Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø, viser til at det i proposisjonen blir bedt om Stortingets
tilslutning til å starte Prosjekt 2 av modernisering av IKT-løsningene
i Arbeids- og velferdsetaten (Moderniseringsprogrammet) med en total
anbefalt kostnadsramme inklusiv usikkerhetsavsetning (P85) på 1 316
mill. kroner. Prosjekt 2 er planlagt gjennomført i perioden 2016–2019.
Komiteen viser til av Prosjekt
1 i Moderniseringsprogrammet ble fullført i 2015 med mindre funksjonalitet
enn opprinnelig planlagt i 2012. Dette prosjektet har blant annet
levert nye systemløsninger for uføretrygd og en ny plattform for
digitale selvbetjeningsløsninger. I Prosjekt 1 ble det ikke levert,
som opprinnelig planlagt, en ny gjenbrukbar vedtaksløsning. Uføretrygdløsningen
ble isteden utviklet på samme plattform som pensjonsløsningen.
Komiteen viser til at Prosjekt
2 i Moderniseringsprogrammet er konsentrert om modernisering av
Arbeids- og velferdsforvaltningens ytelsessystemer. I Prosjekt 2
er det planlagt å utvikle en gjenbrukbar vedtaksløsning for individbaserte
ytelser. Vedtaksløsningen vil sammen med plattformen for digitale
selvbetjeningsløsninger benyttes til å lage nye løsninger for foreldrepenger
og engangsstønad. I tillegg fremgår det av proposisjonen at Prosjekt
2, vil sluttføre arbeidet med spesialisering av ytelsesforvaltningen
som er viktig for å realisere gevinstene fra moderniseringsprosjektet.
Komiteen viser videre til at
det fremgår av proposisjonen at plangrunnlaget for Prosjekt 2 har
vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring i en egen kvalitetssikringsrapport
for programmet (KSP) samt en kvalitetssikring av styringsgrunnlaget
for Prosjekt 2 (KS2). Komiteen merker seg at det
fremgår av proposisjonen at anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer
er tatt inn i styringsgrunnlaget for Prosjekt 2 og at dette vil
bli fulgt opp av Arbeids- og sosialdepartementet i gjennomføringen
av prosjektet.
Komiteen merker seg videre at
Arbeids- og sosialdepartementet mener det ikke foreligger noen alternativer
for gjennomføring av Prosjekt 2 som er mer effektive eller vil ha
lavere risiko enn forslaget som er fremmet i proposisjonen. Komiteen har
ikke grunnlag for å gå imot denne konklusjonen til departementet.
Komiteen vil understreke at etter
replanleggingen av Prosjekt 1 våren 2013 har Prosjekt 1 levert systemstøtte
til uførereformen som ble iverksatt 1. januar 2015, samt etablert
en modernisert plattform for selvbetjeningsløsninger på et nytt
www.nav.no, som er tatt i bruk med blant annet nye løsninger for
dagpenger, innsyn i sak og innsending av krav. Det ble også levert
en modernisert plattform for intern arbeidsflate med enkel dialog
med brukerne og oversikt over brukers utbetalinger. Komiteen viser
til at Prosjekt 1 ble levert til planen på tid og kostnad, men med
mindre omfang enn opprinnelig planlagt, først og fremst ved at uføretrygd
benytter det nye pensjonssystemet (PESYS) i stedet for at det ble
utviklet en ny «gjenbrukbar vedtaksmodul» for andre ytelser enn
pensjon. Komiteen merker seg at som følge av problemene
som oppstod i Prosjekt 1 og den manglende leveransen av en ny vedtaksmodul,
har planleggingen av Prosjekt 2 blitt vesentlig mer omfattende enn
opprinnelig tenkt og at den har derfor tatt mer tid.
Komiteen slutter seg til Arbeids-
og sosialdepartementets vurdering av at det viktigste tiltaket i
strategien for videre modernisering av Arbeids- og velferdsetatens
IKT-systemer vil være fullføring av Moderniseringsprogrammet. Komiteen viser
til at formålet med denne proposisjonen er å utløse midler til Prosjekt
2. Videre går det frem av proposisjonen at i tråd med Metiers anbefaling
i KSP-rapporten vil planlegging av et eventuelt Prosjekt 3 for 2019/2020
være det neste steget. Komiteen merker seg at foreløpige
planer for Prosjekt 3 er å videreutvikle de systemløsninger som
er utviklet i Prosjekt 1 og 2 for å realisere moderne digitale systemløsninger
på sykepengeområdet og for svangerskapspenger.
Komiteen viser til at det i St.prp.
nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, ble påpekt
at det var nødvendig å modernisere arbeids- og velferdsforvaltningens
IKT-systemer for at målene med Nav-reformen skulle kunne nås, men
at dette måtte skje gradvis og kontrollert. Komiteen vil
vise til at Moderniseringsprogrammet er en fortsettelse av helt
nødvendige basisinvesteringer for å muliggjøre sammenslåingen til
en etat, gjennomført i perioden 2006–2011, og Pensjonsprogrammet
for å kunne gjennomføre pensjonsreformen fra 1. januar 2011.
