som en del av administrative bestemmelser
for oppdragene.
Etter lov om Innovasjon Norge § 8 kan selskapet finansiere
sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene
og andre offentlige aktører. Videre kan selskapet ha inntekter fra
næringslivet og andre private aktører.
Departementet mener at det er viktig å få fram
at oppdrag finansiert av offentlige aktører hviler på et lovfestet
grunnlag som presiserer at det er den offentlige oppdragsgiveren
som setter vilkårene for oppdraget. Innovasjon Norge er et virkemiddel
for staten og fylkeskommunene. Når oppdragsgivere får rett til å
tildele Innovasjon Norge oppdrag og når Innovasjon Norge har plikt
til å utføre slike oppdrag, vil det ikke foreligge en gjensidig
bebyrdende avtale i anskaffelsesregelverkets forstand. Selv om det
er knyttet en viss usikkerhet til avgrensingen av anskaffelsesregelverkets
anvendelsesområde for visse former for samarbeid i offentlig sektor,
mener departementet at lovendringsforslagene for §§ 8 og 10 sammenholdt
med selskapets formålsbestemmelse i gjeldende § 1 vil innebære at
anskaffelsesregelverket ikke kommer til anvendelse for fylkeskommunenes
oppdrag til Innovasjon Norge. Forholdet til anskaffelsesregelverket
ble ikke tematisert i forbindelse med at fylkeskommunene kom inn
på eiersiden i 2010.
Eiernes ansvarsregulering i lov om Innovasjon Norge
§ 9 har i dag en slik formulering:
«Eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser.
Dersom
det oppstår forpliktelser for selskapet etter en låne- eller garantiordning,
jf. § 10 nr. 1, som ikke kan dekkes av selskapet, er eierne pliktig
til å tilføre den enkelte ordning ny kapital.
Ved
oppløsning av selskapet har eierne solidarisk plikt til å skyte
inn midler i selskapet i den grad det er nødvendig for å gi øvrige
fordringshavere dekning.»
Det er departementets vurdering at eieransvaret for
selskapets forpliktelser bør begrenses mer enn i dag. Særlig gjelder
dette eieransvaret for forpliktelser knyttet til driften av selskapet.
Begrensninger i eieransvaret vil være i tråd med at ansvaret og
virkemidlene for å forvalte selskapet er lagt til styret, jf. § 17
om hovedstyrets myndighet, og endringsforslaget om å gi selskapet større
handlingsrom for organiseringen av selskapet gjennom å fjerne føringen
om regionale styrer, jf. punkt 3.5 i proposisjonen. Begrenset eieransvar
er i tråd med selskapslovgivningen for aksjeselskap. Ved lov 20. desember
2002 nr. 88 ble det vedtatt lignende endringer i lov om statsforetak
hvor statens ansvar ble endret til begrenset deltakeransvar etter
mønster av aksjeloven.
Det er viktig å ta hensyn til selskapets låne-
og garantiordninger, hvor Innovasjon Norge etter bestemmelsene i
oppdragene vil kunne foreta disposisjoner som ikke bare er kommersielt
begrunnet. Departementet mener det er behov for å justere forslaget
i Prop. 89 L (2014–2015). Lov om Innovasjon Norge bør endres slik
at eventuelle skadevirkninger ved tap i låne- og garantiordninger
avgrenses til den gjeldende ordning, samtidig som det åpnes for
andre avgrensende tiltak enn eksplisitte garantier. Oppdragsgiver bør
fremdeles være ansvarlig for at Innovasjon Norge kan ivareta sine
forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene som oppdragsgiveren
har lagt til selskapet.
Etter departementets vurdering bør det ikke
gjelde en lovfestet garanti for egenkapitalvirkemidlene. Her bør
det eventuelt gis garantier knyttet til de enkelte ordningene.
