Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget fra Kjersti Toppe, Line Henriette Hjemdal, Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm om å forebygge kroppspress blant barn og unge. Videre viser komiteen til statsråd Hornes vurderinger gitt i brev av 29. januar 2016 og til innspill gitt i høring 10. mars 2016 av PRESS, Redd Barna Ungdom, Ungdom mot retusjert reklame og Landsgruppen av helsesøstre (NSF).

Komiteen mener representantforslaget tar opp viktige temaer. Kroppspress blant barn og unge er en av de faktorer som gjør at unge mennesker føler krav om å lykkes på alle områder.

Komiteen mener det er sannsynliggjort at det er sammenheng mellom kroppspress og dårlig psykisk helse, og har merket seg at 85 pst. av unge jenter og 30 pst. av unge gutter ifølge SIFO 2014 opplever kroppspress. Undersøkelsen handlet om retusjert reklame og kroppspress. Det er alvorlig at så mange, spesielt jenter, opplever dette.

Komiteen mener at det er behov for mer forskning på hva som påvirker barn og unges helse og selvbilde, og om hva som er årsaker til at barn og unge opplever kroppspress. Videre trengs mer kunnskap om hva som beskytter barn, og hva som gir dem styrke til å takle press, krav og forventninger. Komiteen mener videre at skolen og helsetjenesten må samarbeide godt for å sikre elevenes trivsel og helse sett fra flere perspektiver. Skolen er en god arena for å bidra til at barn og unge opparbeider seg styrke og strategier for å stå imot kroppspress.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at merking av retusjert reklame vil ha begrenset effekt på opplevd kroppspress. Det vises i den sammenheng også til høringssvaret fra Landsforeningen for helsesøstre, som sier at dette vil ha begrenset effekt og i tillegg være vanskelig å regulere.

Komiteen vil understreke at barnehage og skole er gode arenaer der sunne holdninger kan utvikles og læres, og at selvfølelse handler om mestring, tilhørighet, inkludering, respekt og anerkjennelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan kroppspress blant barn og unge reelt kan begrenses.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter at vi som politikere må ha oppmerksomhet omkring de utfordringer kroppspress gir barn og unge, og mener alle departement som har berøringspunkt mot denne gruppen, aktivt må se etter muligheter for å avhjelpe problemet gjennom politisk initiativ.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i Meld. St. 44 (2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg selv, fremgår at det pågikk et utredningsarbeid knyttet til merking av retusjert reklame. Dette i regi av Statens institutt for forbruksforskning. Disse medlemmer viser i den sammenheng til statsråd Hornes svar i brev av 10. februar 2016, der hun på spørsmål om status for utredningsarbeidet, begrenset seg til å svare at rapporten ble ferdigstilt våren 2014. Disse medlemmer vil anmode om at rapporten og regjeringens vurdering av denne fremlegges for Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet gjennom retusjering.»

Dette medlem vil understreke at tallene fra SIFO-undersøkelsen der 85 pst. av unge jenter og 30 pst. av unge gutter oppgir at de opplever kroppspress fra reklame, må tas alvorlig. Dette medlem mener forslagsstillerne med god grunn setter spørsmålstegn ved om dagens regulering er god nok, og om den ivaretar målet om å gi barn og unge trygge rammer i oppveksten. Dette medlem støtter på denne bakgrunn forslagsstillernes forslag om å be regjeringen foreslå endringer i markedsføringsloven for å gi barn reell beskyttelse mot reklame, og for å hindre kroppspress og de negative konsekvensene dette har for barns psykiske helse. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Dette medlem mener det er behov for mer kunnskap og kompetanse på området, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig selvbilde.»

Dette medlem vil videre påpeke at myndighetene allerede i dag besitter mer enn nok kunnskap om denne samfunnsutviklingen til å ta utfordringene på alvor. Dette medlem mener regjeringen ikke bør vente på mer kunnskap før det gjøres konkret arbeid for å motvirke kroppspress mot barn og unge i offentlige rom og fremmer forslag for Stortinget om tiltak som er nødvendige. Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at det er naturlig og nødvendig at denne tematikken inkluderes i arbeidet med ungdomshelsestrategien og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»