I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i a-opplysningsloven, folketrygdloven og enkelte andre lover. Forslagene
innebærer en utvidelse av arbeids- og velferdsetatens tilgang til
opplysninger i a-ordningen.
Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) etablerte
en ny felles ordning for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold
og inntektsopplysninger til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten
og Statistisk sentralbyrå (a-ordningen). Loven trådte i kraft 1. januar
2015. Formålet med ordningen er i første rekke å forenkle arbeidsgivers rapportering
av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger ved at man unngår
dobbeltrapportering til flere etater. Ordningen medvirker også til
økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene, samt bedre tjenester
fra det offentlige.
Arbeids- og velferdsetaten har i dag tilgang
til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning og
beregning av ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter
folketrygdlovgivningen, jf. a-opplysningsloven § 8 første ledd.
Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel
i lov til å innhente. A-ordningen som sådan innebærer dermed ingen utvidet
tilgang til opplysninger.
Det foreslås i proposisjonen at etatens tilgang
til opplysninger i a-ordningen skal gjelde i forbindelse med forvaltning
av alle de lovfestede stønadsordningene som sorterer under Arbeids- og
velferdsetaten, det vil si barnetrygd, kontantstøtte, supplerende
stønad, bidragsforskott, lønnsgarantiordningen og avtalefestet pensjon,
i tillegg til folketrygden. Det foreslås videre at det skal gis
tilgang til opplysninger i forbindelse med fastsettelse og innkreving
av underholdsbidrag etter barneloven, oppfostringsbidrag etter barnevernloven
og ektefellebidrag etter ekteskapsloven. Det foreslås dessuten at
Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysninger i registeret
i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk.
Tilgang til opplysninger i forbindelse med forvaltning
av avtalefestet pensjon krever at loven om avtalefestet pensjon
for medlemmer i Statens pensjonskasse og AFP-tilskottsloven suppleres med
en bestemmelse om opplysningsplikt for arbeidsgivere om arbeidsforhold
og inntekt. For å sikre tilgang til opplysninger ved fastsetting
av ektefellebidrag foreslås en tilsvarende tilføyelse i ekteskapsloven.
Ved utvikling av nye elektroniske løsninger
vil Arbeids- og velferdsetaten på sikt kunne tilby en «simulering»
av en mulig fremtidig ytelse som brukere som er innlogget på www.nav.no,
kan tilbys. Slik simulering/beregning bør derfor kunne tilbys ved
bruk av de inntektsopplysningene som arbeidsgiver allerede har rapportert inn
til a-ordningen. Det foreslås derfor at folketrygdloven § 21-4 om
innhenting av opplysninger fra blant andre arbeidsgivere, suppleres
med en bestemmelse om at det skal kunne innhentes opplysninger for
å kontrollere om vilkårene for en ytelse vil kunne være oppfylt.
Det foreslås endelig at folketrygdloven § 25-10 som
hjemler forskrift om at arbeidsgivere ukrevet skal gi opplysninger
om arbeids- og inntektsforhold etter folketrygdloven § 21-4, utbygges med
en bestemmelse om at det samme skal gjelde for opplysninger arbeidsgivere
er pålagt å gi etter de øvrige lovene som Arbeids- og velferdsetaten
administrerer.
Arbeids- og velferdsetaten har ved behandlingen av
de innsamlede opplysningene fra a-ordningen taushetsplikt etter
de strenge taushetspliktsbestemmelsene i arbeids- og velferdsforvaltningsloven
§ 7, eventuelt etter ligningsloven § 3-13 dersom etaten får tilgang
til ligningsopplysninger.
Forslagene i proposisjonen her medfører ikke økt
rapporteringsplikt for arbeidsgiverne.
I proposisjonens kapittel 2 er bakgrunnen for lovforslaget
nærmere omtalt.
Forslaget har vært til høring med frist 2. desember
2015. De fleste instanser som har uttalt seg, er positive til at
Arbeids- og velferdsetaten gis utvidet tilgang til opplysninger
i a-ordningen.
