Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre lovfestet
aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad etter lov om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det følger av stortingsvedtaket
at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert
for eventuelle merutgifter lovendringen medfører. Saken er drøftet
med KS.
Erfaring fra kommuner og nyere forskning viser at
vilkår om aktivitet har særlig god effekt overfor unge mottakere.
Regjeringen har på denne bakgrunn kommet fram
til at det er hensiktsmessig å innføre aktivitetsplikt til mottakere
av økonomisk stønad under 30 år i første omgang. Regjeringen vil fremme
nytt lovforslag om dette, og saken vil bli fulgt opp i statsbudsjettet
for 2017 med sikte på gjennomføring fra 1. januar 2017.
Kommunene har en nøkkelrolle i det boligsosiale
arbeidet. Som et ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring
vil regjeringen i statsbudsjettet for 2017 foreslå å innlemme to ulike
tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet
til kommunene. Dette vil ytterligere styrke kommunenes rolle og
virkemidler i det boligsosiale arbeidet og frigjøre administrative
ressurser.
Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte
på boligmarkedet, og forslaget om innlemming innebærer ingen endring
i kommunenes ansvar på det boligsosiale området. Innlemming av tilskuddet
i rammetilskuddet vil øke det lokale handlingsrommet for å finne
gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike
kommunale tjenester og redusere kommunenes administrative arbeid.
Tilskuddsordningen er på om lag 60 mill. kroner i
2016. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til
utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder
utvik-lingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i
sammenheng, vil om lag 10 mill. kroner videreføres over kap. 621
post 63.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 foreslå å
innlemme de resterende midlene, i utgangspunktet om lag 50 mill.
kroner. Regjeringen vil imidlertid fram mot framleggelsen av statsbudsjettet
vurdere om det i en overgangsperiode skal videreføres noe mer midler
over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, slik at en del pågående
forsøk eventuelt kan videreføres ut forsøksperioden.
Komiteen viser til
at det i kommuneproposisjonen for 2017 varsles at regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil foreslå å innlemme
to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet
til kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at dette foreslås som
et ledd i å redusere den statlige detaljstyringen. Flertallet mener
at et sterkere kommunalt selvstyre både har en egenverdi og er av
praktisk betydning ved at flest mulig oppgaver løses nærmest innbyggerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
kommunen må ta et mer aktivt ansvar for å sikre barn i fattige familier muligheter
til å delta i fritid, idrett og kulturaktiviteter. Derfor er det
behov for å sette av mer midler til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Dette
medlem foreslår også å fjerne kommunenes mulighet til å
avkorte sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene
i realiteten ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringens
egne beregninger viser at vi på denne måten tar over 350 mill. kroner
fra de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser
for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
med en lang rekke forslag med bl.a. gratis tannhelse for mennesker
på sosialhjelp, økt barnetrygd, ingen kutt i barnetillegg og overgangsstønad,
økt bostøtte osv. og mer penger til aktiv oppfølging og kvalifisering
av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.
Dette medlem er imot innføring
av arbeidsplikt for sosialhjelp og viser til at muligheten til å stille
vilkår alt i dag ligger i lov om sosiale tjenester i Nav, og at
dette virker bra, gitt at det brukes på et forstandig vis der individuelle
behov og muligheter legges til grunn. Det saliggjørende er ikke
tvang, men gode tiltak for bedre helse, arbeidskvalifisering og
bistand til å håndtere sosiale problemer. For mange opplever at slike
tiltak er mangelvare, og at de ikke får noe tilbud overhodet. Da
er veien kort til passivitet. Dette medlem understreker
at en aktivitetsplikt vil utløse store behov i kommunesektoren for
flere ansatte, og for penger til nødvendige tiltak og opplæring. Dette
medlem konstaterer at regjeringen ikke har bevilget penger
til dette.
Dette medlem viser til forskning
utført av Frisch-senteret som viser at kvalifiseringsprogrammet
ser ut til å hjelpe vanskeligstilte inn i, eller tilbake til arbeidslivet.
Analysen viser også at samlet inntekt øker betydelig, og med det
blir færre fattige. Det ville derfor være naturlig å legge opp til
at alle som ville kunne ha nytte av kvalifiseringsprogram skulle
få tilgang til det. En slik innretning finnes ikke i regjeringens
opplegg. I stedet skal det innføres tvunget arbeid for å få sosialhjelp.
Dette medlem vil styrke kommunenes
muligheter til å tilby relevant, individtilpasset aktivitet og tiltak
som for eksempel kvalifiseringsprogram.
Dette medlem er uenig i innlemmingen
i rammetilskuddet av det boligsosiale tilskuddet i Husbanken. Tilskuddet
bør bestå og økes. Regjeringen har lagt fram en boligsosial strategi, uten
nye og sterkere virkemidler for økt bygging av rimelige boliger,
noe som er nødvendig.
Dette medlem viser til at regjeringen
også vil fase ut og ikke fornye områdesatsinger, noe som er helt
avgjørende å fortsette med for å sikre godt bomiljø og bygge ned
sosial ulikhet.
Dette medlem viser til at antallet
bostedsløse ikke har gått ned, at boligprisene øker og at flere havner
i økonomisk uføre fordi boutgiftene er for høye.
Dette medlem mener det trengs
sterkere satsing på Husbanken, på Housing First-boliger og økning
av ulike tilskuddsordninger som kommunene kan benytte i sitt boligsosiale
arbeid.
Staten gir refusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak
for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I 2016 kan kommunene
få refundert 80 pst. av utgiftene til barneverntiltak utover den
kommunale egenandelen.
Regjeringen ønsker å finne fram til en finansieringsordning
som i større grad enn i dag motiverer kommunene til å bosette enslige
mindreårige flyktninger. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017
ta stilling til om refusjonsordningen skal foreslås lagt om til
en ordning med fast tilskudd.
Barne- og likestillingsdepartementet har satt
i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune
i barnevernet. Ambisjonen er et bedre barnevern der flere barn får
riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet
bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver
til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte
barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets
situasjon. En ny kommunestruktur vil kunne gi større og mer robuste
barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et
mer helhetlig ansvar.
Departementet har sendt på høring forslag til
endringer i barnevernloven med endringer i ansvarsdelingen mellom
stat og kommune på barnevernområdet. Høringsfristen er 10. juni 2016.
Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune
på barnevernområdet trådte i kraft 1. april 2016 i de tre kommunene
Alta, Røyken og Nøtterøy (interkommunalt samarbeid med Tjøme).
Forslag til endringer i barnevernloven må ses
i sammenheng med Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem
til barns beste som ble lagt fram 4. mars 2016. Et sentralt mål med
meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetsheving
av fosterhjemsomsorgen.
For å bidra til at barn og unge som trenger
det, får hjelp fra barnevernet, er det i perioden 2011 til 2016
øremerket til sammen om lag 683 mill. kroner til det kommunale barnevernet.
Bevilgningen har gått til om lag 960 nye stillinger i det kommunale
barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte
barneverntjenestene. Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede
tilskuddet i 2017.
Komiteen viser til
at kommunene i dag kan få refundert 80 pst. av utgiftene til barnevernstiltak utover
den kommunale egenandelen. Komiteen merker seg at
regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil ta stilling
til om refusjonsordningen skal foreslås lagt om til et fast tilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til at
det jobbes med å finne ordninger som i større grad kan motivere
kommunene til å bosette enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
kommunene må kompenseres for sine ekstra kostnader til integreringsarbeid. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2016, der den kommunale egenandelen ved barnevernstiltak for
enslige mindreårige asylsøkere reduseres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til uttalelser fra KS
både ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 og nå i forbindelse
med arbeidet med kommuneproposisjonen for 2017, om at det viktigste
tiltak for å få bosatt flere enslige mindreårige asylsøkere i kommunene
er fullfinansiering av utgiftene til barneverntiltak utover den
kommunale egenandelen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 gjeninnføre ordningen med 100 pst. refusjon av utgiftene
til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.»
Komiteen viser til
at det i perioden 2011 til 2016 er øremerket om lag 683 mill. kroner
til det kommunale barnevernet. Bevilgningen har gått til 960 nye
stillinger i det kommunale barnevernet. Komiteen mener
barnevernet er en utfordrende og vanskelig oppgave for kommunene, da
det kreves stor kompetanse for å håndtere dette fagfeltet. Komiteen merker
seg at regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet
i 2017.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
at bevilgninger til styrking av barnevernet øremerkes og viser til
eget opplegg med styrking av feltet med anslagsvis 100 mill. kroner.
