Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har samme rett til og samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har folkerettslig krav på et særlig vern. Dette er nedfelt i Norges Grunnlov § 108 som sier at:

«Det påligger statens myndighet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunns- liv.»

Komiteen viser til at sametingspresident Aili Keskitalo på vegne av Sametinget gir uttrykk for tilfredshet med måloppnåelse og arbeid som er utført i 2015. Blant de særlige begivenhetene viser sametingspresidenten i rapporten til at Sametinget for første gang har hatt et plenumsmøte på Stortinget, og at dette er et bidrag til å føre Stortinget og Sametinget nærmere hverandre. Det vises også til at Statsbygg har ferdigstilt et tilbygg på 1520 kvadratmeter for Sametinget i Karasjok.

Komiteen merker seg at Sametinget i 2015 forvaltet totalt 429,6 mill. kroner. Sametingets driftsutgifter utgjorde 140,8 mill. kroner, og av dette ble det satt av 29,3 mill. kroner til den politiske driften. 284,7 mill. kroner er fordelt på tilskudd til ulike formål. Sametingets årsregnskap viser et overskudd på 4,1 mill. kroner. I rapporten viser sametingspresidenten til at også Sametinget har vært underlagt regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Gevinsten av denne effektiviseringen av det samiske samfunn overføres til det norske fellesskapet, og ikke det samiske samfunnet der effektiviseringen finner sted, heter det i rapporten.

Komiteen viser til regjeringens henvisning til at Sametinget gradvis har fått økt innflytelse på saker som angår samene. Samtidig er Sametinget gitt innflytelse til å påvirke beslutningene i alle nasjonale saker som etter Sametingets oppfatning berører samene. Komiteen ser kombinasjonen av Sametinget som et folkevalgt organ med selvstendig ansvar og frihet på den ene siden, og Sametinget som premissleverandør og dialogpartner for regjeringen og Stortinget i samiske spørsmål på den andre siden, som en viktig og balansert arbeidsform som må føres videre.

Komiteen viser til at Sametinget i sine møter med komiteen har problematisert manglende samordning av departementenes arbeid med samiske spørsmål. I årsrapporten vises det til at Sametinget i 2015 mottok bevilgninger fra 7 ulike departement. Komiteen merker seg at regjeringen har besluttet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med berørte departementer og Sametinget, skal vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste av eller alle bevilgningene til Sametinget på ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Et utkast til rapport om dette arbeidet er oversendt Sametinget, heter det i regjeringens redegjørelse.

Komiteen understreker betydningen av bevaring og styrking av samiske språk. Disse er kulturbærere og viktige i videreføringen av samiske verdier og kunnskap. Retten til å kunne bruke samisk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk. I rapporten vises det til at Sametinget har initiert et arbeid med å evaluere dagens samiske språklovgivning.

Det regjeringsoppnevnte utvalget som fikk som mandat å se over dagens lovgivning og gi forslag til eventuelle forbedringer, overleverte sin innstilling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 10. oktober 2016. Komiteen imøteser regjeringens oppfølging av innstillingen, herunder at det legges til rette for iverksetting av tiltak.

I rapporten heter det at Sametinget har fire innsatsområder for å nå målet om et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv. Innsatsområdene er:

• gode rammevilkår for samiske kunstnere,

• samiske kulturinstitusjoner som arena for formidling og opplevelse av samisk kunst,

• samisk idrett,

• samiske medier.

Komiteen viser til at det i 2015 ble tildelt 106,736 mill. kroner til kunst- og kulturformål, slik at dette er en av hovedsatsingene i Sametingets budsjettdisponeringer.

Komiteen merker seg at Røros kommunes vedtak om å etablere et sørsamisk barnehagetilbud framheves som en milepæl i rapporten.

Komiteen viser til at det i rapporten heter at uttak av naturressurser i samiske områder skal skje på en måte som ivaretar samiske rettighetshavere og lokalsamfunn, og være i samsvar med internasjonal folkerett. Regjeringen viser i meldingen til at Sametinget regelmessig fremmer innsigelser til konsesjonssaker som er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og at innsigelsene flere ganger er blitt opprettholdt med den begrunnelse at det ikke er blitt gjennomført reelle konsultasjoner.

