Søk

Innhald

5. Hvem som skal levere rapport

5.1 Sammendrag

5.1.1 Innledning

Det framgår av modellovgivningen at plikten til å levere land-for-land-rapport skal gjelde for nærmere bestemte flernasjonale konsern. Som «flernasjonalt konsern» regnes enhver sammenslutning av foretak som enten har plikt til å avgi konsolidert regnskap for regnskapsformål, eller som ville hatt slik plikt dersom eierandeler i noen av konsernets foretak hadde vært omsatt på en offentlig børs. Departementet foreslår at de norske reglene om hvem som har rapporteringsplikt, skal uformes med utgangspunkt i regnskapslovens regler om konsern og plikten til å utarbeide konsernregnskap. Det er imidlertid behov for å gjøre enkelte tilpasninger og presiseringer sammenlignet med det som følger av regnskapslovgivningen for at reglene skal passe inn i ligningsloven og fullt ut oppfylle anbefalingene fra modellovgivningen.

Det følger av modellovgivningen at plikten til å levere land-for-land-rapport som hovedregel skal påhvile konsernets morselskap. Departementet foreslår på bakgrunn av dette en regel om såkalt primær rapporteringsplikt for slike foretak, se proposisjonens kapittel 5.2. Andre foretak i konsernet kan på nærmere vilkår få sekundær rapporteringsplikt, se kapittel 5.3 i proposisjonen. Også dette er i samsvar med modellovgivningen. Uavhengig av om et foretak har primær rapporteringsplikt eller kan få sekundær rapporteringsplikt, skal det varsle skattemyndighetene om hvorvidt det omfattes av regelverket for land-for-land-rapportering og hvilket foretak i konsernet som kommer til å levere rapport, se proposisjonens kapittel 5.4.

I kapittel 5.5 i proposisjonen behandles spørsmålet om noen foretak skal være unntatt fra rapporteringsplikt som følge av konsernets samlede inntekt. Departementet foreslår der at plikten til å utarbeide land-for-land-rapport skal gjelde for foretak i konsern som har en samlet inntekt på 6 500 000 000 kroner eller mer i året før regnskapsåret. Denne beløpsgrensen er i samsvar med terskelverdien fastsatt i modellovgivningen.

5.1.2 Primær rapporteringsplikt

Se omtalen av primær rapporteringsplikt i proposisjonens kapittel 5.2 med departementets vurderinger i punkt 5.2.3.

Departementet viser til forslag til ny regel i ligningsloven § 4-13 nr. 1.

5.1.3 Sekundær rapporteringsplikt

Se omtalen av sekundær rapporteringsplikt i proposisjonens kapittel 5.3 med departementets vurderinger i punkt 5.3.3.

Departementet viser til forslag til ny regel i ligningsloven § 4-13 nr. 2.

5.1.4 Varslingsplikt etter ligningsloven § 4-13 nr. 3

Se omtalen av varslingsplikt i proposisjonens kapittel 5.4 med departementets vurderinger i punkt 5.4.3.

Departementet viser til forslag til ny regel i ligningsloven § 4-13 nr. 3.

5.1.5 Avgrensning av rapporteringsplikten etter inntekt

Se om avgrensning av rapporteringsplikt i proposisjonens kapittel 5.5 med departementets vurderinger i punkt 5.5.3.

Departementet foreslår at regelen om unntak fra rapporteringsplikt for konserner med inntekt under 6 500 000 000 kroner bør fastsettes i loven. Den særlige regelen om at den sekundære rapporteringsplikten ikke gjelder dersom konsernet ikke har en inntekt som overstiger beløpsgrensen i morselskapets hjemland, bør derimot fastsettes i forskrift.

Departementet viser til forslag til ny regel i ligningsloven § 4-13 nr. 4.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at loven skal gjelde for flernasjonale konsern, som defineres med utgangspunkt i regnskapslovens regler om konsern og plikten til å utarbeide konsernregnskap. Komiteen vil vise til forsker Linn Anker-Sørensen og hennes arbeid med å avdekke hvordan selskaper skjuler sin egen konsernstruktur gjennom kompliserte juridiske og finansielle arrangementer. Komiteen ber regjeringen være oppmerksom på denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt med en vurdering av om definisjonen som gis her, er dekkende for å fange opp det som er intensjonen, at alle flernasjonale selskap skal rapportere.

I høringen til komiteen ble det også trukket fram at terskelverdien for å omfattes av rapporteringsplikten er for høy.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen to år av lovens virketid med en vurdering av hvilke konsekvenser det vil gi å senke terskelverdien. Vurderingen bør inneholde utgreiinger om to nivåer som ligger betydelig under det nivået som settes i denne loven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det ikke er mulig å foreta en fornuftig vurdering av terskelverdiene før Skatteetaten har praktisk erfaring med å bruke regelverket. Disse medlemmer viser til at i BEPS-prosjektet er det forutsatt at reglene skal evalueres i 2020. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at landene innfører likt regelverk fordi dette sikrer opplysningenes troverdighet og også tar hensyn til foretakenes rapporteringsbyrde. Disse medlemmer mener derfor at det er mest hensiktsmessig at en slik evaluering foretas når evalueringen i BEPS-prosjektet foreligger.