Det vises til de ulike forslagene i proposisjonen der
gjeldende rett, høringsforslagene, høringsinstansenes merknader,
samt departementets vurderinger er nærmere redegjort for.
Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
er gjort greie for i proposisjonens kapittel 13. Det foreslås at
endringsloven skal tre i kraft straks, det vil si så snart loven
er sanksjonert.
Det foreslås at etatens tilgang til a-ordningen
også skal omfatte innkrevingsoppgaver.
Da innkreving av underholdsbidrag faller utenfor
formuleringen «forvaltning av ytelser etter folketrygdlovgivningen»,
krever forslaget at a-opplysningsloven § 8 første ledd suppleres
med en bestemmelse om at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
skal gis tilgang til opplysninger fra a-ordningen «i forbindelse
med innkreving av underholdsbidrag etter barneloven, barnevernloven
og ekteskapsloven». Hjemmelen for å kreve inntektsopplysninger fra arbeidsgiver
vil følge av bidragsinnkrevingsloven § 20, jf. a-opplysningsloven
§ 8 fjerde ledd som bestemmer at tilgangen er begrenset til opplysninger
som organet har hjemmel i lov til å innhente.
Tilbakekreving av feilutbetalt ytelse etter
folketrygdloven § 22-15 antas å være omfattet av begrepet «forvaltning
av ytelse». Da gjeldende lov benytter formuleringen «forvaltning
og beregning av ytelse», foreslås likevel at innkreving av feilutbetalt
ytelse nevnes eksplisitt i lovteksten.
Det vises til proposisjonen kapittel 4.3 og
4.4 der det er nærmere gjort greie for Skattedirektoratets merknader
når det gjelder formuleringen om at Arbeids- og velferdsetaten skal
kunne hente opplysninger om formuesforhold i a-ordningen. Dette
var ikke intensjonen, da formuesforhold ikke omfattes av rapporteringsplikten.
Det foreslås at a-opplysningsloven § 8 første ledd
endres slik at Arbeids- og velferdsetaten gis tilgang til opplysninger
i forbindelse med forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven
og andre lover hvor etaten er tillagt oppgaver, samt ved fastsetting
av underholdsbidrag etter barneloven, oppfostringsbidrag etter barnevernloven
og ektefellebidrag etter ekteskapsloven. Forslaget til lovendring
sikrer også Arbeids- og velferdsetaten tilgang til opplysninger
ved forvaltning av lønnsgarantiordningen, som dekker utestående
lønnskrav mv. ved arbeidsgivers konkurs. Det vises til a-opplysningsloven
§ 8 første ledd første punktum i lovforslaget.
Det foreslås at § 8 første ledd suppleres med
et nytt andre punktum som sikrer Arbeids- og velferdsetaten tilgang
til opplysninger i a-ordningen i forbindelse med utredning og produksjon
av statistikk på de områdene etaten administrerer.
Det foreslås videre å gi Arbeids- og velferdsdirektoratet
tilgang til data om kvalifiseringsstønad rapportert inn til a-ordningen
av kommunen, jf. ligningsloven § 5-2, for å ivareta sin rolle som
fagdirektorat på en bedre måte.
Det foreslås at a-opplysningsloven § 8 første ledd
suppleres med et nytt tredje punktum hvoretter Arbeids- og velferdsdirektoratet
skal ha tilgang til opplysninger i a-ordningen i forbindelse med
utredning og produksjon av statistikk om den kvalifiseringsstønaden
etter sosialtjenesteloven.
Tilgang til a-ordningen ved fastsetting av ektefellebidrag
krever at ekteskapsloven utstyres med en bestemmelse som pålegger
arbeidsgivere opplysningsplikt, jf. a-opplysningsloven § 8 fjerde
ledd. Det foreslås derfor at det i ekteskapsloven § 83 inntas en
bestemmelse som innebærer at arbeidsgivers opplysningsplikt etter barneloven
§ 70 siste ledd skal gjelde tilsvarende ved fastsettelse av bidraget.
