Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at regjeringen foreslår å gjøre endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven. Forslaget innebærer at alle som skal yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven i kommunene skal fremlegge politiattest.

Komiteen er fornøyd med forslaget som regjeringen fremmer, hvor man foreslår et krav om at alt personell som skal gi kommunale tjenester til pasienter og brukere, og som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven, skal fremlegge politiattest.

Komiteen vil peke på at det i forslaget foreslås å utvide innholdet når det gjelder hva politiattesten skal inneholde i forhold til en barneomsorgsattest. Dagens barneomsorgsattest gjelder for personer som jobber med barn og unge, og er hjemlet i politiregisterloven § 39 første ledd.

Komiteen påpeker at det i regjeringens forslag legges opp til at i tillegg til informasjon som i en barneomsorgsattest, som eksempelvis eventuelle siktelser og tiltaler, skal denne politiattesten inneholde informasjon om legemsfornærmelse/kroppsskade, trusler, frihetsberøvelse, vinningsforbrytelser og bedrageri.

Komiteen viser til at lovforslaget innebærer at personer som skal jobbe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må fremlegge politiattest. En norsk politiattest vil i utgangspunktet bare gi opplysninger om straffbare handlinger fra perioden en person har vært registrert bosatt i Norge.

Komiteen peker på at kravet vil gjelde uavhengig av hvilke pasient- og brukergrupper personellet skal yte tjenester til, og vil også inkludere leger samt personell som yter brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Komiteen peker videre på at forslagene i proposisjonen ikke vil få betydning for spesialisthelsetjenesten.

Komiteen merker seg at lovforslaget ikke gjelder de som i dag arbeider i helsesektoren, men for de som blir nyansatte, eller søker på ny stilling. Det blir heller ikke krav om å levere politiattest på nytt i løpet av ansettelsesperioden. Komiteen viser til at arbeidstaker må levere ny politiattest ved endring av stilling.

Komiteen viser til og er enig i proposisjonen som peker på «at enhver som er siktet og eventuelt tiltalt for en straffbar handling skal antas uskyldig inntil skyld er bevist». Dette er et viktig prinsipp som komiteen deler. Komiteen deler samtidig bekymringen om at det vil være uheldig for en arbeidsgiver at denne type informasjon ikke er kjent ved en eventuell nyansettelse.

Komiteen viser også til at det i forbindelse med høringen var lagt opp til at det kunne være en frivillig ordning hvorvidt kommunene skulle kreve politiattest eller ikke. I høringen mente et stort flertall at dette ikke skulle være frivillig, og at alle kommunene skal innhente politiattest for personer som skal jobbe innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil vise til at det i forslaget ikke er krav til politiattest for personer som sporadisk yter tjenester og i alminnelighet ikke vil være alene med pasienten og brukeren. Komiteen er enig i dette unntaket, men vil presisere det samme som står i proposisjonen om at personell som «sporadisk tjenestegjør som vikar må fremlegge politiattest dersom arbeidsoppgavene innebærer at vedkommende vil være alene med pasienten eller brukeren slik at overgrep kan finne sted».

Komiteen vil også peke på at det i proposisjonen er viet mye oppmerksomhet til internasjonale konvensjoner (EMK) og til den enkeltes personvern. Komiteen er enig i at forslaget har flere sider i forhold til at personer som kan ha gjort noe galt tidligere, ikke nødvendigvis vil gjøre det igjen. Komiteen viser også til at et av de bærende prinsippene i Norge er at når man har sonet sin straff, skal man få muligheten til å starte på nytt. Komiteen mener derfor at det har vært svært viktig at disse forholdene har vært vurdert godt; noe som er gjort i proposisjonen.

Komiteen vil også peke på at de aller fleste høringsinstansene som har uttalt seg, er svært positive til lovforslaget. Dette viser med all tydelighet at det er stor støtte til forslaget som er fremmet. Komiteen vil også peke på at dette forslaget er et, av mange tiltak for å sikre at pasienter og brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenester skal sikres trygge, gode og verdige tjenester. Komiteen vil peke på at noe av grunnen til at forslaget kommer, er at vi dessverre har hatt flere saker hvor både overgrep, vold, tyverier osv. mot svært sårbare mennesker har kunnet skje, fordi man ikke har kjent til forhold som burde vært kjent, men som arbeidsgiveren ikke har hatt mulighet til å vite om fordi det frem til nå ikke har vært mulig å kreve politiattest. Komiteen mener at forslagene vil sikre at færre pasienter og brukere i fremtiden vil bli forulempet.

Komiteen påpeker at det er viktig å sikre at søknadene om politiattest blir behandlet raskt, og viser til at politiet har lagt til grunn at behandlingstiden ikke skal være lengre enn 4 uker. Komiteen viser til at det er gjort et godt arbeid for å redusere ventetiden og at det ifølge politiet nå tar rundt 2 uker å få behandlet søknaden. Komiteen merker seg at de samlede kostnadene ved forslaget anslås til om lag 2,5 mill. kroner. Dette vil finansieres over helsebudsjettet innen gjeldende budsjettrammer.

