10.1 Arbeids- og sosialdepartementet

10.1.1 Sammendrag

10.1.1.1 Aktivitetsplikt for sosialhjelps-mottakere

Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det følger av stortingsvedtaket at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for eventuelle merutgifter lovendringen medfører. Saken er drøftet med KS.

Erfaring fra kommuner og nyere forskning viser at vilkår om aktivitet har særlig god effekt overfor unge mottakere.

Regjeringen har på denne bakgrunn kommet fram til at det er hensiktsmessig å innføre aktivitetsplikt til mottakere av økonomisk stønad under 30 år i første omgang. Regjeringen vil fremme nytt lovforslag om dette, og saken vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2017 med sikte på gjennomføring fra 1. januar 2017.

10.1.1.2 Innlemming av boligsosialt tilskudd i rammetilskuddet

Kommunene har en nøkkelrolle i det boligsosiale arbeidet. Som et ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring vil regjeringen i statsbudsjettet for 2017 foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene. Dette vil ytterligere styrke kommunenes rolle og virkemidler i det boligsosiale arbeidet og frigjøre administrative ressurser.

Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og forslaget om innlemming innebærer ingen endring i kommunenes ansvar på det boligsosiale området. Innlemming av tilskuddet i rammetilskuddet vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester og redusere kommunenes administrative arbeid.

Tilskuddsordningen er på om lag 60 mill. kroner i 2016. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder utvik-lingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i sammenheng, vil om lag 10 mill. kroner videreføres over kap. 621 post 63.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 foreslå å innlemme de resterende midlene, i utgangspunktet om lag 50 mill. kroner. Regjeringen vil imidlertid fram mot framleggelsen av statsbudsjettet vurdere om det i en overgangsperiode skal videreføres noe mer midler over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, slik at en del pågående forsøk eventuelt kan videreføres ut forsøksperioden.

10.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i kommuneproposisjonen for 2017 varsles at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at dette foreslås som et ledd i å redusere den statlige detaljstyringen. Flertallet mener at et sterkere kommunalt selvstyre både har en egenverdi og er av praktisk betydning ved at flest mulig oppgaver løses nærmest innbyggerne.

Fattigdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kommunen må ta et mer aktivt ansvar for å sikre barn i fattige familier muligheter til å delta i fritid, idrett og kulturaktiviteter. Derfor er det behov for å sette av mer midler til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Dette medlem foreslår også å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene i realiteten ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringens egne beregninger viser at vi på denne måten tar over 350 mill. kroner fra de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med en lang rekke forslag med bl.a. gratis tannhelse for mennesker på sosialhjelp, økt barnetrygd, ingen kutt i barnetillegg og overgangsstønad, økt bostøtte osv. og mer penger til aktiv oppfølging og kvalifisering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.

Dette medlem er imot innføring av arbeidsplikt for sosialhjelp og viser til at muligheten til å stille vilkår alt i dag ligger i lov om sosiale tjenester i Nav, og at dette virker bra, gitt at det brukes på et forstandig vis der individuelle behov og muligheter legges til grunn. Det saliggjørende er ikke tvang, men gode tiltak for bedre helse, arbeidskvalifisering og bistand til å håndtere sosiale problemer. For mange opplever at slike tiltak er mangelvare, og at de ikke får noe tilbud overhodet. Da er veien kort til passivitet. Dette medlem understreker at en aktivitetsplikt vil utløse store behov i kommunesektoren for flere ansatte, og for penger til nødvendige tiltak og opplæring. Dette medlem konstaterer at regjeringen ikke har bevilget penger til dette.

Dette medlem viser til forskning utført av Frisch-senteret som viser at kvalifiseringsprogrammet ser ut til å hjelpe vanskeligstilte inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Analysen viser også at samlet inntekt øker betydelig, og med det blir færre fattige. Det ville derfor være naturlig å legge opp til at alle som ville kunne ha nytte av kvalifiseringsprogram skulle få tilgang til det. En slik innretning finnes ikke i regjeringens opplegg. I stedet skal det innføres tvunget arbeid for å få sosialhjelp.

Dette medlem vil styrke kommunenes muligheter til å tilby relevant, individtilpasset aktivitet og tiltak som for eksempel kvalifiseringsprogram.

Dette medlem er uenig i innlemmingen i rammetilskuddet av det boligsosiale tilskuddet i Husbanken. Tilskuddet bør bestå og økes. Regjeringen har lagt fram en boligsosial strategi, uten nye og sterkere virkemidler for økt bygging av rimelige boliger, noe som er nødvendig.

Dette medlem viser til at regjeringen også vil fase ut og ikke fornye områdesatsinger, noe som er helt avgjørende å fortsette med for å sikre godt bomiljø og bygge ned sosial ulikhet.

Dette medlem viser til at antallet bostedsløse ikke har gått ned, at boligprisene øker og at flere havner i økonomisk uføre fordi boutgiftene er for høye.

Dette medlem mener det trengs sterkere satsing på Husbanken, på Housing First-boliger og økning av ulike tilskuddsordninger som kommunene kan benytte i sitt boligsosiale arbeid.

10.2 Barne- og likestillingsdepartementet

10.2.1 Sammendrag

10.2.1.1 Refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindre-årige asylsøkere og flyktninger

Staten gir refusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I 2016 kan kommunene få refundert 80 pst. av utgiftene til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.

Regjeringen ønsker å finne fram til en finansieringsordning som i større grad enn i dag motiverer kommunene til å bosette enslige mindreårige flyktninger. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 ta stilling til om refusjonsordningen skal foreslås lagt om til en ordning med fast tilskudd.

10.2.1.2 Strukturendringer på barnevern-området

Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i barnevernet. Ambisjonen er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon. En ny kommunestruktur vil kunne gi større og mer robuste barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar.

Departementet har sendt på høring forslag til endringer i barnevernloven med endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Høringsfristen er 10. juni 2016.

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet trådte i kraft 1. april 2016 i de tre kommunene Alta, Røyken og Nøtterøy (interkommunalt samarbeid med Tjøme).

Forslag til endringer i barnevernloven må ses i sammenheng med Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars 2016. Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen.

10.2.1.3 Øremerkede stillinger til kommunalt barnevern

For å bidra til at barn og unge som trenger det, får hjelp fra barnevernet, er det i perioden 2011 til 2016 øremerket til sammen om lag 683 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Bevilgningen har gått til om lag 960 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barneverntjenestene. Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2017.

10.2.2 Komiteens merknader

Refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteen viser til at kommunene i dag kan få refundert 80 pst. av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. Komiteen merker seg at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil ta stilling til om refusjonsordningen skal foreslås lagt om til et fast tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til at det jobbes med å finne ordninger som i større grad kan motivere kommunene til å bosette enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kommunene må kompenseres for sine ekstra kostnader til integreringsarbeid. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der den kommunale egenandelen ved barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere reduseres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til uttalelser fra KS både ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 og nå i forbindelse med arbeidet med kommuneproposisjonen for 2017, om at det viktigste tiltak for å få bosatt flere enslige mindreårige asylsøkere i kommunene er fullfinansiering av utgiftene til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 gjeninnføre ordningen med 100 pst. refusjon av utgiftene til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.»

Øremerkede stillinger til kommunalt barnevern

Komiteen viser til at det i perioden 2011 til 2016 er øremerket om lag 683 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Bevilgningen har gått til 960 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Komiteen mener barnevernet er en utfordrende og vanskelig oppgave for kommunene, da det kreves stor kompetanse for å håndtere dette fagfeltet. Komiteen merker seg at regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter at bevilgninger til styrking av barnevernet øremerkes og viser til eget opplegg med styrking av feltet med anslagsvis 100 mill. kroner.

På denne måten følger dette medlem opp barnevernsløftet som startet under rød-grønn regjering.

Alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpen og støtten de har rett til. Det trengs flere stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere hjelp.

