Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen, Eirik Sivertsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Monica Carmen Gåsvatn, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Christian Tybring-Gjedde og Kristian P. Wilsgård, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, slutter seg til at Norges forsvarsevne utgjøres av Forsvarets samlede kapasiteter, og at samvirket mellom forsvarsgrenene og med våre allierte er av avgjørende betydning. En relevant, moderne, slagkraftig og mobil landmakt med evne til egenbeskyttelse og kapasitet til å håndtere både tradisjonelle og nye trusler er og forblir en helt sentral komponent for Norges forsvarsevne.

Komiteen legger til grunn landmaktens oppgavesett slik det framgår i proposisjonen:

  • Landmakten skal i en fellesoperativ og alliert ramme bidra til å ivareta norsk sikkerhet på norsk territorium.

  • Landmakten skal ivareta en tilpasset, landsdekkende tilstedeværelse for blant annet å sikre størst mulig nasjonal kontroll i håndteringen av uønskede episoder, hendelser og anslag.

  • Landmakten skal, sammen med fellesoperative ressurser, kunne operere i et høyintensitetsmiljø mot en motstander i én landsdel, slik at forholdene legges til rette for tidlig alliert innsats.

  • Landmakten skal være i stand til å gjennomføre territorielle operasjoner over hele landet i fred, i en sikkerhetspolitisk krise og i væpnet konflikt.

  • Landmakten skal være i stand til å operere sammen med allierte på norsk territorium i en sikkerhetspolitisk krise og i væpnet konflikt.

  • Landmakten skal kunne bidra til å sikre allierte mottaksområder gjennom hele krisespekteret.

  • Landmakten skal være i stand til å stille relevante styrkebidrag til internasjonal innsats, herunder bidrag til kollektivt forsvar som del av allierte operasjoner.

Komiteen legger videre til grunn at grunnleggende soldatutdanning i Hæren organiseres for å oppnå kosteffektiv styrkeproduksjon og best mulig samlet tilgjengelighet på de stående avdelingsstrukturene.

Komiteen vil understreke behovet for å behandle de ulike forsvarsgrenenes kapasiteter i samvirke og sammenheng.

Komiteen vil uttrykke sin støtte til viktige endringer i den videre utviklingen av Hæren og Heimevernet: styrket og permanent landmilitær tilstedeværelse i Finnmark gjennom etablering av en kavaleribataljon ved Garnisonen i Porsanger, samling av Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under én felles ledelse (Finnmark landforsvar) og den foreslåtte reformen av førstegangstjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, legger til grunn at fordelingen av årsverk og vervede i Hærens avdelinger skal ha som mål å realisere størst mulig reaksjonsevne og tilgjengelighet for Hærens stående avdelinger, med prioritet til avdelingene i Troms og Finnmark.

Flertallet kan ikke se at den foreliggende proposisjonen godtgjør at det var behov for å utsette behandlingen av landmaktens videre utvikling. De viktigste grepene i landmaktproposisjonen – styrking av Garnisonen i Porsanger, etablering av Finnmark landforsvar og reform av førstegangstjenesten – kunne vært gjennomført i langtidsplanproposisjonen, jf. Prop. 151 S (2015–2016). Landmaktproposisjonens omtale av Hærens stridsvognkapasitet viser på sin side at regjeringen fortsatt mangler evne til å ta stilling og legge fram konkrete forslag, men i stedet fortsetter å utrede og utsette viktige beslutninger for landmakten.

