Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:71 S (2015–2016)
om mål om nullutslipp for alle skipstyper innen 2030.
Komiteen viser til at den norske
maritime næringen er blant de mest verdensledende miljøene når det
gjelder utvikling av miljø- og klimavennlig maritim teknologi. Dette
kommer som følge av stor kompetanse, høy kvalitet og en komplett
maritim klynge som det har vært satset bevisst på over lang tid.
Viljen til å ivareta klimaet og miljøet har vært helt avgjørende
for utvikling av nye miljøvennlige teknologier og konsepter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at norske rederier var først ute med LNG-drevne lasteskip, elferge, hybridskip,
landstrømanlegg, scrubbere, samt en rekke andre innovasjoner som
reduserer klima- og miljøutslippene. Dette viser at den norske maritime næringen
i generasjoner har vært pionerer i arbeidet med klima- og miljøvennlige
løsninger.
Som et eksempel på dette, viser flertallet til Nor
Lines i Stavanger. I 2015 satte Nor Lines i fart to godsskip med
navnene «Kvitnos» og «Kvitbjørn», som begge går på LNG. Reduksjonen
i utslippene er store: 38 pst. CO2-reduksjon,
90 pst. NOx-reduksjon og 100
pst. SOx-reduksjon.
Komiteen understreker
behovet for at norske myndigheter bidrar i arbeidet med å stimulere
til klima- og miljøvennlige løsninger for norsk skipsfart.
Komiteen viser til at viktige
aktører i virkemiddelapparatet for å stimulere til null- og lavutslippsteknologi
er Enova, Innovasjon Norge og NOx-fondet.
En styrking av de maritimt rettede ordningene i Enova og Innovasjon
Norge vil være et viktig bidrag til å stimulere til ytterligere
utvikling av klima- og miljøvennlige innovasjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at dette gjør seg særlig
gjeldende i perioder som nå, når store deler av næringen har svært
lave, eller ingen, driftsmarginer som kan brukes til selv å fullfinansiere
utviklingen av teknologiske innovasjoner som har til hensikt å redusere
klima- og miljøavtrykket fra næringen.
Komiteen viser
til at en videreføring av NOx-fondet
også vil være et viktig grep for å videreføre den næringsinitierte
satsingen på klima- og miljøvennlig teknologi.
Komiteen viser til at sjøtransporten
er den mest energieffektive og dermed også den mest klimavennlige
transportmetoden basert på transportarbeid. Godsoverføring fra veitransport
til sjøtransport vil dermed alene redusere klimaavtrykket fra transportsektoren
betydelig. Komiteen viser
til at det er bred politisk enighet om å legge til rette for godsoverføring
fra vei til sjø og bane. Komiteen viser til at dette
blant annet har kommet til uttrykk gjennom Innst. 312 S (2015–2016),
der et samlet storting vedtok en rekke forslag for å styrke nærskipsfartens
konkurransekraft for å stimulere til økt godsoverføring fra vei
til sjø og bane.
Komiteen viser til at gjentatte
rapporter, blant annet fra DNV GL og Transportøkonomisk institutt (TØI),
viser at overføring av gods fra vei til sjø og bane blant annet
innebærer mindre klimaavtrykk, samt lavere risiko for ulykker, skadde
og drepte i trafikken. Mindre veitrafikk gir også mindre slitasje
på veinettet og kapasitetsbehov som gir lavere kostnader til vedlikehold
og investeringer i veinettet. I tillegg gir mindre veitransport
færre køer og andre tidskostnader som svekker næringslivets konkurranseevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Stortinget har vedtatt en felles utslippsforpliktelse med EU,
der målet er at Norge skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent
innen 2030.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at skal vi nå klimamålene
satt i Paris, må vi redusere utslippene våre med minst 60 pst. innen
2030.
Komiteen viser
til at utbygging av landstrøm i havnene, samt overgang til mer miljøvennlig
drivstoff, vil være viktige faktorer for at skipsfarten skal kunne
bidra til denne måloppnåelsen.
Komiteen viser til at Norge
er verdens nest største maritime offshorenasjon i antall fartøyer,
etter USA. Norske rederier kontrollerer 50 flyttbare offshoreinnretninger,
de fleste borerigger, og den mest avanserte og moderne offshoreflåten
i verden bestående av mer enn 600 fartøy.
Komiteen viser videre til at
norsk maritim offshorenæring har en unik global posisjon. Næringen
er kjennetegnet av en innovasjons- og verdiskapingsevne som har
bidratt til at Norge i dag er en av verdens mest avanserte maritime
nasjoner. Den norskkontrollerte flåten av skip og rigger er svært
avansert og bredt diversifisert. Den norske maritime klyngen ligger
helt i front når det gjelder å utvikle og ta i bruk teknologi og
konsepter som bidrar til lavere utslipp og bedre miljø.
