2.1 Sammendrag

2.1.1 Inntektsrammer

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på mellom 3 1/4 og 4 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer.

Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3 3/4 og 4 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,1 og 1,2 pst.

Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2017 på om lag 2,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen, hvorav om lag 2,1 mrd. kroner må finansieres innenfor de frie inntektene. Sektorens økonomiske handlingsrom må også sees i sammenheng med pensjonskostnadene.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Produktivitetskommisjonen anslår potensialet for effektivisering til 15 pst. for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner.

Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. I statsbudsjettet for 2016 er overføringen satt til 0,7 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Regjeringen ønsker å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3,45 og 3,7 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 300 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen på rusfeltet. Avhengig av det økonomiske handlingsrommet vil det fram mot statsbudsjettet vurderes om deler av veksten skal begrunnes med satsing på habilitering og rehabilitering.

Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Avhengig av det økonomiske handlingsrommet vil det fram mot statsbudsjettet vurderes om deler av veksten skal begrunnes med satsing på fylkesveier.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2017 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at kommunene ville få tilbakeført en andel av selskapsskatten fra og med 2017. Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten. For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

2.1.2 Pensjonskostnader

Det har de siste årene vært en sterk vekst i pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene.

Pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette ga en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2014. Premieavviket er en regnskapsmessig forpliktelse som sektoren skal amortisere årlig de kommende årene. Størrelsen på det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2015 vil ikke medføre vekst i pensjonskostnadene fra 2017.

Forventninger til en moderat lønnsvekst i 2016 gir grunn til å tro at veksten i pensjonspremiene vil være noe lavere i 2016 enn tidligere.

Pensjonskostnadene for 2017

De siste årene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene (langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente og avkastning mv.). Departementet vil på nytt stramme inn noe på de økonomiske beregningsforutsetningene for regnskapsåret 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering er at parameteren for avkastning på pensjonsmidlene bør reduseres med ytterligere 0,1 prosentpoeng fra 2016 til 2017. Effekten av innstrammingen anslås til om lag 500 mill. kroner i økte pensjonskostnader.

I tillegg til effekten av innstrammingen i beregningsforutsetningene, vil også amortiseringskostnadene øke i 2017 som følge av anslått premieavvik i 2016. Økningen i amortiseringskostnadene i 2017 anslås til om lag 350 mill. kroner.

Departementets anslag innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 850 mill. kroner i 2017, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Lavt rentenivå har over tid bidratt til veksten i pensjonspremier og pensjonskostnader. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Departementet understreker i proposisjonen at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunesektoren i 2015 oppnådde sitt beste netto driftsresultat siden 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringspartiene forsøker å ta æren for det gode netto driftsresultatet i kommunesektoren i 2015. Disse medlemmer mener det er bra at driftsresultatet i kommunesektoren er godt. Dette skyldes i hovedsak at skatteinntektene tok seg opp i sektoren i siste halvdel av 2015.

Disse medlemmer mener dette også er et resultat av at vi nå ser at regjeringens senkede ambisjoner for utbygging av velferdstjenestene i kommunene slår inn etter snart tre år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Disse medlemmer viser til at i 2014 sviktet skatteinntektene i kommunesektoren med 2,7 mrd. kroner. Regjeringen kompenserte ikke for dette. Disse medlemmer mente skattesvikten burde vært kompensert.

Disse medlemmer vil peke på at dette var en inntektssvikt som kommunene tok med seg inn i 2015 og som førte til lavere aktivitet. Kommunene måtte kutte i budsjettene for å tilpasse seg de økonomiske betingelsene fra stortingsflertallet. Det ser vi blant annet på tallene fra nasjonalregnskapet fra 2015, der sysselsettingsveksten i kommunesektoren er den laveste på ti år.

Disse medlemmer viser videre til at skattesvikten fortsatte inn i 2015, og regjeringen kompenserte for dette i revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette støttet disse medlemmer, men mener at man også burde kompensert skattesvikten i 2014.

Disse medlemmer viser til at i siste halvdel av 2015 tok heldigvis skatteveksten seg opp igjen, og dette er ifølge Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomien (TBU) hovedårsaken til at driftsresultatene i kommunesektoren blir så sterke som det nå viser seg. Lavere aktivitet og økte skatteinntekter er en forklaring på driftsresultatet som støttes av KS.