Flertallet viser til at regjeringen gjennom å framskynde investeringen i nye kystvaktskip allerede har forrykket de opprinnelige investeringsplanene i langtidsplanproposisjonen, Prop. 151 S (2015–2016). Gjennom forliket om langtidsplanproposisjonen ble det også gjort endringer med økonomiske konsekvenser, for eksempel videreføring av Kystjegerkommandoen og heimevernsbasen på Setnesmoen. I tillegg er det blitt stilt spørsmål ved realismen i de skisserte kravene til interneffektivisering.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett 2018 å legge fram en oppdatert investerings- og kostnadsplan for langtidsplanperioden, både for perioden 2017 til og med 2020 og for hele langtidsplanperioden fram til og med 2034.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at vedtak om struktur, kapasiteter og investeringer følges opp med budsjettmidler. Alternativet er svekket bærekraft og kampkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), der Stortinget sluttet seg til at det skulle gjennomføres en særskilt utredning av den fremtidige landmakten for å vurdere hvordan Hæren og Heimevernet kan utvikles for å forbli relevante og best mulig kunne møte dagens og morgendagens trusler. Denne proposisjonen om utviklingen av landmakten legger til rette for en videreutvikling av Hæren og Heimevernet i tråd med prioriteringene i langtidsplanen. Fornyelsen har allerede startet, og landmakten vil være under modernisering og utvikling i lengre tid. Tiltakene som foreslås, vil hver for seg og sammen gradvis øke den operative evnen.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti heilt frå langtidsplanen for Forsvaret vart lagt fram, åtvara sterkt mot regjeringa sitt forslag om å skyve Hæren og Heimevernet ut i ei eiga «landmaktutgreiing». Frå fleire hald vart det åtvara mot at det i forslaget til langtidsplan ikkje er økonomisk handlingsrom til naudsynte investeringar i Hæren og Heimevernet. Desse medlemene viser til at fleire av forslaga i Prop. 2 S (2017–2018) nettopp kjem som resultat av for tronge økonomiske rammer i langtidsplanen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Forsvaret må utviklast innanfor ei ramme som sikrar at dei ulike elementa utfyller og forsterkar kvarandre og gir eit balansert forsvar i alle domene. Denne medlemen understrekar at heile Forsvaret må vere i stand til å operere tett med nære allierte. På grunn av Noregs spesielle geografi må landmakta ha dagleg evne til moderne og fullintegrerte høgintensive operasjonar i heile landet både åleine og med våre næraste allierte. Denne medlemen viser til at Hæren og Heimevernet gjennom teknologisk og strukturell likskap med allierte skal medverke til å skape gjennomgåande truverde i evna vår til avskrekking.

Denne medlemen viser til at å arbeide for eit samfunn der folket i landet faktisk styrer landet, er ein berebjelke i Senterpartiet sin politikk. Eit sterkt norsk folkestyre føreset ein godt fungerande og suveren nasjonalstat. Det er ikkje mogleg å sikre norske borgarar sin suverene rett til å styre landet utan at me evnar å forsvare oss. Då må me ha eit sterkt norsk forsvar. Denne medlemen understrekar at Noreg sin tryggleik er sterkt avhengig av forsvarsviljen og kompetansen til det norske folket. Å styrke vernepliktinstituttet og dei strukturane i Forsvaret som held opptaket av vernepliktige oppe, er avgjerande for Senterpartiet.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for både 2017 og 2018 har føreslått å auke Hæren sitt budsjett med ein mrd. kroner, noko som ville sikra igangsetting av investeringar i naudsynte kapasitetar i Hæren samt finansiert høgare oppsettingsgrad i Brigaden og meir trening og øving i Hæren.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i 2015 vedtaksfesta NATO sitt toprosentmål. Det betyr at Noreg skal auke forsvarsløyvingane til 2 pst. av BNP innan 2024. Målsetjinga har Noreg forplikta seg til overfor NATO gjennom regjeringa si tilslutning på Nato-toppmøtet i Wales i 2014. Denne medlemen understrekar at eit fleirtal av dagens parti på Stortinget gjekk til val på partiprogram der dei har vedtaksfesta NATOs toprosentmål.

Denne medlemen viser til at forsvarsministeren i skriftleg svar til Senterpartiet har vedgått at

«å oppnå en situasjon der Norge faktisk bruker 2 prosent av BNP til forsvarsformål vil kreve betydelige rammeøkninger i de kommende årene, også ut over nivåene det planlegges for i denne langtidsplanen».

Denne medlemen understrekar at når Stortinget no skal handsame Prop. 2 S (2017–2018), er det naturleg å ta konsekvensen av NATO sitt toprosentmål og auke dei økonomiske rammene. Dette gir økonomisk handlingsrom til ei naudsynt styrking av Hæren og Heimevernet.

