Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Marie Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 65 L (2016–2017).

Komiteen viser til at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i dag har en lovfestet rett til medvirkning i kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsene om eldreråd er hjemlet i lov 8. november 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Loven blir forvaltet av Arbeids- og sosialdepartementet. Lov av 17. juni 2005 om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir forvaltet av Barne- og likestillingsdepartementet. Når det gjelder ungdom, er ikke tilsvarende rådsordninger lovfestet. Det er opp til kommunene å etablere ungdomsråd og/eller ungdommens kommunestyre, noe de fleste kommunene har gjort.

Komiteen viser til at departementet prinsipielt sett mener at det skal være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å bestemme hvordan de vil involvere viktige brukergrupper, og at en ønsker å være restriktiv når det gjelder å pålegge flere faste organ og nye oppgaver. Departementet mener likevel at ordningen med eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne er så godt innarbeidet at en foreslår å videreføre ordningene. Departementet ønsker ikke å lovfeste et medvirkningsorgan for ungdom. Kommuner og fylkeskommuner som velger å opprette ungdomsråd eller lignende medvirkningsordninger, pålegges imidlertid å følge det regelverket som er utarbeidet for medvirkningsordninger i kommuneloven med forskrift.

Komiteen viser til at forslagene til endringer i lovgrunnlaget for de kommunale medvirkningsordningene som behandles i Prop. 65 L (2016–2017), ble presentert i et høringsnotat utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Høringsnotatet foreslår en ny bestemmelse i kommuneloven – § 10 b – om råd i kommuner og fylkeskommuner for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og ungdom. Denne bestemmelsen erstatter tidligere lovgrunnlag for eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen merker seg at det har vært bred deltakelse i høringsrunden til departementet. Det er innkommet 235 høringssvar. Et klart flertall, 179 av høringsinstansene, støtter forslaget om en felles bestemmelse i kommuneloven kombinert med forskrifter for hver enkelt ordning. Et mindretall på 28 er imot lovforslaget og ønsker å beholde særlovgivningen for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen merker seg at 47 av høringsinstansene er negative til høringsnotatets forslag om at det fortsatt skal kunne etableres et felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen merker seg at 98 av høringsinstansene mener at ordningen med ungdomsmedvirkning skal være lovpålagt. Departementet viser til at det også i 2013 ble sendt ut et høringsnotat om en medvirkningsordning for ungdom hvor ca. 80 pst. av høringssvarene uttrykte ønske om lovfesting. Det vises til at i 2016 hadde 76 pst. av kommunene en ordning med ungdomsråd, mens 24 pst. har barn og unges kommunestyre. 90 pst. av kommunene har en av eller begge disse ordningene.

Komiteen merker seg at KS mener forslaget om å samle medvirkningsordningene i kommuneloven ikke bør behandles separat, men vurderes i sammenheng med forslaget til ny kommunelov. KS uttalte under høringen i 2013 at de var imot en lovpålagt ordning for ungdomsmedvirkning, men at en eventuell lovfesting burde skje ved at kommuneloven fikk en egen og generell bestemmelse om medvirkningsorgan. Departementet viser til at det i mandatet til Kommunelovutvalget framgikk at utvalget ikke skulle se nærmere på kommunale medvirkningsordninger (eldreråd, ungdomsråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse) fordi arbeidet med et lovprosjekt om medvirkningsordninger i kommuner og fylkeskommuner allerede var etablert i KMD, ASD og BLD.

Komiteen viser til at Stortinget i november 2015 behandlet Dokument 8:131 S, framsatt av representantene Rigmor Aasrud, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Geir Jørgen Bekkevold, om lovfesting av ungdomsråd. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, innstilte på følgende vedtak i 2015 som ved Stortingets behandling falt med 53 mot 50 stemmer:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ungdomsråd.

2. Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale retningslinjer for ungdomsråd.

En samlet komité mente det er viktig at barn og unge gis mulighet til å medvirke, påvirke og reise egne saker og delta i demokratiske prosesser i lokaldemokratiet. I denne forbindelse ble det vist til at barn og unges rett til å bli hørt er tydelig i barneloven §§ 31–33, i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12.

Komiteen støtter forslaget i høringsnotatet fra KMD, ASD og BLD om at det utarbeides en ny bestemmelse i kommuneloven – § 10B – om råd i kommuner og fylkeskommuner for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom i tillegg til forskrifter med utfyllende regler for hver av ordningene.