Disse medlemmer vil peke på at siden regjeringen tiltrådte, har eiendomsskatten økt med 2,5 mrd. kroner og kommunenes gebyrinntekter har økt med 7 mrd. kroner.

Komiteen viser til at av veksten i 2017 er det lagt opp til at mellom 3 3/4 og 4 mrd. kroner er frie inntekter. Dette er på linje med den veksten som regjeringen Stoltenberg la opp til for 2011 og 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunesektorens skatteinntekter i 2011 og 2012 ble hhv. 4,5 mrd. kroner og 5,7 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett, jf. Meld. St. 2 (2014–2015). Disse ekstra skatteinntektene på totalt 10,2 mrd. kroner lot regjeringen Stoltenberg kommunene beholde. Det er på bakgrunn av dette oppsiktsvekkende at regjeringen og representanter for regjeringspartiene ved flere anledninger trekker fram 2011 og 2012 som år med lite handlingsrom i kommunesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er høyst relevant å sammenligne regjeringers forslag til vekst i kommuneøkonomien for kommende år, slik dette presenteres i de årlige kommuneproposisjonene. For regjeringen Stoltenberg II viser kommuneproposisjonene for 2011 og 2012 det handlingsrommet regjeringen la opp til. Ser man bort fra dette, og kun ser på hva som ble fasiten for de aktuelle årene med tanke på inntektsvekst, innebærer dette etter disse medlemmers oppfatning at man mener regjeringen kan presentere stramme kommuneopplegg og deretter håpe at kommunene får høyere skatteinngang enn forutsatt. Dette er ikke en linje disse medlemmer vil anbefale.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringens forslag til rammeøkning ikke er tilstrekkelig til at kommunesektoren kan løse sine oppgaver.

Dette medlem vil ut fra ovenstående fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en økning i kommunesektorens inntekter med 3 mrd. kroner slik at veksten i frie inntekter for 2017 settes til intervallet 6 3/4 til 7 mrd. kroner.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet legger følgende til grunn for sine forslag:

• 2 mrd. kroner av økningen i de frie inntektene fordeles til kommunene for å styrke tjenestetilbudet innen helse, omsorg, skole og barnehage. Det legges videre inn midler for å dekke kostnadene til integreringsarbeidet i kommunene ved mottak av flyktninger, herunder bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

• 1 mrd. kroner av økningen i de frie inntektene til fylkeskommunene. Styrket infrastruktur, som fylkesveiene, manglende kostnadsdekning for båt- og ferjedrift, ras-, skred- og flomsikring skal prioriteres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til at Sosialistisk Venstre-parti i sitt alternative budsjett har prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker kommunesektoren med anslagsvis 6–7 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med over anslagsvis 3–3,5 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til aktivitetsstøtte til barnefamilier.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 øke kommunesektorens inntekter med minimum 6 mrd. kroner utover regjeringens forslag i kommuneproposisjonen for 2017.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til sterkere inntektsutjamning i inntektssystemet for kommunesektoren.»

«Stortinget ber regjeringen øremerke satsinger i rusomsorg, psykiatri og skolehelsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 øke den statlige medfinansieringen for ordningen med særlige ressurskrevende tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 legge fram en plan for opptrapping av lavterskel psykiatritilbud i kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 styrke fylkeskommunenes inntekter til regional utvikling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at øremerkede midler krever at kommunene både søker om midler og rapporterer på bruk av midlene. Dette er administrativt krevende, og Riksrevisjonens undersøkelser viser at mange kommuner derfor ikke nyttiggjør seg midlene. Gjennom vekst i de frie inntektene legger regjeringen til rette for at satsingen kommer brukere i alle kommuner til gode, og at kommunene kan bruke mer ressurser på tjenester og mindre på administrasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyd med at regjeringen fortsetter å styrke kommunesektorens økonomi, slik at kommunene kan møte utfordringene med økte kostnader til folketallsøkningen, økte kostnader til pensjon, og i tillegg styrke de kommunale velferdstjenestene. Flertallet mener at den varslede inntektsrammen er god, men at kommunene også i framtiden må ha fokus på effektiv drift og prio-riteringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at etter at pensjonsutgifter og endret demografi er ivaretatt, er den reelle veksten svært begrenset.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig med regjeringen i at det er viktig å formidle rammene nøkternt slik at det ikke blir skapt et urealistisk bilde av situasjonen. På den måten unngår en at storting eller regjering skaper store forventninger som lokalpolitikerne vil slite med å innfri. Kommunesektoren vil alltid stå overfor behov for prioritering og fokus på effektiv drift.

