2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, Tage Pettersen og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget, og støtter forslagsstillerne i at beskyttelse av utsatte barn er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Disse barna må møtes med et tilbud preget av stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet. Komiteen vil understreke at barns krav om beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt er rettighetsfestet i Barnekonvensjonen § 19. Komiteen mener barnevern er en av de viktigste tjenestene vi har for å trygge utsatte barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til barnevernsreformen som ble vedtatt i juni 2017 i Stortinget. Den skal bidra til at barnevernet kan gi bedre hjelp der barna bor. Flere barn og familier skal få rett hjelp til rett tid, ved å styrke kommunenes muligheter til forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal også gis økt ansvar og større frihet til å velge hvilke tiltak de mener er best for barna.

Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer tre forslag i saken. Et forslag hvor en ønsker endringer i lovverket som gjør at private barnevernsaktører ikke kan ta ut overskudd av sin drift. Et forslag som omhandler å gi ideelle virksomheter fortrinnsrett ved kontraktsinngåelser fremfor kommersielle aktører. Og et forslag som skal sikre at aktører som drifter barnevernstiltak for det offentliges regning skal ha like lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som i det offentlige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til statsrådens svarbrev til komiteen datert 13. november 2017, hvor det fremgår at både kommunalt og statlig barnevern over flere år har benyttet private aktører til å utføre ulike oppgaver. Flertallet merker seg også at Barne- og likestillingsdepartementet, i brev til Bufdir av 20. oktober 2017, understreker at kommunene ikke kan delegere eller legge oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet til private aktører. I brevet gir også departementet en nærmere beskrivelse av hvordan kommunene kan la seg bistå av private aktører ved utførelse av oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, og flertallet merker seg at departementet understreker at kommunen må sikre at den har nødvendig kontroll med at oppdraget utføres i samsvar med lov- og regelverk.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at styrking av barnevernet har vært en prioritet for regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti de siste årene. Ved utgangen av 2016 var det 19 pst. flere stillinger i det kommunale barnevernet, en økning på 932 stillinger fra 2013. Dette flertallet er glad for at veksten i stillinger har bidratt til blant annet færre barn per saksbehandler og færre fristbrudd, og at regjeringen fortsetter denne satsingen. Dette flertallet er også fornøyd med at regjeringen denne høsten varsler en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernet, fulgt av foreslåtte bevilgninger over statsbudsjettet for 2018, for å øke kvaliteten i tjenestene. Dette flertallet mener det er viktig å gjøre det kommunale barnevernet rustet og i stand til å trygge utsatte barn. Dette flertallet viser videre til at private aktører er viktige bidragsytere i barnevernet, og at mange av disse har levert gode tjenester til det offentlige gjennom flere år som har bidratt både til økt kvalitet og til mangfold i tilbudet. Samtidig finnes det utfordringer og risiko ved bruk av private som både staten og kommunen skal være oppmerksomme på. Dette flertallet viser til at det er enhver kommunes administrative og politiske ledelse som har det øverste ansvaret for at kommunen ivaretar deres oppgaver på barnevernsområdet. Som en understreking av dette gjorde statsråd Horne, i brev av 20. oktober 2017, nærmere rede for kommunenes adgang til å bruke private på barnevernsområdet. Dette flertallet er tilfreds med at departementet har klargjort rammene for bruken av private og praksis ved kjøp av statlige barnevernstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener barnevernet har for knapt med ressurser. Blant annet viser Fellesorganisasjonens barnevernundersøkelse fra 2015 at nesten 80 pst. av de ansatte i kommunalt barnevern opplever at for stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb. Dette er bekymringsfullt og disse medlemmer mener derfor det er spesielt viktig at alle midler går til å hjelpe barna og ikke til profitt for kommersielle selskaper som driver barnevernstjenester.

Private aktørers rammevilkår

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, deler departementets oppfatning om at tjenester som utføres av private for det offentliges regning skal leveres effektivt og med riktig kvalitet. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen, i proposisjonen om barnevernsreformen (Prop. 73 L (2016–2017)), varsler at rammevilkårene for bruk av private aktører i barnevernet vil bli nærmere vurdert, med hovedvekt på fosterhjemsområdet. Formålet er å skape rammevilkår som ivaretar barna og familienes rettssikkerhet, og som gir det offentlige nødvendig kontroll med kostnadene og innholdet i tilbudet. Flertallet registrerer at tydeligere rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt ansvar i barnevernet trer i kraft.

Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen mener det er lite hensiktsmessig å lovfeste et krav om at private aktører skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som gjelder i det offentlige. Det vil blant annet medføre at pensjonsavtalen mellom Fagforbundet og Virke som de fleste ideelle organisasjoner innen barnevern har, må reforhandles. Frelsesarmeen, som har tjenestepensjon for sine ansatte, måtte også ha endret sin pensjonsordning. Flertallet av norske sysselsatte jobber i privat sektor, hvor innskuddspensjon er den vanligste formen for tjenestepensjon. I Norge er det tradisjonelt partene i arbeidslivet som avtaler lønns- og arbeidsvilkår, og ikke staten. Flertallet deler disse synspunktene.

