Kapitalflukt og skatteunndragelse er et stort samfunnsproblem.
Det svekker statsoppbyggingen, de offentlige institusjonene og derigjennom tilliten
til og kvaliteten på de offentlige institusjonene. Skatteparadiser
legger også til rette for internasjonal kriminalitet som narkotikahandel, menneskesmugling,
våpensmugling, terrorfinansiering og andre former for grenseoverskridende
kriminalitet.
Kapitalflukt er et ekstra stort problem i fattige land
med relativt svake statssystemer. Det er beregnet at ulovlig kapitalflukt
fra utviklingsland tilsvarer rundt ti ganger den bistanden de får gjennom
utvik-lingssamarbeid. Fattige land med relativt svake statssystemer
lider under dette.
Kapitalflukt og skatteunndragelse er ikke et
nytt problem, men det har blitt aktualisert gjennom den siste tidens
avsløringer. Panama-avsløringene viser at problemet med kapitalflukt
og skatteunndragelse er større enn de fleste hadde forestilt seg.
Statsledere går av og flere finansinstitusjoner enn DNB sliter nå
med troverdigheten. Avsløringene har satt fokus på en utfordring
for det internasjonale samfunnet – en utfordring som ikke bare gjelder
Norge eller Europa. Skatteunndragelse og kapitalflukt er globale
problemer.
Som for andre samfunnsproblemer, så krever globale
problemer globale løsninger, i tillegg til nasjonale tiltak. For
å øke den økonomiske gjennomsiktigheten har nasjonale regelverk
vært utformet og internasjonale initiativ blitt iverksatt. Endringer
av nasjonale regelverk, så som land-for-land-rapportering for selskaper
og styrking av regnskapsloven, er i seg selv positive og nødvendige
tiltak, men ikke tilstrekkelig for å bekjempe denne type aktivitet.
De internasjonale initiativene som er iverksatt er også beheftet
med svakheter ved at de ofte kun omfatter vestlige land og ofte
er basert på frivillighet. Dette er ikke tilstrekkelig. Skal man
lykkes med å redusere betydningen av skatteparadisene må det skje
koordinert.
Mange av sakene som er avslørt den siste tiden, innebærer
ikke nødvendigvis lovbrudd, men tilrettelegging for hemmelighold
som har vist seg å være brudd på normer og forventninger i samfunnet.
Reaksjonene viser at normer er viktige for å påvirke og endre adferd,
også innenfor næringslivet. Men reaksjonene er også et tydelig uttrykk
for at bedrifters samfunnsansvar handler om mer enn bare å søke
maksimal profitt. Og til slutt viser reaksjonene at regelverket
henger etter normene på dette feltet. Det er et tydelig behov for
strengere regler og tettere internasjonalt samarbeid for å sikre
økonomisk åpenhet.
Det finnes en rekke internasjonale fora hvor økonomisk
åpenhet behandles, og en rekke retningslinjer om hvordan stater
bør opptre og samarbeide. Disse er imidlertid sjelden globale av karakter.
OECDs CRS-initiativ (the Common Reporting Standard) og avtalen om
automatisk utveksling av finansielle opplysninger er et viktig skritt
i riktig retning, men det er viktig å huske at dette er et OECD-ledet
initiativ. Det er drevet frem av rike land med utgangspunkt i deres
egne særinteresser. Den bidrar for eksempel lite til å hjelpe fattige
land med å begrunne kapitalflukt.
EU-kommisjonen har fremmet et forslag om skjerpede
åpenhetskrav. EU-parlamentsmedlem og korrupsjonsjeger Eva Joly kritiserer
forslaget med at det unødig sporer debatten over på hva skatteparadiser
faktisk er, uten at det i dag foreligger noen form for enighet om
en slik svarteliste. Joly viser til at det er veldig enkelt å få
til en ordning som forhindrer skatteflukt – nemlig at alle flernasjonale
selskaper må rapportere fra alle land.
Det man trenger er en global avtale, som er
juridisk bindende og der alle land har mulighet til å delta på likefot.
Kun på den måten kan man tette flere av de hullene som har blitt
avslørt. Man løser ikke prob-lemene knyttet til skatteparadiser
og økonomisk åpenhet ved å la de som vil minst, bestemme mest.
Norge har vist globalt lederskap gjennom arbeidet
med konvensjonen mot klasevåpen og de siste årene for å legge til
rette for FNs arbeid med Financing for development. Norge er derfor kompetanse-
og omdømmemessig i en svært god posisjon til å bygge internasjonal
støtte omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe
problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold.
Som vertskap for Extractive Industries Transparency Initiative, som
en stor aktør i det globale aksje- og finansmarkedet gjennom Statens
pensjonsfond utland, og ikke minst fordi landet har en rekke internasjonale
selskap med stor statlig eierandel, har Norge en egeninteresse i
å drive fram en diplomatisk prosess med mål om å fremforhandle en ny
internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser,
med forpliktelser til å følge et sett av minimumsregler for finansiell
åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.
Avtalen må sikre at banker og næringsliv fra
landene som signerer konvensjonen, ikke bruker banker i land som
ikke har forpliktet seg til å følge et sett av minimumsregler for
finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt,
i samarbeid med likesinnede land, for å bygge internasjonal støtte
omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe problemer
knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold. Som ledd
i et slikt arbeid ber Stortinget om at regjeringen tar initiativ
til en diplomatisk prosess med mål om å fremforhandle en ny internasjonal
konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser, med forpliktelser
til å følge et sett av minimumsregler for finansiell åpenhet og
landspesifikk selskapsrapportering.»