Dette medlem viser til lovforslag om å kunne pålegge hjelpetiltak for å hjelpe barn og foreldre i en vanskelig situasjon. Dette medlem støtter dette og forutsetter at regjeringen legger inn finansiering av oppgaven. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at økonomisk vanskeligstilte familier blir fulgt opp av Nav raskt. Å leve i fattigdom skaper sykdom og psykiske problemer hos foreldre og barn, noe som øker risikoen for å trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunn til å anta at familier vil ha lettere for å akseptere hjelp fra Nav enn fra barnevernet og at en kan oppnå langt mer på et tidligere tidspunkt.

Dette medlem viser til forsøket med kommunal overtakelse av statlige oppgaver i barnevernet. Forsøkskommunene fikk sin finansiering av forsøket i 2016 utbetalt i april. Oslo kommune har i etterkant av utbetalingen og i forkant av RNB vært i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet for å få klarhet i hvordan bevilgningen til den enkelte forsøkskommune er beregnet.

Ifølge finansbyråden i Oslo har Barne- og likestillingsdepartementet beregnet at Bufetat årlig brukte 4,3 mrd. kroner på tjenestene som inngår i forsøket. Disse midlene er fordelt på kommunene (alle unntatt Oslo) ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Denne består av følgende kriterier:

• Innbyggere 1–22 år

• Innbyggere 0–15 med enslig forsørger

• Innbyggere med lav inntekt

Hvis en gjør en tilsvarende øvelse for Oslo, ville beløpet ha blitt nesten 720 mill. kroner, som er 160 mill. kroner mer enn bevilgningen til Oslo i 2016. Forsøket startet 1. april, og bevilgningen til forsøkskommunene i 2016 finansierer tjenestene i 9 av årets 12 måneder, og beløpet til disse er skalert ned til 9/12. Barne- og likestillingsdepartementet har gitt kommunene en ekstra kompensasjon på 2,5 pst. av rammetilskuddet utover beløpet som tilsvarer Bufetats utgifter for at kommunene skal kunne bygge opp nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket og evalueringen av dette.

Dette medlem understreker at den statlige finansieringen av kommuner som har helhetlig ansvar for barnevernet ikke må innrettes slik at de reelle utgiftene de ulike kommunene har, beregnes ulikt, og at effektiviseringsgevinsten som legges inn, må være reelt mulig å ta ut.

Dette medlem mener det ikke er godtgjort at de store ulikhetene i statlig medfinansiering av økte oppgaver som Oslo kommune påpeker, er godt begrunnet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstre-parti har kompensert Oslo i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for dette. Dette medlemmener regjeringen må legge fram en begrunnet innstilling på finansieringen av helhetlig kommunalt ansvar for barnevern, slik at utgiftsdekningen i ulike kommuner blir rettferdig i budsjettet for 2017.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2017 redegjøre for finansieringen av barnevernet i kommuner som har et helhetlig ansvar for 1. og 2.-linjen, og eventuelt foreslå endringer, slik at utgiftsdekningen i ulike kommuner blir likeverdig.»

10.3 Helse- og omsorgsdepartementet

10.3.1 Sammendrag

10.3.1.1 Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Planen skal bidra til at kommunene utvikler gode og bærekraftige løsninger for å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet. Den omfatter tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud. De mest sentrale tiltakene i Omsorg 2020 er:

• Investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser

• Samarbeid med KS om utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger

• Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester

• Trygghetsstandard for sykehjem

• Pårørendestøtte gjennom en ny pliktbestemmelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven

Se nærmere omtale av tiltakene i proposisjonens pkt. 10.3.

10.3.1.2 Utviklingsavtale

Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått en bilateral avtale om videreutvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten for tidsrommet 1. januar 2016 til 1. januar 2019. Samarbeidsområdene er Kompetanse og ledelse, Kvalitet og innovasjon samt Tverrfaglighet og samarbeid.

10.3.1.3 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

1. mai 2016 ble forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene satt i gang, jf. nærmere omtale av forsøket i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. I forsøket skal det prøves ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av tjenester gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning for innbyggerne/brukere av tjenestene.

10.3.1.4 Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2015 fremmet Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) for Stortinget. Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren.

Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. De ytre rammene for arbeidet er 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som sikres gjennom den gylne regel som innebærer at vekst i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere enn i somatikk.

For 2017 er 300 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet.

10.3.1.5 Program for folkehelsearbeid i kommunene

Regjeringen har i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen varslet at det skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesektoren og KS med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Programmet er et viktig virkemiddel for å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Programmet skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet.

Programmet skal finansieres ved å samle flere mindre tilskuddsordninger i et større og mer langsiktig utviklingsprogram. Kommunenes ordinære virksomhet for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet må skje innenfor eksisterende økonomiske rammer.

10.3.1.6 Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi

Det vises til omtale i Prop. 27 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet der det framgår at Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende ut høringsnotat 1. halvår 2016 med den hensikt å avvik-le diagnoselisten for fysioterapi fra 1. januar 2017.

Kommunene med fast ansatte fysioterapeuter vil som følge av avvikling av diagnoselisten få merinntekter ved at pasienter med diagnose som nå omfattes av sykdomslisten, skal betale egenandeler. Merinntektene for kommunene er anslått til 160 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake i statsbudsjettet 2017 med forslag til håndtering av disse merinntektene, slik at kommunenes samlede inntekter ikke påvirkes.

10.3.1.7 Anmodningsvedtak nr. 27 (2015–2016), 28. november 2015

Anmodningsvedtak nr. 27 (2015–2016), 28. november 2015:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor utenfor spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) av finanskomiteen, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Avgrenset til helse- og omsorgstjenester (utenfor spesialisthelsetjenesten) levert fra frivillige og ideelle- organisasjoner, omhandler dette i all hovedsak tjenester som kommunene er lovpålagt å utføre etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at det er kommunene som er ansvarlige for hvordan tjenestene organiseres. Når kommunene har regien på tilbudet lokalt, vil pasientene og brukerne sikres grunnleggende rettigheter i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, som rett til vedtak og rett til å klage. Regjeringen ønsker å stimulere til et mangfold som sikrer brukerne gode tjenester, og det er ønskelig at kommunene i større grad samhandler med frivillig og ideell sektor.

Det eksisterer ikke informasjon om det eksakte omfanget av kommunenes bruk av frivillige, ideelle og private aktører.

De nye anskaffelsesreglene for kjøp av helse- og sosialtjenester som vil tre i kraft i løpet av 2016, vil medføre at det offentlige som hovedregel må kunngjøre kjøp, slik at alle private, også kommersielle, kan gi tilbud. Imidlertid vil det offentlige selv kunne velge hvem de vil be om tilbud fra for kjøp under 6,3 mill. kroner. Dette åpner for at kommunene kan velge å gjennomføre konkurranse mellom kun ideelle virksomheter når de kjøper for mindre enn 6,3 mill. kroner.

I tillegg til de avtaler som kommunene selv inngår med ideelle og frivillige organisasjoner, bidrar staten på enkelte områder gjennom tilskudd til å støtte opp om frivillige og ideelle organisasjoner, som blant annet drifter omsorgstilbud.

10.3.1.8 Om tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner som driver institusjonstilbud til personer med rusproblemer

I 2015 og 2016 har det vært en juridisk gjennomgang av dagens tilskuddsordning til frivillige og ideelle- organisasjoner som driver institusjonstilbud til personer med rusproblemer (kap. 765 post 72), med bakgrunn i en usikkerhet knyttet til reglene om statsstøtte og anskaffelser.

Dette er krevende regelverk, noe som har medført en forsinkelse i kunngjøringen av denne ordningen for budsjettåret 2016. Det er usikkert hvilket handlingsrom man har innenfor rammene av statsstøtte- og anskaffelsesreglene til å tildele tilskudd til ideelle organisasjoner som drifter omsorgstilbud. Det kan argumenteres for at tilskuddene kan tildeles i tråd med statsstøtte- og anskaffelsesreglene. Samtidig er ikke dette uten risiko, da regelverkenes rekkevidde i begrenset grad er avklart.