For å sikre tilgang til opplysninger om arbeidsforhold
og inntekt fra a-ordningen ved forvaltningen av avtalefestet pensjon,
foreslås det at loven om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse og AFP-tilskottsloven suppleres med en hjemmel som
pålegger arbeidsgivere og tidligere arbeidsgivere å gi nødvendige
opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten.
Det ble i høringsnotatet foreslått å ta inn
bestemmelser om innhenting av opplysninger i AFP-tilskottsloven
§ 17 som nytt tredje ledd. Da § 17 om avgjørelsesmyndighet mv. har
bestemmelser som gjelder både gammel og ny AFP, foreslås det at
bestemmelsen om innhenting av opplysninger tas inn som ny § 16 a
i AFP-tilskottsloven kapittel 4 Overgangsordning – avtalefestet
pensjon etter gamle regler.
Det foreslås videre at forslag til § 5 nytt
andre ledd i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse følges opp.
Tredje punktum i § 5 nytt andre ledd i loven
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og
AFP-tilskottsloven § 16 a tredje punktum, foreslås endret slik at
«Den som» erstattes med «De som».
Det foreslås også å supplere folketrygdloven § 21-4
første ledd med et nytt fjerde punktum slik at Arbeids- og velferdsetaten
får en uttrykkelig hjemmel til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver
og tidligere arbeidsgiver i forbindelse med utredning og produksjon
av statistikk, jf. kravet i a-opplysnings-loven § 8 fjerde ledd
om at tilgang til a-ordningen er begrenset til å gjelde opplysninger
som organet har hjemmel i lov til å innhente.
Det forutsettes at den foreslåtte utvidelse
av tilgang til opplysninger i a-ordningen til utredning og statistikkformål
også skal gjelde mht. til å utrede kvaliteten i Aa-registeret.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 21-4 første ledd nytt fjerde punktum.
Opplysningene om inntekt som innhentes er å regne
som personopplysninger og skal behandles i tråd med reglene i personopplysningsloven.
Opplysninger om inntekt er ikke sensitive personopplysninger, jf.
personopplysningsloven § 2 nr. 8. Forslaget vil gi Arbeids- og velferdsetaten
et rettslig grunnlag (behandlingsgrunnlag) til innhenting av personopplysninger
til utredning- og statistikkformål. Det forutsettes at de registrertes
personvern ivaretas på en slik måte at det ikke vil medføre uforholdsmessig ulemper
for de personene det gjelder. Opplysningene vil for øvrig være underlagt
taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7.
Det foreslås at a-opplysningsloven § 3 justeres med
sikte på at opplysningsplikten til a-ordningen skal omfatte alle
de lovfestede områdene som administreres av Arbeids- og velferdsetaten.
Det foreslås videre at henvisningen til folketrygdloven
§ 21-4 tas ut av a-opplysningsloven § 3, slik at rapporteringsplikten
til a-ordningen på Arbeids- og velferdsetatens område i sin helhet
reguleres i folketrygdloven § 25-10, via en henvisning fra a-opplysningsloven
§ 3.
For å sikre oppdaterte opplysninger også ved forvaltningen
av de øvrige ordningene som hører under Arbeids- og velferdsetaten
og ved innkreving av underholdsbidrag, foreslås det at det hjemles
en løpende rapporteringsplikt for opplysninger som arbeidsgivere
er pålagt å gi med hjemmel i barnelova og barnevernloven i forbindelse
med fastsetting av henholdsvis underholdsbidrag og oppfostringsbidrag, bidragsinnkrevingsloven
ved innkreving av bidrag, og ved forvaltning og beregning av ytelser
og innkreving av feilutbetalte ytelser etter de lovene hvor Arbeids-
og velferdsetaten er tillagt oppgaver. Ved forslaget om å supplere
lovene om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse,
AFP-tilskottsloven og ekteskapsloven med en opplysningspliktbestemmelse
for arbeidsgivere, vil disse områdene også omfattes av plikten til ukrevet
å gi opplysninger.
