Søk

Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, merker seg at utvalget har gjennomført 25 inspeksjoner, to flere enn EOS-kontrollinstruksen krever. Politiets sikkerhetstjeneste er inspisert ti ganger, Etterretningstjenesten fem ganger, Nasjonal sikkerhetsmyndighet fire ganger og forsvarets sikkerhetsavdeling tre ganger. I tillegg er personellsikkerhetstjenesten i Forsvarsdepartementet, personellsikkerhetstjenesten i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner i Marinejegerkommandoen inspisert. Komiteen mener todelingen av inspeksjonen, en stikkprøvekontroll og en forberedt med anledning til å stille spørsmål, er riktig.

Komiteen merker seg at de fleste inspeksjonene i 2015 ga grunnlag for oppfølging fra utvalgets side, 37 saker er tatt opp på eget tiltak. Utvalget har mottatt 23 klager på EOS-tjenestene, mot 26 i 2014.

Presidentskapet nedsatte 27. mars 2014 et utvalg for å evaluere EOS-utvalgets virksomhet. Komiteen har mottatt evalueringen som behandles som en egen sak.

Komiteen mener det er positivt at utvalget tar opp saker på bakgrunn av den offentlige debatten, jf. EOS-kontrolloven § 3. Komiteen registrerer at utvalget har lagt en betydelig innsats i kontrollen av PSTs henleggelse av etterforskningen om å avklare hvorvidt Aftenpostens materiale i saken om falske basestasjoner viste at det hadde pågått ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for fremmed stat ved bruk av falske basestasjoner i Oslo sentrum. PST oppgir i sin konklusjon på etterforskningen at «det ikke finnes bevis for bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere i grunnlagsmaterialet som er innhentet i anledning etterforskningen». EOS-utvalgets grundige undersøkelse viste at PST ikke har benyttet falske basestasjoner i Oslo sentrum på ulovlig vis, og utvalget fant ikke grunn til å kritisere PSTs tekniske grunnlag for å henlegge saken. Komiteen mener det er positivt at utvalget vil fortsette å kontrollere PSTs bruk av IMSI-catching.

Komiteen registrerer at utvalget i sin årsmelding påpeker utfordringen med at samarbeidet mellom tjenestene er grenseoverskridende, mens kontrollen er nasjonal. Komiteen berømmer utvalgets engasjement internasjonalt i dette spørsmålet og mener prioriteringen av samarbeidet med Geneva Centre for the Democratic Control of Armed Forces (DCAF) er riktig.

EOS-utvalget peker i årsmeldingen på behovet for forsterkede mekanismer for demokratisk kontroll ved utvidede metoder og hjemler for EOS-tjenestene. I årsmeldingen understrekes det særlig at etableringen av et eventuelt digitalt grenseforsvar også må følges av vurderinger av hvordan dette skal kontrolleres av EOS-utvalget. Det er komiteen enig i.

Komiteen merker seg at utvalget påpeker det som positivt at PST nå har etablert nye arbeidshypoteser som viser grunnlaget for hvorfor PST anser at det fortsatt er nødvendig og relevant å behandle informasjon om personer i registeret Smart. Komiteen understreker likevel at legitimiteten av registreringen ikke har vært aktivt nok vurdert og etterlyser dette arbeidet.

Komiteen er fornøyd med at PST har meddelt at tjenesten vil endre sin tekniske løsning, slik at det blir foretatt femårsvurdering av opplysninger om positive kontakter. Komiteen registrerer også at PST har gjennomgått opplysninger av sine kontakter, hvilket resulterte i en betydelig reduksjon i antall personer med kontaktstatus i Smart.

Komiteen registrerer utvalgets håndtering av «etterretningshendelse med omfattende e-postliste». En rekke e-postadresser var lagret i Smart uten rettslig grunnlag og ble slettet som følge av EOS-utvalgets kontroll. Komiteen forventer at opplysninger ikke behandles i strid med regelverket i fremtiden.

Komiteen registrerer at det igjen har vært funn på P-området i PST-nett. Dette har utvalget og komiteen tidligere påpekt som problematisk. Komiteen forventer at lagring av informasjon utenfor etablerte systemer opphører. I sin innstilling til årsmeldingen for 2014 ba komiteen Justis- og beredskapsdepartementet om å avklare forholdet mellom arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene etter politiregisterloven. Det er fortsatt uklarhet knyttet til hvordan og når sperring, arkivering og eventuell avlevering til Riksarkivet skal skje, rutiner for de ulike slettemetodene og særskilte problemstillinger knyttet til tipshåndtering og tilintetgjøring av ikke PST-relevant informasjon etter fire måneder.

Utvalget har meddelt at det imøteser utfallet av tjenestenes dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Riksarkivet omkring disse problemstillingene. Det gjør også komiteen.

Komiteen registrerer at utvalget har mottatt 14 klager rettet mot PST, mot 13 i 2014. En sak har gitt grunn til kritikk, og det kritiserte forholdet er nå opphørt. Utvalget viser til at det er en utfordring at det i begrenset grad kan gi klagere begrunnelse for utvalgets kritikk av PST i klagesaker. Dette medfører at opplysninger om kritikk som følge av en klage ikke kan gis Stortinget. Komiteen ber Justis- og beredskapsdepartementet vurdere denne praksisen, med tanke på å styrke kontroll- og forbedringsmuligheten.

EOS-utvalget og komiteen har tidligere uttrykt bekymring over den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker. Årsrapporten konstaterer at NSM har iverksatt tiltak som har ført til reduksjon av restanser og en forventning om kortere saksbehandlingstid i nyere saker. Komiteen deler utvalgets forventning om at NSM fortsetter innsatsen for å få saksbehandlingstiden i klareringssaker ned på et forsvarlig nivå.

Komiteen registrerer at utvalget på bakgrunn av samtaler med NSM og de tiltakene som er iverksatt, ikke lenger ser det nødvendig å iverksette ekstern evaluering av gjennomføring av sikkerhetssamtaler. Komiteen er av den oppfatning at det avgjørende er at samtalen blir gjennomført i tråd med regelverket og deler EOS-utvalgets vurdering.

Seks av fire klagesaker rettet mot NSM har gitt grunn for kritiske merknader fra utvalget. Dette mener komiteen er alvorlig.

Komiteen merker seg at E-tjenesten 2. desember 2014 har fastsatt en instruks om tilrettelegging for EOS-inspeksjoner samt behandling av henvendelser fra EOS-utvalget. Komiteen mener dette er positivt.

Komiteen har mottatt den varslede særskilte meldingen til Stortinget om hjemmelsgrunnlaget for E-tjenestens overvåkningsvirksomhet.

Komiteen registrerer at E-tjenesten i 2015 ytterligere har forbedret og tilrettelagt utvalgets søk i tjenestens systemer, med unntak av opplysninger som kategoriseres som sensitive og at utvalget i sin årsrapport betegner løsningen som tilfredsstillende. Komiteen vil drøfte forholdene omkring innsyn i særlig sensitiv informasjon i behandlingen av evalueringsrapporten.

I årsmeldingen anmoder EOS-utvalget Stortinget om å vurdere en lovfesting av en regel om utsatt innsyn for EOS-utvalget tilsvarende den som finnes i riksrevisjonsloven § 18 andre ledd og offentleglova § 5, slik at offentlighet først inntreffer når saker fra EOS-utvalget er mottatt i Stortinget. Komiteen er enig i denne vurderingen. Representanter for komiteen vil komme tilbake og fremme forslag til endringer i EOS-kontrolloven i et eget representantforslag.

Førre kapittel
Neste kapittel