Flertallet deler ikke forslagsstillernes syn på at private aktører som leverer barnevernstjenester basert på kontrakt med og kontroll fra det offentlige, ikke skal kunne gå med driftsoverskudd. Flertallet påpeker at de private aktørene ikke mottar tilskudd, men at både Bufetat og kommuner kjøper tjenester fra private aktører. Flertallet viser til at den privatdrevne delen av barnevernet er preget av konsolidering, der det er fire større og erfarne aktører som dominerer: Aberia, Team Olivia, Aleris Ungplan og Human Care. Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service og Handel tok ingen av disse aktørene ut utbytte i 2015, men reinvesterte overskuddet i selskapene. Flertallet viser til at selskapet som er underlagt aksjeloven har krav om transparens i økonomiske forhold. Flertallet deler statsrådens mening om at det som utgangspunkt ikke er et problem at kommersielle aktører har en rimelig avkastning på sine investeringer og et rimelig vederlag for sin arbeidsinnsats, når de lever tjenester det offentlige har behov for. Forutsatt at kvaliteten og innholdet i tjenestetilbudet, og rettssikkerheten til barn og familier blir ivaretatt på en god måte. Flertallet mener likevel det er viktig å påse at det offentlige ikke betaler mer enn nødvendig for tjenester som det offentlige kjøper av private, og er glade for statsrådens tydelige signal om at det er behov for å se nærmere på rammene for bruken av private aktører.

Flertallet mener dette er et tydelig signal fra regjeringen om at regjeringen ønsker å sikre at private aktører brukes på en måte som er i tråd med barnas beste og som bidrar til effektiv ressursbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at forutsetningen for et sterkt velferdssamfunn er at befolkningen har tillit til forvaltningen av fellesskapets midler. Når folk opplever at private eiere urimelig beriker seg på fellesskapets midler svekker det skatteviljen. En slik utvikling ønsker ikke disse medlemmer. Samfunnet skal ha tillit til at fellesskapets midler forvaltes på en forsvarlig måte. Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på at kommersielle private aktører må hindres i å ta ut verdier av skattefinansiert velferd gjennom sosial dumping, utbytter, dårlige arbeidsvilkår for de ansatte eller mangelfulle tjenester.

Disse medlemmer vil hegne om prinsippet om at fellesskapets midler skal gå til fellesskapets oppgaver. Formålet med velferdstjenestene våre er å sikre at alle som trenger det får tilgang til grunnleggende velferd, også de som ikke har råd eller de som ikke «lønner» seg. Formålet til en kommersiell bedrift er derimot å gå med størst mulig overskudd. Disse to målene virker fort mot hverandre. Velferden vår er ikke til for å tjene penger, den er til for å tjene folk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnevern for å sikre at offentlige tilskudd kommer barnevernsbarna til gode og ikke går til profitt for kommersielle barnevernsaktører.»

Ideelle aktørers rammevilkår

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen og samarbeidspartiene er enige om at ideelle virksomheter er viktige leverandører av barnevernstjenester og at disse aktørene har høy kompetanse og et stort engasjement.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringen de siste årene har styrket de ideelle aktørenes muligheter ved først å utlyse institusjonsplasser i et skjermet anbud for de ideelle i 2015, med et større antall garanterte plasser enn tidligere, samt at de ideelle også deltok i den åpne konkurransen om de resterende plassene. Omtrent 40 pst. av de private institusjonstiltakene leveres i dag av ideelle aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at ideelle aktører er et viktig supplement til det offentlige tilbudet, og ønsker å styrke de ideelles stilling. Å sette fornuftige rammer for kommersielle selskaper vil derfor også bidra til et større mangfold med ideelle aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at det er barns behov for forebygging, hjelp, bistand, omsorg, oppfølging og behandling som er de primære oppgavene til barnevernet. Barn skal få hjelp til rett tid og barnets stemme skal høres før det fattes beslutninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at barnevernet skal være et offentlig ansvar og at ideelle aktører skal benyttes framfor kommersielle.

