I meldingen beskrives de endringer og tilpasninger Samferdselsdepartementet vil gjøre i tilbudet av leveringspliktige posttjenester for å tilpasse det pålagte tilbudet til etterspørselen etter posttjenester. Den viktigste endringen er å slå sammen A- og B-poststrømmene til én felles strøm med krav til to dagers fremsendingstid for minst 85 pst. av sendingene. Det foreslås videre tilpasninger i tilbudet av landposttjeneste og at det åpnes for visse unntak fra kravene til omdelingshyppighet når brevmengden faller ytterligere.

I meldingen beskrives også utviklingen i Postens hovedvirksomhet i perioden fra forrige eiermelding ble lagt fram for Stortinget og til i dag (2012–2015), herunder omtales konsernets økonomiske utvikling, oppfølging av hovedstrategier og arbeid med samfunnsansvar. Posten har over flere år gjennomført omfattende effektiviseringstiltak innenfor både post- og logistikksegmentet og har gjennomført omleggingen av ekspedisjonsnettet i tråd med eiers forutsetninger.

Samferdselsdepartementet legger opp til å avvikle dagens eierkrav til minste antall ekspedisjonssteder, som angitt i forrige eiermelding om Postens virksomhet. Innenfor postlovens krav om områdedekning bør Posten selv, på kommersielt grunnlag, få mulighet til å bestemme antall ekspedisjonssteder, er regjeringens argument. Med utgangspunkt i dagens markedssituasjon, hvor Posten og PostNord AS (PostNord) har tilnærmet samme antall utleveringssteder, forventes det ikke store endringer i samlet antall ekspedisjonssteder. Departementet legger også opp til å avvikle Postens særskilte foreleggelsesplikt for eier (jf. § 10 i selskapets vedtekter), ut over den kontakt med selskapet som følger av statens prinsipper for god eierstyring. Praksisen med å forelegge eiermeldinger om Postens virksomhet for Stortinget vil følgelig heller ikke bli videreført. Departementet legger også opp til å avvikle vedtektsbestemmelsen om målbruk.

Bakgrunnen for meldingen er at ny postlov ble lagt frem for Stortinget våren 2015, jf. Prop. 109 L (2014–2015) Lov om posttjenester (postloven). Loven trådte i kraft fra 1. januar 2016, med unntak av noen få bestemmelser.

Den nye loven innebærer en endring av postreguleringen i Norge ved at man går fra en ordning med enerett til å befordre post under 50 gram for statens postselskap, til fri konkurranse i markedet. Staten har tidligere sikret at alle i hele landet får tilbud om grunnleggende posttjenester gjennom bestemmelser i Postens konsesjon. Med den nye loven skal de leveringspliktige tjenestene sikres gjennom avtaler med posttilbyderne. I forbindelse med at avtaler om leveringspliktige tjenester inngås, vil det gjøres en gjennomgang av kundenes behov og hvilke krav som stilles til de leveringspliktige tjenestene.

I løpet av 2016 skal Samferdselsdepartementet inngå en avtale med Posten om å levere grunnleggende posttjenester i hele landet. Avtalen vil også omfatte statens kjøp av ulønnsomme posttjenester, såkalt statlig kjøp, som er en kompensasjon for Postens merkostnader ved å tilby leveringspliktige posttjenester.

Samferdselsdepartementet skal i løpet av 2016 inngå avtale om distribusjon av aviser i abonnement på lørdager. Denne avtalen er gjenstand for en åpen konkurranse.