Oppdragsgiverne setter i stor grad premissene for
selskapets inntekter. Innovasjon Norge bør ha ansvaret for å håndtere
omstillingskostnader ved normale endringer i bevilgningene. Ved
omfattende endringer i selskapets virksomhet, som en konsekvens
av endringer i finansieringen fra en eller flere av oppdragsgiverne,
legges det til grunn at de ansvarlige for endringen bidrar til å dekke
omstillingskostnader. Dette for å hindre at en eller flere oppdragsgivere
påfører selskapet endringer som også gir utilsiktede konsekvenser for
andre oppdragsgivere og selskapets måloppnåelse. Dagens eiere i
Innovasjon Norge vil fremdeles i siste omgang måtte garantere for
de forpliktelser som selskapet har pådratt seg før de foreslåtte
endringene trer i kraft.
I tråd med omtalen under punkt 3.2 i proposisjonen
om endringsforslag for § 8 ser departementet behov for å gjøre tilpasninger
i denne bestemmelsen for å sikre at Innovasjon Norge blir forpliktet
til å utføre oppdrag fra de offentlige oppdragsgiverne. Departementet
ser det ikke som nødvendig å gjøre de andre endringene i denne paragrafen
som ble foreslått i høringen.
Forslaget om å oppheve bestemmelsen om at Innovasjon
Norge må ha regionale styrer er en del av arbeidet for å sikre at
styret i Innovasjon Norge har de nødvendige fullmaktene til å tilpasse
Innovasjon Norges innsats i regionene til regionale behov og til
beste for regional næringsutvikling og kunder. Det er også et tiltak
for å sikre klare ansvarslinjer mellom de ulike organene i Innovasjon
Norge, i tråd med alminnelig selskapslovgivning og prinsipper for
god eierstyring og selskapsledelse. Forventningene om regional tilstedeværelse
og forankring sikres ved å videreføre dagens bestemmelser for regional
tilstedeværelse i lovens § 11 som sier at
«Selskapet skal ha en organisering som er tilpasset
ulike behov i regionene. Selskapet skal samarbeide med regionale
aktører. Samarbeidet reguleres nærmere gjennom egne avtaler mellom selskapet
og den enkelte aktør.»
Argumentene for å beholde føringen bygger ofte på
en premiss om at styrene tar en stor rolle i den regionale koordineringen.
De regionale styrene skal delta i utvikling av selskapets regionale strategi,
drive tilsyn med distriktskontoret og ha beslutningsmyndighet i
enkeltsaker. Høringsinstanser som kjenner forholdene godt, påpeker
at styrene i varierende grad tar alle disse rollene. Innovasjon
Norge vil være fri til å beholde de regionale styrene selv om bestemmelsen
fjernes.
I dag har Innovasjon Norge 15 regionale styrer. Denne
ordningen kan fremstå som ressurskrevende for de lokale kontorene
som skal betjene styrene og de til sammen 120 styremedlemmene. Ordningen
med regionale styrer kan videre begrense anledningen til å samle
enkelte sakstyper ved ett eller flere distriktskontor.
Det er også sider ved dagens modell som gjør
det uklart i hvor stor grad styret i Innovasjon Norge kan ta ansvar
for forvaltningen av selskapet slik det er bestemt i gjeldende § 17
om hovedstyrets myndighet. Departementet vil her fremheve at de
regionale styrene har egne mandat og representasjon fra fylkeskommunene
som også er eiere i Innovasjon Norge, samtidig som de regionale
styrene er underlagt hovedstyret. Representasjon fra fylkeskommunene
i de regionale styrene fører også til at enkelte representanter
for fylkeskommunene har rollen som eier, oppdragsgiver og beslutter
av enkeltsaker. Dette er ikke forenlig med den rolledelingen som
ellers legges til grunn for forvaltningen av Innovasjon Norges virkemidler.
Dagens føringer kan også gi styret utfordringer når det gjelder
å ta ansvar for etterlevelsen av bestemmelsene om habilitet i lovens
§ 25.