I påvente av en langsiktig løsning har regjeringen for budsjettåret 2016 prioritert hensynet til pasientene og virksomhetene og Stortingets klare føringer og øremerkinger i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016), og bedt Helsedirektoratet om å videreføre dagens tilskuddsordning for inneværende år. Nytt av i år er krav om separate regnskaper mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet for å sikre dokumentasjon på at offentlige tilskuddsmidler ikke kryssubsidierer eventuell aktivitet i et marked.

Regjeringen vil fram mot budsjettåret 2017 utrede nærmere i hvilken grad og på hvilke vilkår tilskudd kan benyttes til formålet. Gjennomgangen gjøres i dialog med sektoren.

10.3.1.9 Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnplikt for mennesker med psykisk helse- og/eller rusproblemer og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Regjeringen er tydelig på at rus og psykisk helse skal prioriteres og har blant annet gjeninnført den gylne regel om at psykisk helse- og rusbehandling, hver for seg, skal ha høyere årlig vekst enn somatikk i spesialisthelsetjenesten. Det er også viktig å sikre at psykisk helse og rus prioriteres i kommunene. Da virkemidlene i samhandlingsreformen ble innført, ble disse brukergruppene holdt utenfor. Det har hatt uheldige prioriteringskonsekvenser. Som varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet vil regjeringen innføre kommunal plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer fra 2017.

I Fremtidens primærhelsetjeneste ble det også varslet at regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), tidligst fra 2017. Regjeringen tar initiativ til et samarbeid med KS med sikte på å innføre tydeligere krav til planlegging og samarbeid omkring utskrivningsklare pasienter fra 2017, både for å skape bedre pasient-forløp og for å heve kvaliteten på dataene. Det er et mål for regjeringen å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB så raskt som mulig, men en slik innføring vil tidligst kunne skje i 2018.

10.3.1.10 Kommunalt pasient- og bruker-register

Prop. 106 L (2015–2016) om endringer i helseregisterloven m.m. for etablering av kommunalt pasient-- og brukerregister (KPR) m.m. ble lagt fram 15. april 2016.

For å sikre gode tjenester med riktig kapasitet må vi vite om forekomst av årsaker til og påvirkningsfaktorer på sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer.

Det er et mål at registeret ikke skal medføre økt rapporteringsbyrde for virksomheter eller helsepersonell.

Det er innledet dialog med KS for å sikre helhetlige vurderinger i arbeidet med digitalisering i kommunene, og for hvordan dette kan understøtte videreutviklingen av KPR.

10.3.1.11 Ny fordelingsmodell for tilskuddsmidler til vertskommuner for fengsel

Det foretas en endring fra og med 2017 av fordelingen av de øremerkede midlene til vertskommuner for fengsel for å tilby helse- og omsorgstjenester til innsatte. Endringen er blant annet varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og i Prop. 1 S (2015–2016). Endringen innebærer at midlene fordeles utelukkende på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier ut fra antall soningsplasser etter type soning.

10.3.2 Komiteens merknader

Omsorg 2020

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2019 utelukkende gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det vil med andre ord ikke lenger gis støtte til sanering for å rehabilitere eller erstatte gamle plasser. Disse medlemmer vil understreke at dette kan ha svært uheldige økonomiske konsekvenser for en rekke kommuner, og vil til syvende og sist ramme de eldre. Flere kommuner har allerede gjort beregninger som tyder på at dette kan føre til at flere blir boende lenger på tosengsrom, planlagte oppgraderinger og utbygging av bad på pasientrommene må utebli og kvalitet må vike for kvantitet. Flere kommuner, herunder Oslo, Bergen og Trondheim, varsler at dette er svært uheldig, det vil forringe kvaliteten i eldreomsorgen og påvirke kommunenes investeringsplaner i stor grad. Disse medlemmer vil advare mot en slik omlegging, og imøteser regjeringens vurderinger av konsekvensene for kommunene i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2017.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet heldøgnsplasser i en kommune fra og med 2019. Disse medlemmer merker seg at det foreslås en overgangsordning i årene 2017 og 2018, der det som i dag vil være anledning til å søke om og motta tilskudd til rehabilitering og utskiftning av allerede eksisterende plasser. Tilskuddet skal fortsatt benyttes til plasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg lovet full sykehjemsdekning og 12 000 nye plasser i omsorgsboliger og sykehjem. Netto tilvekst av plasser i perioden 2008–2015 ble imidlertid 2 340. Målet med omleggingen er å øke netto tilvekst av plasser slik at kommunene er forberedt på den raske veksten i omsorgsbehov som forventes etter 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil komme tilbake til saken i forslag til statsbudsjett for 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandling av Prop. 99 L (2015–2016) der regjeringen foreslår endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, som lovfester rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.

Disse medlemmer viser til at av høringsinstansene som uttaler seg om temaet, blant andre Legeforeningen, KS, Helsedirektoratet, Advokatforeningen, Omsorgsjuss AS, Norsk Sykepleierforbund, mange kommuner og ikke minst, landets pasient- og brukerombud, er det et flertall som mener lovforslaget er overflødig fordi rettigheten allerede er forank-ret i dagens regelverk. Disse medlemmer vil hevde at det regjeringen legger opp til i den foreliggende proposisjonen, er tilbakeskuende og statisk. Disse medlemmer mener at proposisjonen ikke vil bidra til styrkede rettigheter, forutsigbarhet, trygghet eller bedre tjenester. Disse medlemmer mener de foreslåtte lovendringene snarere kan bidra til uklarhet om allerede lovfestede rettigheter og mer byråkrati i tjenestene. Disse medlemmer understreker at kommunene alt har en plikt til å sikre opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig dersom dette er eneste forsvarlige tilbud for en pasient eller bruker. Disse medlemmer støtter derfor ikke de fremlagte forslag til endringer av pasient- og brukerettighetsloven.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merket seg at det 1. mai 2016 var oppstart for forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Disse medlemmer registrerer at det nå kun er seks, av opprinnelig 18 kommuner, som deltar i forsøket. En lang rekke kommuner har trukket seg som følge av de økonomiske konsek-vensene deltakelse i forsøket vil innebære. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens ressursbruk knyttet til forsøket, og mener også nytteverdien er svært begrenset når så få kommuner deltar i forsøket.

Opptrappingsplan Rusfeltet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for konsekvensene av å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare ruspasienter uten at det er krav om kvalitetssystemer som sikrer god medisinsk oppfølging og gode bo- og aktivitetstilbud. Disse medlemmer mener at det trengs et kompetanseløft i kommunene og at det stilles klare krav til forebygging og tidlig innsats. Disse medlemmer er opptatt av at tiltakene gir tiltenkt effekt og ønsker at alle kommuner skal ta i bruk det nye kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Disse medlemmer vil understreke at den generelle kommuneøkonomien er svært avgjørende, fordi midlene i opptrappingsplanen langt fra er tilstrekkelig til å finansiere den totale rusomsorgen i kommunene.

Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å avvikle diagnoselisten for fysioterapi. Regjeringen har varslet at de vil sende ut høringsnotat første halvår 2016 med den hensikt å avvikle diagnoselisten for fysioterapi fra 1. januar 2017. Disse medlemmer vil følge nøye med på hvilke konsekvenser dette vil ha for pasientens egenandel. I svar på spørsmål 54 til Finansdepartementet, datert 19. mai 2016, svarer Helse- og omsorgsdepartementet at alle brukere av fysioterapi med visse unntak vil måtte betale egenandel etter at ordningen trer i kraft frem til egenandelstak 2 er nådd. Målgruppen for sykdomslisten skal hensyntas gjennom opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Planen har lenge vært varslet, men er foreløpig ikke forelagt Stortinget. Disse medlemmer forventer at en slik plan svarer ut eventuelle konsekvenser av forslaget om avvikling av diagnoselisten.

Om tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner som driver institusjonstilbud til personer med rusproblemer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener tilskuddsmottaker ikke skal måtte bære risikoen for at staten gjør feil vedrørende statsstøtte. Det er et stort behov for nytenkning og mangfold i utvikling av tjenestetilbudet til rusavhengige, og ideelle og private bidrar til dette. Disse medlemmer mener det offentlige må stå for en betydelig andel av institusjonsplassene for å sikre kvalitet, utvikling og tilbud til alle. Disse medlemmer ser frem til at de nye kvalitetsindikatorene blir tatt i bruk i hele landet, slik at pasienter og myndigheter får større mulighet til å skille institusjoner på kvalitet. Disse medlemmer ser frem til at regjeringen tar i bruk handlingsrommet i innkjøpsordninger slik at ideelle aktører fortsatt kan være med å utvikle tjenester til rusavhengige.