Komiteen merker seg at enkelte høringsinstanser ønsker å beholde dagens særlovgivning for eldre og personer med funksjonsnedsettelse fordi de mener at rettighetene til disse gruppene kan bli svekket. Komiteen mener en felles lovbestemmelse i kommuneloven kombinert med forskrifter for de enkelte medvirkningsordningene må utformes slik at ordningene ikke får en mindre og svekket betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, mener at eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse fortrinnsvis bør etableres som separate råd. Utfordringene og tiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelse bør ikke behandles som to sider av samme sak, men som ulike gruppers behov for medvirkning og myndighetskontakt. Det bør, slik departementet foreslår, likevel åpnes for unntak slik at det kan etableres felles råd der brukergruppene og kommunene ønsker dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til beskrivelsen av reglene som kommer for hvert enkelt av rådene. Disse medlemmer er uenige i at det skal være mulig å etablere felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det vises til høringsrunden hvor mange sentrale organisasjoner, blant annet Norges Handikapforbund, motsatte seg dette. I NIBR-rapport 2014:4 kommer det frem at virksomhetsområdene til rådene er ulike. Der fremkommer det også at fellesrådene er mest aktive på saksfelt som er relevant for eldre. Det er viktig at rådet for funksjonshemmede også skal representere unge mennesker. For ungdomsråd legges det opp til en øvre aldersgrense 18 år. Interesser og livsfase for personer over 18 år vil være svært ulike sammenlignet med eldre, og fokus på innhold i tjenester kan derfor også være svært forskjellig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse ikke kan slås sammen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener en ny bestemmelse i kommuneloven også må inneholde en bestemmelse om lovfestet rett til medvirkning for ungdom gjennom plikt for kommuner og fylkeskommuner til å opprette et ungdomsråd, eventuelt et ungdommens kommunestyre som ivaretar lovfestede funksjoner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de fleste høringsinstansene som uttalte seg, ønsket en lovfesting av ungdomsrådene og ungdoms medbestemmelse. Ungdom har ikke stemmerett og har derfor i motsetning til for eksempel eldre ingen direkte måte å få innflytelse i en kommune eller et fylke på dersom deres interesser ikke blir hørt. Det er derfor viktig at ungdoms medbestemmelse blir lovfestet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barn og unges rett til å bli hørt er tydelig i barneloven §§ 31–33, i Grunnloven § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. FNs barnekomité i Genève skriver også om viktigheten av at barn og unge blir hørt i ungdomsråd i sin generelle kommentar om artikkel 12 i barnekonvensjonen.

Disse medlemmer mener disse forpliktelsene og den åpenbare fordelen det er for samfunnet at barn og unge engasjerer seg, tar ansvar, deltar og blir hørt, gjør at det derfor ikke kan være opp til den enkelte kommune, eller «de voksne», slik departementet omtaler det, om en vil sikre dette eller ikke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I kommuneloven skal ny § 10 b lyde:

§ 10 b Råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom

Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annen medvirkningsordning for ungdom. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Ungdomsråd og medvirkningsordning for ungdom skal ha en valgperiode på inntil to år, og medlemmene skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.

Rådene og medvirkningsordningene er rådgivende organer for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelser og ungdom.

Departementet gir forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene og en annen medvirkningsordning for ungdom.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener barn og ungdoms medvirkning er viktig for demokratiutvikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til at de aller fleste kommuner i dag har medvirkningsordninger, som for eksempel barne- og ungdomsråd. Situasjonen i fylkeskommunene er i hovedsak som for kommunene.

Disse medlemmer mener det betydelige omfanget av lokale medvirkningsordninger for ungdom viser at norske kommuner og fylker ønsker ungdoms innspill og engasjement velkommen. Det at et mindretall ikke har formaliserte ordninger, kan ha ulike årsaker og trenger heller ikke bety at ungdom i disse lokalsamfunnene ikke blir hørt. Etter disse medlemmers oppfatning er det uansett lite som tilsier at det er behov for å pålegge kommunene en lovfestet etablering av ungdomsråd, uavhengig av de vurderingene både ungdom og andre gjør lokalt. Disse medlemmer har tillit til at hvis ungdommen selv og/eller de «voksne» i en kommune eller et fylke ser behov for å formalisere ungdoms medvirkning, så vil dette komme på plass, noe den omfattende utbredelsen av ungdomsråd, uten forutgående lovfesting, faktisk viser.