Forslaget om å fjerne de regionale styrene bør for
øvrig ses i sammenheng med departementets forslag om å gjøre selskapet
mer ansvarlig for egen virksomhet, noe som tilsier at selskapet
også gis større handlingsrom til å organisere egen virksomhet. Flere
av høringsinstansene er av en annen oppfatning. Dette gjelder spesielt
flertallet av fylkeskommunene som har levert høringsuttalelse. Gjennomgående
for disse er at de er imot å fjerne føringen i loven om at Innovasjon
Norge skal ha regionale styrer, samtidig som de støtter forslaget
om å begrense eiernes ansvar for Innovasjon Norge.
Innovasjon Norges egenart og formål tilsier
at styret samlet sett bør ha bred erfaring og kompetanse når det
gjelder ulike regioner og næringers muligheter og utfordringer.
Selskapets størrelse og kompleksitet tilsier også et visst antall
styremedlemmer.
Det synes lite hensiktsmessig å stille høyere
krav til minsteantallet medlemmer i styret til Innovasjon Norge
enn for styrer i allmennaksjeselskap som har mer enn 200 ansatte.
På denne bakgrunn anbefalte departementet i Prop. 89 L (2014–2015)
at det lovbestemte minsteantallet for eieroppnevnte medlemmer i
styret settes til fem medlemmer. Antallet ansatterepresentanter
i styret kommer i tillegg.
I stortingsvedtak 467 blir regjeringen bedt
om å legge til grunn at Innovasjon Norge skal ha et styre på minst
ni medlemmer. Dette vil bety en lovfesting av dagens praksis og
bestemmelsene i selskapets vedtekter og eieravtalen. En lovfesting
vil dermed ikke ha konsekvenser per i dag, men vil redusere handlingsrommet
for eierne når det gjelder eventuelle fremtidige endringer i vedtekter
og avtaler mellom eierne. Ingen av høringsinstansene under den alminnelige
høringen argumenterer for en økning i minsteantallet. En lovendring
som innebærer lovfesting av et minsteantall på ni eiervalgte styremedlemmer
er lagt til grunn i proposisjonen.
Det er ikke vanlig i selskapslovgivningen å
regulere adgangen til å ha valgkomité. En regulering av dette i
lov om Innovasjon Norge anses dermed også som unødvendig og bør
fjernes for å forenkle loven.
Departementet ønsker å gå bort fra ordningen med
varamedlemmer når det gjelder de eieroppnevnte styremedlemmene.
Dette er en tilnærming til bestemmelsene for statsforetak. Dette utelukker
ikke at de ansattvalgte styremedlemmene kan ha vararepresentanter.
Som en konsekvens av forslaget om å oppheve lovfestingen
av regionale styrer, jf. endringsforslaget til § 13, foreslås bestemmelsen
om antallet styremedlemmer for de regionale styrene opphevet.
Forslaget om å oppheve bestemmelsen i siste ledd
om at administrerende direktør ikke kan være medlem av styrene,
frafalles.
Endringer i tråd med vurderingene over vil legge til
rette for at den regionale innflytelsen på valg til hovedstyret
som et minimum vil være som i dag.
Gitt at gjeldende eierstruktur i Innovasjon
Norge opprettholdes vil en oppheving av § 28 c innebære at flertallskravet
for vedtektsendring i § 28 b regulerer vilkårene for en økning av eiernes
forpliktelser, da en økning i eiernes innskudd vil kreve vedtektsendring.
I henhold til § 28 b krever vedtektsendring tilslutning fra minst
to tredjedeler av de avgitte stemmene på foretaksmøtet. En oppheving
og eventuelt endringer i § 28 c ble belyst i departementets brev til
Stortingets næringskomité den 17. og 25. november 2015. Det er også
belyst i dialogen med fylkeskommunene og Innovasjon Norge i tilknytning
til Stortingets behandling av Prop. 89 L (2014–2015).