ØH for rus og psykisk helsevern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at samhandlingsreformen også skal gjelde for utskrivningsklare rus- og psykiatripasienter, men er bekymret for om kommunene er i stand til å gi dem gode og tilpassede tilbud. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvorvidt behovet for tilpassede bo- og aktivitetstilbud vil bli oppfylt. Øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet skal også omfatte rus- og psykia-tripasienter. Kommuner er usikre på omfanget, de økonomiske rammene og hvilken kompetanse de må bygge opp. Mange av disse pasientene er svært sårbare, og det er avgjørende at regjeringen sikrer seg at kommunene er i stand til å ta imot rus- og psykiatripasientene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen oppgir å ville innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB så raskt som mulig, men at en slik innføring tidligst vil kunne skje i 2018. Videre at kommunene får plikt til å tilby døgnopphold for denne pasientgruppen i 2017. Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Dokument 3:5 (2015–2016)) der ett av hovedfunnene er at tilbudet innenfor rus- og psykiatriområdet ikke er styrket i takt med nedbygging av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Dette medlem mener betalingsplikt ikke kan innføres når det er dokumentert at kommunene må bygge ut sine tjenester for å gi et godt tilbud. Dette medlem viser til Senterpartiets forslag om en femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse med nye øremerkede midler, Dokument 8:41 S (2013–2014).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i endringen regjeringen gjør i omleggingen av investeringsstøtten til kommunale sykehjem.

Dette medlem mener det er legitimt å ønske flere plasser totalt, men det er også helt avgjørende at kommunen kan få støtte til nødvendig rehabilitering av eldre bygningsmasse, selv om antallet plasser ikke øker i ethvert prosjekt. Dette medlem mener omleggingen viser at endringen er virkelighetsfjern med hensyn til behovene i kommunene.

Dette medlem mener regjeringen må vurdere å opprette to ulike ordninger, dersom det er ønskelig med en egen ordning for å øke antall plasser.

Dette medlem viser til regjeringens forslag til lovendringer knyttet til rett til sykehjemsplass eller heldøgns omsorg. Forslaget føyer seg inn i rekken av saker der regjeringens eldreomsorgspolitikk ser ut til å være altfor opptatt av å lage medieutspill, i stedet for å forbedre lovverket for de eldre. Dette medlem mener dette belyses klart i regjeringens egen omtale av forslaget «rett til sykehjemsplass» og det viser at dette er egnet til å villede befolkningen til å tro at regjeringen styrker rettighetene. I Prop. 99 L (2015–2016), skriver regjeringen følgende:

«Kommunene har allerede i dag plikt til å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine brukere, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Forslaget om presisering av gjeldende rett og forslaget om innføring av krav om en oversikt over de som venter på langtidsplass parallelt med at de får forsvarlige tjenester, vil følgelig ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene.»

Sagt med andre ord har forslaget ingen betydning i praksis. Dette medlem oppfordrer regjeringen til å bruke kreftene på forbedringer i eldreomsorgen, i steden for tomme symbolforslag.

Dette medlem mener midler til rus- og psykia-trisatsing i kommunen må øremerkes og økes. Dette er særlig viktig fordi det planlegges å ta disse pasientgruppene inn i samhandlingsreformen, og det forutsetter at kommunen har et forsvarlig tilbud til disse pasientene klart før de pålegges slikt ansvar.

Dette medlem mener også at det er et stort behov for en særlig satsing på lavterskeltilbud på psykisk helse i kommunene og foreslår 100 mill. kroner til dette som en oppstart.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en særlig opptrappingsplan med finansiering for lavterskel tilbud innenfor psykisk helse i kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren har finansielle rammer og har bygget opp tilstrekkelig tilbud til pasientene, før rus og psykiatri tas inn i samhandlingsreformen.»

10.4 Justis- og beredskapsdepartementet

10.4.1 Sammendrag

10.4.1.1 Ekstratilskudd til bosetting – integreringsmeldingen

Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet. I saldert budsjett for 2016 er det bevilget 8,4 mrd. kroner til integreringstilskuddsordningen. Regjeringen har i 2015 og 2016 hatt en ordning med ekstratilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninger. I 2016 er innretningen slik at kommuner som bosetter flere enn de ble anmodet om for 2015, mottar 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning i 2016. I 2016 mottar også kommuner som bosetter enslige mindreårige et ekstratilskudd på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige.

Kommunene må fortsette å øke bosettingen av flyktninger i 2017. Regjeringen vil videreføre en ordning med ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017 og vil foreslå 120 mill. kroner til formålet. Regjeringen vil komme tilbake til endelig innretning på ekstratilskuddet i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil også videreføre ekstratilskuddet på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige i 2017. Regjeringen varsler styrkingen av ekstratilskuddene for at kommunene kan ta hensyn til dette i sine budsjettprosesser for 2017.

Det vises til Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk for nærmere omtale av regjeringens helhetlige politikk for å bosette og integrere flyktninger.

10.4.1.2 Nærpolitireformen – prosess for endringer i tjenestestedsstrukturen

Som en del av nærpolitireformen skal det gjennomføres endringer i tjenestestedsstrukturen i politiet, dvs. politistasjoner og lensmannskontorer. Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet (POD) etter forutgående involvering av berørte lokale interesser.

I Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) ble det stilt krav til kvalitet i polititjenesten, og forutsatt at ny organisering må utformes slik at kravene tilfredsstilles. Videre ble det stilt krav til prosess ved at kommunene må få saker om mulige endringer i tjenestestedsstrukturen til uttalelse før beslutning treffes, og med rimelig tid til behandling i kommunen. Det ble også forutsatt at politiet følger de retningslinjene som gjelder for utredning mv. i forbindelse med lokalisering av statlige arbeidsplasser. Videre ble det forutsatt at den enkelte kommune som berøres av strukturendring, skal kunne påklage PODs beslutning til Justis- og beredskapsdepartementet.

Stortinget har gjennom behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) stilt ytterligere krav til prosess ved slike endringer, jf. Innst. St. 306 S (2014–2015).

Det er stilt krav til at politimesteren, dersom kommunene ønsker det, skal utarbeide et dokument om hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene og hvordan. Videre skal alle berørte kommuner gis mulighet til å komme med en uttalelse om dokumentet. Uttalelsen skal tillegges vekt ved en even-tuell klage.

Videre har Stortinget fastsatt krav til involvering av lokale folkevalgte i prosessene ved at det opprettes en styringsgruppe i hvert politidistrikt som ledes av politiet og består av representanter for politimesteren og de berørte kommunene. Styringsgruppen skal utforme mandat for arbeidet med endringsprosessen og godkjenne plan for å involvere lokalsamfunnene. Styringsgruppen skal gi politimesteren skriftlig tilråding om ev. endringer i tjenestestedsstrukturen. Politimesteren skal fremme sin anbefaling for Politidirektoratet.

Stortinget har også vist til muligheten for åpne møter rundt endring av tjenestestedsstrukturen.

Stortinget har videre stilt krav til utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsvurderinger for endringer i lokal tjenestestedsstruktur.

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring forslag til forskrift om ny klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Høringsfristen var 29. april 2016.

10.4.1.3 Nødnett

Sluttføringen av utbyggingen av landsdekkende Nødnett ble markert i Kirkenes 1. desember 2015. Det gjenstår noen aktiviteter som vil være avsluttet i løpet av 2016. Det dreier seg blant annet om installasjon av nødnettutstyr på de siste legevaktsentralene. Kommunesektoren er en viktig aktør i utbyggingen og driften av Nødnett som ansvarlig for kommunehelsetjenesten og brann- og redningstjenesten lokalt.