Det er mest hensiktsmessig å samle hjemlene
for løpende rapporteringsplikt på de aktuelle områdene i folketrygdloven
§ 25-10, hvor det foreslås tatt inn en henvisning til opplysningsplikten
som vedkommende lov pålegger arbeidsgivere. På den måten unngår
man å måtte supplere samtlige lover som administreres av Arbeids-
og velferdsetaten med en hjemmel for løpende rapporteringsplikt.
Det foreslås at § 25-10 første ledd gis et nytt
andre punktum hvor det etableres hjemmel for at departementet i
forskrift kan bestemme at de opplysninger som arbeidsgivere er pålagt
å gi med hjemmel i andre lover (enn folketrygdloven) hvor oppgaver
er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, skal gis ukrevet etter reglene
i a-opplysningsloven.
Det vises til proposisjonens kapittel 8 der
det er detaljert redegjort for lovverket og forskriftene rundt tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr, jf. a-opplysningsloven § 10 og § 11.
Forslaget til endringer i a-opplysningsloven
§ 3 og folketrygdloven § 25-10 første ledd nytt andre punktum vil
innebære at rapporteringen etter vedkommende opplysningspliktbestemmelse skal
følge a-opplysningslovens regler om tid og sted for levering, tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr.
Arbeids- og velferdsetaten skal kunne sanksjonere
uriktige opplysninger om arbeidsforhold og inntekt, jf. folketrygdloven
§ 25-3 første ledd. For å unngå at det ilegges sanksjon flere ganger for
samme brudd på opplysningsplikten, er det ikke nødvendigvis slik
at Innkrevingssentralen eller vedkommende enhet som behandler saker etter
de stønadsordninger utenfor folketrygden som innlemmes i a-ordningen,
bør tillegges myndighet til selv å ilegge sanksjoner. Det forutsettes
at Arbeids- og velferdsdirektoratet organiserer dette på en mest
mulig hensiktsmessig måte.
Det foreslås at folketrygdloven § 21-4 første ledd
tilføyes en bestemmelse om at etaten skal ha rett til å innhente
de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene
for en ytelse vil kunne være oppfylt.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 21-4 første ledd første punktum.
Lovforslaget medfører at Arbeids- og velferdsetaten
får en utvidet tilgang til personopplysninger fra a-ordningen. Det
må sikres at personopplysningene som utleveres fra a-ordningen i
medhold av de foreslåtte lovhjemlene, blir behandlet i henhold til
personopplysningslovens krav, samt at brukerens rettigheter ivaretas.
Opplysningene etaten innhenter fra a-ordningen i medhold av de foreslåtte
lovhjemlene vil være underlagt Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt
etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7. Hensynene til personvern
og taushetsplikt er dermed godt ivaretatt i forslaget til lovendringer.
Det foreslås en lovendring som innebærer en klargjøring
av ordlyden i bidragsinnkrevingsloven § 20 om opplysningsplikt for
arbeidsgiver (og andre som utbetaler lønn eller ytelse) uavhengig av
om det foreligger «trekkplikt» på arbeidsgivers hånd. En klargjøring
av opplysningsplikten hindrer unødig usikkerhet og åpner for en
smidig dialog om frivillig nedbetalingsavtale. Dette gir den beste
løsning for alle parter. Endringen pålegger ikke arbeidsgiverne
nye plikter sett i forhold til dagens praksis. Det vises til lovforslaget.
Rapporteringsordningen etter a-opplysningsloven
vil ha konsekvenser for arbeidsgivere, for de berørte etatene og
for de som mottar ytelser som skal innberettes. A-ordningen ventes
å gi samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert belastning for
arbeidsgivere ved at myndighetenes informasjonskrav blir samkjørt
i én felles ordning, økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene
og bedre tjenester fra det offentlige. Ved etableringen av ordningen
ble det anslått en årlig innsparing for arbeidsgiverne på om lag
600 mill. kroner. En utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang
til å omfatte samtlige ordninger som etatens administrerer, vil
gi ytterligere noe tidsbesparelse for arbeidsgiverne.