Komiteen viser til at Prop. 67
S (2015–2016) orienterer om totalsituasjonen for fremdriften i Moderniseringsprogrammet. Komiteen forstår det
slik at Moderniseringsprogrammet, etter at Prosjekt 1 ble gjennomført
slik det ble replanlagt for og Prosjekt 2 er ferdig planlagt, er
klart for videre fremdrift. Komiteen forstår videre
at det er et dilemma knyttet til risiko i Moderniseringsprogrammet
og videre fremdrift i IKT-moderniseringen. Komiteen viser
til at Prosjekt 2 er gjenstand for ekstern kvalitetssikring i en
egen kvalitetssikringsrapport for programmet (KSP), samt en kvalitetssikring
av styringsgrunnlaget for Prosjekt 2 (KS2). Komiteen legger
til grunn at Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten
vil anstrenge seg for at Prosjekt 2 blir gjennomført innenfor anbefalt
kostnadsramme og i løpet av perioden 2016–2019. Komiteen legger
til grunn at Arbeids- og sosialdepartementet i ordinære dokumenter
orienterer Stortinget om fremdriften i Prosjekt 2. Komiteen er
enig i at Stortinget skal forelegges forslag til tilslutning til
Prosjekt 3 i Moderniseringsprogrammet etter at Prosjekt 2 er gjennomført
og Prosjekt 3 er ferdig planlagt og kvalitetssikret.
Komiteen vil understreke at poenget
med Moderniseringsprogrammet er å få så mye som mulig av moderniserte
IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten innenfor en nøktern prosjektrisiko. Komiteen viser
til Stortingets behandling av Dokument 1 (2014–2015) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013
(Arbeids- og sosialdepartementet), jf. Innst. 272 S (2014–2015),
der Moderniseringsprogrammet, herunder replanleggingen av programmet
og Prosjekt 1, samt videre fremdrift for Prosjekt 2 ble behandlet. Komiteen legger
derfor til grunn at med det alvoret som følger av Stortingets behandling
av Innst. 272 S (2014–2015), ikke skulle være nødvendig med ytterligere
detaljert oppfølging av Stortinget av Prosjekt 2.
Komiteen vil understreke at det
er viktig å få brukervennlige IKT-systemer slik at Arbeids- og velferdsetaten
kan legge til rette for at en betydelig andel av saksbehandlingen
kan skje automatisk eller delvis automatisk. Selvhjulpne brukere, elektronisk
informasjonsinnhenting og automatisering av saksbehandlingen reduserer
tidsbruken knyttet til veiledning og saksbehandling
Komiteen vil påpeke at ut fra
erfaring vil de brukerne som har rett på individbaserte ytelser, ha
relativt større behov for hjelp enn gjennomsnittet av brukerne.
Departementet må derfor påse at Nav-kontorene i hver kommune har
nødvendig tid og personell til å bistå folk som trenger praktisk
hjelp med utfylling av søknader for å få sine rettmessige ytelser.
Dette er spesielt viktig for å kvalitetssikre og effektivisere søknadene
i den avgjørende fasen for å unngå andre feil som av erfaring tar
langt tid og skaper mye byråkrati.
Komiteen har ellers ingen merknader
og slutter seg på denne bakgrunn til forslaget i Prop. 67 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe til arbeids- og sosialminister Anniken
Hauglie, av 15. april 2016, og statsrådens svarbrev mottatt 26. april
2016. Disse medlemmer viser til Innst. 169 S (2015–2016)
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Dokument 1 (2015–2016),
der en samlet komité uttaler at det er statsrådens konstitusjonelle
ansvar å sørge for at det ikke kommer nye overskridelser og forsinkelser
knyttet til IKT-moderniseringen i Nav. I statsrådens svarbrev til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe fremgår det at det fortsatt er knyttet en viss risiko
til gjennomføringen av Prosjekt 2, men at regjeringen har vurdert
denne som akseptabel, vurdert opp mot behovet for modernisering,
og at Stortinget vil bli orientert om fremdrift og kostnader i de
ordinære budsjettdokumentene.
Disse medlemmer viser videre
til at det fortsatt, også etter at Prosjekt 3 er gjennomført, vil være
gjenstående prosjekter som opprinnelig skulle vært en del av moderniseringsprogrammet,
og at dette i realiteten innebærer en overskridelse av de opprinnelige
kostnadsrammene og en utsettelse av viktige deler av programmet. Det
vises i den forbindelse til kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknad i Innst. 272 S (2014–2015), der komiteen ser med stor bekymring
på at man fortsatt er i en situasjon som kan medføre redusert ambisjonsnivå,
høyere kostnadsnivå og forsinkelse i gjennomføring. Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt svarbrev viser til at regjeringen likevel
har valgt å gjennomføre et redusert program innen de opprinnelige
kostnadsrammene, og at dette er begrunnet i kapasitetshensyn.
Disse medlemmer viser til rundskriv
H-17/15, Digitaliseringsrundskrivet, fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
avsnitt 2.2 om bruk av nasjonale felleskomponenter, der det heter,
sitat:
«Virksomheten skal i utgangspunktet ta i bruk Altinns
infrastruktur og tjenesteplattform for produksjon av relevante tjenester.
Virksomheter som på kort sikt ikke kan få dekket sine behov i Altinn
på en hensiktsmessig måte, kan benytte løsninger i markedet eller
utvikle løsningen selv. Virksomheten må kunne begrunne unntak.»
Disse medlemmer merker seg at
det av statsrådens svarbrev fremgår at det i planleggingen av Prosjekt
2 har vært vurdert å benytte Altinns tjenesteutviklingsverktøy i
stedet for den egenutviklede plattformen fra Prosjekt 1, men at dette
ble forkastet etter vurderinger av både kostnader, løsninger og
tidsbruk.