Utstyr for bruk i Nødnett som benyttes av nød-etatene skal overføres til og eies av eiermiljøer i hhv. justis- og helsesektoren. Øvrige brukermiljøer utover nødetatene skal eie sitt eget utstyr.

En sentral funksjon skal ivareta fellesløsninger og felles avtaler. Justis- og beredskapsdepartementet har en løpende dialog med KS om eierskap av kommunikasjonssentraler og brukerutstyr knyttet til Nødnett. Det er forventet at arbeidet er sluttført i løpet av høsten 2016.

Kommunene har ansvar for drift av brannvesenets nødmeldingstjeneste. Gjennom arbeidet med nærpolitireformen arbeides det for at disse skal bli samlokalisert med politiets operasjonssentraler.

10.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at bosettingsbehovet er vesentlig større både i 2016 og 2017 enn tidligere år. Komiteen er derfor positiv til at kommuner som bosetter flere enn de ble anmodet om for 2015, vil få et ekstratilskudd på 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning i 2016. I 2016 mottar også kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere et ekstratilskudd på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige.

Komiteen merker seg at regjeringen vil videreføre en ordning med ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at kommunene har økt bosettingen av flyktninger vesentlig. For 2016 har kommunene vedtatt mottak av over 16 000 flyktninger, og antallet som venter på bosetting på asylmottakene går nå ned. Dette viser at dagens bosettingsmodell basert på frivillighet fra kommunenes side, fungerer og må videreføres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunenes mottak av flyktninger, gjennom bosetting eller gjennom pålagte tjenester til asylmottak i kommunene, ikke er fullfinansiert. Slik dagens situasjon er, gis kommunene oppgaver i integrerings- og mottaksarbeidet som må finansieres gjennom midler fra kommunerammen, mens forutsetningen har vært statlig finansiering.

Disse medlemmer mener det særlig er behov for å bedre finansieringsordningen for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og viser til forslag om dette under kapittel 10.2. Det vises til at KS i sine høringsuttalelser til komiteen mener det er uheldig at mottak av EMA ikke fullfinansieres og at departementets videreføring av 100 000 kroner første år, ikke vil dekke tapet for mange kommuner.

Disse medlemmer mener departementets omtale av politireformen som en nærpolitireform gir feil bilde av realitetene. Politireformen åpner for sent-ralisering gjennom nedlegging av politidistrikt og lensmannsdistrikt og vil for svært mange føre til svekket mulighet for tjenester fra politiet. Politireformen går inn i rekken av en rekke sentraliseringsreformer under den sittende regjering som vil svekke muligheten til likeverdige tjenester til folk uavhengig av bosted.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag i representantforslag Dokument 8:1 S (2015–2016) om en ny og effektiv bosettingsordning, som vil være langt mer robust i situasjoner med høye ankomster og ikke minst forebygge risikoen for parallellsamfunn i og med at den vil sikre at alle kommuner bosetter flyktninger.

Dette medlem mener alle barn i barnehagealder som bor på asylmottak skal ha rett til å gå i barnehage. Regjeringen foreslo i budsjettet for 2015 å kutte midlene kommunene i dag får for å gi barnehagetilbud til 4- og 5-åringer på asylmottak. Selv om forliket opprettholdt finansieringen, viser tallene at kommunene tilbyr færre plasser. Nå foreslår regjeringen i integreringsmeldingen å gi tilbud til 4- og 5-åringer som bor i mottak og der familien har fått opphold. Det er på ingen måte tilstrekkelig. Det er svært uheldig hvis barn på mottak ikke får gå i barnehage. Barn på asylmottak lever i en unormal bosituasjon, med få muligheter for aktivitet og lek, og de preges av usikkerheten som foreldrene deres lever under. Å bo lenge på asylmottak gjør barna utsatt for store belastninger på grunn av midlertidigheten, unaturlige og krevende boforhold, usikkerheten knyttet til oppholdsstatus, dårlig økonomi og mangelen på normalt liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. Barnehage har av alle partier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak, blant annet med hensyn til språkopplæring. Flere av barna som med regjeringens forslag mister muligheten til å gå i barnehage, er barn som har fått opphold og som skal leve livet sitt i Norge og starte på norsk skole. I Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett bevilges 145 mill. kroner slik at kommunene kan gi barnehageplass til alle barn på mottak.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å bygge videre på prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og å utvide tilbudet om gratis deltidsplass i SFO. Det er avgjørende viktig å gå i barnehage for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering, både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn, går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, og sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Regjeringens forslag om tilbud kun til lavinntektsgrupper vil utgjøre en fattigdomsfelle for innvandrerkvinner som risikerer å tape på å komme i jobb og få inntekt.

10.5 Klima- og miljødepartementet

10.5.1 Sammendrag

10.5.1.1 Tilskudd til klimatilpasning i kommunene

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 100 mill. kroner inklusive administrative utgifter til å støtte klimatiltak i kommunene, jf. Innst. 9 S (2015–2016). Miljødirektoratet tar sikte på to utlysninger i 2016.

10.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det svært store behovet for klimatilpasninger i kommuner og fylkeskommuner, knyttet til å sikre befolkningen, og viktig infrastruktur mot store skade som følge av mer ekstremvær.

Dette medlem mener dette arbeidet må styrkes kraftig og at det er meningsløst å pålegge planer, hvis det ikke gis økonomiske virkemidler for å kunne realisere planene.

Dette medlem viser til at det ikke er vanskelige barrierer som hindrer arbeidet med klimatiltak i kommunene, men heller mangelen på insentiver og klare styringssignal fra sentralt hold. Dette blir bekreftet i en rapport fra Vestlandsforskning, laget for KS, «Barrierer for tverrsektorielle lokale klimatiltak». Her finnes også råd til kommunene og staten, om hvordan en kan forbedre klimaarbeidet.

Rapporten belyser både drivere (gulrøtter) og barrierer for lokale klimatiltak. Og en hovedkonklusjon er altså at det ikke først og fremst er barrierene som hindrer tiltak, men fraværet av positive drivere. Eksempler på slike drivere er en samordnet statlig politikk, klare og konsistente styringssignal og målrettede statlige støtteordninger.

Dette medlem viser videre til at KS anslår potensialet for årlig utslippskutt til minst 1,3 mill. tonn (330 mill. kroner) til 2020. Det er et betydelig potensial som er viktig å få realisert. Skal vi nå klimamålene og klimaforliket må virkemidler for å utløse de store og viktige utslippskuttene i kommunesektoren tas i bruk. Det kan være både pålegg og utslipps-krav, men også økonomiske belønningsordninger.

Dette medlem mener det er fire tiltak som må på plass raskt og viser til forslag fra Sosialistisk Venstre-parti i statsbudsjettet for 2016 om:

• Å opprette en nasjonal låneordning for kommunale og fylkeskommunale bygg tilsvarende den Oslo kommune har, for å fase ut fossil oljefyring.

• Å opprette en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.

• Pålegge regjeringen å legge inn nødvendig statlig medfinansiering i kommunerammene slik at kommunenesektoren kan nå sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpassinger.

• Pålegge regjeringen å sette krav om kompetanse på klima og miljø i kommunal forvaltning.

10.6 Kommunal- og moderniserings-departementet

10.6.1 Sammendrag

10.6.1.1 Valgdirektoratet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for den praktiske forberedelsen og gjennomføringen av valg. Valgdirektoratet ble opprettet 1. januar 2016 og har overtatt det operative ansvaret på statlig nivå for å støtte kommuner og fylkeskommuner i valggjennomføring. Direktoratet er opprettet for å sikre fortsatt uavhengighet i valgarbeidet.

Valgdirektoratet skal samarbeide med kommuner og fylkeskommuner og andre relevante aktører for å utføre oppdraget.

10.6.1.2 Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger

1. januar 2015 trådte to forskrifter om konsek-vensutredninger i kraft, én for planer etter plan- og bygningsloven og én for tiltak etter sektorlover. Revidert EU-direktiv om konsekvensutredninger (EIA-direktivet 2011/92/EU) krever endringer i det norske regelverket om konsekvensutredninger innen 16. mai 2017. Departementene vil sende forslag til felles revidert forskrift om konsekvensutredninger for planer og tiltak på offentlig høring høsten 2016.