På denne måten følger dette medlem opp
barnevernsløftet som startet under rød-grønn regjering.
Alle barn har rett til en trygg og meningsfull
oppvekst. En god barndom varer i generasjoner. Barnevernet tar vare
på de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barn som lever i
en vanskelig situasjon skal få den hjelpen og støtten de har rett
til. Det trengs flere stillinger i barnevernet så barn og familier
kan få raskere og riktigere hjelp.
Dette medlem viser til lovforslag
om å kunne pålegge hjelpetiltak for å hjelpe barn og foreldre i
en vanskelig situasjon. Dette medlem støtter dette
og forutsetter at regjeringen legger inn finansiering av oppgaven. Dette
medlem vil også påpeke viktigheten av at økonomisk vanskeligstilte
familier blir fulgt opp av Nav raskt. Å leve i fattigdom skaper
sykdom og psykiske problemer hos foreldre og barn, noe som øker
risikoen for å trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunn
til å anta at familier vil ha lettere for å akseptere hjelp fra
Nav enn fra barnevernet og at en kan oppnå langt mer på et tidligere
tidspunkt.
Dette medlem viser til forsøket
med kommunal overtakelse av statlige oppgaver i barnevernet. Forsøkskommunene
fikk sin finansiering av forsøket i 2016 utbetalt i april. Oslo
kommune har i etterkant av utbetalingen og i forkant av RNB vært
i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet for å få klarhet
i hvordan bevilgningen til den enkelte forsøkskommune er beregnet.
Ifølge finansbyråden i Oslo har Barne- og likestillingsdepartementet
beregnet at Bufetat årlig brukte 4,3 mrd. kroner på tjenestene som
inngår i forsøket. Disse midlene er fordelt på kommunene (alle unntatt
Oslo) ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet.
Denne består av følgende kriterier:
Hvis en gjør en tilsvarende øvelse for Oslo,
ville beløpet ha blitt nesten 720 mill. kroner, som er 160 mill.
kroner mer enn bevilgningen til Oslo i 2016. Forsøket startet 1. april,
og bevilgningen til forsøkskommunene i 2016 finansierer tjenestene
i 9 av årets 12 måneder, og beløpet til disse er skalert ned til
9/12. Barne- og likestillingsdepartementet har gitt kommunene en
ekstra kompensasjon på 2,5 pst. av rammetilskuddet utover beløpet
som tilsvarer Bufetats utgifter for at kommunene skal kunne bygge
opp nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket
og evalueringen av dette.
Dette medlem understreker at
den statlige finansieringen av kommuner som har helhetlig ansvar
for barnevernet ikke må innrettes slik at de reelle utgiftene de
ulike kommunene har, beregnes ulikt, og at effektiviseringsgevinsten
som legges inn, må være reelt mulig å ta ut.
Dette medlem mener det ikke er
godtgjort at de store ulikhetene i statlig medfinansiering av økte
oppgaver som Oslo kommune påpeker, er godt begrunnet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstre-parti har kompensert Oslo i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett
for dette. Dette medlemmener
regjeringen må legge fram en begrunnet innstilling på finansieringen
av helhetlig kommunalt ansvar for barnevern, slik at utgiftsdekningen
i ulike kommuner blir rettferdig i budsjettet for 2017.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for
2017 redegjøre for finansieringen av barnevernet i kommuner som
har et helhetlig ansvar for 1. og 2.-linjen, og eventuelt foreslå
endringer, slik at utgiftsdekningen i ulike kommuner blir likeverdig.»
Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet
2015–2020. Planen skal bidra til at kommunene utvikler gode og bærekraftige
løsninger for å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet. Den
omfatter tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i
sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud. De mest sentrale tiltakene
i Omsorg 2020 er:
Investeringsordningen
for heldøgns omsorgsplasser
Samarbeid med KS om utbygging av flere heldøgns
omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger
Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende
bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
Trygghetsstandard for sykehjem
Pårørendestøtte gjennom en ny pliktbestemmelse
i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven
Se nærmere omtale av tiltakene i proposisjonens pkt.
10.3.
Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått
en bilateral avtale om videreutvikling av den kommunale helse- og
omsorgstjenesten for tidsrommet 1. januar 2016 til 1. januar 2019.
Samarbeidsområdene er Kompetanse og ledelse, Kvalitet og innovasjon
samt Tverrfaglighet og samarbeid.
1. mai 2016 ble forsøk med statlig finansiering av
omsorgstjenestene satt i gang, jf. nærmere omtale av forsøket i
Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. I forsøket
skal det prøves ut om statlig finansiering og statlige kriterier
for tildeling av tjenester gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser
og riktigere behovsdekning for innbyggerne/brukere av tjenestene.
Helse- og omsorgsdepartementet har i 2015 fremmet
Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)
for Stortinget. Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren.
Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre
kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. De ytre rammene
for arbeidet er 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg
kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som sikres
gjennom den gylne regel som innebærer at vekst i rusbehandling og
psykisk helsevern skal være sterkere enn i somatikk.
For 2017 er 300 mill. kroner av den foreslåtte veksten
i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing
på rusfeltet.
Regjeringen har i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen
varslet at det skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid
med kommunesektoren og KS med sikte på å etablere et program for
folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende
arbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Programmet
er et viktig virkemiddel for å integrere psykisk helse som en likeverdig
del av det lokale folkehelsearbeidet. Programmet skal bidra til
en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens psykiske
helse og livskvalitet.
Programmet skal finansieres ved å samle flere mindre
tilskuddsordninger i et større og mer langsiktig utviklingsprogram.
Kommunenes ordinære virksomhet for å fremme barn og unges psykiske
helse og livskvalitet må skje innenfor eksisterende økonomiske rammer.
Det vises til omtale i Prop. 27 S (2015–2016)
Endringer i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet
der det framgår at Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å
sende ut høringsnotat 1. halvår 2016 med den hensikt å avvik-le
diagnoselisten for fysioterapi fra 1. januar 2017.
Kommunene med fast ansatte fysioterapeuter vil som
følge av avvikling av diagnoselisten få merinntekter ved at pasienter
med diagnose som nå omfattes av sykdomslisten, skal betale egenandeler.
Merinntektene for kommunene er anslått til 160 mill. kroner. Helse-
og omsorgsdepartementet vil komme tilbake i statsbudsjettet 2017 med
forslag til håndtering av disse merinntektene, slik at kommunenes
samlede inntekter ikke påvirkes.
Anmodningsvedtak nr. 27 (2015–2016), 28. november
2015:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan
det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor
utenfor spesialisthelsetjenesten.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.
1 S (2015–2016) av finanskomiteen, jf. Innst. 2 S (2015–2016).
Avgrenset til helse- og omsorgstjenester (utenfor spesialisthelsetjenesten)
levert fra frivillige og ideelle- organisasjoner, omhandler dette
i all hovedsak tjenester som kommunene er lovpålagt å utføre etter
lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at
det er kommunene som er ansvarlige for hvordan tjenestene organiseres.
Når kommunene har regien på tilbudet lokalt, vil pasientene og brukerne
sikres grunnleggende rettigheter i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven
og helse- og omsorgstjenesteloven, som rett til vedtak og rett til
å klage. Regjeringen ønsker å stimulere til et mangfold som sikrer
brukerne gode tjenester, og det er ønskelig at kommunene i større
grad samhandler med frivillig og ideell sektor.
Det eksisterer ikke informasjon om det eksakte omfanget
av kommunenes bruk av frivillige, ideelle og private aktører.
De nye anskaffelsesreglene for kjøp av helse-
og sosialtjenester som vil tre i kraft i løpet av 2016, vil medføre
at det offentlige som hovedregel må kunngjøre kjøp, slik at alle
private, også kommersielle, kan gi tilbud. Imidlertid vil det offentlige
selv kunne velge hvem de vil be om tilbud fra for kjøp under 6,3
mill. kroner. Dette åpner for at kommunene kan velge å gjennomføre konkurranse
mellom kun ideelle virksomheter når de kjøper for mindre enn 6,3
mill. kroner.
I tillegg til de avtaler som kommunene selv inngår
med ideelle og frivillige organisasjoner, bidrar staten på enkelte
områder gjennom tilskudd til å støtte opp om frivillige og ideelle
organisasjoner, som blant annet drifter omsorgstilbud.
I 2015 og 2016 har det vært en juridisk gjennomgang
av dagens tilskuddsordning til frivillige og ideelle- organisasjoner
som driver institusjonstilbud til personer med rusproblemer (kap.
765 post 72), med bakgrunn i en usikkerhet knyttet til reglene om
statsstøtte og anskaffelser.