Komiteen viser til at den norske
offshoreflåten har vært fremst i verden på å utvikle og implementere ny
teknologi for å redusere klima- og miljøavtrykket. Blant annet var
Eidesvik Rederi det første rederiet i verden som bygget en PSV drevet
på LNG, da Viking Energy ble bygget på Kleven Verft AS i Ulsteinvik
i 2003. Rederiet har også vært helt i front hva gjelder å ta i bruk
brenselscelleteknologi og batteripakker. Skipet Viking Lady var
verdens første fullverdige hybrid PSV-fartøy.
Komiteen viser til at næringen
selv har en offensiv og ambisiøs miljøvisjon. Rederiforbundet har gått
i front med en visjon om at norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet
ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft, som alle
deres medlemmer har sluttet seg til. Komiteen mener dette er en
ambisiøs visjon som norske myndigheter også bør stille seg bak,
og stimulere til at blir virkelighet.
Komiteen deler Rederiforbundets
nullvisjon om at maritim virksomhet ikke skal ha skadelige utslipp
til sjø eller luft.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, understreker at ambisiøse nullvisjoner
ikke må hindre utviklingen av nye, mer klima- og miljøvennlige løsninger
som bidrar til å redusere utslippene på veien mot nullutslipp. Flertallet imøteser derfor
alle initiativ både fra næringen, myndighetene og virkemiddelapparatet
som stimulerer til økt utvikling av mer klima- og miljøvennlige
løsninger.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at investeringer i kystflåten har en levetid på 20–30
år. Det er derfor viktig at målene som settes for næringen er ambisiøse,
og at vi ikke stimulerer til løsninger som forsinker utviklingen
mot en nullutslippsnæring.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, understreker at skipsfarten er
en fullstendig globalisert næring. Norske rederier har skip og rigger
på alle verdens hav til enhver tid. Dette flertallet understreker
viktigheten av at de reguleringer som gjelder for norsk næring,
også finner sitt motstykke internasjonalt. Dette flertallet mener det
derfor er viktig at norske myndigheter tar en pådriverrolle i de
internasjonale fora som fastsetter reglene for skipsfarten, og aktivt
arbeider for å styrke klima- og miljøfokuset.
Komiteen viser
til at DNV GL har beregnet at fiskeflåten er tredje største forbruker
av drivstoff i norske farvann. Komiteen mener det er viktig
med incentiver som gir teknologiutvikling og fornying, og som igjen
bidrar til reduserte utslipp fra fiskeflåten. Komiteen viser til at DNV GL
i rapporten «Miljøtiltak for maritim sektor – Sammenstilling av grunnlagsdata
om dagen skipstrafikk og drivstofforbruk» fra 2014 opplyser om at
70 pst. av fiskeflåten har motorer produsert før 2000, med en topp
i motorer produsert i perioden 1985–1989. Komiteen understreker viktigheten
av at det ved utskiftninger av motorer, og ved fornyelse av fiskeflåten,
er incentiver som gjør det attraktivt å velge lav- og nullutslippsløsninger.
Komiteen viser videre til at
Stortinget i Innst. 358 L (2015–2016), jf. Prop. 51 L (2015–2016),
vedtok at «statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og
offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis
slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme
klimavennlige løsninger der dette er relevant». Komiteen viser til at innkjøp
av tjenester med ferjer og hurtigbåter inngår i dette.
Komiteen viser til Innst. 401
S (2015–2016), jf. Meld. St. 25 (2015–2016), hvor det bl.a. sies
at:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel utvikler og
tar i bruk null- og lavutslippsteknologi frem mot 2030, og vurdere
ulike måter for å gjøre dette mulig».
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, peker på at regjeringen har som mål å legge til rette
for at LNG (flytende naturgass) som drivstoff, blir mer tilgjengelig
for skipsfarten. Hydrogen anses også som et miljøvennlig og bærekraftig
element i et framtidig energisystem på skip.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, viser til vedtak XIII i Innst. 401
S (2015–2016), der Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel, utvikler og tar
i bruk null- og lavutslippsteknologi frem mot 2030, og vurdere ulike
måter for å gjøre dette mulig.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om best tilgjengelige teknologi (BAT)
hva angår drivstoff og utslippsteknologi for alle supplyfartøyer
som opererer på norsk sokkel, samt gradvis stille krav om utelukkende
bruk av lav- og nullutslippsfartøy frem mot 2030.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at grønn skipsfart
er ett av fem satsingsområder i regjeringens klimapolitikk, og at
bruk av mer miljøvennlig drivstoff- og energieffektive skip er en
nøkkelfaktor for å løse miljøutfordringer i skipsfarten.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen har fremmet en maritim strategi for å stimulere til
vekst for norsk maritim næring og økt bruk av ny miljøteknologi
og miljøvennlig drivstoff i skip. Disse medlemmer viser til
at strategien inneholder krav til teknologi for lav- og nullutslipp
i fergeanbud, en vrakpantordning for skip, en helhetlig plan for
økt landstrøm i norske havner samt at NOx-avtalen skal videreføres
etter 2017.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at grønn skipsfart, null- og
lavutslippsløsninger til sjøs var tema i Innst. 401 S (2015–2016),
og viser til de merknader og forslag som Arbeiderpartiet i denne
saken var med på eller fremmet selv.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Innst. 401 S (2015–2016), hvor
Senterpartiet i merknader og forslag gikk inn for offensiv klimaomstilling
i skipsfarten.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet deler ambisjonene
om at skip som opererer i norske farvann, skal ha lave miljøskadelige
utslipp. Dette gjelder særlig knyttet til opphold i havn i byer
som har utfordringer knyttet til luftkvalitet, i perioder der luftkvaliteten
er dårlig. Disse
medlemmer viser til at norske rederier er i førersete hva
gjelder innfasing av landstrøm på norske skip. Samtidig er det ikke
alle skip som teknisk sett er i stand til å bygges om til å motta landsstrøm.