Komiteen er også tilfreds med at det vil være gratis for den enkelte å få utstedt politiattest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslaget om å stille krav om politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne saken har vært løpende diskutert i en årrekke. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, uttalte komiteen at også alvorlig syke, eldre, demente, psykisk syke og andre pasientgrupper kan ha problemer med å ivareta egne interesser og beskytte seg selv mot overgrep, så vel fysiske, psykiske som økonomiske (Innst. 424 L (2010–2011)). Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Høyre, ba den gang om at spørsmålet om å innføre krav om politiattest for ansettelse i jobb med denne gruppen, ble vurdert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er svært tilfreds med at denne regjeringen fremmer forslag om politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at dette er en sak man har vært opptatt av å få på plass i mange år. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Prop. 91 L (2010–2011), jf. Innst. 424 L (2010–2011), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide kravet om politiattest, slik at det også omfatter personer som skal jobbe med eldre i pleie- og omsorgssektoren, etter modell fra kravet om vandelsattest for personer som jobber i yrker som yter tjenester til barn og psykisk utviklingshemmede.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er opptatt av at pasient og bruker skal føle trygghet i møte med helsepersonell, og mener at kravet om politiattest er et viktig supplement, og ikke til hinder for å iverksette og følge opp andre tiltak. Det er primært arbeidsgivers ansvar å sikre gode rutiner ved ansettelse av personell, og så langt som mulig sikre at den som ansettes ikke bare er kompetent, men også egnet til å utføre de oppgaver som vedkommende skal settes til. Det eksisterer en egen veileder om hvordan sikre gode ansettelser, og veilederen inneholder en rekke tiltak for å bidra til å kvalitetssikre rutinene og prosessene rundt tilsetting av personell i helse- og omsorgssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at proposisjonen ikke tar stilling til, eller omtaler, hvorvidt flyktninger, innvandrere og asylsøkere stilles i en vanskelig situasjon, gitt at deres bakgrunn er ukjent, og at det derfor kan være vanskelig å utstede politiattest. Som Fagforbundet understreker i sitt høringssvar, er vi avhengige av at denne gruppen får mulighet til å utdanne seg og ta jobb i helse- og omsorgssektoren. Flertallet vil understreke viktigheten av at departementet ser nærmere på denne dimensjonen av forslagets konsekvenser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er kjent med at det under høringen er kommet innspill om at det kan være vanskelig for flyktninger og innvandrere å få utstedt politiattest grunnet ukjent bakgrunn. Dette flertallet påpeker at man ønsker at flyktninger og innvandrere får mulighet til å utdanne seg og ta jobb i helse- og omsorgssektoren. Intensjonen med lovforslaget er å sikre tryggheten til en svært sårbar gruppe mennesker; de som er avhengige av tjenestetilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, påpeker at man allerede i dag har krav om politiattest for personer som jobber med barn og ungdom, og legger til grunn at det er de samme kravene som vil gjelde for ansatte i helse- og omsorgtjenesten og for flyktninger og innvandrere for å få utstedt politiattest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at intensjonen med lovforslaget er å sikre tryggheten til en svært sårbar gruppe mennesker; mange av de som er avhengige av ulike helse- og omsorgstilbud. Disse medlemmer påpeker at man allerede i dag har krav om politiattest for personer som jobber med barn og ungdom, og legger til grunn at det er de samme kravene som vil gjelde når det gjelder politiattest for ansatte i helse- og omsorgstjenestene.

Disse medlemmer viser til at det i høringsrunden var 2 av 68 instanser som ikke støttet forslaget. Det har tidligere vært uenighet knyttet til hvorvidt krav om politiattest vil ekskludere for mange fra arbeidslivet, i tillegg til argumenter om at krav om politiattest kan hindre resosialisering og at det bryter med prinsippet i et humanitært samfunn om at den som har sonet sin straff, kan legge lovbruddet bak seg. Dette er en argumentasjon disse medlemmer har forståelse for og vil understreke som viktige innvendinger.

Disse medlemmer har merket seg innvendinger fra Fagforbundet knyttet til at kun et fåtall lovovertredelser blir anmeldt, påtalt og straffet. De innvender også at en politiattest ikke fanger opp overtredelser utenfor landets grenser. Krav om politiattest kan slik skape en falsk trygghet.

Disse medlemmer vil fremholde Fagforbundets argumenter om at det bør satses på internkontroll- og kvalitetssikringstiltak som forebygger overgrep og vold, og fremmer god kvalitet og trygghet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer mener dette må komme i tillegg til kravet om politiattest, og forventer at forslag som kan underbygge denne dimensjonen blir fulgt opp av regjeringen. Politiattest skal ikke erstatte gode ansettelsesrutiner, et godt fungerende internkontrollsystem, veiledning og oppfølging av ansatte mv., noe som ble understreket av blant annet Legeforeningen og flere kommuner.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil innføre krav om politiattest for alle som skal jobbe i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Komiteen mener dette er et viktig grep for å bidra til at sårbare grupper skal kunne føle seg trygge når man mottar tjenester. Komiteen vil samtidig peke på at det er viktig at man har gode internkontrollrutiner, kvalitetssystemer og gode rutiner i ansettelsesprosessene for å sikre brukerne trygge og gode tjenester.

Komiteen viser samtidig til at en norsk politiattest i utgangspunktet bare vil gi opplysninger om straffbare handlinger fra perioden en person har vært registrert bosatt i Norge. Det betyr at for utlendinger med kort registrert botid vil norsk politiattest ha begrenset verdi. Dette er også gjeldende rett for krav om barneomsorgsattester i dag. Dette er en utfordring, ikke bare for helse- og omsorgstjenesten, men også for alle andre sektorer hvor det er krav om politiattest, inkludert frivillige organisasjoner.