Denne medlemen understrekar at problemet for Hæren i dag er for tronge økonomiske rammer, noko som tvingar fram fleire uheldige endringar i Hæren og Heimevernet. Denne medlemen vil mellom anna vise til at sjef for Hæren sjølv har slått fast at langtidsplanen for Forsvaret er ei nedprioritering av Hæren. I Dagens Næringsliv onsdag 28. juni sa han:

«Dersom de økonomiske rammene for utviklingen av landmakten blir stående, fører de til en de facto nedprioritering av Hæren og Heimevernet, og en dreining bort fra et balansert forsvar. Vi får da et forsvar med en svakere landkomponent, der tilstedeværelse, kontroll og evne til å møte en motstander også på bakken svekkes.»

Denne medlemen understrekar at regjeringa ikkje har løyvd midlane som Hæren skulle hatt som følgje av Prop. 73 S (2011–2012). Sjef for Hæren stadfesta i ovannemnte kronikk at:

«Hærens erfaring fra siste langtidsplan (fire år, 2013–2016) var at vi fikk omtrent halvparten av det som var planlagt til investeringer.»

Denne medlemen viser til at Senterpartiet heile tida har kjempa for å sikre Hæren naudsynte kapasitetar som artilleri, stridsvogner og kampluftvern, akkurat slik forsvarssjefen tilrådde i sitt fagmilitære råd hausten 2015. Landmaktutgreiinga slår fast at Noreg treng å vidareføre og styrke sin mekaniserte brigade, slik Senterpartiet innstilte på under handsaminga av langtidsplanen i fjor vår. Denne medlemen understrekar at ein styrka mekanisert brigade sikrar Forsvaret dei same kapasitetane som våre allierte. Å organisere Hæren som ein mekanisert brigade er nettopp det NATO oppmodar Noreg om å halde fram med å gjere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til hær og heimevern med til sammen 550 mill. kroner, noe som vil muliggjøre blant annet viktige investeringer som har vært utsatt, å oppgradere utstyr for Heimevernet og å styrke landmakten samlet sett.

Dette medlem viser til viktigheten av å føre en langsiktig og forutsigbar sikkerhetspolitikk. Det innebærer at Norge bygger opp en forsvarsevne som er rustet også for nye endringer i den allianse- og sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette medlem understreker viktigheten av en sterk landmakt rettet inn mot å forsvare Norge som en avgjørende komponent i dette. Dette medlem mener regjeringens forslag til landmaktproposisjon på avgjørende punkter ikke legger opp til den styrkingen av landmakten som dette medlem ser som nødvendig for å ha et sterkt nasjonalt forsvar som skal bidra til sikkerhet, avspenning og tilstedeværelse og beredskap i nord. Dette medlem understreker videre at regjeringen legger opp til et forsvar som i for stor grad er rettet inn mot å bistå i kriger og internasjonale operasjoner, noe som går på bekostning av det norske forsvarets evne til å forsvare eget territorium.

Dette medlem ser det som åpenbart at Norges geostrategiske posisjon generelt, og den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen spesielt, tydeliggjør nødvendigheten av at Norge bygger opp et sterkt nasjonalt forsvar som er i stand til å løse et bredt sett av oppgaver, også uten alliert hjelp. På denne bakgrunn går dette medlem inn for en styrket landmakt sammenlignet med det regjeringen legger opp til i Prop. 2 S (2017–2018).

Dette medlem viser til at den såkalte baseerklæringen, som danner grunnlaget for norsk basepolitikk, innebærer at utenlandske styrker ikke skal være stasjonert i Norge på permanent basis i fredstid. Dette medlem er svært kritisk til at Norge nå har amerikanske soldater i trening på Værnes i den såkalte rotasjonsordningen. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor Norge prioriterer ned sin egen landmakt og risikerer større avhengighet av alliert støtte også i fredstid. Dette medlem mener regjeringen bør avslutte rotasjonsordningen på Værnes og takke nei til nye forespørsler som innebærer tilstedeværelse av utenlandske styrker på permanent basis i fredstid. Dette medlem viser for øvrig til merknader fra dette medlem om Forsvarets overordnede innretning i Innst. 62 S (2016–2017).