Flertallet viser til Produktivitetskommisjonens omtale av effektiviseringspotensialet i kommunesektoren. Dersom alle kommunene driver like effektivt som den beste av sammenlignbare kommuner, vil det kunne oppnås en effektiviseringsgevinst på 15 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er viktig å formidle rammene nøkternt slik at det ikke blir skapt et urealistisk bilde av situasjonen. Disse medlemmer er også enig i at storting eller regjering ikke må skape store forventninger som lokalpolitikerne vil slite med å innfri. Dette må imidlertid ikke forveksles med at disse medlemmer mener vi har en regjering som har for lave ambisjoner når det gjelder utbygging av velferdstjenestene i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er enig med regjeringen i at dette effektiviseringspotensialet må synliggjøres, men understreker at dette ikke er en del av, men kommer i tillegg til, den veksten i kommuneøkonomien for 2017 som regjeringen varsler. Det er derfor feil å hevde at dette er en effekt som trekkes inn for reduserte rammeoverføringer. Synliggjøringen viser hva effektivisering kan frigjøre av ytterligere handlingsrom, en gevinst kommunene kan bruke til ytterligere å styrke tjenestetilbudet. Legger en inn 0,5 pst. effektivisering, som er langt lavere enn potensialet, vil kommunene få frigjort 1,2 mrd. kroner i 2017 som kan benyttes til reduksjon av eiendomsskatt eller styrking av velferdstjenestene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kapittel 4.2 der Sosialistisk Venstrepartis kritiske merknader til regjeringens effektiviseringspolitikk står.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Norge gjennom en lang periode har stått i en økonomisk særstilling sammenliknet med andre land.

Flertallet viser til at nå står vi overfor nye utfordringer. Lav oljepris, høyere arbeidsledighet og en økende flyktningstrøm er noen av utfordringene. Flertallet deler derfor regjeringens varsel om at vi må være forberedt på strammere offentlige budsjetter i årene framover. Flertallet viser til at også kommunesektoren må ta sin del av omstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i en situasjon med lav oljepris, rekordhøy arbeidsledighet og økende flyktningstrøm velger stortingsflertallet å bruke de store pengene på skattekutt. Disse medlemmer vil peke på at siden regjeringen tiltrådte, har de kuttet skattene med over 20 mrd. kroner, mest til dem med mest fra før, og økt avgiftene for folk flest. Regjeringen har heller ikke dokumentert at skattekuttene har nevneverdig effekt på verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at til tross for disse utsiktene prioriterer regjeringen kommunesektoren sterkt, og kombinert med effektivisering vil det være et stort økt handlingsrom for kommunene i 2017.

Disse medlemmer viser til at det i kommuneproposisjonen for 2016 ble varslet og samtykket til at en andel av selskapsskatten skulle tilbakeføres til kommunene i 2017. Dette er et viktig prinsipp for at kommunene skal være ja-kommuner som legger til rette for næringsliv og verdiskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler utsetting av dette. Dette ut fra den situasjonen som er med stor omstilling i næringslivet som i den fasen vil kunne skape usikkerhet om inntektssiden. Disse medlemmer er enig med regjeringen i dette, men understreker viktigheten av at prinsippet om tilbakeføring ligger fast. Disse medlemmer imøteser at regjeringen kommer tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten til kommunene. Det ville etter disse medlemmers mening gitt en negativ fordelingseffekt, favorisert store kommuner og gitt en ekstra belastning for kommuner med høy arbeidsledighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et effektiviseringspotensial i hele offentlig sektor, både statlig og kommunal. Dette potensialet må tas ut. Gevinsten ved et tydelig fokus på effektivisering må komme innbyggerne til gode i form av bedre tjenester. Regjeringen legger ikke opp til dette, men derimot at hele effekten skal trekkes inn til fordel for reduserte rammeoverføringer.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen ikke gjennomfører de varslede omlegginger av selskapsskatten fra 2017. Som det framgår av kommuneproposisjonen, er det sterk motstand mot omleggingene fra kommunene, siden dette vil svekke målsettingen om at overføringene til kommunene skal bidra til at kommunene har likeverdige muligheter til å løse sine pålagte oppgaver. Det er dessuten svakt faglig belegg for at kommunal selskapsskatt bidrar til innovasjon og næringsutvikling i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre selskapsskatten som en statlig skatt.»