På arbeids- og velferdsområdet ble det lagt
til grunn at gevinstene ved a-ordningen særlig vil bedre kvalitet
på arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og inntektsopplysningene
som danner grunnlaget for fastsetting og kontroll av ytelser. Disse
gevinstene ble ikke tallfestet. Den foreslåtte utvidelsen av etatens
tilgang vil gi ytterligere effektiviseringsgevinst.
Tilgang til opplysninger om inntekt til utredningsformål
vil gi Arbeids- og velferdsetaten et bedre datagrunnlag for å kunne
beregne økonomiske konsekvenser av forslag til regelendringer.
Data om arbeidsforhold fra arbeidsgiver- og
arbeidstakerregisteret er en svært sentral statistikkilde for Arbeids-
og velferdsetaten. For å få tilstrekkelig datakvalitet og kunne
identifisere reelle arbeidsforhold er det nødvendig å vaske dataene
mot innrapporterte opplysninger om inntekt. Dette vil lettere kunne
oppnås ved at etaten gis tilgang til inntektsopplysninger fra a-ordningen
til statistikkformål.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr
og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser
til Prop. 69 L (2015–2016). A-ordningens formål er å forenkle arbeidsgivers
innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger. Samtidig
bidrar den til økt effektivitet i etatene.
Regjeringen foreslår endringer i a-opplysningsloven
slik at Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysninger
som omfatter alle de lovfestede ordningene etaten administrerer. Komiteen merker
seg at forslaget innebærer tilgang til opplysninger i a-ordningen
ved innkreving av feilutbetalte ytelser og underholdsbidrag, utvidet
tilgang i forbindelse med forvaltning av lovfestede ordninger som
helt eller delvis administreres av Arbeids- og velferdsetaten, endringer
i a-opplysningsloven § 3 om opplysningspliktens omfang og supplering av
folketrygdloven § 25-10 om arbeidsgivers opplysningsplikt.
Komiteen viser til at de fleste
høringsinstansene er positive til forslaget. Blant annet skriver
NTL Nav i sin høringsuttalelse, sitat:
«NTL Nav har ingen innvendinger mot de foreslåtte
endringene og ser dette som nødvendige grep for å få gjennomført
en bedre og mer eksakt saksbehandling i etaten.»
Komiteen forutsetter at nødvendige
personvernhensyn er ivaretatt gjennom taushetspliktsbestemmelsene
i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 og ligningsloven § 3-13.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er behov
for endringer i regelverket slik at saksbehandlingen kan bli bedre,
mer effektiv, i tillegg til at det kan føre til at det blir gjort
færre feilutbetalinger. Forslaget vil også effektivisere arbeidet
for arbeidsgiverne. Flertallet støtter derfor regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets
behandling 12. juni 2012 av Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i
skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 370 L (2011–2012),
der forslag til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses-
og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven) ble vedtatt mot
stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen Stoltenberg
II i 2011 lanserte et historisk mål om å redusere næringslivets
kostnader knyttet til å etterleve lover og regler med 10 mrd. kroner
innen utgangen av 2015. Om lag halvparten, 5 mrd. kroner, skulle
oppnås i de resterende to år av stortingsperioden 2009–2013. Gjennomgang av
status pr. 21. august 2013 viste at målet om 5 mrd. kroner var nådd.
Det var gjennomført 35 tiltak og besluttet å gjennomføre ytterligere
22. A-opplysningsloven var ett av tiltakene. Disse medlemmer viser
til at den nye a-opplysningsloven var anslått å medføre innsparinger
på 600 mill. kroner for arbeidsgiverne etter planlagt iverksetting
1. januar 2015. Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag til justeringer i ordningen i Prop. 69 L (2015–2016) og
gir sin tilslutning til disse. Disse medlemmer etterlyser
imidlertid anslag på gevinsten av ytterligere forenklinger og ber
regjeringen på egnet måte melde tilbake til Stortinget om effekten
av de foreslåtte tiltakene.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2014 hvor det
i kapittel 3.3 Svikt i arbeids- og velferdsetatens arbeid med å
forebygge og avdekke svindel med sykepenger, står følgende:
«For å legge forholdene til rette for en mer effektiv
innsats mot misbruk av velferdsordninger ga Stortinget våren 2013,
gjennom endringer i folketrygdloven, arbeids- og velferdsetaten
flere kontrollmuligheter. Det ble blant annet gitt hjemmel for elektronisk
masseinnhenting av opplysninger fra flere registre. [Lov av 19.
