Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Ivar Odnes, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til proposisjonen, hvor regjeringen legger frem forslag til lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for å gjennomføre direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner med senere endringer, spesielt direktiv 2013/55/EU, i norsk rett.

Komiteen viser til at loven legger til rette for at yrkesutøvere fra en EØS-stat eller Sveits kan utøve det samme yrket i Norge, også når yrket er regulert i Norge. Loven gjelder alle yrker som omfattes av direktiv 2005/36/EF, unntatt for helse- og dyrehelsepersonellyrker. Komiteen merker seg regjeringens redegjørelse for hvordan lovforslaget gjennomfører de pliktene som følger av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler denne vurderingen.

Komiteen viser videre til at lovforslaget som nå behandles, gjelder gjennomføring av direktiv 2005/36/EF med endringer i norsk rett, og at det vil bli fremlagt en egen proposisjon for samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Regjeringen understreker i proposisjonen at en del avklaringer angående den praktiske implementeringen av varslingsmekanismer, utstedelse av profesjonskort, opprettelse av et assistansesenter, elektronisk søknad og elektronisk informasjon vil fastsettes i forskrift når den trer i kraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens fremlagte lovforslag som sikrer implementering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett.

Flertallet viser til at blant annet ANSA i all hovedsak er positive til regjeringens forslag til gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og direktiv 2013/55/EU. At direktivet gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte, er avgjørende for å sikre Norge tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, og gjør det mulig for norsk ungdom å studere i Europa, vel vitende om at de kan komme hjem for å jobbe etterpå.

Flertallet registrerer at loven ikke påvirker hvilke faglige krav som stilles til enkelte yrker, eller hvilke yrker som skal være regulert i Norge. Hensikten med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv er å bidra til at yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra EU/EØS raskt kan komme i arbeid i annet EU/EØS-land og utøve yrket de er kvalifisert for i hjemstaten. Loven omhandler godkjenningsprosedyrene i Norge for yrkesutøvere med rett til å utøve et yrke i annet EU/EØS-land. Flertallet mener det er viktig å sikre god kvalitetssikring og verifisering av utenlandske kompetansebevis på linje med norsk fagopplæring. Dette er viktig for å ivareta den enkeltes mulighet til å bidra i samfunnet ved å ta i bruk den kompetansen de innehar. Flertallet vil understreke at den enkelte fagetat skal kunne stille krav om kompetanse og nivå for å få autorisasjon eller godkjenning til å utøve et yrke.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at EU-direktiver har fått en stor inngripen i hvordan tilgangen til lovregulerte yrker i Norge skal håndteres siden direktiv 1999/42/EF og gjennom direktiv 2005/36/EF. Dette medlem viser til at dette endringsdirektivet medfører en utvidelse i forhold til 2005-direktivet ved at det i formålsbestemmelsen er lagt til at direktivet fastsetter regler for delvis adgang til et yrke og anerkjennelse av praktikantopphold i andre stater.

Dette medlem vil påpeke at dette er en utvidelse av formålsbestemmelsen ettersom det tidligere var et krav at yrkesutøveren skulle være fullt ut kvalifisert for å omfattes av direktivet. Dette betyr for det første at direktivet – og dermed også loven – må tolkes slik at den ikke faktisk virker mobilitetshindrende, hvilket i klartekst betyr at norske ordninger i lov eller forskrift må praktiseres slik at det ikke støter an mot den frie flyt av arbeidskraft, jf. EØS-artikkel 28-30.

Dette medlem mener forslaget om adgang til å utøve et yrke man er kvalifisert for i hjemlandet i andre EU/EØS-land, angriper lovregulerte yrker i Norge ved at lavere utenlandske nasjonale krav kan presse fram ytterligere sosial dumping innen for eksempel verft, havner, transport, elektro, heis etc.

Dette medlem mener at direktivet på denne måten svekker fagutdanning og tilsyn og truer sikkerheten innen transport, elektro, helse m.fl. bransjer.

Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra EL og IT Forbundet, som blant annet påpeker at det vil bli en utfordring å ivareta og videreføre veiledningene som ligger til enkelte av bestemmelsene fra direktiv 2005/36/EF som er skrevet inn i dagens «Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr».