Dette er krevende regelverk, noe som har medført
en forsinkelse i kunngjøringen av denne ordningen for budsjettåret
2016. Det er usikkert hvilket handlingsrom man har innenfor rammene
av statsstøtte- og anskaffelsesreglene til å tildele tilskudd til
ideelle organisasjoner som drifter omsorgstilbud. Det kan argumenteres
for at tilskuddene kan tildeles i tråd med statsstøtte- og anskaffelsesreglene.
Samtidig er ikke dette uten risiko, da regelverkenes rekkevidde
i begrenset grad er avklart.
I påvente av en langsiktig løsning har regjeringen
for budsjettåret 2016 prioritert hensynet til pasientene og virksomhetene
og Stortingets klare føringer og øremerkinger i forbindelse med behandlingen
av Prop. 1 S (2015–2016), og bedt Helsedirektoratet om å videreføre
dagens tilskuddsordning for inneværende år. Nytt av i år er krav
om separate regnskaper mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet
for å sikre dokumentasjon på at offentlige tilskuddsmidler ikke kryssubsidierer
eventuell aktivitet i et marked.
Regjeringen vil fram mot budsjettåret 2017 utrede
nærmere i hvilken grad og på hvilke vilkår tilskudd kan benyttes
til formålet. Gjennomgangen gjøres i dialog med sektoren.
Regjeringen er tydelig på at rus og psykisk
helse skal prioriteres og har blant annet gjeninnført den gylne
regel om at psykisk helse- og rusbehandling, hver for seg, skal
ha høyere årlig vekst enn somatikk i spesialisthelsetjenesten. Det
er også viktig å sikre at psykisk helse og rus prioriteres i kommunene.
Da virkemidlene i samhandlingsreformen ble innført, ble disse brukergruppene
holdt utenfor. Det har hatt uheldige prioriteringskonsekvenser.
Som varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet vil regjeringen innføre kommunal plikt til å
tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykisk helse-
og/eller rusmiddelproblemer fra 2017.
I Fremtidens primærhelsetjeneste ble det også varslet
at regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling
(TSB), tidligst fra 2017. Regjeringen tar initiativ til et samarbeid
med KS med sikte på å innføre tydeligere krav til planlegging og
samarbeid omkring utskrivningsklare pasienter fra 2017, både for
å skape bedre pasient-forløp og for å heve kvaliteten på dataene.
Det er et mål for regjeringen å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og TSB så raskt som mulig, men en
slik innføring vil tidligst kunne skje i 2018.
Prop. 106 L (2015–2016) om endringer i helseregisterloven
m.m. for etablering av kommunalt pasient-- og brukerregister (KPR)
m.m. ble lagt fram 15. april 2016.
For å sikre gode tjenester med riktig kapasitet
må vi vite om forekomst av årsaker til og påvirkningsfaktorer på
sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer.
Det er et mål at registeret ikke skal medføre
økt rapporteringsbyrde for virksomheter eller helsepersonell.
Det er innledet dialog med KS for å sikre helhetlige
vurderinger i arbeidet med digitalisering i kommunene, og for hvordan
dette kan understøtte videreutviklingen av KPR.
Det foretas en endring fra og med 2017 av fordelingen
av de øremerkede midlene til vertskommuner for fengsel for å tilby
helse- og omsorgstjenester til innsatte. Endringen er blant annet
varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet og i Prop. 1 S (2015–2016). Endringen innebærer
at midlene fordeles utelukkende på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier
ut fra antall soningsplasser etter type soning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen foreslår å endre dagens investeringstilskudd, slik at
det fra 2019 utelukkende gis tilskudd til prosjekter som gir netto
tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det vil med andre ord ikke
lenger gis støtte til sanering for å rehabilitere eller erstatte
gamle plasser. Disse medlemmer vil understreke at
dette kan ha svært uheldige økonomiske konsekvenser for en rekke
kommuner, og vil til syvende og sist ramme de eldre. Flere kommuner
har allerede gjort beregninger som tyder på at dette kan føre til
at flere blir boende lenger på tosengsrom, planlagte oppgraderinger
og utbygging av bad på pasientrommene må utebli og kvalitet må vike
for kvantitet. Flere kommuner, herunder Oslo, Bergen og Trondheim,
varsler at dette er svært uheldig, det vil forringe kvaliteten i
eldreomsorgen og påvirke kommunenes investeringsplaner i stor grad. Disse
medlemmer vil advare mot en slik omlegging, og imøteser
regjeringens vurderinger av konsekvensene for kommunene i forbindelse
med fremleggelse av statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår
å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik
at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet heldøgnsplasser
i en kommune fra og med 2019. Disse medlemmer merker
seg at det foreslås en overgangsordning i årene 2017 og 2018, der det
som i dag vil være anledning til å søke om og motta tilskudd til
rehabilitering og utskiftning av allerede eksisterende plasser.
Tilskuddet skal fortsatt benyttes til plasser for personer med behov
for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose
eller funksjonsnedsettelse.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg lovet full sykehjemsdekning og 12 000 nye
plasser i omsorgsboliger og sykehjem. Netto tilvekst av plasser
i perioden 2008–2015 ble imidlertid 2 340. Målet med omleggingen
er å øke netto tilvekst av plasser slik at kommunene er forberedt
på den raske veksten i omsorgsbehov som forventes etter 2025. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil komme tilbake til saken i forslag til statsbudsjett
for 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandling
av Prop. 99 L (2015–2016) der regjeringen foreslår endringer i pasient-
og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, som
lovfester rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester.
Disse medlemmer viser til at
av høringsinstansene som uttaler seg om temaet, blant andre Legeforeningen,
KS, Helsedirektoratet, Advokatforeningen, Omsorgsjuss AS, Norsk
Sykepleierforbund, mange kommuner og ikke minst, landets pasient-
og brukerombud, er det et flertall som mener lovforslaget er overflødig
fordi rettigheten allerede er forank-ret i dagens regelverk. Disse
medlemmer vil hevde at det regjeringen legger opp til i
den foreliggende proposisjonen, er tilbakeskuende og statisk. Disse
medlemmer mener at proposisjonen ikke vil bidra til styrkede
rettigheter, forutsigbarhet, trygghet eller bedre tjenester. Disse
medlemmer mener de foreslåtte lovendringene snarere kan
bidra til uklarhet om allerede lovfestede rettigheter og mer byråkrati
i tjenestene. Disse medlemmer understreker at kommunene
alt har en plikt til å sikre opphold i sykehjem eller tilsvarende
bolig dersom dette er eneste forsvarlige tilbud for en pasient eller bruker. Disse
medlemmer støtter derfor ikke de fremlagte forslag til endringer
av pasient- og brukerettighetsloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merket seg at
det 1. mai 2016 var oppstart for forsøk med statlig finansiering av
omsorgstjenestene. Disse medlemmer registrerer at
det nå kun er seks, av opprinnelig 18 kommuner, som deltar i forsøket.
En lang rekke kommuner har trukket seg som følge av de økonomiske
konsek-vensene deltakelse i forsøket vil innebære. Disse
medlemmer er kritiske til regjeringens ressursbruk knyttet
til forsøket, og mener også nytteverdien er svært begrenset når så
få kommuner deltar i forsøket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for konsekvensene
av å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare ruspasienter uten at
det er krav om kvalitetssystemer som sikrer god medisinsk oppfølging
og gode bo- og aktivitetstilbud. Disse medlemmer mener
at det trengs et kompetanseløft i kommunene og at det stilles klare
krav til forebygging og tidlig innsats. Disse medlemmer er
opptatt av at tiltakene gir tiltenkt effekt og ønsker at alle kommuner
skal ta i bruk det nye kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Disse
medlemmer vil understreke at den generelle kommuneøkonomien
er svært avgjørende, fordi midlene i opptrappingsplanen langt fra
er tilstrekkelig til å finansiere den totale rusomsorgen i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår
å avvikle diagnoselisten for fysioterapi. Regjeringen har varslet
at de vil sende ut høringsnotat første halvår 2016 med den hensikt
å avvikle diagnoselisten for fysioterapi fra 1. januar 2017. Disse
medlemmer vil følge nøye med på hvilke konsekvenser dette
vil ha for pasientens egenandel. I svar på spørsmål 54 til Finansdepartementet, datert
19. mai 2016, svarer Helse- og omsorgsdepartementet at alle brukere
av fysioterapi med visse unntak vil måtte betale egenandel etter
at ordningen trer i kraft frem til egenandelstak 2 er nådd. Målgruppen
for sykdomslisten skal hensyntas gjennom opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering. Planen har lenge vært varslet, men er foreløpig
ikke forelagt Stortinget. Disse medlemmer forventer
at en slik plan svarer ut eventuelle konsekvenser av forslaget om
avvikling av diagnoselisten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener tilskuddsmottaker ikke
skal måtte bære risikoen for at staten gjør feil vedrørende statsstøtte.