april 2013 nr. 14 om endringer i folketrygdloven (tiltak mot misbruk
av velferdsordninger).] Riksrevisjonen konstaterer at to år etter
lovvedtaket har departementet fortsatt ikke avklart om arbeids- og
velferdsetaten har hjemmel til å masseinnhente informasjon om IP-adresser.
Etaten har heller ikke kunnet ta i bruk muligheten til å masseinnhente
data fra Utlendingsdirektoratet. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at departementets oppfølging av dette viktige området ikke synes
å ha vært tilstrekkelig.»
Disse medlemmer merker seg at
Arbeids- og velferdsetaten på det tidspunktet rapporten ble ferdigstilt,
21. oktober 2015, enda ikke hadde kunnet ta i bruk muligheten til
å masseinnhente data fra Utlendingsdirektoratet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at Stortingets lovvedtak, hvor formålet med lovvedtaket
var å rette en mer effektiv innsats mot misbruk av velferdsordninger,
og hvor det var departementet som bad Stortinget om den nødvendige lovhjemmelen
for å gjøre dette, likevel ikke medfører at hjemmelen blir tatt
i bruk.
Disse medlemmer viser til at
Arbeids- og velferdsetaten 29. september 2015 meldte at det aldri
tidligere hadde blitt anmeldt mer trygdesvindel enn i 2015. Disse
medlemmer mener det er svært viktig for den allmenne tillitten
til våre velferdsordninger at misbruk av velferdsordninger motvirkes
og i størst mulig grad hindres. Når trygdesvindel avdekkes, skal
dette derfor medføre konsekvenser ved at urettmessige utbetalte
penger tilbakekreves og grove forhold anmeldes. Disse medlemmer er
kjent med at Arbeids- og velferdsetaten har samarbeidet med Utlendingsdirektoratet
for å få til en teknisk løsning for utveksling av informasjon, men
at fullføring av arbeidet ikke er blitt prioritert av noen av virksomhetene. Disse
medlemmer er videre kjent med at daværende statsråd Robert
Eriksson i sitt svarbrev til Riksrevisjon 8. september 2015 viste
til at Arbeids- og velferdsetatens ressurser til tilpassing og utvikling
av etatens IKT-systemer er begrenset, og at etaten derfor må foreta
nøye prioriteringer av utviklingsprosjekter. Disse medlemmer har forståelse
for dette, men mener samtidig at en teknisk løsning for utveksling
av informasjon mellom Utlendingsdirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten
er viktig for å bedre effektiviteten i arbeidet med å motvirke og
avdekke trygdesvindel. Disse medlemmer vil understreke
at det er opp til regjeringen å be Stortinget om ekstra midler til
dette prosjektet dersom det er nødvendig for å sikre en raskere
og sikrere fremdrift av dette arbeidet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at Arbeids-
og velferdsetaten benytter mulighetene for mer effektivt arbeid
mot trygdesvindel i tråd med endringene i folketrygdloven våren
2013.»