Disse medlemmer mener denne tilnærmingen gir gode rammer for medvirkning samtidig som handlingsrom for lokaldemokratiet ikke innsnevres. Disse medlemmer mener av samme grunner at medvirkningsorgan for ungdom ikke bør lovfestes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I kommuneloven skal ny § 10 b lyde:

§ 10 b Råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom

Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge et eldreråd og et råd for personer med funksjonsnedsettelse. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år.

Kommunestyret eller fylkestinget kan selv velge et ungdomsråd. Ungdomsrådet skal ha en valgperiode på inntil to år. Medlemmene i ungdomsrådet skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.

Rådene er rådgivende organer for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom.

Kommunestyret eller fylkestinget kan selv etablere en annen medvirkningsordning for ungdom enn et ungdomsråd. Andre ledd andre og tredje punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende for funksjonstiden og oppgavene til en slik annen medvirkningsordning og valgperioden for representanter til ordningen.

Departementet gir forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene og en annen medvirkningsordning for ungdom.»

Komiteen viser til at rådene som etableres etter ny § 10 b i kommuneloven, skal være rådgivende organ som representerer interessene til særlige grupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forskriftene som utarbeides for de enkelte rådene, skal gi bestemmelser som fastsetter hvilke sakstyper som skal forelegges rådene og hvordan rådenes vedtak og forslag skal framsettes for kommunenes/fylkeskommunenes politiske ledelse og kommunestyret/fylkestinget. Flertallet mener bestemmelsene i lov og forskrifter ikke må være til hinder for at kommuner og fylkeskommuner gir retningslinjer som gir rådene en utvidet rolle, f.eks. budsjettmidler til fordeling, tale og forslagsrett i kommunestyrets/fylkestingets møter mv. slik dette ofte praktiseres i dag.

På bakgrunn av dette fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at regelverket ikke skal være til hinder for at kommuner og fylkeskommuner gir retningslinjer som gir rådene en utvidet rolle, f.eks. budsjettmidler til fordeling, tale- og forslagsrett i kommunestyrets/fylkestingets møter mv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at lovforslaget i ny § 10 b omtaler at «Departementet gir forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling (…)». Disse medlemmer viser til at høringsnotatet beskrev hva som senere skulle forskriftsfestes. I forslaget til forskrift for eldre – tilsvarende formuleringer ble benyttet for de to andre brukergruppene – stod det:

«Det skal være en formålsparagraf hvor det skal stå at formålet med rådet er å legge til rette for at eldre blir sikret en bred, åpen og tilgjengelig brukermedvirkning i saker som er av særlig betydning for de eldres levevilkår.»

Videre:

«Det skal stå at eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og fylkeskommunen og rådet har rett til å uttale seg om alle saker som berører dem.»

Disse medlemmer gir derfor ikke sin tilslutning til at det skal forskriftsfestes «hvilke sakstyper» som skal forelegges rådene.

Disse medlemmer mener videre det blir uheldig å legge føringer om at det skal forskriftsfestes «hvordan rådenes vedtak og forslag skal framsettes for kommunenes/fylkeskommunenes politiske ledelse og kommunestyret/fylkestinget». Disse medlemmer viser i den sammenheng til departementets beskrivelse av dette i proposisjonen:

«Det skal stå at kommunene og fylkeskommunene skal etablere gode rutiner lokalt som bidrar til at eldrerådet får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller et annet folkevalgt organ skal fatte vedtak i saken. Det skal videre stå at eldrerådet skal uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned et sekretariat, før det fastsettes saksbehandlingsregler og før det vedtas budsjetter for rådet.»

Disse medlemmer viser til at flertallet gir uttrykk for at bestemmelsene i lov og forskrifter ikke må være til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan lage egne retningslinjer som gir rådene en utvidet rolle. Disse medlemmer legger til grunn at en kommune ikke kan gi større rettigheter til særgrupper i strid med kommunelovens bestemmelser om møte- og talerett, hvilket er uttrykkelig omtalt i proposisjonen. Disse medlemmer mener forslaget om ny bestemmelse i kommuneloven om medvirkningsordninger, med tilhørende forskrifter for disse ordningene, vil bidra til at vi får et tilfredsstillende regelverk på plass som ikke bør «uthules».