Flertallskravet for å øke innskuddskapitalen
bør legge til rette for en god avveining mellom interessen flertallet
eventuelt har for å bidra til en løsning for å opprettholde driften
av Innovasjon Norge, og mindretallets vern mot å bli pålagt forpliktelser
de ikke evner eller ønsker å innfri. En situasjon hvor én eller
et lite mindretall av eierne ikke ønsker eller kan skyte inn mer
kapital i selskapet, kan unngås ved at eierskapet fordeles annerledes
mellom fylkeskommunene. Dagens eieravtale for Innovasjon Norge regulerer
overdragelse av andeler mellom fylkeskommunene. Fylkeskommunene
kan for øvrig også avtale et flertallskrav seg imellom for at det
skal stemmes for en eventuell økning i forpliktelsene på foretaksmøtet.
Lignende avtaler mellom eierne eksisterer allerede i dag.
En samlet vurdering tilsier at § 28 c bør oppheves
samtidig som det innføres begrenset ansvar for eierne i § 9. Sistnevnte
endring vil uansett innebære at eiernes ansvar reduseres sammenlignet
med dagens situasjon, hvor eierne solidarisk hefter ubegrenset for
selskapets forpliktelser.
De foreslåtte endringene kan gi styret i Innovasjon
Norge rom til å effektivisere driften av selskapet både i form av
lavere kostnader og i form av høyere kvalitet på tjenestene selskapet
leverer. En oppheving av føringen om regionale styrer kan gi selskapet
bedre anledning til å bygge opp spisskompetansemiljøer ved distriktskontorene. De
kan ivareta nasjonale oppgaver og tilbud som er særlig relevant
for næringsutviklingen i regionen.
I lovforslaget legges det opp til at selskapet
i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser samtidig med
at oppdragsgiverne fremdeles skal være ansvarlig for at Innovasjon
Norge kan ivareta sine forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene
som oppdragsgiveren har lagt til selskapet. Den risikoen som da
overføres til selskapet er i hovedsak knyttet til driften av selskapet.
Overføringen av ansvaret for selskapets forpliktelser vil tydeliggjøre
styrets ansvar for at selskapets drift er effektiv og over tid redusere kostnadene
for oppdragsgiverne knyttet til dette. Samtidig vil de kravene som
stilles til selskapets egenkapital bli på linje med statsforetaksloven, noe
som kan medføre behov for å styrke selskapets egenkapital.
Lovforslaget utløser ikke noe behov for bevilgninger
gitt gjeldende egenkapital i selskapet. Endring i ansvarsbestemmelsen
§ 9 sammenholdt med krav om forsvarlig egenkapital i henhold til
forslaget om ny § 7 a vil innebære at egenkapitalen blir en del
av den jevnlige eieroppfølgingen.
Fremtidige behov for innskudd i selskapet som følge
av kravet om en forsvarlig egenkapital kan komme fra endrede beregningsmetoder
for pensjonskostnader og forpliktelser. En innføring av begrenset
eieransvar og krav om forsvarlig egenkapital kan medføre at et flertall
på 2/3 eller flere av eierne pålegger enkelte fylkeskommuner å gjøre
innskudd i Innovasjon Norge. Endringene vil uansett ikke medføre
en økning i forpliktelsene for de enkelte eierne sett i forhold
til gjeldende rett, hvor eierne solidarisk hefter ubegrenset for
Innovasjon Norges forpliktelser.
Dagens eiere i Innovasjon Norge vil imidlertid fremdeles,
i siste omgang, måtte garantere for de forpliktelser som selskapet
har pådratt seg før de foreslåtte endringene trer i kraft. Et flertall
av fylkeskommunene varslet i høringen at de i fellesskap vil vurdere
organiseringen av eget eierskap i Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning
etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Når det gjelder regnskapsføringen
av pensjonsforpliktelsene, legger Innovasjon Norge norsk regnskapsstandard
til grunn.