Det er et stort behov for nytenkning og mangfold i utvikling av
tjenestetilbudet til rusavhengige, og ideelle og private bidrar
til dette. Disse medlemmer mener det offentlige må stå
for en betydelig andel av institusjonsplassene for å sikre kvalitet,
utvikling og tilbud til alle. Disse medlemmer ser
frem til at de nye kvalitetsindikatorene blir tatt i bruk i hele
landet, slik at pasienter og myndigheter får større mulighet til
å skille institusjoner på kvalitet. Disse medlemmer ser
frem til at regjeringen tar i bruk handlingsrommet i innkjøpsordninger
slik at ideelle aktører fortsatt kan være med å utvikle tjenester
til rusavhengige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at samhandlingsreformen
også skal gjelde for utskrivningsklare rus- og psykiatripasienter,
men er bekymret for om kommunene er i stand til å gi dem gode og
tilpassede tilbud. Disse medlemmer er særlig bekymret
for hvorvidt behovet for tilpassede bo- og aktivitetstilbud vil
bli oppfylt. Øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet skal også omfatte rus-
og psykia-tripasienter. Kommuner er usikre på omfanget, de økonomiske
rammene og hvilken kompetanse de må bygge opp. Mange av disse pasientene
er svært sårbare, og det er avgjørende at regjeringen sikrer seg
at kommunene er i stand til å ta imot rus- og psykiatripasientene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen oppgir å ville innføre kommunal betalingsplikt
for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB så raskt som
mulig, men at en slik innføring tidligst vil kunne skje i 2018.
Videre at kommunene får plikt til å tilby døgnopphold for denne
pasientgruppen i 2017. Dette medlem viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter
innføringen av samhandlingsreformen (Dokument 3:5 (2015–2016)) der
ett av hovedfunnene er at tilbudet innenfor rus- og psykiatriområdet
ikke er styrket i takt med nedbygging av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Dette
medlem mener betalingsplikt ikke kan innføres når det er dokumentert
at kommunene må bygge ut sine tjenester for å gi et godt tilbud. Dette
medlem viser til Senterpartiets forslag om en femårig kommunal
opptrappingsplan for psykisk helse med nye øremerkede midler, Dokument
8:41 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
uenig i endringen regjeringen gjør i omleggingen av investeringsstøtten
til kommunale sykehjem.
Dette medlem mener det er legitimt
å ønske flere plasser totalt, men det er også helt avgjørende at
kommunen kan få støtte til nødvendig rehabilitering av eldre bygningsmasse, selv
om antallet plasser ikke øker i ethvert prosjekt. Dette medlem mener
omleggingen viser at endringen er virkelighetsfjern med hensyn til
behovene i kommunene.
Dette medlem mener regjeringen
må vurdere å opprette to ulike ordninger, dersom det er ønskelig
med en egen ordning for å øke antall plasser.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag til lovendringer knyttet til rett til sykehjemsplass eller
heldøgns omsorg. Forslaget føyer seg inn i rekken av saker der regjeringens
eldreomsorgspolitikk ser ut til å være altfor opptatt av å lage medieutspill,
i stedet for å forbedre lovverket for de eldre. Dette medlem mener
dette belyses klart i regjeringens egen omtale av forslaget «rett til
sykehjemsplass» og det viser at dette er egnet til å villede befolkningen
til å tro at regjeringen styrker rettighetene. I Prop. 99 L (2015–2016), skriver
regjeringen følgende:
«Kommunene har allerede i dag plikt til å gi forsvarlige
helse- og omsorgstjenester til sine brukere, jf. helse- og omsorgstjenesteloven
§ 4-1. Forslaget om presisering av gjeldende rett og forslaget om
innføring av krav om en oversikt over de som venter på langtidsplass
parallelt med at de får forsvarlige tjenester, vil følgelig ikke
medføre vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene.»
Sagt med andre ord har forslaget ingen betydning
i praksis. Dette medlem oppfordrer regjeringen til
å bruke kreftene på forbedringer i eldreomsorgen, i steden for tomme
symbolforslag.
Dette medlem mener midler til
rus- og psykia-trisatsing i kommunen må øremerkes og økes. Dette
er særlig viktig fordi det planlegges å ta disse pasientgruppene
inn i samhandlingsreformen, og det forutsetter at kommunen har et forsvarlig
tilbud til disse pasientene klart før de pålegges slikt ansvar.
Dette medlem mener også at det
er et stort behov for en særlig satsing på lavterskeltilbud på psykisk
helse i kommunene og foreslår 100 mill. kroner til dette som en
oppstart.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
til en særlig opptrappingsplan med finansiering for lavterskel tilbud
innenfor psykisk helse i kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren
har finansielle rammer og har bygget opp tilstrekkelig tilbud til
pasientene, før rus og psykiatri tas inn i samhandlingsreformen.»
Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger
i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet.
I saldert budsjett for 2016 er det bevilget 8,4 mrd. kroner til
integreringstilskuddsordningen. Regjeringen har i 2015 og 2016 hatt
en ordning med ekstratilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninger.
I 2016 er innretningen slik at kommuner som bosetter flere enn de
ble anmodet om for 2015, mottar 50 000 kroner per ekstra bosatte
flyktning i 2016. I 2016 mottar også kommuner som bosetter enslige
mindreårige et ekstratilskudd på 100 000 kroner per bosatte enslige
mindreårige.
Kommunene må fortsette å øke bosettingen av flyktninger
i 2017. Regjeringen vil videreføre en ordning med ekstratilskudd
ved bosetting av flyktninger i 2017 og vil foreslå 120 mill. kroner
til formålet. Regjeringen vil komme tilbake til endelig innretning
på ekstratilskuddet i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet.
Regjeringen vil også videreføre ekstratilskuddet på 100 000 kroner
per bosatte enslige mindreårige i 2017. Regjeringen varsler styrkingen
av ekstratilskuddene for at kommunene kan ta hensyn til dette i
sine budsjettprosesser for 2017.
Det vises til Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak
til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk for nærmere omtale
av regjeringens helhetlige politikk for å bosette og integrere flyktninger.
Som en del av nærpolitireformen skal det gjennomføres
endringer i tjenestestedsstrukturen i politiet, dvs. politistasjoner
og lensmannskontorer. Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder
skal treffes av Politidirektoratet (POD) etter forutgående involvering
av berørte lokale interesser.
I Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven
mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) ble det stilt krav
til kvalitet i polititjenesten, og forutsatt at ny organisering må
utformes slik at kravene tilfredsstilles. Videre ble det stilt krav
til prosess ved at kommunene må få saker om mulige endringer i tjenestestedsstrukturen
til uttalelse før beslutning treffes, og med rimelig tid til behandling
i kommunen. Det ble også forutsatt at politiet følger de retningslinjene
som gjelder for utredning mv. i forbindelse med lokalisering av
statlige arbeidsplasser. Videre ble det forutsatt at den enkelte
kommune som berøres av strukturendring, skal kunne påklage PODs
beslutning til Justis- og beredskapsdepartementet.
Stortinget har gjennom behandlingen av Prop. 61
LS (2014–2015) stilt ytterligere krav til prosess ved slike endringer,
jf. Innst. St. 306 S (2014–2015).
Det er stilt krav til at politimesteren, dersom kommunene
ønsker det, skal utarbeide et dokument om hva innbyggerne skal få
av tjenester etter endringene og hvordan. Videre skal alle berørte
kommuner gis mulighet til å komme med en uttalelse om dokumentet.
Uttalelsen skal tillegges vekt ved en even-tuell klage.
Videre har Stortinget fastsatt krav til involvering av
lokale folkevalgte i prosessene ved at det opprettes en styringsgruppe
i hvert politidistrikt som ledes av politiet og består av representanter for
politimesteren og de berørte kommunene. Styringsgruppen skal utforme
mandat for arbeidet med endringsprosessen og godkjenne plan for
å involvere lokalsamfunnene. Styringsgruppen skal gi politimesteren
skriftlig tilråding om ev. endringer i tjenestestedsstrukturen.
Politimesteren skal fremme sin anbefaling for Politidirektoratet.
Stortinget har også vist til muligheten for
åpne møter rundt endring av tjenestestedsstrukturen.