Skole

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener økt lærertetthet er et viktig tiltak for å sikre skolens og lærernes mulighet til å tilpasse opplæringen ut ifra elevenes behov, bidra til mer praktisk og variert undervisning og skape et inkluderende og trygt læringsmiljø.

Dette medlemmener framtidens skole skal ivareta et bredt kunnskapssyn, der elever får anledning til å utvikle sine talenter og seg selv som et helt menneske, i samvirke med andre i et trygt og inkluderende læringsmiljø. Sosialistisk Venstreparti mener at heldagsskolen kan bidra til å gi elever og lærere tid og muligheter for en praktisk, variert og motiverende skolehverdag der læring, trivsel, kreativitet, fysisk aktivitet og helse skaper en naturlig helhet.

Dette medlem viser til at på fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti en styrking med anslagsvis 100 mill. kroner til å oppfylle elevenes behov for å få lærlingeplass.

Barnehage

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er stort behov for å øke voksentettheten og kompetansen i barnehagene, og det krever at kommunene har økonomisk mulighet til å ansette flere barnehagelærere og faglærte. Dette medlem viser også til forslag under andre rammeområder der Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn mellom ett og seks år som har vært lenger i asylmottak enn to måneder rett til barnehage.

Dette medlem viser til foreslått styrking i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett av områdesatsingen med gratis halvdagsplass i barnehage og utvidelse av prosjektet med gratis deltidsplass i SFO. Dette medlem vil følge opp disse satsingene i kommuneøkonomien for 2017.

Satsing på rus og lavterskeltilbud innenfor psykiatri

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti vil lage en ny og bedre skoledag for elevene. I heldagsskolen er det bedre tid til dybdelæring og kreativ læring med kunnskap som virkelig sitter. Flere lærere gir mer tid til hver elev. Leksene gjøres på skolen med lærer til stede, så barn og familie faktisk har fri når skoledagen er over. Et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet hver dag gir påfyll underveis.

Som en oppstart på denne satsingen med heldagsskole og ressursnorm for lærere mener dette medlem at kommuneøkonomien må økes med anslagsvis 1,5 til 2 mrd. kroner.

Dette medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelse-tjenesten og til helsesøstre ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og de økte midlene til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes. Dette medlem foreslår et stort løft for skolehelsetjenesten slik at satsingen til sammen blir anslagsvis 200 mill. kroner i øremerkede midler.

Dette medlem mener midlene som regjeringen har satt av til rehabilitering og behandling innen rus og psykiatri, må øremerkes, og ikke inngå i frie midler til kommunene. Spesielt ikke når det gjør at økningen i frie midler nesten ikke eksisterer siden pensjonsutgiftene vil spise dette opp.

Dette medlem mener også det må igangsettes en ny opptrappingsplan for psykisk helse og at den må finansieres. Slik kan samhandlingsreformens prinsipp om økt kommunalt ansvar gjennomføres. Dette medlem mener første steg i en opptrappingsplan må være å sikre kommunale lavterskeltilbud i psykiatri i kommunene. Sosialistisk Venstreparti har derfor satt av anslagsvis 100 mill. kroner til en slik opptrappingsplan i øremerkede midler.

Klima

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen sektor for sektor unnlater å følge opp dette. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Videre er det et enormt behov for klimatilpassninger i kommunene. Til tross for dette har ikke regjeringen foreslått noe til dette, men har gjennom budsjettforlik gått med på en satsing på 100 mill. kroner totalt i et klimatilskuddsfond som nå videreføres. Dette medlem mener dette er altfor svakt og vil derfor foreslå at det opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.

Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur. Sosialistisk Venstreparti foreslår til sammen over ulike budsjett å bevilge anslagsvis 120 mill. kroner til kommunene og fylkeskommunene til oppfølging av klimaforliket og klimatilpasninger i kommunesektoren.

Helse

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må vedtas bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene og viser til Representantforslag 129 S (2014–2015) om bemanningsnorm i omsorgen.