Lovforslaget vil ikke endre de ansattes pensjonsforhold
i vesentlig grad. Av 763 ansatte per 31. desember 2014 var 589 medlemmer
i Statens pensjonskasse, 41 ansatte hadde en ordning gjennom DNB
Livsforsikring og om lag 133 har eventuelle utenlandske ordninger
knyttet til de ulike landene Innovasjon Norge opererer i. For de
som er medlemmer i Statens pensjonskasse er ordningen garantert
av staten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad
og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre,
Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til Stortingets behandling av av Prop. 89 L (2014–2015) om
endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning
av selskapet), jf. Innst. 131 L (2015–2016). Komiteen merker
seg at regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodninger som medfører
endringer i ansvarsforhold og forvaltning i Innovasjon Norge, men
at eierstrukturen i Innovasjon Norge står fast. Det foreslås derved
ikke endringer i § 2 som regulerer dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, registrerer
også at romertall IV, slik det fremkommer i Innst. 131 L (2015–2016),
blir fulgt opp ved at det i Prop. 66 L (2015–2016) foreslås endringer
i §§ 13 og 14 som innebærer en oppheving av kravet om at selskapet
skal ha regionale styrer.
Komiteen viser også
til at et enstemmig storting sluttet seg til en styresammensetning
slik det fremkommer i Innst. 131 L (2015–2016), ved at det i Prop.
66 L (2015–2016) foreslås endring i § 14 første ledd ved at hovedstyret
endres fra seks til ni medlemmer, som er på størrelse med dagens
hovedstyre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er positivt at hovedstyret i Innovasjon Norge får større handlingsrom
til å utforme kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem
til det beste for gründere, bedrifter og innovasjons- og næringsmiljøer.
Flertallet støtter også forslaget,
slik det fremkommer i Innst. 131 L (2015–2016) romertall VI, ved
at det i Prop. 66 L (2015–2016) gjøres en videreføring av forslaget
i Prop. 89 L (2014–2015) om endring i § 9, men med en mindre justering
av dette forslaget for å sikre at Innovasjon Norges ordninger kan
innrettes i tråd med reglene for offentlig støtte som følger av
EØS-avtalen, § 9.
Flertallet støtter regjeringens
intensjon om å redusere ulikheter mellom lov om Innovasjon Norge
og alminnelig selskapslovgivning. Derfor ser flertallet positivt
på forslaget om at selskapet blir ansvarlig for egne forpliktelser
i tråd med hovedregelen for sektorpolitiske selskaper. Det vises
i den sammenheng til Stortingets vedtak om å legge til grunn at
eiernes ansvar for økonomiske forpliktelser begrenses, i tråd med forslag
i Prop. 89 L (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
merknader i Innst. 131 L (2015–2016) der standpunktene i saken er gjort
rede for. Disse medlemmer støttet ikke flertallets
forslag om å oppheve lovkravet om regionale styrer i Innovasjon
Norge.
Av hensyn til sammenhengen i loven
vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i
denne saken støtte lovutkastet slik det nå foreligger. Det er ikke uttrykk
for at det standpunkt disse medlemmer hadde til lovens
materielle innhold i Innst. 131 L (2015–2016), er endret.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den stadige sentraliseringen av oppgaver, som flytter kunnskap
og makt fra de områder der næringsliv og forvaltning opererer. På
sikt fører dette til at vesentlige virkemidler og velferdstjenester
mister kunnskap om lokale og regionale forhold som er avgjørende
for å kunne fatte informerte valg.
Dette medlem mener forslagene
om maktsentralisering i Innovasjon Norge føyer seg inn i en rekke
av forslag som reduserer geografisk tilhørighet og kunnskap, og
som medfører en tapping av kjennskap og nærhet til fordel for overordnede
tilnærminger og stedløs og avsondret saksbehandling.