Dette medlem vil understreke nødvendigheten av at alle som utfører arbeid innen elektrofagene, skal ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å kunne gjøre en trygg og sikker installasjon, slik at elsikkerheten ivaretas både overfor forbrukerne, samfunnet og overfor arbeidstakerne. De saksbehandlingsreglene og prosedyrene som følger av forslaget til ny lov, vil etter dette medlems oppfatning medføre uthuling og svekkelse av kvalifikasjonskrav i utøvelsen av de lovregulerte yrkene i Norge.

Dette medlem viser til proposisjonen, der departementet fremholder at direktivet er «et minimumsdirektiv». Dette medlem vil påpeke at betegnelsen «minimumsdirektiv» i realiteten er en tilsnikelse, fordi det er klart at Norge ikke kan stille strengere krav for en persons utøvelse av et yrke i Norge enn det som gjelder i vedkommendes hjemland eller utdanningsland.

Dette medlem vil påpeke at omtalen av dette i proposisjonen er uklar og til dels motstridende, ved at departementet på s. 9 skriver at «(…) yrkesutøvere må oppfylle kvalifikasjonskravene i særlovgivningen (…)», samtidig som det slås fast at den horisontale loven ved motstrid skal ha forrang framfor andre bestemmelser, særforskrifter etc.

Dette medlem viser til at direktivet åpner for delvis adgang til et yrke, noe som innebærer at jobbsøkere som ikke oppfyller norske utdanningskrav/kompetansekrav, allikevel kan gis delvis tillatelse til å utøve yrket. Dette medlem mener dette bidrar til å uthule og underminere norske kvalitets- og utdanningskrav.

Dette medlem mener yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og forslaget til yrkeskvalifikasjonslov i denne proposisjonen, setter fri flyt av mennesker og tjenester foran kravene til kvalitet og sikkerhet. Dette medlem mener at flere av endringene etter direktiv 2013/55/EU vil føre til en uthuling og fragmentering av de lovregulerte yrkene ved at det blir sterkt forenklede saksbehandlingsregler og prosedyrer for å søke utøvelse av et yrke, og da særlig adgangen til å utøve deler av et yrke.

På denne bakgrunn går dette medlem imot det forslaget til ny lov som er framsatt i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at gjeldende direktiv 2005/36/EF krevde at yrkesutøvere fra et annet EØS-land skulle kunne utøve et yrke hvis de var fullt ut kvalifisert til å utøve det samme yrket i hjemlandet. Med få unntak gir direktivet EØS-borgere som har rett til å utøve yrket i hjemlandet sitt, den samme retten til yrkesutøvelse i andre EØS-land. Bare unntaksvis kan vertslandet stille krav om språkferdigheter, tilleggsutdanning eller praksis. Endringsdirektivet 2013/55/EF innfører regler for delvis adgang til et yrke og anerkjenner kvalifikasjoner fra praktikantopphold i andre EØS-stater. Det er uklart hva delvis adgang til et yrke skal bety og hvilke kvalifikasjonskrav som kan oppfylles ved praktikanterfaringer i andre land. Forholdet mellom særlovgivningen og de generelle kravene i endringsdirektivet er også uklart.

Dette medlem mener det kan være fare for at det nye direktivet ikke sikrer kvalifikasjonsnivået i enkelte yrker som i elektro- og transportbransjen og for en del stillinger innen helsesektoren. Norge innførte f.eks. elektrisitetsteknologien så tidlig at den på mange måter avviker fra oppleggene ellers i Europa. Det innebærer at elbransjen vår opererer med sikkerhets- og kvalifikasjonskrav som er særegne for Norge. Dette medlem kan ikke utelukke at forslaget om adgang til å utøve deler av et yrke man er kvalifisert for i hjemlandet, undergraver standarder i lovregulerte yrker i Norge, noe som igjen kan sette press på lønnsnivået innen helse, elektro og transport etc. I tillegg kan direktivet svekke fagutdanning og true sikkerheten innen enkelte yrker og bransjer. På denne bakgrunn går dette medlem imot det forslaget til ny lov som er framsatt i proposisjonen.