Dette medlem viser til toprosentmålet og at flere av partiene har forpliktet seg til dette. Dette medlem viser til at også Sosialistisk Venstreparti vil bruke penger for å sikre et relevant forsvar, øke beredskapen i nord og ha en relevant landmakt. Dette medlem mener imidlertid at å øke budsjettet med opp mot 20 mrd. kroner på få år er urealistisk. Det er også uansvarlig å gi Forsvaret, som i tiår har slitt med tomme løfter fra politikerne, falske forhåpninger. Dette medlem mener at partiene som støtter toprosentmålet, må vise hvordan de skal klare å prioritere så mye penger til Forsvaret.

Dette medlem mener en forsvarspolitisk fornuftig og økonomisk forsvarlig måte å finansiere økte investerings- og driftsmidler til landmakten på er å redusere kjøpet av F-35 kampfly til 40 heller enn 52 slik langtidsplanen legger opp til. Dette medlem viser til at innkjøp av 52 F-35-kampfly har en beregnet kostnad på rundt 270 mrd. kroner i et 30-årsperspektiv. Dette medlem viser også til det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet kampfly ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunne betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». Dette medlem viser til Innst. 62 S (2016–2017), hvor dette medlem foreslo en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette medlem viser til at en reduksjon i kampflybestillingen vil være i tråd med det andre NATO-land foretar seg. Alle NATO-land som er med i F-35-samarbeidet utenom Tyrkia, har besluttet eller vurderer å redusere antallet kampfly de skal kjøpe inn. Dette medlem viser til at debatten om investeringer i Hæren i stor grad dreier seg om tidspunkt for når disse skal gjøres, ikke om de er nødvendige. Dette medlem mener det er mer og mer tydelig at en reduksjon i antall kampfly vil gi betydelig rom for økte investeringer i et sterkt nasjonalt forsvar og landmakt.

Dette medlem kan ikke slutte seg til regjeringens foreslåtte opplegg for anskaffelse av nytt rørartilleri, hvor levering av nytt rørartilleri er foreslått utsatt til perioden 2021–2024. Dette medlem mener det er behov for å framskynde anskaffelsen av denne kapasiteten.

Helikopter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.

Videre ber flertallet regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.

Flertallet ber regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet i behandlingen av langtidsplanproposisjonen gjennom Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), konkret ba regjeringen utrede

«om de ni Bell 412-helikoptrene som blir stående på Bardufoss fram til alternativ kapasitet er etablert, eller annen helikopterkapasitet, vil være nødvendig for å gi Hæren økt mobilitet».

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har fulgt opp Stortingets føringer i denne saken om også å utrede videre bruk av de ni Bell 412-helikoptrene som i dag står på Bardufoss.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at flytting ikke skal skje før alternativ helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge, etter planen innen 2019.

Nye redningshelikoptre og NH90 vil samlet sett øke tilgjengeligheten på helikoptre i landsdelen hva gjelder sivile behov og alminnelig bistand. Disse medlemmer merker seg at for ytterligere å øke dekningen av Forsvarets behov for helikoptertjenester arbeides det med å inngå beredskapsavtaler med én eller flere leverandører innenfor rammen av totalforsvaret. Disse helikoptrene vil, på lik linje med Bell 412, ha operative begrensninger i stridssoner, men vil kunne ivareta transport og medisinsk evakuering utenfor trusselområder med et volum som Forsvaret selv ikke kan inneha.

Disse medlemmer registrerer at det må tilføres både flere skrog og flere mannskaper på Rygge, både i støttefunksjoner og som piloter. Videre viser disse medlemmer til at for å kunne løse de mest krevende oppdragene i spesialstyrkerollen er det også planer for å benytte et topilotsystem. Dette betyr en dobling av antall piloter sammenlignet med i dag.