På dette grunnlag vil dette medlem stemme for
fortsatt regional makt og kunnskap i Innovasjon Norge, og mot forslag
om å fjerne regionale styrer.
Dette medlem vil stemme imot
samtlige forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge, bortsett
fra I § 14 første ledd og § 36 a, og II punktene 1 og 2.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om Innovasjon Norge
(ansvarsforhold og forvaltning)
I
I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge
gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd annet punktum oppheves.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a Krav om forsvarlig egenkapital
Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som
er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i
selskapet.
Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig
ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal
styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle
foretaksmøtet, gi det en redegjørelse for selskapets økonomiske
stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.
Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er
blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå
tiltak som nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre,
skal det foreslå selskapet oppløst.
Ny § 7 b skal lyde:
§ 7 b Forhøyelse av innskuddskapitalen
ved nyinnbetaling
Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd
ved innbetaling av ny kapital.
Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal
forhøyes med. Er innskuddet andre formuesverdier enn penger, skal
protokollen angi hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres
til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i selskapets
balanse. På foretaksmøtet skal det legges fram en bekreftelse fra
revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter
forrige punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.
Innskuddet skal være innbetalt eller overført
til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen registreres i Foretaksregisteret.
Forhøyelsen anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.
Ny § 7 c skal lyde:
§ 7 c Forhøyelse av innskuddskapitalen
uten nyinnbetaling
Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd
i selskapet ved overføring fra selskapets egenkapital i den utstrekning
denne etter den senest fastsatte balansen overstiger det tidligere
innskuddsbeløpet. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet
skal forhøyes med. Forhøyelsen anses for gjennomført når den er
registrert i Foretaksregisteret.
Ny § 7 d skal lyde:
§ 7 d Nedsetting av innskuddskapitalen
Foretaksmøtet kan beslutte å sette ned eiernes innskudd.
Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes ned med,
og om beløpet skal anvendes til:
1. dekning av tap som ikke kan dekkes på
annen måte,
2. tilbakebetaling til eierne, eller
3. overføring til fond.
Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3
kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full
dekning for det gjenværende innskudd. Ved beregningen av beløpet
skal balanse for det siste regnskapsår legges til grunn, men det
skal tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være lidt etter balansedagen.
På foretaksmøte skal det legges fram en bekreftelse fra revisor
på at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Bekreftelsen
skal vedlegges protokollen.
Bestemmelsene i aksjeloven §§ 12-4 til 12-6 gjelder
tilsvarende.
Ny § 7 e skal lyde:
§ 7 e Utbytte
Utdeling av selskapets midler til eierne som ikke skjer
ved nedsettelse av innskuddskapitalen, jf. § 7 d eller ved oppløsning,
jf. 36 a, kan bare foretas som utdeling av utbytte.
Utbytte kan bare besluttes utdelt så langt selskapet
har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved beregningen
av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til
grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med
forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som
måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes
å ville inntreffe.
Beslutning om utdeling av selskapets midler treffes
av foretaksmøtet.
§ 8 tredje punktum skal lyde:
Ved offentlig finansiering er det oppdragsgiveren som
fastsetter vilkårene for oppdraget.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Ansvar for selskapets forpliktelser
Eierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets
forpliktelser. Eierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet
eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet
eller vedtak om å forhøye innskuddskapitalen.
Oppdragsgiveren er ansvarlig for at selskapet kan
ivareta forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene
som oppdragsgiveren har lagt til selskapet.
§ 10 skal lyde:
§ 10 Selskapets virkemidler
For å fremme selskapets formål,jf.
§ 1, kan selskapets midler brukes til:
1. finansiering, herunder tilskudds-, låne-,
garanti- og egenkapitalordninger
2. rådgiving og kompetansehevende tiltak
3. nettverk og infrastruktur
4. profilering av norsk næringsliv i utlandet
For å fremme selskapets formål er selskapet forpliktet
til å utføre oppdrag for fylkeskommunene. Dette gjelder også enkeltoppdrag
fra fylkeskommunene såfremt selskapet har kapasitet til dette.