Stortinget har videre stilt krav til utarbeidelse
av risiko- og sårbarhetsvurderinger for endringer i lokal tjenestestedsstruktur.
Justis- og beredskapsdepartementet har hatt
på høring forslag til forskrift om ny klageordning for berørte kommuner
i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi-
og lensmannsetaten. Høringsfristen var 29. april 2016.
Sluttføringen av utbyggingen av landsdekkende Nødnett
ble markert i Kirkenes 1. desember 2015. Det gjenstår noen aktiviteter
som vil være avsluttet i løpet av 2016. Det dreier seg blant annet
om installasjon av nødnettutstyr på de siste legevaktsentralene.
Kommunesektoren er en viktig aktør i utbyggingen og driften av Nødnett som
ansvarlig for kommunehelsetjenesten og brann- og redningstjenesten
lokalt.
Utstyr for bruk i Nødnett som benyttes av nød-etatene
skal overføres til og eies av eiermiljøer i hhv. justis- og helsesektoren.
Øvrige brukermiljøer utover nødetatene skal eie sitt eget utstyr.
En sentral funksjon skal ivareta fellesløsninger og
felles avtaler. Justis- og beredskapsdepartementet har en løpende
dialog med KS om eierskap av kommunikasjonssentraler og brukerutstyr
knyttet til Nødnett. Det er forventet at arbeidet er sluttført i
løpet av høsten 2016.
Kommunene har ansvar for drift av brannvesenets
nødmeldingstjeneste. Gjennom arbeidet med nærpolitireformen arbeides
det for at disse skal bli samlokalisert med politiets operasjonssentraler.
Komiteen viser til
at bosettingsbehovet er vesentlig større både i 2016 og 2017 enn
tidligere år. Komiteen er derfor positiv til at kommuner som
bosetter flere enn de ble anmodet om for 2015, vil få et ekstratilskudd
på 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning i 2016. I 2016 mottar også
kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere et ekstratilskudd
på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil videreføre en ordning med ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger
i 2017.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at kommunene har økt bosettingen
av flyktninger vesentlig. For 2016 har kommunene vedtatt mottak
av over 16 000 flyktninger, og antallet som venter på bosetting
på asylmottakene går nå ned. Dette viser at dagens bosettingsmodell
basert på frivillighet fra kommunenes side, fungerer og må videreføres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunenes mottak
av flyktninger, gjennom bosetting eller gjennom pålagte tjenester
til asylmottak i kommunene, ikke er fullfinansiert. Slik dagens
situasjon er, gis kommunene oppgaver i integrerings- og mottaksarbeidet
som må finansieres gjennom midler fra kommunerammen, mens forutsetningen
har vært statlig finansiering.
Disse medlemmer mener det særlig
er behov for å bedre finansieringsordningen for bosetting av enslige
mindreårige asylsøkere (EMA) og viser til forslag om dette under
kapittel 10.2. Det vises til at KS i sine høringsuttalelser til
komiteen mener det er uheldig at mottak av EMA ikke fullfinansieres
og at departementets videreføring av 100 000 kroner første år, ikke
vil dekke tapet for mange kommuner.
Disse medlemmer mener departementets omtale
av politireformen som en nærpolitireform gir feil bilde av realitetene.
Politireformen åpner for sent-ralisering gjennom nedlegging av politidistrikt
og lensmannsdistrikt og vil for svært mange føre til svekket mulighet
for tjenester fra politiet. Politireformen går inn i rekken av en
rekke sentraliseringsreformer under den sittende regjering som vil
svekke muligheten til likeverdige tjenester til folk uavhengig av
bosted.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag i representantforslag Dokument 8:1 S (2015–2016)
om en ny og effektiv bosettingsordning, som vil være langt mer robust
i situasjoner med høye ankomster og ikke minst forebygge risikoen
for parallellsamfunn i og med at den vil sikre at alle kommuner
bosetter flyktninger.
Dette medlem mener alle barn
i barnehagealder som bor på asylmottak skal ha rett til å gå i barnehage.
Regjeringen foreslo i budsjettet for 2015 å kutte midlene kommunene
i dag får for å gi barnehagetilbud til 4- og 5-åringer på asylmottak.
Selv om forliket opprettholdt finansieringen, viser tallene at kommunene
tilbyr færre plasser. Nå foreslår regjeringen i integreringsmeldingen
å gi tilbud til 4- og 5-åringer som bor i mottak og der familien
har fått opphold. Det er på ingen måte tilstrekkelig. Det er svært
uheldig hvis barn på mottak ikke får gå i barnehage. Barn på asylmottak
lever i en unormal bosituasjon, med få muligheter for aktivitet
og lek, og de preges av usikkerheten som foreldrene deres lever
under. Å bo lenge på asylmottak gjør barna utsatt for store belastninger
på grunn av midlertidigheten, unaturlige og krevende boforhold, usikkerheten
knyttet til oppholdsstatus, dårlig økonomi og mangelen på normalt
liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt
tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge
voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns utvikling, både
når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. Barnehage har av
alle partier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak,
blant annet med hensyn til språkopplæring. Flere av barna som med regjeringens
forslag mister muligheten til å gå i barnehage, er barn som har
fått opphold og som skal leve livet sitt i Norge og starte på norsk skole.
I Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett bevilges 145 mill.
kroner slik at kommunene kan gi barnehageplass til alle barn på mottak.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å bygge videre på prosjektet med gratis halvdagsplass
i barnehage og å utvide tilbudet om gratis deltidsplass i SFO. Det
er avgjørende viktig å gå i barnehage for å lære norsk før en begynner
på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering,
både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere
kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere
seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn
profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med
majoritetsbakgrunn, går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO.
Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november
2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene
til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter
enn for gutter, og sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.
Regjeringens forslag om tilbud kun til lavinntektsgrupper
vil utgjøre en fattigdomsfelle for innvandrerkvinner som risikerer
å tape på å komme i jobb og få inntekt.
I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget
100 mill. kroner inklusive administrative utgifter til å støtte
klimatiltak i kommunene, jf. Innst. 9 S (2015–2016). Miljødirektoratet
tar sikte på to utlysninger i 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det svært store behovet for klimatilpasninger i kommuner og
fylkeskommuner, knyttet til å sikre befolkningen, og viktig infrastruktur
mot store skade som følge av mer ekstremvær.
Dette medlem mener dette arbeidet
må styrkes kraftig og at det er meningsløst å pålegge planer, hvis
det ikke gis økonomiske virkemidler for å kunne realisere planene.
Dette medlem viser til at det
ikke er vanskelige barrierer som hindrer arbeidet med klimatiltak
i kommunene, men heller mangelen på insentiver og klare styringssignal
fra sentralt hold. Dette blir bekreftet i en rapport fra Vestlandsforskning,
laget for KS, «Barrierer for tverrsektorielle lokale klimatiltak».
Her finnes også råd til kommunene og staten, om hvordan en kan forbedre
klimaarbeidet.
Rapporten belyser både drivere (gulrøtter) og barrierer
for lokale klimatiltak. Og en hovedkonklusjon er altså at det ikke
først og fremst er barrierene som hindrer tiltak, men fraværet av positive
drivere. Eksempler på slike drivere er en samordnet statlig politikk,
klare og konsistente styringssignal og målrettede statlige støtteordninger.
Dette medlem viser videre til
at KS anslår potensialet for årlig utslippskutt til minst 1,3 mill. tonn
(330 mill. kroner) til 2020. Det er et betydelig potensial som er
viktig å få realisert. Skal vi nå klimamålene og klimaforliket må
virkemidler for å utløse de store og viktige utslippskuttene i kommunesektoren
tas i bruk. Det kan være både pålegg og utslipps-krav, men også
økonomiske belønningsordninger.
Dette medlem mener det er fire
tiltak som må på plass raskt og viser til forslag fra Sosialistisk Venstre-parti
i statsbudsjettet for 2016 om:
Å opprette en nasjonal
låneordning for kommunale og fylkeskommunale bygg tilsvarende den Oslo
kommune har, for å fase ut fossil oljefyring.
Å opprette en finansieringsordning for
lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i
å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.
Pålegge regjeringen å legge inn nødvendig
statlig medfinansiering i kommunerammene slik at kommunenesektoren
kan nå sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpassinger.
Pålegge regjeringen å sette krav om kompetanse på
klima og miljø i kommunal forvaltning.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Kommuner
og fylkeskommuner har ansvaret for den praktiske forberedelsen og
gjennomføringen av valg. Valgdirektoratet ble opprettet 1. januar
2016 og har overtatt det operative ansvaret på statlig nivå for
å støtte kommuner og fylkeskommuner i valggjennomføring. Direktoratet
er opprettet for å sikre fortsatt uavhengighet i valgarbeidet.
