I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen utrede en fullfinansiert 'barnevernshelsereform' i tråd med anbefalingene i NOU 2016:16 og fremme sak om det for Stortinget på egnet måte.

2. Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med barnevernslege for å styrke allmennlegetjenestene i barnevernsinstitusjonene.

3. Stortinget ber regjeringen fremme sak om å lovfeste samarbeidsavtaler mellom barnevern, helseinstitusjoner (rus og psykiatri) og kommuner med krav til innhold, herunder prosedyrer ved sektorovergripende plasseringer og tvisteløsningsordning.

4. Stortinget ber regjeringen bedre tilgjengeligheten til psykiske helsetjenester for barn og unge i kommunen ved blant annet å etablere kommunale oppfølgingsteam for barn og unge med sammensatte behov, benytte rekrutteringstilskudd til kommunepsykologer til å styrke tjenestetilbudet til barn i barnevernet og videreføre lønnstilskudd for ansatte som tar videreutdanning innen rus og psykiatri.

5. Stortinget ber regjeringen fremme sak om å lovfeste at barnets behov og psykiske helse alltid skal kartlegges grundig før plassering i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon.

6. Stortinget ber regjeringen styrke bruken av individuell plan for barn med behov for både barneverns- og helsetjenester.»

Barn i barnevernet har samme rett til nødvendig helsehjelp som andre barn. Det er godt dokumentert at en høy andel av barn med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Samtidig er det klare indikasjoner på at helsetilbudet til denne gruppen er utilstrekkelig. Forslagsstillerne mener at det er nødvendig med særlige tiltak for å sikre barnevernsbarns rett til grunnleggende helsehjelp. Det er behov for særlige løsninger for å sikre tilpassede og tilgjengelige helsetjenester til denne gruppen.

Forslagsstillerne viser til den såkalte glassjenta-saken og Fylkesmannens tilsynsrapport, som konkluderte med at «Ida» ikke har fått en oppvekst og en omsorg som er i tråd med det samfunnet har slått fast at barn skal ha. Tilsynsrapporten konkluderte med at flere institusjoner ikke har gitt tjenester i samsvar med lovens krav. Forslagsstillerne viser også til Oppsummering og anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp i barnevernet, utgitt av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2016. I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å bedre helsetilbudet til barn i barnevernet. Flere av disse tiltakene har regjeringen varslet at den vil følge opp. Ifølge pressemelding fra regjeringen datert 9. januar 2016 skal alle barnevernsinstitusjoner ha en egen helseansvarlig. Fra høsten 2017 skal det bli egne barnevernsansvarlige i psykisk helsevern for barn og unge. Ambulante tjenester fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i barnevernsinstitusjonene skal også styrkes fra høsten 2017. Det skal etableres egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger omsorg utenfor hjemmet med hjelp fra helsetjenesten (en barnevernsinstitusjon i to regioner i 2018, landsomfattende i 2020). I tillegg skal det utvikles modeller og systemer for tidlig utredning av psykiske helseplager, bruken av digitale verktøy skal økes, og det skal utarbeides nasjonale føringer for innhold i samarbeidsavtalene mellom kommunalt og statlig barnevern, kommune og spesialisthelsetjeneste.

Forslagsstillerne mener de varslede tiltakene fra regjeringen er positive og nødvendige. Samtidig registrerer forslagsstillerne at langt fra alle de faglige tilrådingene fra direktoratene blir fulgt opp, og satsingene er heller ikke særskilt finansiert. Ut fra dette mener forslagsstillerne det er nødvendig med ytterligere tiltak og presiseringer for å sikre barnevernsbarn bedre helsehjelp. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til NOU 2016:16, Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. I denne er flere faktorer trukket fram som utfordringer for tilgang til helsetjenester for barn i barnevernet og samarbeid mellom sektorene:

• Utilstrekkelig kompetanse hos barnevernsansatte til å vurdere barnets behov/symptomer kan føre til at barnet ikke henvises.

• Det gjøres ulike vurderinger ved BUP når det henvises.

• Behandlingsopplegg blir avbrutt på grunn av flyttinger som gjør kontinuitet i behandlingen vanskelig; barnet er ikke motivert eller tilgjengelig for behandling eller samtykker ikke til behandling.

• Manglende døgnplasser i BUP er også fremhevet som en utfordring.

• Taushetspliktreglene anføres også som en utfordring for arbeidet.

Forslagsstillerne viser til at utvalget mener det er behov for å utrede en «barnevernshelsereform» for å avklare ansvarsforhold og få til en bedre samordning mellom barnevern og psykiske helsetjenester samt rusomsorgen.