Disse medlemmer viser til at regjeringen innen flere tjenesteområder har åpnet opp for en generell kommersialisering der pengene i mindre grad kommer tilbake til fellesskapet og brukerne, og der bl.a. store, internasjonale selskaper henter profitt ut av landet. Arbeiderpartiet er i mot en slik utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke kvalitet i og omfanget av det offentlige barnevernet, samtidig med at bruken av kommersielle private aktører bygges ned og ideelle aktører får fortrinnsrett framfor kommersielle aktører.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anbudsregimet i barnevernet og at dette ikke er tilpasset en tjeneste skapt for å gi stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet for utsatte barn. Tvert imot viser det seg at anbudsregimet setter pris i førersetet i stedet for kvalitet. Ideelle aktører taper ofte i konkurransen med kommersielle. Derfor understreker disse medlemmer behovet for å endre anbudsregimet slik at langsiktighet og kvalitet blir viktigst. Disse medlemmer viser til ESAs svar om at det er tillatt etter EØS-regelverket å forbeholde konkurranse for ideelle aktører.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke ideelle virksomheter som yter barnevernstjenester gjennom at anbudskonkurranser avvikles og erstattes av kompetanse- og kvalitetsbaserte kontrakter som utvidet egenregi eller andre langsiktige og stabile kontraktsformer, og at ideelle aktører får fortrinnsrett framfor kommersielle aktører.»

Private aktørers lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, deler statsrådens syn, ref. brev av 13. november 2017 til komiteen, om at det er lite hensiktsmessig å lovfeste et krav om at ansatte hos private aktører skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som jobber i det offentlige, slik forslagsstillerne ønsker. Som statsråden fremholder i sitt svarbrev vil dette blant annet medføre at pensjonsavtalen mellom Fagforbundet og Virke, som de fleste ideelle organisasjoner i barnevern har, må reforhandles. Frelsesarmeen, som har tjenestepensjon for sine ansatte, måtte også ha endret sin pensjonsordning. Med hensyn til pensjon, vil det med andre ord medføre store endringer og reforhandlinger om en følger forslagsstillerne, da den vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor, er innskuddspensjon. Flertallet mener videre at det fortsatt bør være partene i arbeidslivet som avtaler lønns- og arbeidsvilkår, og ikke staten, og at dette også bør gjelde i barnevernet, og støtter derfor ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke de ideelle aktørenes konkurransevilkår og ønsker derfor en vurdering av hvordan private aktører kan likestilles med hensyn til lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som drifter barnevernstjenester for det offentlige, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at kontraktsklausulene som statsråden viser til i sitt svarbrev ikke er en garanti for likestilte lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i private og offentlige institusjoner. Flere kommuner har tatt i bruk «Skiens-/Oslo-modellen» ved anbudsutlysning, der man stiller krav til at lønns- og pensjonsvilkår skal være tilsvarende vanlige lønns- og arbeidsforhold, noe som også ILO konvensjon nr. 94 slår fast. Det finnes redskaper for å samordne dette bedre, dersom det er politisk vilje til å ta dem i bruk. Disse medlemmer er derfor uenig med statsrådens vurdering om at dette er lite hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser til at det er mulig å utforme anbudsklausuler som sikrer likeverdige lønns- og arbeidsforhold og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk anbudsklausuler som sikrer likeverdige lønns-, pensjons- og arbeidsforhold når det inngås kontrakter med kommersielle aktører i barnevernet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at kommersielle selskap må tjene penger ved enten å øke inntektene, eller ved å kutte utgiftene. I velferden er inntektene i stort grad bestemt på forhånd, og den eneste måten å øke inntektene på er ved å kutte i kostnader. Det meste av utgifter i velferden er betaling av ansatte. Dermed er det mest å hente ved å spare på bemanning, lønn og pensjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for ansatte er nødvendige for å ivareta høy kvalitet på barnevernstilbudet, slik at barna skal få den omsorgen og tryggheten de trenger. Når det offentlige betaler private aktører for å levere en tjeneste, må også det offentlige stå fritt til å stille krav til hvordan disse pengene brukes.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av barnevernstiltak, skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med de som gjelder i offentlige tiltak.»

2.1 Utredning og kunnskapsinnhenting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg også at regjeringen de siste årene har sett behov for å innhente mer kunnskap om bruken av private aktører i statlig og kommunalt barnevern, fordi denne bruken har endret seg over tid. I forbindelse med arbeidet med barnevernsreformen bestilte departementet i 2015 og 2016 derfor flere utredninger om bruken av private i barnevernet. Flertallet registrerer at statsråden trekker frem at det er behov for å se nærmere på rammene for bruken av private aktører og justere praksis ved kjøp av statlige barnevernstiltak, til tross for grepene som er gjort av BLD og Bufdir, for å klargjøre rammene for bruken av private.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, deler regjeringens oppfatning av at vi må være sikre på at private aktører brukes på en måte som er i tråd med barnas beste og bidrar til effektiv ressursbruk.

Komiteen viser til forslaget fremmet under finanskomiteens behandling av Dokument 8:128 S (2014–2015). I dette forslaget ble regjeringen anmodet om å sette ned et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, for å sikre at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd. Komiteen mener det er behov for en slik kartlegging av offentlige pengestrømmer, og vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»

Førre kapittel
Neste kapittel