Eierne kan gi nærmere regler om selskapets virkemidler
gjennom foretaksmøtet.
For å fremme selskapets formål kan eierne
gjennom foretaksmøtet tillegge selskapet å utføre oppgaver knyttet
til forvaltningen av andre statlige og regionale virkemidler, og
kan i denne forbindelse fastsette nærmere regler om utøvelsen av
slike oppgaver.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Selskapets ledelse
Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Styrets sammensetning m.m.
Selskapet skal ha et styre på minst ni medlemmer.
Ved behandling av administrative saker suppleres styret med
ytterligere to styremedlemmer eller deres varamedlemmer som
velges av og blant de ansatte.
Styret oppnevnes av foretaksmøtet.
Styret skal ha en leder og nestleder
som velges av foretaksmøtet.
Bestemmelsene i aksjeloven § 20-6 om
representasjon av begge kjønn i styrene gjelder tilsvarende.
Administrerende direktør kan ikke være medlem av styret.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Tjenestetid
Styremedlemmene tjenestegjør i to år.
Kortere tjenestetid kan fastsettes i spesielle tilfeller. Tjenestetiden
opphører ved utløpet av det ordinære foretaksmøtet i det år tjenestetiden
utløper.
Et styremedlem blir stående inntil nytt
styremedlem blir valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Opphør av styreverv før
tjenestetiden er utløpt
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett
til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Ved fratredelse skal
det gis rimelig forhåndsvarsel til eierne og styret.
Medlem av styret som er valgt av foretaksmøtet,
kan til enhver tid fjernes ved beslutning av foretaksmøtet.
Opphører vervet for et styremedlem før
utløpet av tjenestetiden, skal foretaksmøtet
oppnevne et nytt styremedlem for resten av perioden.
Oppnevnelsen kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret er
vedtaksført med de gjenværende medlemmer.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Styrets myndighet
Forvaltningen av selskapet hører under styret, som
også påser at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i eller
i medhold av loven her og i forskrift gitt i medhold av loven.
Styret har ansvaret for en forsvarlig
organisering av selskapet og skal påse at dets virksomhet, regnskap
og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal
føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten.
I vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres
av styret.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder
møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og
administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles.
Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer
noe annet, har administrerende direktør rett til å være til
stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styremøtene ledes av styrelederen, eller
i hans eller hennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til
stede, velger styret selv sin møteleder.
Ved styremøtene skal det føres protokoll
som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller
administrerende direktør er uenig i styrets beslutning,
kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten
av samtlige styremedlemmer som kan delta isaken,
er til stede. Styret kan likevel ikke treffe
beslutning med mindre alle medlemmene av styret så vidt mulig er gitt
mulighet til å delta i behandling av saken.
Som styrets beslutning gjelder det som
flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet
det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning,
må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer
som kan delta i den aktuelle sak.
Ved valg og ansettelse anses den valgt eller ansatt som
får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme
at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de
avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres
valget ved loddtrekning.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Administrerende direktør
Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes
av styret. Styret fastsetter
også administrerende direktørs lønn. Styret treffer
vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Administrerende direktørs
myndighet
Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av
selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.
Administrerende direktør skal sørge for at selskapets regnskap er
i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er
ordnet på en betryggende måte.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets
forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller som etter
vedtektene eller annet vedtak av foretaksmøtet hører under styret.
Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i
enkelte tilfelle har gitt ham eller henne myndighet til det, eller styrets beslutning
ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i
så fall snarest underrettes om saken.