Dette medlem viser også til egne forslag om menneskerettigheter i eldreomsorgen, jf. Representantforslag 108 S (2014–2015), Innst. 58 S (2015–2016). Skal kommunen klare å sikre god omsorg til alle som trenger det, må staten forpliktes til økt medfinansiering til nok kvalifiserte ansatte.

Dette medlem viser til satsinger i Alternativt statsbudsjett for 2016 og vil følge dette opp med styrkinger i kommuneøkonomien med anslagsvis 225 mill. kroner.

Dette medlem viser også til satsinger på skolehelsetjenesten og lavterskeltilbud innen psykiatri.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt inn 300 mill. kroner til rusfeltet i frie midler. Dette gir ikke sikkerhet for at pengene går til formålet. Dette er særlig viktig for å kunne bygge opp kommunal kompetanse og kapasitet for å følge opp pasienter som skrives ut raskere fra spesialisthelsetjenesten nå enn før. Skal kommunen kunne makte oppgaven med å inkludere disse pasientene i samhandlingsreformen i de nærmeste år, må både rusfeltet og psykiatrien styrkes lokalt og penger til slike satsinger øremerkes.

Kultur

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturaktivitet, friluftsliv og ulike idretts- og aktivitetstilbud gir mennesker mulighet til nødvendig deltaking, aktivitet og livsutfoldelse. Skal lokalsamfunn være gode å bo i og attraktive for næringsetablering, må kulturlivet blomstre. Kommunenes mulighet til å sikre gode tilbud er avhengig av statlig medfinansiering og godt samarbeid med frivillig sektor.

Bibliotekene er særlig viktige og viser seg også å være en meget viktig arena for integrering av flyktninger og innvandrere. Dette medlem foreslår derfor at det gjennomføres et biblioteksløft. Sosialistisk Venstreparti har foreslått én mrd. kroner til et løft for bibliotekene over en femårsperiode, og vil derfor også i år bevilge anslagsvis 200 mill. kroner for å løfte bibliotekene.

Inntektssystemet for fylkeskommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke kollektivtrafikken i hele landet og mener derfor at fylkeskommunen må få en ekstra satsing til dette formålet. Videre er det er stort behov for å øke innsatsen for flere lærlingplasser og for å tilby flere elever alternative opplæringsopplegg som innebærer mer praksis. Dette medlem viser til behov for at fylkeskommunene også reduserer klimautslipp og har utgifter til nødvendige klimatilpasninger som følge av mer ekstremvær, og det forutsetter sterkere statlig medfinansiering.

Dette medlem mener derfor at fylkeskommunene trenger en styrking på anslagsvis 450 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen har kuttet kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Det er dårlig nærings- og distriktspolitikk, og dette medlem mener at fylkeskommunene snarere må få økte bevilgninger til lokal og regional næringsutvikling.

Dette medlem vil derfor styrke fylkeskommunenes mulighet til å arbeide for å styrke næringslivet og vil øke fylkeskommunenes rammer med 50 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstre-parti foreslår en økning i fylkeskommunenes ramme med anslagsvis 500 mill. kroner til blant annet kollektivtrafikk for å sikre en satsing på klima, men også tilgjengelig transport for alle. Sysselsetting og kvalifisert personale er svært viktig. I tillegg er det viktig at ungdommer som starter på et utdanningsløp får anledning til å fullføre dette.

Dette medlem støttet ikke omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunene som ble gjennomført uten utredning og grundig høringsrunde med fylkeskommunene og påpeker at omleggingen har skapt store økonomiske utfordringen i flere fylker. Dette medlem mener denne behandlingsmåten som regjeringen og flertallet har lagt seg på når det gjelder store systemendringer i kommune og fylkeskommune, er uakseptabel. Sosialistisk Venstreparti vil derfor sørge for at fylkeskommunene også i dette budsjettet kompenseres.

Dette medlem er uenig i de foreslåtte endringer i selskapsskatten. Det bidrar til enda større skeivfordeling av kommunenes muligheter til å drive næringsutvikling og til å være en god samarbeidspartner for næringslivet, fordi ordningen nå kun vil forsterke de kommunene som fra før av er i positiv utvikling, mens det vil bli tap og mindre penger til kommuner som sliter med nedgang i antall arbeidsplasser. Dette medlem vil understreke at kommuner som mister inntekter vil ha mindre muligheter til å legge til rette for næringslivet og snu negativ utvikling.