Disse medlemmer bemerker at piloter er en begrenset ressurs i Forsvaret. Med innføring av både NH90 og nye redningshelikoptre er det helt nødvendig å flytte flere skrog og mannskaper til Rygge for å bedre spesialstyrkekapasiteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at 339-skvadronen på Bardufoss med dedikert helikopterstøtte for Hæren som hovedoppgave videreføres som i dag fram til Stortinget har ferdigbehandlet et framtidig opplegg for helikopterstøtte både for Hæren og for spesialstyrkene. Disse medlemmer mener en framtidig helikopterstruktur bør innebære at 339-skvadron videreføres på Bardufoss med helikopterstøtte til Hæren som hovedoppgave, mens 720 skvadronen lokaliseres til Rygge med helikopterstøtte til Forsvarets spesialstyrker som hovedoppgave.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peikar på at det ikkje finst ein moderne hær i verda i dag som ikkje har helikopterstøtte. Helikopter er viktig for Hæren si evne til mellom anna rekognosering, strategisk flytting av soldatar og utstyr og til å evakuere skadde soldatar. Desse medlemene viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti heilt sidan Prop. 151 S (2015–2016) var lagt fram, har åtvara mot flyttinga av Hæren sine helikopter og nedlegginga av 339-skvadronen.

Disse medlemmer ser behov for å endre regjeringens forslag slik de framgår av proposisjonen.

Disse medlemmers oppfatning er at Hæren fortsatt skal ha dedikert helikopterstøtte basert på Bardufoss gjennom en delt løsning for fordelingen av dagens 18 Bell 412-helikoptre mellom Bardufoss og Rygge. Disse medlemmer er opptatt av å styrke spesialstyrkenes mobilitet og operative evne gjennom økt helikopterkapasitet på Rygge: På kort sikt vil det viktigste grepet være økt tilføring av personellmessige ressurser, til Rygge. Disse medlemmer er innforstått med at en delt løsning, kombinert med tilførsel av personellressurser til Rygge, vil kreve økonomiske ressurser, og er rede til å bevilge nødvendige budsjettmidler.

Disse medlemmer anerkjenner viktigheten av tilstrekkelig helikopterstøtte også til spesialstyrkene. Dersom det skulle vise seg at en løsning med minst ni helikoptre på Rygge og minst ni på Bardufoss ikke er nok for å ha den nødvendige kapasiteten og beredskapen for enten Hæren eller spesialstyrkene, mener disse medlemmer regjeringen bør se på muligheten for å kjøpe brukte helikoptre ut over dagens 18.

Disse medlemmer fremmer på det grunnlaget følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en fremtidig delt løsning for helikoptre, med minst ni helikoptre dedikert Hæren i nord og minst ni helikoptre dedikert spesialstyrkene, og komme tilbake til Stortinget med finansiering for 2018 og videre finansieringsplan i revidert nasjonalbudsjett. Stortinget ber regjeringen vurdere innkjøp av brukte helikoptre dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig støtte til Hæren eller spesialstyrkene.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre 339-skvadronen og 139 Luftving lokalisert på Bardufoss.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti mener primært at Bardufoss må opprettholdes som hovedhelikopterbase, inkludert 339-skvadronen, hvor detachmentet på Rygge videreføres. Disse medlemmer mener det er avgjørende at en løsning opprettholder denne hovedbaserollen for Bardufoss på en måte som ivaretar hærens operative behov, herunder behovet for medisinsk evakuering.

Heimevernet

Komiteen vil gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.»

Komiteen har merket seg at det innenfor forsvarssjefens fullmakter arbeides med å kunne videreføre evnen til å ivareta enkelte oppdag knyttet til objektsikring som Sjøheimevernet tidligere utførte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at utviklingen av Heimevernet ble grundig vurdert under utarbeidelsen av forsvarssjefens fagmilitære råd og langtidsplanen og igjen er grundig vurdert i landmaktutredningen. I denne utredningen er flere konseptuelle alternativer vurdert. De fagmilitære vurderingene konkluderer med at det ikke bør gjøres vesentlige endringer i Heimevernets struktur sammenliknet med det som er vedtatt i langtidsplanen. Disse medlemmer registrerer derimot behovet for å styrke HV-17 i Finnmark ytterligere. Det anbefales derfor i proposisjonen flere tiltak som vil øke Heimevernets operative evne i nord.