Valgdirektoratet skal samarbeide med kommuner
og fylkeskommuner og andre relevante aktører for å utføre oppdraget.
1. januar 2015 trådte to forskrifter om konsek-vensutredninger
i kraft, én for planer etter plan- og bygningsloven og én for tiltak
etter sektorlover. Revidert EU-direktiv om konsekvensutredninger
(EIA-direktivet 2011/92/EU) krever endringer i det norske regelverket
om konsekvensutredninger innen 16. mai 2017. Departementene vil
sende forslag til felles revidert forskrift om konsekvensutredninger
for planer og tiltak på offentlig høring høsten 2016.
Det er ventet en sterk befolkningsvekst i de største-
byområdene de nærmeste årene. Det gir et økt behov for rask og helhetlig
planlegging av arealbruk, transport, infrastruktur, næringsområder
og boligområder. En konsentrert arealbruk er nødvendig for å nå
klimaforlikets mål om at veksten i persontransport skal tas med
kollektivtransport, sykling og gange. I 2015 ble det bestemt at
arealforpliktelsene i bymiljøavtalene for de fire største byene
skal følges opp gjennom byutviklingsavtaler. Arbeidet med utforming
av byutviklingsavtaler ble startet opp i 2015 og vil fortsette i
2016 og 2017. Byutviklingsavtalene skal konkretisere hvordan stat,
fylkeskommune og relevante kommuner skal samarbeide om å følge opp
regionale og interkommunale areal- og transportplaner.
Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen utrede
forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres,
herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for
denne type tjenester, jf. Innst. 174 S (2015–2016). Regjeringen
vil komme tilbake med en utredning som vil berøre kommunenes ansvar
og oppgaver på dette området.
Kommunene har en nøkkelrolle i det boligsosiale
arbeidet. Som et ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring
vil regjeringen i statsbudsjettet for 2017 foreslå å innlemme to ulike
tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet
til kommunene. Dette vil ytterligere styrke kommunenes rolle og
virkemidler i det boligsosiale arbeidet og frigjøre administrative
ressurser.
Boligsosialt kompetansetilskudd (kap. 581 post 78),
som i dag forvaltes av Husbanken, skal bidra til å heve kompetansen
innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Det er først og
fremst kommuner som har fått midler fra posten, men også frivillige
organisasjoner. I statsbudsjettet for 2016 er bevilgningen på posten 58,4
mill. kroner. Av denne bevilgningen er 7,1 mill. kroner knyttet
til nye tilsagn, mens 51,3 mill. kroner er bundet opp i tilsagn
som er gitt tidligere år. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017
foreslå å innlemme i rammetilskuddet til kommunene de midlene knyttet
til det boligsosiale kompetansetilskuddet som ikke er bundet opp
i tilsagn. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2018
og 2019 etter hvert som gitte tilsagn løper ut. Det vil imidlertid
bli vurdert om en andel av midlene som i dag går til frivillige organisasjoner,
skal videreføres i tilskuddsordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til stort behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting
av flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vans-keligstilte.
Dette medlem viser til at det
er behov for å finne raske løsninger nå og viser til ulike initiativ til
å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til flyktninger. Dette
medlem støtter dette, men vil understreke viktigheten av
å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes
til studentboliger og andre vanskeligstiltes boligbehov seinere.
Å satse på lav kvalitet er dårlig investering og må unngås.
Dette medlem påpeker at det er
viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging,
planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under
ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og parallellsamfunn
og slik at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, ved sykkel
og gange.
Dette medlem mener kommunene
skal sørge for at det bygges flere boliger folk har råd til og planlegge
bolig- og byutvikling i et langsiktig perspektiv. Skal det bli mulig,
må Husbanken styrkes, og dette medlem viser til forslag
om dette i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og i
revidert nasjonalbudsjett 2016.
Dette medlem mener tilskuddet
til vanskeligstilte i boligmarkedet og det boligsosiale kompetansetilskuddet
for boligsosialt arbeid må økes. Dette medlem er
sterkt imot at boligsosialt kompetansetilskudd innlemmes i rammen til
kommunene. Husbanken må få en sterkere rolle i det boligsosiale
arbeidet, og staten må synliggjøre sitt bidrag til dette gjennom
synlige bevilgninger.
I forbindelse med behandlingen av Meld. St.
14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner
har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør
overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. (2014–2015). Tilskudd
til frivilligsentraler budsjetteres i dag over kap. 315 post 71
på Kulturdepartementets budsjett og utgjør i 2016 127,8 mill. kroner.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 foreslå at tilskuddet
innlemmes i kommunenes rammetilskudd.
Dagens retningslinjer for ordningen vil med dette
ikke bli videreført. Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene
vil det ligge til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd
med lokale tradisjoner og behov.
Det legges opp til at midlene fordeles særskilt
innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire
år. Fordelingen av midlene for 2017 vil bygge på Kulturdepartementets fordeling
i 2016. Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler
i overgangsperioden, vil bli bedt om å rapportere om dette til Kulturdepartementet,
slik at det kan tas høyde for dette i fordelingen av midler i påfølgende
år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld.
St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner
sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivillighetssentraler
bør overføres til kommunene. Flertallet merker seg
at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2017 vil foreslå
at tilskuddet innlemmes i kommunenes rammetilskudd, men at tilskuddet
gis en særskilt fordeling. Dette legger til rette for at kommunene
kan videreføre sine tilbud om frivillighetssentraler, uten at det
kreves søknader og rapportering. Tilskuddet skal også trappes opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandling
av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større
kommuner, hvor et mindretall gikk imot at tilskuddet til frivilligsentraler
skulle innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Ved komiteens høring
av kommuneproposisjonene framkom det vesentlige innvendinger mot regjeringens
opplegg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremme en aktiv offentlig kulturpolitikk. Det forutsetter at det
skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge. Offentlig kulturpolitikk
handler om å sikre mangfold. Kulturpolitikken er avgjørende for
et levende, offentlig og kritisk ordskifte. Dette medlem viser
til at bibliotekene er blodårene i det kulturelle arbeidet lokalt
fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig
til alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og
geografiske skillelinjer.
Dette medlem viser til at bibliotekene
er en meget viktig og svært mye brukt arena for integrering.
Dette medlem viser til at Sentio
Reasearch Norge AS på oppdrag fra folkebibliotekene i Oslo, Bergen,
Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Trondheim har undersøkt bruken
av bibliotekene, og undersøkelsen viser at bibliotekene i større
grad enn før fyller en rolle som både læringsarena og sosial møteplass,
i tillegg til de andre formålene. Undersøkelsen viser også hvor viktig
bibliotekene er for brukere med annen språkbakgrunn enn norsk og
at deres bruk er økende. Utfordringen er å nå aldersgruppen 15 til 19
år.
Dette medlem mener det er behov
for et flerårig bibliotekløft og vil styrke kommuneøkonomien med
anslagsvis 200 mill. kroner til dette formålet.
Kunnskapsdepartementet la 27. november 2015 fram
Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.).
Departementet foreslår at det innføres et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren.
Det foreslås at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med den
enkelte barnehage i særlige tilfeller. Kommunene vil fortsatt ha
hovedansvaret for tilsynet med barnehagene.
Prop. 103 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven
og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for
barnehageplass m.m.) ble lagt fram 15. april 2016. I proposisjonen
foreslår departementet blant annet endringer i reglene om spesialpedagogisk
hjelp og tegnspråkopplæring. Hovedendringene i lovforslaget er blant
annet utvidelse av PP-tjenestens mandat, at barnehagens ordinære
tilbud skal ha betydning for barnets rett til hjelp, og at fraflyttingskommunens
vedtak skal gjelde fram til tilflyttingskommunen har fattet nytt
vedtak. Departementet foreslår også å fjerne fritaket i foreldrebetalingen
for den tiden barnet mottar spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring.
Det foreslås videre å korte ned på barns og foreldres ventetid på
barnehageplass gjennom å gi barn født i september og oktober rett
til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år.
Det er foreslått at alle lovendringene skal
tre i kraft 1. august 2016.
1. august 2015 ble det innført en ordning med gratis
kjernetid i barnehage for alle 4- og 5- åringer fra familier med
lav inntekt. I statsbudsjettet for 2016 har Stortinget bevilget
midler til at ordningen med gratis kjernetid i barnehagen kan utvides
til også å gjelde 3-åringer fra 1. august 2016.