Komiteen deler i denne sammenheng departementets vurdering når det heter at det for å sikre en åpen, bred og tilgjengelig kanal for medvirkning kan være naturlig for kommunestyret å gi representanter for medvirkningsorganene taletid under behandling av spesielle saker for å belyse rådets synspunkt og forslag.

Komiteen mener rådene for eldre og personer med funksjonsnedsettelse må sammensettes slik at det er delt representasjon fra organisasjonene som ivaretar gruppenes interesser og fra kommunenes ordinære politiske styringsorgan. Ungdomsråd bør være sammensatt av ungdom under 18 år, slik flertallet av høringsinstansene går inn for, men slik at de som er valgt, sitter ut valgperioden selv om de har fylt 18 eller 19 år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er sentralt at det legges til rette for at rådene får mulighet til reell innflytelse og arbeidsvilkår.

Dette vil forutsette at rådene sikres økonomiske ressurser til sitt arbeid og at kommunene tar ansvar for at rådene får informasjon om hvilke saker og hvilke prosesser som er i gang i kommunene, og at kommunene legger til rette for aktiv medvirkning i saker på et tidspunkt i behandlingen som gjør påvirkning mulig.

Dette medlem påpeker at det spesielt for ungdomsråd i kommuner som ikke har hatt det, vil være behov for opplæring, både i selve rådet, i kommunestyret og i den kommunale administrasjonen, om barnekonvensjonen og barns rettigheter. Dette medlem understreker behovet for at det avsettes personalressurser, og at det tas et politisk ansvar for å gi arbeidet høy legitimitet.

Dette medlem mener at kommunene må være særlig oppmerksomme på grupper som verken er organisert eller gjør seg gjeldende i elevråd eller aktivisme. Det er viktig at det rekrutteres ungdom med ulik erfaring, og at erfaring fra barnevern, minoritetsspråklige unge og unge funksjonshemmede er representert. I dag er praksis for rekruttering svært varierende der ungdomsråd er opprettet. Unge må selv kunne påvirke og velge hvem som skal sitte i rådet.

Komiteen mener forskriftene må pålegge kommuner/fylkeskommuner å stille til rådighet nødvendig sekretariatsassistanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter forøvrig at forskriftene utformes som generelle retningslinjer slik at den enkelte kommune/fylkeskommune får rom for å gi egne bestemmelser for rådenes arbeid som er tilpasset lokale forhold og behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter ikke et premiss om at forskriftene skal utformes som generelle retningslinjer. Poenget med et nytt regelverk om medvirkningsordninger og plasseringen i kommuneloven har vært å samle ordningene i en ny bestemmelse, under ett departement, slik at det skal bli lettere for både kommunene og brukerne å få oversikt over hvilke regler som gjelder. Det har vært en del usikkerhet om praktiseringen av regelverket for medvirkningsordningene. Disse medlemmer viser til at departementet i høringsnotatets omtale av dette gir flere viktige føringer som bør være felles for alle kommuner:

«Det følger av kommuneloven § 39 nr. 1 at hvert kommunestyre og fylkesting skal lage et reglement for rådene. Der vil det presiseres nærmere hvordan disse gruppene kan arbeide for å påvirke de kommunale og fylkeskommunale beslutningsprosessene og hvilke sakstyper de skal gi råd i. Kommuner og fylkeskommuner har et særlig ansvar for å lage et reglement for ungdomsmedvirkning som er tilpasset denne gruppen, slik at det er lett forståelig hva som kreves i henhold til lov og forskrifter. En god sekretariatsordning vil derfor være viktig for å nå dette målet.»

Disse medlemmer støtter departementets vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre mener det er uheldig at regjeringen ønsker å begrense kommunenes mulighet til å finne løsninger som øker ungdoms medvirkning, løsninger som blant annet å gi ungdomsråd møte- og talerett. Disse medlemmer mener det er viktig å gi kommunene muligheten til å skreddersy løsninger som passer deres lokale tilstander. Videre mener disse medlemmer at det å gi ungdomsråd møte- og talerett kan være viktige verktøy for å sikre høyere politisk deltakelse blant ungdom. Derfor bør ikke kommunenes frihet til å bruke disse verktøyene minskes.