Disse medlemmer mener at Heimevernet har potensial til å utføre mer kompliserte og krevende oppdrag dersom det tilføres økte kapasiteter og gis mer trening. Spesielt gjelder dette for innsatsstyrkene. Heimevernet i Finnmark prioriteres i så måte. De gis nye oppdrag og styrkes med økt trening, bærbart luftvern og kjøretøyer som gir økt mobilitet. Utviklingen av Heimevernet i Finnmark gjør at de kan operere tettere med Hærens avdelinger, og bidrar til å etablere et samvirkesystem. Disse medlemmer viser til at det i de nordligste heimevernsdistriktene er enkelte utfordringer med tilstrekkelig tilgang på lokalt personell for å løse oppdragene. For å sikre tilstrekkelig tilgang på heimevernsstyrker i Finnmark ønsker disse medlemmer en ordning med øremerkede heimevernsområder og innsatsstyrker i andre deler av landet som er trent og utrustet for å forsterke operasjoner i Finnmark. Disse avdelingene skal trene jevnlig i innsatsområdet og ha materiell lagret der. Tiltaket øker Heimevernets kapasitet i Finnmark.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer at Heimevernet styrkes gjennom en rekke materiellprosjekter. Materiellprosjektene vil gi Heimevernet økt operativ evne, blant annet gjennom økt mobilitet og beskyttelse for Heimevernets personell. Materiellet som anskaffes med leveranser til Heimevernet i 2018, er upansrede feltvogner og tilhengere samt målmateriell til skyte- og øvingsfelt i Heimevernet med en utbetaling i 2018 på 24 mill. kroner. I tillegg anskaffes materiell for utrusning på enkeltmanns-, lags- og troppsnivå til Heimevernet på lik linje med øvrige forsvarsgrener. Materiell på enkeltmanns-, lags- og troppsnivå knytter seg blant annet til bekledning og beskyttelse, mørkeutrustning, vernemasker, ski, truger og pulker. Sistnevnte materiellinvesteringer i Heimevernet og i øvrige forsvarsgrener i 2018 utgjør 112 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til mellom anna Noregs offisersforbund, som understrekar at det siste årets fokus på objektsikring og heimevernsstudie talar for ein struktur ut over det som er vedteke i langtidsplanen. Denne medlemen støttar Noregs offisersforbund, som i sitt høyringssvar til Prop. 2 S (2017–2018) slår fast at

«Heimevernet burde bevares på minimum dagens nivå, 45000 kvinner og menn, inkl sjøgående element (SHV)».

Denne medlemen viser til at Landsrådet for Heimevernet i sitt høyringssvar til Prop. 2 S (2017–2018) skriv:

«Forsvarssjefen har etter det vi forstår, lagt til grunn for sin anbefaling om HVs dimensjonering at HV kun skal sikre objekter som er viktige for Forsvaret.»

Denne medlemen meiner til liks med Landsrådet for Heimevernet at også vitale samfunnsfunksjonar må ha tilfredsstillande sikring.

Denne medlemen viser òg til forsvarskommunane i Troms sitt høyringsvar til Prop. 2 S (2017–2018), der dei slår fast at

«vi etterlyser vurdering og konsekvens av den allment erkjente hybride sikkerhetstrussel i Prop. S 1 og Prop. 151 S. Hybride anslag stiller samfunnet og Forsvaret overfor særskilte utfordringer, som bør gi føringer for sammensetting av landstrukturen generelt og HV-strukturen spesielt, så vel som behovet for større evne til rask luftmobil innsetting.»