Det vises til Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek
og læring – Bedre innhold i barnehagen. Regjeringen har klare ambisjoner
om å utvikle innholdet i barnehagetilbudet, slik at alle barn får et
tilbud av god kvalitet. Foreldre skal føle seg trygge på at barna
deres har det godt i barnehagen. Barnehagetilbudet skal fortsatt
bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og
en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder, og det
skal være rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. Samtidig er
det viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte en ny
tid.
Det er stor variasjon mellom barnehager i kvaliteten
på tilbudet, og meldingen inneholder tiltak for å redusere disse
kvalitetsforskjellene.
I Meld. St. 19 (2015–2016) signaliserer regjeringen
også at den fra 2017 vil gjøre endringer i tilskuddet til tiltak
for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Regjeringen
ønsker å tydeliggjøre at tilskuddet kun skal benyttes til språktiltak
rettet direkte mot barna i barnehagen. Regjeringen vil også endre fordelingen
av tilskuddet ved å kun tildele midler til kommuner med mange minoritetsspråklige
barn.
Som følge av avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti,
Høyre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2016 er bevilgningen
til økt lærerinnsats på 1.–4. trinn over Kunnskapsdepartementets
budsjett (kap. 226 post 63) økt med 320 mill. kroner. Midlene kommer
i tillegg til det som ble bevilget til formålet i statsbudsjettet
for 2015 og som utgjør 370,4 mill. kroner i 2016. Som varslet i
Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet skal disse 370,4
mill. kronene for skoleåret 2016–2017 fremdeles fordeles på 100
kommuner som har flere elever per lærer enn landsgjennomsnittet.
Fra og med skoleåret 2017–2018 tas det sikte
på at alle midlene, totalt 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles
etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Alle
kommuner skal motta midler. De 320 mill. kronene som bevilgningen
ble økt med i 2016, vil imidlertid fordeles på en slik måte at hver
kommune allerede i 2016 mottar det den ville mottatt om hele beløpet på
690,4 mill. kroner ble fordelt etter grunnskolenøkkelen, jf. Prop
122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2016.
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag
til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Forslaget innebærer
at det innføres en rendyrket aktivitetsplikt for skolene og en ny
håndhevingsordning som skal sikre oppfyllelse av aktivitetsplikten.
I tillegg innebærer forslaget at det tas inn en ny reaksjonshjemmel slik
at tvangsmulkt kan brukes som et pressmiddel overfor skoleeiere
som ikke oppfyller aktivitetsplikten til tross for pålegg fra håndhevingsmyndighetene.
Kunnskapsdepartementet la 18. mars 2016 fram Prop.
72 L (2015–2016) Endringar i opplæringslova (friare skoleval over
fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.).
Forslag om følgende er relevant for kommunesektoren:
gi ungdommer større
frihet til å velge videre-gående skoler i andre fylker
innføre praksisbrevordningen i alle fylker
gi kommuner og fylkeskommuner mulighet
til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående
opplæring
klargjøre når plikten til grunnskoleopplæring
opphører ved utenlandsopphold
fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse.
Kunnskapsdepartementet vil legge fram en stortingsmelding
om fagskoleutdanning høsten 2016. Meldingen vil blant annet se på
fagskolenes plassering i utdanningssystemet, overgangsordninger
mellom fagskole og universitet/høyskole, opptakskrav til fagskoleutdanning,
kvalitet i fagskoleutdanning og forvaltningen av fagskolene. Det
vil blant annet bli vurdert om finansieringsansvaret skal føres
tilbake til staten i en enhetlig tilskuddsordning for fagskolene.
Kunnskapsdepartementet la 15. april 2016 fram Meld.
St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse
av Kunnskapsløftet. Meldingen handler i hovedsak om behovet for
en fornying av læreplanverket for Kunnskapsløftet og vil gi føringer
for kommende arbeid med læreplanens generelle del og fornying av
læreplanene for fag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at deltakelse i barnehage og
skole er noen av de viktigste integreringsarenaene, både for barnas
utvikling og språk og fordi det skaper en arena som gjør at foreldre kommer
i kontakt med andre foreldre og det offentlig. Dette
medlemdeler synet på at det
er viktig at barn generelt, men spesielt barn med minoritetsbakgrunn,
går i barnehage. Dette medlemmener
det derfor er underlig at regjeringen kutter ut tilbudet om gratis
halvdagsplass i Groruddalen, et tilbud som er målrettet mot et område
som har høy minoritetsandel og har vært en suksess for å få opp
deltakelsen i barnehagene. Det er ikke tilstrekkelig å erstatte denne
med en ordning hvor man kan søke med et inntektstak. En slik ordning
vil på grunn av krav om søknad ikke favne like bredt, det vil ekskludere
en del av de som burde gå i barnehage, men som har en inntekt over
taket, og det vil fungere som en fattigdomsfelle ved at det fjerner
intensiv til å arbeide og tjene mer dersom man samtidig mister et
velferdsgode. I dag er det 2 500 barn som får halvdagsplass etter
groruddalssatsingen, mens det vil være rundt 700 4–5-åringer i samme område
som får det etter endringen. Dette medlemviser til at regjeringen sier det er
viktig for integreringen at flere bruker barnehagene, samtidig som
de fjerner en av ordningene som har vært en suksess. Det gjør det
vanskelig å ta regjeringen på alvor når de mener at det er viktig med
integrering.
I Prop. 72 L (2015–2016), Innst. 336 L (2015–2016)
ble det vedtatt en lovendring om å legge til rette for at kommuner
og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som
har rett til videregående opplæring.
Dette medlem understreker at
det er en særlig høy risiko for frafall blant minoritetsspråklige ungdommer
med kort botid i Norge, og ønsker mer grunnskoleopplæring for denne
gruppen velkommen. Erfaring viser at det ofte er særlig utfordrende
å finne gode løsninger i skjæringspunktet mellom grunnskoleopplæring
og videregående opplæring for minoritetsspråklige ungdommer som
har kommet til Norge sent i skoleløpet.
Dette medlem synes imidlertid
det er skuffende at endringene i opplæringsloven kun går ut på å
innføre en mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å tilby mer
grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1 til ungdommer som
har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Dette
medlem mener det må pålegges skoleeier en plikt til å gi et
slikt tilbud dersom forslaget skal ha ønsket effekt.
Å etablere nye utdanningstilbud vil føre til
økte kostnader for skoleeier, noe det etter dette medlems mening
må kompenseres for. Det kan heller ikke være en politisk beslutning
om noen skal få grunnskoleopplæring eller ikke. Dette må være et
administrativt vedtak basert på sakkyndig vurdering. Dette
medlem deler Utdanningsforbundets oppfatning omat det må være PP-tjenesten som tilrår
om hvorvidt noen trenger mer grunnskoleopplæring. Hvis tiltaket
er ment å motvirke frafall i videregående skole, er det ikke tilstrekkelig
å utvide tilbudet om grunnskoleopplæring, man må revidere det. Opplegget
må gå bort fra å være en komprimert versjon av grunnskolen og få
fokus over på hva som er nødvendige ferdigheter ved inntak til videregående skole.
Dette medlem er sterkt kritisk
til regjeringens lovforslag om dokumentasjon og vurdering i barnehagen
i Prop. 33 L (2015–2016). Dette medlem har merket
seg de sterke faglige innvendingene fra blant andre Utdanningsforbundet
og Datatilsynet mot regjeringens forslag til dokumentasjon av enkeltbarn
i barnehagen. Dette medlem vil vise til behandlingen
saken fikk i familie- og kulturkomiteen, og der Sosialistisk Venstreparti
vil støtte forslagene som er fremmet fra mindretallet.
Dette medlem er kritisk til manglende
involvering fra praksisfeltet og ledende forskningsmiljøer i utarbeidelsen
av ny rammeplan for barnehagen. Dette medlem har
merket seg at i Meld. St. 28 (2015–2016) varsler regjeringen en
grundig prosess med utvikling av læreplanene i skolen – en prosess
hvor profesjonen selv skal involveres og gis ansvar. Dette
medlem mener regjeringen må legge til rette for en tilsvarende
prosess for utvikling av ny rammeplan for barnehagene. Dette
medlem vil for øvrig vise til mindretallets forslag i familie-
og kulturkomiteens innstilling i sak Meld. St. 19 (2015–2016) Tid
for lek og læring og støtter disse.