10.6.1.3 Mer klimavennlig koordinert byutvikling

Det er ventet en sterk befolkningsvekst i de største- byområdene de nærmeste årene. Det gir et økt behov for rask og helhetlig planlegging av arealbruk, transport, infrastruktur, næringsområder og boligområder. En konsentrert arealbruk er nødvendig for å nå klimaforlikets mål om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. I 2015 ble det bestemt at arealforpliktelsene i bymiljøavtalene for de fire største byene skal følges opp gjennom byutviklingsavtaler. Arbeidet med utforming av byutviklingsavtaler ble startet opp i 2015 og vil fortsette i 2016 og 2017. Byutviklingsavtalene skal konkretisere hvordan stat, fylkeskommune og relevante kommuner skal samarbeide om å følge opp regionale og interkommunale areal- og transportplaner.

10.6.1.4 Organisering av eiendomsoppmåling

Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester, jf. Innst. 174 S (2015–2016). Regjeringen vil komme tilbake med en utredning som vil berøre kommunenes ansvar og oppgaver på dette området.

Mangler navn.

10.6.1.5 Innlemming av boligsosialt kompetansetilskudd i ramme-tilskuddet

Kommunene har en nøkkelrolle i det boligsosiale arbeidet. Som et ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring vil regjeringen i statsbudsjettet for 2017 foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene. Dette vil ytterligere styrke kommunenes rolle og virkemidler i det boligsosiale arbeidet og frigjøre administrative ressurser.

Boligsosialt kompetansetilskudd (kap. 581 post 78), som i dag forvaltes av Husbanken, skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Det er først og fremst kommuner som har fått midler fra posten, men også frivillige organisasjoner. I statsbudsjettet for 2016 er bevilgningen på posten 58,4 mill. kroner. Av denne bevilgningen er 7,1 mill. kroner knyttet til nye tilsagn, mens 51,3 mill. kroner er bundet opp i tilsagn som er gitt tidligere år. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 foreslå å innlemme i rammetilskuddet til kommunene de midlene knyttet til det boligsosiale kompetansetilskuddet som ikke er bundet opp i tilsagn. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2018 og 2019 etter hvert som gitte tilsagn løper ut. Det vil imidlertid bli vurdert om en andel av midlene som i dag går til frivillige organisasjoner, skal videreføres i tilskuddsordningen.

10.6.2 Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til stort behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vans-keligstilte.

Dette medlem viser til at det er behov for å finne raske løsninger nå og viser til ulike initiativ til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til flyktninger. Dette medlem støtter dette, men vil understreke viktigheten av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes til studentboliger og andre vanskeligstiltes boligbehov seinere. Å satse på lav kvalitet er dårlig investering og må unngås.

Dette medlem påpeker at det er viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging, planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og parallellsamfunn og slik at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, ved sykkel og gange.

Dette medlem mener kommunene skal sørge for at det bygges flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling i et langsiktig perspektiv. Skal det bli mulig, må Husbanken styrkes, og dette medlem viser til forslag om dette i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og i revidert nasjonalbudsjett 2016.

Dette medlem mener tilskuddet til vanskeligstilte i boligmarkedet og det boligsosiale kompetansetilskuddet for boligsosialt arbeid må økes. Dette medlem er sterkt imot at boligsosialt kompetansetilskudd innlemmes i rammen til kommunene. Husbanken må få en sterkere rolle i det boligsosiale arbeidet, og staten må synliggjøre sitt bidrag til dette gjennom synlige bevilgninger.

10.7 Kulturdepartementet

10.7.1 Sammendrag

10.7.1.1 Tilskudd til frivilligsentraler

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. (2014–2015). Tilskudd til frivilligsentraler budsjetteres i dag over kap. 315 post 71 på Kulturdepartementets budsjett og utgjør i 2016 127,8 mill. kroner. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 foreslå at tilskuddet innlemmes i kommunenes rammetilskudd.

Dagens retningslinjer for ordningen vil med dette ikke bli videreført. Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det ligge til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd med lokale tradisjoner og behov.

Det legges opp til at midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Fordelingen av midlene for 2017 vil bygge på Kulturdepartementets fordeling i 2016. Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler i overgangsperioden, vil bli bedt om å rapportere om dette til Kulturdepartementet, slik at det kan tas høyde for dette i fordelingen av midler i påfølgende år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden.

10.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivillighetssentraler bør overføres til kommunene. Flertallet merker seg at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2017 vil foreslå at tilskuddet innlemmes i kommunenes rammetilskudd, men at tilskuddet gis en særskilt fordeling. Dette legger til rette for at kommunene kan videreføre sine tilbud om frivillighetssentraler, uten at det kreves søknader og rapportering. Tilskuddet skal også trappes opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandling av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, hvor et mindretall gikk imot at tilskuddet til frivilligsentraler skulle innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Ved komiteens høring av kommuneproposisjonene framkom det vesentlige innvendinger mot regjeringens opplegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme en aktiv offentlig kulturpolitikk. Det forutsetter at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge. Offentlig kulturpolitikk handler om å sikre mangfold. Kulturpolitikken er avgjørende for et levende, offentlig og kritisk ordskifte. Dette medlem viser til at bibliotekene er blodårene i det kulturelle arbeidet lokalt fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig til alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.

Dette medlem viser til at bibliotekene er en meget viktig og svært mye brukt arena for integrering.

Dette medlem viser til at Sentio Reasearch Norge AS på oppdrag fra folkebibliotekene i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Trondheim har undersøkt bruken av bibliotekene, og undersøkelsen viser at bibliotekene i større grad enn før fyller en rolle som både læringsarena og sosial møteplass, i tillegg til de andre formålene. Undersøkelsen viser også hvor viktig bibliotekene er for brukere med annen språkbakgrunn enn norsk og at deres bruk er økende. Utfordringen er å nå aldersgruppen 15 til 19 år.

Dette medlem mener det er behov for et flerårig bibliotekløft og vil styrke kommuneøkonomien med anslagsvis 200 mill. kroner til dette formålet.

10.8 Kunnskapsdepartementet

10.8.1 Sammendrag

10.8.1.1 Endringer i barnehageloven

Kunnskapsdepartementet la 27. november 2015 fram Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.). Departementet foreslår at det innføres et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren. Det foreslås at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage i særlige tilfeller. Kommunene vil fortsatt ha hovedansvaret for tilsynet med barnehagene.

Prop. 103 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) ble lagt fram 15. april 2016. I proposisjonen foreslår departementet blant annet endringer i reglene om spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring. Hovedendringene i lovforslaget er blant annet utvidelse av PP-tjenestens mandat, at barnehagens ordinære tilbud skal ha betydning for barnets rett til hjelp, og at fraflyttingskommunens vedtak skal gjelde fram til tilflyttingskommunen har fattet nytt vedtak. Departementet foreslår også å fjerne fritaket i foreldrebetalingen for den tiden barnet mottar spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Det foreslås videre å korte ned på barns og foreldres ventetid på barnehageplass gjennom å gi barn født i september og oktober rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år.

Det er foreslått at alle lovendringene skal tre i kraft 1. august 2016.

10.8.1.2 Utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage

1. august 2015 ble det innført en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5- åringer fra familier med lav inntekt. I statsbudsjettet for 2016 har Stortinget bevilget midler til at ordningen med gratis kjernetid i barnehagen kan utvides til også å gjelde 3-åringer fra 1. august 2016.

10.8.1.3 Stortingsmelding om barnehagens innhold

Det vises til Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen. Regjeringen har klare ambisjoner om å utvikle innholdet i barnehagetilbudet, slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet. Foreldre skal føle seg trygge på at barna deres har det godt i barnehagen. Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder, og det skal være rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. Samtidig er det viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte en ny tid.

Det er stor variasjon mellom barnehager i kvaliteten på tilbudet, og meldingen inneholder tiltak for å redusere disse kvalitetsforskjellene.