Denne medlemen understrekar at me dei siste åra har sett fleire tilfelle av terroråtak og hybrid krigføring av ulike slag. Dette understrekar trongen for eit sterkare og større heimevern, ikkje eit mindre.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative statsbudsjett, der partiene bevilget midler for å øke styrkevolumet på Heimevernet. Disse medlemmers primærstandpunkt er at Heimevernet gradvis gjenopptrappes til 45 000 soldater, hvorav 5 000 til innsatsstyrken. Disse medlemmer mener at Heimevernet er en viktig del av et balansert forsvar, og at Heimevernet i dagens uforutsigbare trusselbilde, preget av terrorisme og hybridkrigføring, er blitt en enda mer sentral del av norsk forsvarsevne. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at flertallet har besluttet å øke antallet heimevernsoldater med 2 000 fra 38 000 til 40 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke sluttet seg til forliket i langtidsplanen for Forsvaret, hvor flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, besluttet å legge måltallet på Heimevernet til 38 000. Dette medlem mener det er et for lavt antall heimevernsoldater til å ivareta Heimevernets mandat. Dette medlem mener at Heimevernet er en viktig del av et balansert forsvar, og at Heimevernet i dagens uforutsigbare trusselbilde, preget av terrorisme og hybridkrigføring, er blitt en enda mer sentral del av norsk forsvarsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for å styrke kvaliteten på Heimevernet ut over proposisjonens forholdsvis begrensede omtale av Heimevernet og budsjettprioriteringene slik de framgår av Prop. 1 S (2017–2018).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet konstaterer at regjeringa i sin plan reduserer Heimevernet med 7 000 soldatar, frå 45 000 til 38 000 soldatar. Sjøheimevernet vert etter regjeringa sin plan lagt ned 1. januar 2018. Denne medlemen viser til at Noreg ifølgje Styrk Heimevernet er det einaste europeiske landet som no svekkjer sitt heimevern. Denne medlemen viser til at sjef for Heimevernet i ein kronikk i Dagens Næringsliv onsdag 12. juli slo fast at Noreg treng fleire, ikkje færre, HV-soldatar:

«Hæren er etter den kalde krigens opphør redusert med over 90 prosent og HV tilsvarende med 50 prosent. Jeg mener at reduksjonene har gått for langt.»

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ikkje vil svekkje og redusere, men derimot styrkje Heimevernet. På sikt vil Senterpartiet, i tråd med eige partiprogram, auke Heimevernet til 50 000 soldatar og vidareføre Sjøheimevernet. Denne medlemen understreker at det trengs ressursar til meir trening og øving i Heimevernet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for både 2017 og 2018 har føreslått å auke Heimevernet sitt budsjett med 300 mill. kroner, noko som ville sikra vesentleg fleire HV-soldatar og meir trening og øving i Heimevernet.

Denne medlemen er samd i at landmakta i Finnmark og dermed HV17 må styrkjast. Regjeringa føreslår at det skal skje gjennom at soldatar frå HV-distrikt i landet elles skal avgjevast til HV17 ved ei krise i Finnmark. Kombinert med forslaget om ein reduksjon i talet HV-soldatar vil det svekkje Heimevernet i Sør- og Midt-Noreg vesentleg. Denne medlemen støttar ikkje ei slik utvikling.

Denne medlemen peikar på at ein auke i talet på HV-soldatar kan gjerast på ein kostnadseffektiv måte ved at Forsvaret på ny opprettar ei eiga utdanning for Heimevernet. Det årlege inntaket av vernepliktige kan aukast ved at ein innfører seks månaders HV-utdanning, om naudsynt ved hjelp av «geografisk utskriving» som sikrar eit landsdekkande heimevern.

Denne medlemen føreslår med dette som bakgrunn at:

«Stortinget ber regjeringa syte for ein gradvis opptrappingsplan for Heimevernet, slik at Heimevernet på sikt aukast til 50 000 soldatar.»

«Stortinget ber regjeringa vidareføre Sjøheimevernet.»

Stridsvogn

Komiteen legger til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet.

Komiteen ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i landmaktproposisjonen foreslås å gjennomføre anskaffelse av en ny, moderne stridsvognkapasitet tidligst i 2025 og å treffe tiltak for å videreføre dagens kapasitet frem til dette. Det er lagt opp til å stanse den planlagte oppgraderingen av LEO 2 A4 fordi den ikke vil gi en tilstrekkelig kapasitet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke slutte seg til regjeringens foreslåtte opplegg for to kritiske materiellanskaffelser til Hæren: moderne stridsvogner og nytt rørartilleri. Dette medlem mener det er behov for å framskynde anskaffelsen av disse to kapasitetene. For stridsvognene stanses på den ene siden det allerede vedtatte prosjektet for oppgradering av dagens stridsvogner; på den andre siden skyves samtidig anskaffelse av nye stridsvogner langt ut i tid til tidligst 2025. Levering av nytt rørartilleri er foreslått utsatt til perioden 2021–2024.