§ 22 skal lyde:
§ 22 Styrets og administrerende
direktørs representasjonsrett
Styret representerer selskapet utad
og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlemmer eller
administrerende direktør rett til å tegne selskapets firma. Vedtektene
kan begrense styrets myndighet etter første punktum
og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Administrerende direktør representerer selskapet utad i
saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter § 21.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller
noen som har fullmakt fra styret gir på vegne
av selskapet til eierne.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Staten representert ved eierdepartementet, fylkeskommunene,
selskapets styre, administrerende direktør og
revisor har rett til å være til stede og til å uttale seg i foretaksmøtet.
Administrerende direktør og styrets leder har
plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig
eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal
det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor
har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles,
er av slik art at revisors nærvær er ønskelig.
§ 28 c oppheves.
§ 29 a skal lyde:
§ 29 a Beslutning av foretaksmøte
uten møte
Styret kan forelegge en sak til avgjørelse
for foretaksmøtet uten å innkalle til møte. Dette gjelder bare hvis styret finner
at saken kan behandles på en betryggende måte ved at den skriftlig
forelegges eierne til avgjørelse.
Styret skal i slike tilfeller sende
saksdokumentene med forslag til beslutning og begrunnelse for forslaget
til alle eierne og til daglig leder og revisor. Det skal angis en
frist for å avgi stemme som ikke kan være kortere enn fristen for
å innkalle til foretaksmøte, med mindre alle eierne er enige om
en kortere frist. Eierne skal gjøres kjent med at de kan kreve at saken
forelegges foretaksmøtet i møte.
Saken skal forelegges foretaksmøtet i møte dersom dette
kreves av et styremedlem, en eier eller revisor
før utløpet av fristen for å avgi skriftlig stemme.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Ekstraordinært foretaksmøte
Styret kan bestemme at det skal innkalles
til ekstraordinært foretaksmøte.
Styret skal innkalle til ekstraordinært
foretaksmøte når revisor eller eiere som representerer minst en
tredjedel av eierandelene krever det for å få behandlet et nærmere
bestemt emne. Styret skal sørge for at foretaksmøtet
holdes innen en måned etter at kravet er framsatt.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Innkalling til foretaksmøte
Styret innkaller til foretaksmøte og
bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte
skal foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt
årsregnskap, årsberetning og revisors beretning. Innkallingen til
ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet,om ikke
kortere varsel i særlig tilfelle er påtrengende nødvendig.
Til møtet innkalles de som etter § 28 annet ledd har rett
til å være til stede i foretaksmøtet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles
på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet
i forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe
vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige
av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til
stede samtykker i det.
§ 31 a skal lyde:
§ 31 a Eiernes rett til å få
saker behandlet på foretaksmøtet
En eier har rett til å få behandlet spørsmål på foretaksmøtet
som er meldt skriftlig til styret tidsnok til
at det kan tas med i innkallingen. Har innkallingen allerede funnet
sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst to uker
igjen til foretaksmøtet skal holdes.
§ 32 første ledd skal lyde:
Foretaksmøtet ledes av styrets leder.
Kapittel 7 overskriften skal lyde:
Kapittel 7. Regnskap, revisjon, gransking, oppløsning
og avvikling
§ 35 fjerde ledd skal lyde:
Den som på vegne av eierne forestår gransking, har rett
til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes nødvendig,
og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet.
Den som forestår gransking, kan av styret,
administrerende direktørog enhver
ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om
selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne
av eierne foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler
som gjelder revisorer, jf. revisorloven § 6-1.
I kapittel 7 skal ny § 36 a lyde:
§ 36 a Oppløsning og avvikling
Ved oppløsning og avvikling gjelder bestemmelsene
i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak §§ 46, 49, 50, 51,
52 og 53 så langt de passer.
II
1. Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer.
2. For forpliktelser som Innovasjon Norge
har pådratt seg før loven trer i kraft, er eieransvaret ikke begrenset
etter § 9 første ledd.
3. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Oslo, i næringskomiteen, den 3. mai 2016
Geir Pollestad | Oskar J. Grimstad |
leder | ordfører |