10.8.1.4 Omlegging av tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

I Meld. St. 19 (2015–2016) signaliserer regjeringen også at den fra 2017 vil gjøre endringer i tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Regjeringen ønsker å tydeliggjøre at tilskuddet kun skal benyttes til språktiltak rettet direkte mot barna i barnehagen. Regjeringen vil også endre fordelingen av tilskuddet ved å kun tildele midler til kommuner med mange minoritetsspråklige barn.

10.8.1.5 Fordeling av tilskudd til økt lærerinnsats på 1.–4. trinn

Som følge av avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2016 er bevilgningen til økt lærerinnsats på 1.–4. trinn over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 226 post 63) økt med 320 mill. kroner. Midlene kommer i tillegg til det som ble bevilget til formålet i statsbudsjettet for 2015 og som utgjør 370,4 mill. kroner i 2016. Som varslet i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet skal disse 370,4 mill. kronene for skoleåret 2016–2017 fremdeles fordeles på 100 kommuner som har flere elever per lærer enn landsgjennomsnittet.

Fra og med skoleåret 2017–2018 tas det sikte på at alle midlene, totalt 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Alle kommuner skal motta midler. De 320 mill. kronene som bevilgningen ble økt med i 2016, vil imidlertid fordeles på en slik måte at hver kommune allerede i 2016 mottar det den ville mottatt om hele beløpet på 690,4 mill. kroner ble fordelt etter grunnskolenøkkelen, jf. Prop 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

10.8.1.6 Forslag om endringer i regler om skolemiljø på høring

Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Forslaget innebærer at det innføres en rendyrket aktivitetsplikt for skolene og en ny håndhevingsordning som skal sikre oppfyllelse av aktivitetsplikten. I tillegg innebærer forslaget at det tas inn en ny reaksjonshjemmel slik at tvangsmulkt kan brukes som et pressmiddel overfor skoleeiere som ikke oppfyller aktivitetsplikten til tross for pålegg fra håndhevingsmyndighetene.

10.8.1.7 Lovproposisjon med forslag til endringer i opplæringsloven

Kunnskapsdepartementet la 18. mars 2016 fram Prop. 72 L (2015–2016) Endringar i opplæringslova (friare skoleval over fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.).

Forslag om følgende er relevant for kommunesektoren:

• gi ungdommer større frihet til å velge videre-gående skoler i andre fylker

• innføre praksisbrevordningen i alle fylker

• gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring

• klargjøre når plikten til grunnskoleopplæring opphører ved utenlandsopphold

• fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse.

10.8.1.8 Stortingsmelding om fagskoler

Kunnskapsdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om fagskoleutdanning høsten 2016. Meldingen vil blant annet se på fagskolenes plassering i utdanningssystemet, overgangsordninger mellom fagskole og universitet/høyskole, opptakskrav til fagskoleutdanning, kvalitet i fagskoleutdanning og forvaltningen av fagskolene. Det vil blant annet bli vurdert om finansieringsansvaret skal føres tilbake til staten i en enhetlig tilskuddsordning for fagskolene.

10.8.1.9 Stortingsmelding om innholdet i skolen

Kunnskapsdepartementet la 15. april 2016 fram Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. Meldingen handler i hovedsak om behovet for en fornying av læreplanverket for Kunnskapsløftet og vil gi føringer for kommende arbeid med læreplanens generelle del og fornying av læreplanene for fag.

10.8.2 Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at deltakelse i barnehage og skole er noen av de viktigste integreringsarenaene, både for barnas utvikling og språk og fordi det skaper en arena som gjør at foreldre kommer i kontakt med andre foreldre og det offentlig. Dette medlemdeler synet på at det er viktig at barn generelt, men spesielt barn med minoritetsbakgrunn, går i barnehage. Dette medlemmener det derfor er underlig at regjeringen kutter ut tilbudet om gratis halvdagsplass i Groruddalen, et tilbud som er målrettet mot et område som har høy minoritetsandel og har vært en suksess for å få opp deltakelsen i barnehagene. Det er ikke tilstrekkelig å erstatte denne med en ordning hvor man kan søke med et inntektstak. En slik ordning vil på grunn av krav om søknad ikke favne like bredt, det vil ekskludere en del av de som burde gå i barnehage, men som har en inntekt over taket, og det vil fungere som en fattigdomsfelle ved at det fjerner intensiv til å arbeide og tjene mer dersom man samtidig mister et velferdsgode. I dag er det 2 500 barn som får halvdagsplass etter groruddalssatsingen, mens det vil være rundt 700 4–5-åringer i samme område som får det etter endringen. Dette medlemviser til at regjeringen sier det er viktig for integreringen at flere bruker barnehagene, samtidig som de fjerner en av ordningene som har vært en suksess. Det gjør det vanskelig å ta regjeringen på alvor når de mener at det er viktig med integrering.

I Prop. 72 L (2015–2016), Innst. 336 L (2015–2016) ble det vedtatt en lovendring om å legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring.

Dette medlem understreker at det er en særlig høy risiko for frafall blant minoritetsspråklige ungdommer med kort botid i Norge, og ønsker mer grunnskoleopplæring for denne gruppen velkommen. Erfaring viser at det ofte er særlig utfordrende å finne gode løsninger i skjæringspunktet mellom grunnskoleopplæring og videregående opplæring for minoritetsspråklige ungdommer som har kommet til Norge sent i skoleløpet.

Dette medlem synes imidlertid det er skuffende at endringene i opplæringsloven kun går ut på å innføre en mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å tilby mer grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1 til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Dette medlem mener det må pålegges skoleeier en plikt til å gi et slikt tilbud dersom forslaget skal ha ønsket effekt.

Å etablere nye utdanningstilbud vil føre til økte kostnader for skoleeier, noe det etter dette medlems mening må kompenseres for. Det kan heller ikke være en politisk beslutning om noen skal få grunnskoleopplæring eller ikke. Dette må være et administrativt vedtak basert på sakkyndig vurdering. Dette medlem deler Utdanningsforbundets oppfatning omat det må være PP-tjenesten som tilrår om hvorvidt noen trenger mer grunnskoleopplæring. Hvis tiltaket er ment å motvirke frafall i videregående skole, er det ikke tilstrekkelig å utvide tilbudet om grunnskoleopplæring, man må revidere det. Opplegget må gå bort fra å være en komprimert versjon av grunnskolen og få fokus over på hva som er nødvendige ferdigheter ved inntak til videregående skole.

Dette medlem er sterkt kritisk til regjeringens lovforslag om dokumentasjon og vurdering i barnehagen i Prop. 33 L (2015–2016). Dette medlem har merket seg de sterke faglige innvendingene fra blant andre Utdanningsforbundet og Datatilsynet mot regjeringens forslag til dokumentasjon av enkeltbarn i barnehagen. Dette medlem vil vise til behandlingen saken fikk i familie- og kulturkomiteen, og der Sosialistisk Venstreparti vil støtte forslagene som er fremmet fra mindretallet.

Dette medlem er kritisk til manglende involvering fra praksisfeltet og ledende forskningsmiljøer i utarbeidelsen av ny rammeplan for barnehagen. Dette medlem har merket seg at i Meld. St. 28 (2015–2016) varsler regjeringen en grundig prosess med utvikling av læreplanene i skolen – en prosess hvor profesjonen selv skal involveres og gis ansvar. Dette medlem mener regjeringen må legge til rette for en tilsvarende prosess for utvikling av ny rammeplan for barnehagene. Dette medlem vil for øvrig vise til mindretallets forslag i familie- og kulturkomiteens innstilling i sak Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring og støtter disse.

Dette medlemmener barnehagens arbeid for å bidra til økt språkforståelse, god språkutvikling og legge til rette for språkstimulerende aktiviteter, er svært viktig for alle barn. For å lykkes med dette arbeidet trenger barnehagene både tid og kompetanse. Dette medlem mener derfor at det viktigste bidraget til økt kvalitet i barnehagene ikke går gjennom å innføre språknorm, mer måling og testing, men å sikre nok ansatte og øke pedagogtettheten til minimum 50 pst.