«Stortinget ber regjeringen orientere Stortinget fortløpende
om fremdriften i arbeidet med å få på plass en teknisk løsning for
utveksling av informasjon mellom Utlendingsdirektoratet og Arbeids-
og velferdsetaten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Stortinget
behandling av Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga, jf. Innst. 370 L (2011–2012), for begrunnelse
for tidligere stemmegivning, men påpeker at det i innstillingens
avsnitt 9.2 klart fremkommer at partiene støttet arbeidet med en felles
ordning for arbeidsgiveres innrapportering av tilsettings- og inntektsforhold. Flertallet er fornøyde
med at regjeringens forslag til endringer i loven, som vil bidra
til at offentlig forvaltning og arbeidsgivere kan få større effektivitetsgevinster
av a-ordningen, får flertall.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen påse at Arbeids-
og velferdsetaten benytter mulighetene for mer effektivt arbeid
mot trygdesvindel i tråd med endringene i folketrygdloven våren
2013.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen orientere Stortinget fortløpende
om fremdriften i arbeidet med å få på plass en teknisk løsning for
utveksling av informasjon mellom Utlendingsdirektoratet og Arbeids-
og velferdsetaten.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i a-opplysningsloven og folketrygdloven
m.fl. (utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger
i a-ordningen)
I
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 83 nytt
fjerde punktum lyde:
Arbeidsgivers opplysningsplikt
etter barnelova § 70 sjuende ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende fjerde og femte punktum blir femte og nytt
sjette punktum.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 21-4 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det
organ Helsedirektoratet bestemmer har rett til å innhente de opplysninger
som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er
oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært
oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger
etter en direkte oppgjørsordning.
§ 21-4 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten har også rett til
å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver
i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene
etaten administrerer.
Nåværende første ledd fjerde punktum blir nytt femte punktum.
§ 25-10 første ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgivere
uoppfordret skal gi opplysninger som nevnt i § 21-4 etter reglene
i a-opplysningsloven. Det samme gjelder opplysninger som
arbeidsgivere er pålagt å gi med hjemmel i andre lover hvor oppgaver er
lagt til Arbeids- og velferdsetaten.
III
I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag
mv. skal § 20 lyde:
§ 20 Opplysningsplikt
for arbeidsgiver mv.
Innkrevingssentralen kan kreve at arbeidsgiver eller
andre som utbetaler lønn eller ytelse, gir opplysninger
om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold.
IV
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor, skal
ny § 16 a lyde:
§ 16 a Innhenting av
opplysninger
Arbeids- og velferdsetaten har rett til å innhente fra
arbeidsgivere og tidligere arbeidsgivere de opplysninger om arbeidstakerens
eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige
for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. Adgangen til å innhente
opplysninger omfatter også opplysninger om nåværende og tidligere
ektefelle, person som er likestilt med ektefelle etter folketrygdloven
§ 1-5, og person som arbeidstakeren eller pensjonisten har levd
sammen med i 12 av de siste 18 månedene. De som blir pålagt å gi
opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder
av taushetsplikt.
V
I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for
medlemmer av Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:
§ 5 nytt andre ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten har rett til å innhente fra
arbeidsgivere og tidligere arbeidsgivere de opplysninger om arbeidstakerens
eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige
for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. Adgangen til å innhente
opplysninger omfatter også opplysninger om nåværende og tidligere
ektefelle, person som er likestilt med ektefelle etter folketrygdloven
§ 1-5, og person som arbeidstakeren eller pensjonisten har levd
sammen med i 12 av de siste 18 månedene. De som blir pålagt å gi
opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder
av taushetsplikt.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
VI
I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd bokstav b skal lyde:
b. folketrygdloven §§ 24-2, 25-1 annet ledd
og 25-10,
§ 8 første ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene
i registeret i forbindelse med forvaltning av ytelser, beregning
av ytelser og innkreving av feilutbetalte ytelser etter
folketrygdloven og andre lover som etaten administrerer, forvaltning
av arbeidstakerregisteret og fastsetting og innkreving av underholdsbidrag
etter barnelova, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og bidrag
etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. Etaten skal også ha tilgang
til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon
av statistikk på de områdene etaten administrerer. Arbeids- og velferdsdirektoratet
skal ha tilgang til opplysninger i registeret i forbindelse med utredning
og produksjon av statistikk om kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
VII
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
10. mai 2016
Arve Kambe | Stefan Heggelund |
leder | ordfører |