Komiteen mener det må arbeides videre med å utvikle best mulig metoder for konflikthåndtering når utvikling av næringsliv, samferdsel og energiframføring kolliderer med samiske interesser.

Komiteen understreker betydningen av det arbeid som Sametinget i henhold til rapporten gjør for å sikre en bærekraftig forvaltning av natur- og ressursgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det vises i denne sammenheng til at Sametinget er i gang med en areal- og miljømelding.

Komiteen merker seg at regjeringen i meldingen viser til arbeidet med reintallstilpassing i deler av Finnmark og at reintallene nå i hovedsak er nede på fastsatt nivå. Komiteen slutter seg til regjeringens understreking av at det er svært viktig at reintallet i de berørte områdene ikke øker på nytt.

Komiteen viser til at Sametinget i rapporten uttrykker bekymring for tapene som rovvilt medfører for jordbruks- og reindriftsnæringen. Det gis uttrykk for at det ikke har skjedd noen forbedringer i rovviltpolitikken i samiske områder i 2015 og at de regionale rovviltnemndene har et begrenset handlingsrom når det gjelder uttak av rovvilt. Sametinget har presisert at en utvidelse av ulvesonen mot reindriftsområder ikke kan aksepteres.

Komiteen understreker betydningen av Sametingets arbeid for å dokumentere, forvalte og formidle kunnskapen som samiske kulturminner og kulturmiljøer representerer. Rapporten viser et omfattende arbeid på flere områder innen dette feltet.

Komiteen merker seg at utbyggingsprosjektet Saemien Sijte er omtalt i regjeringens redegjørelse. Det vises til at det i 2015 er bevilget 3 mill. kroner i prosjektmidler til forprosjekt for et nytt, redusert utbyggingsprosjekt. Det vises videre til at det er gitt oppdrag til Statsbygg om forprosjektet og at arbeidet pågår. Komiteen understreker betydningen av at forprosjektet ferdigstilles og følges opp med bevilgninger til gjennomføring. Planene for utbygging av Saemien Sijte har foreligget lenge og det er på tide at prosjektet realiseres.

I rapporten vises det til at Sametinget og de samiske kommunene i fellesskap har analysert hvordan den samiske befolkningen og de tjenestene som kommunene yter, påvirkes av eventuelle kommunesammenslåinger. Utredningen «Kommunereformen og samiske interesser» ble publisert i september 2015. Komiteen merker seg at hovedtilrådingen er at Sametinget ikke anbefaler samiske flertallskommuner å inngå sammenslåing med kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Komiteen viser til rapportens henvisning til at Sametinget i 2017 vil markere 100-års jubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim. Komiteen ser det som positivt at Sametinget, trøndelagsfylkene og Trondheim kommune har gått sammen for å markere denne viktige begivenheten i samefolkets historie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sametinget er et demokratisk instrument for samisk selvbestemmelse og for utvikling av nyttige og nødvendige tjenester og tilbud til den samiske befolkningen. Dette innebærer at Sametinget er samenes talerør i saker som angår det samiske folk. Samtidig har stat, fylkeskommuner og kommuner både et overordnet ansvar og nærmere definerte oppgaver som skal bidra til utvikling av samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen ser ut til å legge mindre vekt på dialogen med Sametinget og for den årvisse reduksjonen i Sametingets budsjetter. Dette kommer i tillegg til at kommunene ikke rustes økonomisk for å kunne videreutvikle tjenestene til den samiske befolkningen. Dette er et alvorlig hinder for å gi likeverdige tjenester til den norskspråklige og samiskspråklige befolkningen. Disse medlemmer viser til respektive partiers alternative budsjettforslag for 2017, der det foreslås en betydelig styrking av kommuneøkonomien og Sametingets rammer.