Dette medlem mener økt lærertetthet er et viktig tiltak for økt læring og trivsel for elevene i et inkluderende læringsmiljø. Dette medlem støtter derfor lærerinnsatsen på 1.–4. trinn, men er kritisk til at regjeringen ikke vil innføre en norm for økt lærertetthet på alle trinn.

Dette medlem støtter tiltak som vil styrke elevenes rettigheter til et trygt og godt læringsmiljø, jf. § 9a i opplæringsloven. Dette medlem mener at regjeringa i sterkere grad må prioritere tiltak som kan styrke skoleeier og skolenes evne til å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle. Dette medlem ser derfor ikke at tvangsmulkt er et godt virkemiddel i så måte.

Dette medlem mener at nærhetsprinsippet bør gjelde for videregående opplæring, og det bør argumenteres for elevers rett til opplæring i eget fylke og nærområde både på pedagogisk og sosialt grunnlag. Trygghet og forutsigbarhet er viktig for elever i videregående skole. I karakterbaserte inntaksmodeller understreker dette medlem at det erfaringsmessig er de med lavest karakterer som blir utkonkurrert fra sin nærmeste skole. Dette medlem understreker at inntaksordningen også må sees i sammenheng med frafallet i videregående skole, og at det å ha tilknytning til en region og et framtidig arbeidsmarked som elevene kjenner, er positivt for alle. Dette medlem understreker at trygghet ved å gå på en skole i nærheten av der man bor er svært viktig.

Dette medlem viser til at Utdanningsforbundet mener regjeringen undervurderer betydningen av opplæringslovens anbefalte maksimalstørrelse for grunnskoler. De mener det er grenser for hvor stor en skole kan være og samtidig drives pedagogisk forsvarlig, og peker på at rektorer ved skoler som blir for store, kan miste sitt rom til å utøve pedagogisk ledelses- og utviklingsarbeid. Dette medlem er enig i disse innvendingene.

10.9 Nærings- og fiskeridepartementet

10.9.1 Sammendrag

10.9.1.1 Havbruksfondet

I revidert nasjonalbudsjett for 2016 legger regjeringen fram sitt forslag til et havbruksfond for fordeling av vederlag for kapasitetsøkninger i norsk lakse- og ørretoppdrett. Stortinget har lagt til grunn at 80 pst. av framtidige vederlag tilfaller kommunal sektor.

Den første vurderingen av kapasitetsjustering vil trolig gjennomføres i 2017. Det er ikke lagt opp til tildelinger av nye tillatelser før dette. Under forutsetning av at det gis tilbud om vekst, vil den første utbetalingen av midler til kommuner gjennom havbruksfondet foretas i etterkant av dette.

10.9.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader

10.10 Olje- og energidepartementet

10.10.1 Sammendrag

10.10.1.1 Fjernvarme – kommunenes rolle

NVE konsesjonsbehandler i dag fjernvarmeutbygginger etter energiloven. Kommunene har på sin side etter plan- og bygningsloven ansvaret for vedtak om eventuell tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Det har vært flere eksempler på at dagens rollefordeling mellom kommunene og NVE har ført til mang-lende koordinering mellom de to myndighetsnivåene.

Regjeringen legger opp til å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme etter energiloven og gjennomføre nødvendige tilpasninger i regelverket, jf. Meld. St. 25 (2015–2016). Dette vil også medføre endringer i plan- og bygningsloven. Regjeringen vil også vurdere hvorvidt det fortsatt er grunnlag for å opprettholde dagens innretning av regelverket om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Regjeringen legger til grunn at endringene ikke skal være til hinder for forenklinger og reduserte byggekostnader.

Fjerningen av dagens konsesjonsordning for fjernvarme vil gjøre det tydeligere at kommunen spiller en sentral rolle i den videre utviklingen av fjernvarme. Kommunene må selv gjøre vurderinger om fjernvarme er et fornuftig element i den lokale planleggingen. Kommunene er de nærmeste til å håndtere denne oppgaven.

10.10.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fjernvarme utnytter overskuddsvarme og dermed frigjør elektrisitet som kan brukes til elektrifisering av andre sektorer, som transportsektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme etter energiloven. Disse medlemmer vil peke på at å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme ikke vil føre til forenkling, men derimot en mer fragmentert og arbeidskrevende behandling, ettersom konsesjonsordningen i dag håndteres effektivt gjennom 1,5 stilling i NVE.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) og Arbeiderpartiets merknader i Innst. 248 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til stortingsflertallets vedtak i behandlingen av Dokument 8:31 S (2015–2016) om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift. Her ba Stortinget regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrense på 1 000 kvm. kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet. Et forslag om å fjerne dagens konsesjonsordning for fjernvarme er i konflikt med dette vedtaket.

Dette medlem viser til at fjernvarme utnytter overskuddsvarme som ellers går til spille og frigjør elektrisitet til andre formål. Fjernvarme er i dag en viktig del av energiforsyningen og har bidratt vesentlig til utfasing av fossil olje til oppvarmingsformål.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens endringer i Teknisk byggeforskrift TEK 15. Noen av endringene er positive. Det som er problematisk er å øke arealkravet fra 500 kvm til 1 000 kvm før det slår inn krav om å dekke oppvarmingsbehovet med andre kilder enn direktevirkende el, dvs. panelovn o.l. Disse medlemmer viser til representantforslag 31 S (2015–2016) om å reversere dette og at det i Innst. 248 S (2015–2016) ble flertall for at regjeringen må innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme. Disse medlemmer ber regjeringen om at fjernvarmesektoren fortsatt får vilkår som sikrer utbygging på linje med dagens regulering i energiloven, slik at fjernvarmen kan ta vare på all tilgjengelig overskuddsvarme fra industri, bygg, energigjenvinning, datasentraler m.m. i fremtidens sirkulære økonomi. Disse medlemmer viser også til at regjeringen vil vurdere tilknytningsplikt for fjernvarme. Disse medlemmer ber regjeringen videreføre tilknytningsplikten for fjernvarme i plan- og bygningsloven, og viser i den anledning til vedtak 642 (2015–2016) som sier at

«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

Disse medlemmer mener det må forstås slik at Stortinget allerede har avklart at kommunene må ha fortsatt mulighet for å bruke dette virkemiddelet. Disse medlemmer viser også til forslag 644, og mener det er nødvendig at kravet nå fastsettes raskt i byggteknisk forskrift av hensyn til forutsigbarhet i bransjen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i klimaforliket ble vedtatt forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020, og at dette innføres sammen med støtteordninger og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Dette medlem ber regjeringen om å sørge for at forskrift om forbud mot fossil oppvarming innen 2020 trer i kraft snarest og må gjelde all fossil oppvarming, også spisslast, men med unntaksmulighet for backup-løsninger for sykehus og annen kritisk infrastruktur.

Dette medlem mener at konsesjonsordningen for fjernvarme i plan- og bygningsloven må videreføres som i dag.Å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme vil ikke innebære en forenkling, men gi mer byråkrati. Deler av regelverket kan imidlertid håndteres mer smidig i samarbeid med kommunene. Dette medlem mener at uten riktige verktøy kan ikke kommunene drive lokal planlegging og byutvikling. Fjernvarme er en infrastruktur som bruker lokale energiressurser, og kommunene må ha myndighet til for eksempel å vedta tilknytningsplikt for å kunne benytte disse. Slik infrastrukturbygging er en viktig del av byutviklingen.

10.11 Samferdselsdepartementet

10.11.1 Sammendrag

10.11.1.1 Nytt felles regelverk for all vilkårsparkering

Nytt felles regelverk for all vilkårsparkering ble fastsatt 18. mars 2016. I 2015 ble vegtrafikkloven § 8 endret ved Prop. 93 L (2014–2015) for å sikre hjemmel til å fastsette dette regelverket. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2017, samtidig med det nye regelverket.

Det nye regelverket vil være bindende for både private og kommunale parkeringsvirksomheter. Hvilke økonomiske konsekvenser det vil få for kommunene å rette seg etter de nye kravene, vil i stor grad avhenge av hvordan kommunene har innrettet parkeringsdriften i dag.

10.11.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.