Disse medlemmer viser til
at det heller ikke er alle havner som vil være i stand til å tilby
landsstrøm 1. januar 2018. Disse medlemmer viser til at
Bergen havn er en av havnene som har rapportert om særlige utfordringer
knyttet til miljøskadelige utslipp fra offshore supplyskip, men
at havnen i 2016 fikk avslag fra Enova på sin søknad om utbygging
av 14 landstrømpunkter.
Disse medlemmer mener et eventuelt
krav om landstrøm på alle supplyskip i det minste bør utsettes til
det er anledning til å ta i bruk landstrømanlegg i relevante havner. Disse medlemmer mener
et eventuelt krav om innstallering av landstrømanlegg om bord på
cruiseskip krever at norske cruisehavner også har anledning til
å tilby landstrøm. Det fordrer en omfattende satsing på landstrømanlegg
i norske havner. Disse
medlemmer mener det ikke kan stilles krav om landstrømanlegg
på cruiseskip før de mest relevante cruisehavnene i Norge har anledning
til å tilby landstrøm.
Disse medlemmer mener at regjeringen
bør gjennomgå havneloven for å fremme landstrømløsninger i norske
havner, og bør i den anledning også gjennomgå mulighetene for å
stille krav om differensierte havneavgifter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at Miljødirektoratet anslår at innenriks skipsfart står
for 3,3 millioner tonn CO2,
hvorav 2,1 millioner tonn er fra sjøfart, mens fiskebåter står for resten.
I juni 2015 ga Miljødirektoratet
ut rapporten «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag
for lavutslippsutvikling». Rapporten har utredet potensialet for
reduksjoner i nasjonale klimagassutslipp fram mot 2030.
Rapporten foreslår blant annet:
-
Elektrifisering
av ferger og passasjerskip
-
Landstrøm
til skip i hav
-
Bruk
av vegetabilsk olje på lasteskip
-
Bruk
av vegetabilsk olje i fiskeflåten
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig
biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere et omsetningskrav for bruk av bærekraftig,
avansert biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår videre:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge
kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen
2030. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en sak, på egnet
måte, om hvordan Norge kan redusere sine klimautslipp fra innenriks
skipsfart med minimum 40 prosent innen 2030.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at den norske maritime klyngen er verdensledende i å utvikle
og ta i bruk miljøvennlig teknologi og konsepter. Disse medlemmer mener at krav
til miljøteknologi i utgangspunktet styrker konkurranseevnen til
norske verft og rederier.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med virkemidler
som kan stimulere til å øke ordremengden og bidra til utvikling
av flere lav- og nullutslippsløsninger for skip, og om hvordan dette
vil bidra til å nå målsettingen for 2030 om å redusere klimagassutslippene
med minst 40 pst.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endring av havneloven for å fremme
landstrømløsninger i norske havner.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer av avgiftsregimet for
havne- og farledsavgifter, slik at skip med null- og lavutslippsteknologier
har et fortrinn gjennom lavere satser.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å fjerne fritidsbåters mulighet
til å benytte avgiftsfri diesel.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen legge strenge miljøkrav i Plan for utbygging og
drift (PUD), for offshore forsyningsskip som skal operere på nye
felt.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen stille krav til alle supplyskip som skal seile i
norske farvann, om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav til alle cruiseskip som skal seile i
norske farvann, om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2019.»
«Stortinget
ber regjeringen pålegge bruk av differensierte havneavgifter for
å fremme bruk av landstrøm og fornybare drivstoff i skipsfarten.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om innføring av CO2-avgift uten refusjonsordning
for fiskeflåten, med mulighet for næringen til å inngå avtale etter
modell fra NOx-fondet for
å gjennomføre reduksjoner i utslippene. Innbetalingen differensieres
etter fartøystørrelse, og den minste delen av fiskeflåten favoriseres
ved å øke fiskerfradraget.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen innføre veiprising med forhåndsbetaling for all
tungtransport, som alternativ til dagens veibruksavgift på drivstoff,
for å styrke jernbane og sjøs evne til å konkurrere om godstransport.»