Disse medlemmer viser til at regjeringens avlysning av kulturløftet har ført til at nye satsinger på samisk kultur nærmest har stoppet helt opp. Det er et stort behov for å investere i samiske kulturinstitusjoner og kulturutøvere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Beaivváš Sámi Našunalteáhter har behov for eget bygg. Teateret leier et kommunalt kulturbygg, som er uegnet til teaterformålet, med hensyn til øvingsforhold, lagerplass og arbeidsforhold for aktørene. Disse medlemmer viser til respektive partiers alternative budsjett for 2017, der det foreslås 10 mill. kroner til ferdigprosjektering og oppstart av nytt teaterbygg i Kautokeino. Disse medlemmer viser til at Statsbygg er i gang med å prosjektere ny samisk videregående skole i Kautokeino. Disse medlemmer viser til at Kautokeino kommune har uttrykt bekymring for at det nye skolebygget blir for lite og uhensiktsmessig utformet i forhold til skolens framtidige behov. Disse medlemmer mener at det kan være mange interessante synergier ved å samlokalisere ny videregående skole og nytt teaterbygg, og ber regjeringen vurdere dette. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at ny videregående skole må realiseres som planlagt og ikke forsinkes av en eventuell samlokalisering med nytt teaterbygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slår fast at prosjektering av bygget til Saemien Sijte i Snåsa har pågått over lengre tid uten at det har vært nevneverdig progresjon i arbeidet. Saemien Sijte holder til i midlertidige lokaler, i lokaler som Arbeidstilsynet har hatt store merknader til. Prosjekteringsarbeidet må sluttføres i 2017, dette for å gi den sørsamiske kulturen et nødvendig løft gjennom en oppstartsbevilgning i budsjettet for 2018.

Disse medlemmer understreker at det fortsatt er stor mangel på lærebøker i og på samisk. Skal intensjonene om flere samiske språkbrukere gjennomføres, må bevilgningene til samiske lærebøker og digitale læremidler økes. Mangelen på læremidler legger et ekstra press på de samiske lærerne og er dermed med på å forverre rekrutteringen av lærere i og på samisk. Læremiddelsituasjonen gjør det også utfordrende å gi tilpasset undervisning og spesialundervisning. Dette tilsier at bevilgningene til samiske læremidler må økes, og at samiskspråklige lærere må sikres mulighet til etter- og videreutdanning på lik linje med de øvrige lærerne i den norske skolen. Det finnes per i dag ikke tilstrekkelige tilbud om etter- og videreutdanning på samisk, og det er også en rekke tema i den samiske læreplanen som ikke er dekket gjennom de tilbudene som gis i dag. Analyseverktøy for nasjonale prøver for blant annet lesing og regning på samisk vil være et viktig hjelpemiddel.

Disse medlemmer ber regjeringen påse at tospråklighetsmidlene som skal sikre at kommunene kompenseres for sine merkostnader knyttet til samisk språk, uavkortet går til kommunene. Disse medlemmer mener Sameskolen i Hattfjelldal er et unikt tilbud for opplæring i sørsamisk språk, dette tilbudet må derfor opprettholdes og gis forutsigbare rammevilkår. Skolen har et betydelig geografisk dekningsområde, og mye av undervisningstilbudet gis som nettundervisning.

Disse medlemmer oppfatter at det fortsatt er mangel på samiske tolker i helsesektoren, og mener det er viktig at tolketjenesten på dette området styrkes. Disse medlemmer mener nødmeldetjenesten må inneha nødvendig kompetanse med kjennskap til samisk språk. I departementets oppdragsdokument til nødmeldetjenesten bør det settes krav om samiskspråklig kompetanse. Det må være et statlig ansvar å dekke merkostnadene knyttet til samisk språkkompetanse.

Disse medlemmer viser til den todelte målsettingen i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer viser til beitenæringens viktige rolle. I den forbindelse vises det til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. 330 S (2015–2016) Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone, samt Dokument 8:163 S (2010–2011) Endringer i rovviltforvaltningen, og disse medlemmer mener det er viktig at beitenæringens lokale kunnskap på en god måte fremkommer i rovdyrforvaltningen.

Disse medlemmer viser til at Sametinget og regjeringen underskrev en konsultasjonsavtale i 2005. Denne avtalen har gitt Sametinget større innflytelse i de saker som behandles i statlige organer. Disse medlemmer påpeker at konsultasjoner skal være reelle og føres i forkant av beslutninger, slik at Sametinget har mulighet til å påvirke de beslutninger som skal tas.