Dette medlemmener
barnehagens arbeid for å bidra til økt språkforståelse, god språkutvikling og
legge til rette for språkstimulerende aktiviteter, er svært viktig
for alle barn. For å lykkes med dette arbeidet trenger barnehagene
både tid og kompetanse. Dette medlem mener derfor at
det viktigste bidraget til økt kvalitet i barnehagene ikke går gjennom
å innføre språknorm, mer måling og testing, men å sikre nok ansatte og
øke pedagogtettheten til minimum 50 pst.
Dette medlem mener økt lærertetthet
er et viktig tiltak for økt læring og trivsel for elevene i et inkluderende
læringsmiljø. Dette medlem støtter derfor lærerinnsatsen
på 1.–4. trinn, men er kritisk til at regjeringen ikke vil innføre
en norm for økt lærertetthet på alle trinn.
Dette medlem støtter tiltak som
vil styrke elevenes rettigheter til et trygt og godt læringsmiljø,
jf. § 9a i opplæringsloven. Dette medlem mener at
regjeringa i sterkere grad må prioritere tiltak som kan styrke skoleeier
og skolenes evne til å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø
for alle. Dette medlem ser derfor ikke at tvangsmulkt
er et godt virkemiddel i så måte.
Dette medlem mener at nærhetsprinsippet
bør gjelde for videregående opplæring, og det bør argumenteres for
elevers rett til opplæring i eget fylke og nærområde både på pedagogisk
og sosialt grunnlag. Trygghet og forutsigbarhet er viktig for elever
i videregående skole. I karakterbaserte inntaksmodeller understreker dette
medlem at det erfaringsmessig er de med lavest karakterer
som blir utkonkurrert fra sin nærmeste skole. Dette medlem understreker
at inntaksordningen også må sees i sammenheng med frafallet i videregående
skole, og at det å ha tilknytning til en region og et framtidig
arbeidsmarked som elevene kjenner, er positivt for alle. Dette
medlem understreker at trygghet ved å gå på en skole i nærheten
av der man bor er svært viktig.
Dette medlem viser til at Utdanningsforbundet
mener regjeringen undervurderer betydningen av opplæringslovens
anbefalte maksimalstørrelse for grunnskoler. De mener det er grenser
for hvor stor en skole kan være og samtidig drives pedagogisk forsvarlig,
og peker på at rektorer ved skoler som blir for store, kan miste
sitt rom til å utøve pedagogisk ledelses- og utviklingsarbeid. Dette
medlem er enig i disse innvendingene.
I revidert nasjonalbudsjett for 2016 legger regjeringen
fram sitt forslag til et havbruksfond for fordeling av vederlag
for kapasitetsøkninger i norsk lakse- og ørretoppdrett. Stortinget
har lagt til grunn at 80 pst. av framtidige vederlag tilfaller kommunal
sektor.
Den første vurderingen av kapasitetsjustering
vil trolig gjennomføres i 2017. Det er ikke lagt opp til tildelinger
av nye tillatelser før dette. Under forutsetning av at det gis tilbud
om vekst, vil den første utbetalingen av midler til kommuner gjennom
havbruksfondet foretas i etterkant av dette.
Komiteen har ingen
merknader
NVE konsesjonsbehandler i dag fjernvarmeutbygginger
etter energiloven. Kommunene har på sin side etter plan- og bygningsloven
ansvaret for vedtak om eventuell tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg.
Det har vært flere eksempler på at dagens rollefordeling mellom
kommunene og NVE har ført til mang-lende koordinering mellom de
to myndighetsnivåene.
Regjeringen legger opp til å fjerne konsesjonsordningen
for fjernvarme etter energiloven og gjennomføre nødvendige tilpasninger
i regelverket, jf. Meld. St. 25 (2015–2016). Dette vil også medføre
endringer i plan- og bygningsloven. Regjeringen vil også vurdere
hvorvidt det fortsatt er grunnlag for å opprettholde dagens innretning
av regelverket om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Regjeringen
legger til grunn at endringene ikke skal være til hinder for forenklinger
og reduserte byggekostnader.
Fjerningen av dagens konsesjonsordning for fjernvarme
vil gjøre det tydeligere at kommunen spiller en sentral rolle i
den videre utviklingen av fjernvarme. Kommunene må selv gjøre vurderinger
om fjernvarme er et fornuftig element i den lokale planleggingen.
Kommunene er de nærmeste til å håndtere denne oppgaven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at fjernvarme utnytter overskuddsvarme og dermed frigjør elektrisitet
som kan brukes til elektrifisering av andre sektorer, som transportsektoren. Disse
medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å fjerne konsesjonsordningen
for fjernvarme etter energiloven. Disse medlemmer vil
peke på at å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme ikke vil
føre til forenkling, men derimot en mer fragmentert og arbeidskrevende
behandling, ettersom konsesjonsordningen i dag håndteres effektivt
gjennom 1,5 stilling i NVE.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag
i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) og Arbeiderpartiets merknader
i Innst. 248 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til stortingsflertallets vedtak i behandlingen av Dokument 8:31
S (2015–2016) om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny
byggeforskrift. Her ba Stortinget regjeringen innføre krav om at
60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrense på 1 000 kvm.
kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.
Et forslag om å fjerne dagens konsesjonsordning for fjernvarme er
i konflikt med dette vedtaket.
Dette medlem viser til at fjernvarme
utnytter overskuddsvarme som ellers går til spille og frigjør elektrisitet
til andre formål. Fjernvarme er i dag en viktig del av energiforsyningen
og har bidratt vesentlig til utfasing av fossil olje til oppvarmingsformål.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens
endringer i Teknisk byggeforskrift TEK 15. Noen av endringene er
positive. Det som er problematisk er å øke arealkravet fra 500 kvm
til 1 000 kvm før det slår inn krav om å dekke oppvarmingsbehovet med
andre kilder enn direktevirkende el, dvs. panelovn o.l. Disse
medlemmer viser til representantforslag 31 S (2015–2016)
om å reversere dette og at det i Innst. 248 S (2015–2016) ble flertall
for at regjeringen må innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner
har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og
bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres
med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har foreslått å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme. Disse
medlemmer ber regjeringen om at fjernvarmesektoren fortsatt
får vilkår som sikrer utbygging på linje med dagens regulering i
energiloven, slik at fjernvarmen kan ta vare på all tilgjengelig
overskuddsvarme fra industri, bygg, energigjenvinning, datasentraler
m.m. i fremtidens sirkulære økonomi. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen vil vurdere tilknytningsplikt for fjernvarme. Disse
medlemmer ber regjeringen videreføre tilknytningsplikten
for fjernvarme i plan- og bygningsloven, og viser i den anledning
til vedtak 642 (2015–2016) som sier at
«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse
slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg
etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger
utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»
Disse medlemmer mener det må
forstås slik at Stortinget allerede har avklart at kommunene må
ha fortsatt mulighet for å bruke dette virkemiddelet. Disse
medlemmer viser også til forslag 644, og mener det er nødvendig
at kravet nå fastsettes raskt i byggteknisk forskrift av hensyn
til forutsigbarhet i bransjen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i klimaforliket ble vedtatt forbud mot fyring med fossil
olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020, og at
dette innføres sammen med støtteordninger og øvrige virkemidler
i en overgangsperiode. Dette medlem ber regjeringen
om å sørge for at forskrift om forbud mot fossil oppvarming innen
2020 trer i kraft snarest og må gjelde all fossil oppvarming, også
spisslast, men med unntaksmulighet for backup-løsninger for sykehus
og annen kritisk infrastruktur.
Dette medlem mener at konsesjonsordningen for
fjernvarme i plan- og bygningsloven må videreføres som i dag.Å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme
vil ikke innebære en forenkling, men gi mer byråkrati. Deler av regelverket
kan imidlertid håndteres mer smidig i samarbeid med kommunene. Dette
medlem mener at uten riktige verktøy kan ikke kommunene
drive lokal planlegging og byutvikling. Fjernvarme er en infrastruktur
som bruker lokale energiressurser, og kommunene må ha myndighet
til for eksempel å vedta tilknytningsplikt for å kunne benytte disse.
Slik infrastrukturbygging er en viktig del av byutviklingen.
Nytt felles regelverk for all vilkårsparkering
ble fastsatt 18. mars 2016. I 2015 ble vegtrafikkloven § 8 endret
ved Prop. 93 L (2014–2015) for å sikre hjemmel til å fastsette dette
regelverket. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2017, samtidig
med det nye regelverket.
Det nye regelverket vil være bindende for både private
og kommunale parkeringsvirksomheter. Hvilke økonomiske konsekvenser
det vil få for kommunene å rette seg etter de nye kravene, vil i
stor grad avhenge av hvordan kommunene har innrettet parkeringsdriften
i dag.
Komiteen har ingen
merknader.