Denne medlemen viser til at Hæren, i regjeringa sitt forslag gjennom Prop. 2 S (2017–2018), ikkje får oppgraderte stridsvogner før tidlegast i 2025. Denne medlemen peikar på at ein ny generasjon stridsvogner mest truleg ikkje vil vere klar før om lag 2035. Ei rekkje leiande generalar åtvarar sterkt mot at Hæren blir ståande utan moderne stridsvognkapasitet. Denne medlemen peikar på at regjeringa sjølv seinast i 2015 åtvara mot at Hæren utan oppgraderte stridsvogner ville ha

«vesentlege veikskapar som kan verte nytta av ein motstandar».

Denne medlemen viser til at mellom anna Befalets fellesorganisasjon (BFO) sterkt åtvarar mot å skyve investeringar i moderne stridsvognkapasitet ut i tid. BFO har mellom anna skrive at

«Hærens 80-talls Leopard 2 A4 stridsvogner er i dag blant de eldste i Europa, og er håpløst utdaterte i forhold til andre lands Leopard stridsvogner (som vi operer sammen med bl.annet i Litauen), og ikke minst i forhold til våre topp moderne CV-90 stormpanservogner. Våre gamle LEO 2 A4 kommuniserer dårlig med våre hel-digitaliserte CV-90 vogner. Forutsetningen for moderniseringen av CV-90, var at våre LEO 2 A4 stridsvogner skulle få samme moderniseringen, slik at de til sammen ville utgjøre en moderne og meget slagkraftig kapasitet for Hæren, og en viktig brikke i et nettverksbasert forsvar. Nå har Forsvarsdepartementet og Landmaktsutredningen utsatt nyinnkjøp, eller modernisering av våre stridsvogner til etter 2025.»

Denne medlemen viser til at Noreg har investert om lag 10 mrd. kroner i kjøp og oppgradering av kampvogna CV-90. Då Stortinget vedtok denne store investeringa, var det heile tida planen at Hæren også skulle sikrast moderne stridsvognkapasitet, slik at kampvognene og stridsvognene kunne kommunisere med kvarandre på ein fulldigitalisert og effektiv måte. Denne medlemen viser til at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd tilrådde å oppgradere Hærens stridsvogner, samstundes som han åtvara mot at for trange økonomiske rammer nettopp ville føre til at oppgraderingar av Hærens stridsvogner vart stansa.

Denne medlemen slår fast at stridsvogner er hovudkampsystemet i den mekaniserte brigaden, og at Hæren må sikrast denne kapasiteten vesentleg tidlegare enn det regjeringa legg opp til.

Denne medlemen vil på dette grunnlaget fremje følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa skaffe eit tilstrekkeleg tal moderne og digitaliserte stridsvogner med sikte på å innfri Noreg sine plikter overfor NATO om ein moderne mekanisert brigade innan 2024. Stortinget ber regjeringa tilrå økonomisk ramme så snart som mogleg med endeleg stortingsgodkjenning seinast i 2019. Det bør søkjast løysingar i ei fleirnasjonal ramme, og eit mogleg strategisk samarbeid bør også inkludere norsk involvering i utviklinga av neste generasjon stridsvogner. Inntil kjøpet av moderne og digitaliserte stridsvogner er sluttført, ber Stortinget regjeringa om å låne eller lease midlertidig moderne stridsvognkapasitet til Hæren.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økt bevilgning til Hæren for å kunne lease stridsvogner, for slik å oppgradere Hærens stridsvognkapasitet. Dette medlem er fornøyd med at flertallet har blitt enige om å åpne for at Hæren kan lease eller låne stridsvogner allerede i 2019.

Skjold / 2. bataljon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge. Flertallet ber videre regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne til Brigade Nord å oppsette minimum én stridsgruppe, med ett til to kompanier med støtteelementer, på Skjold.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne til Brigade Nord å oppsette minimum én stridsgruppe, med ett til to kompanier med støtteelementer, på Skjold.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i landmaktproposisjonen foreslås å omgjøre 2. bataljon på Skjold fra en infanteribataljon til en mekanisert bataljon basert på mobiliseringsdisponert personell. Dette vil ifølge disse medlemmer styrke brigaden og gi den økt operativ fleksibilitet. Disse medlemmer viser til at i det daglige vil bataljonen være bemannet med nøkkelpersonell, med ansvar for å forvalte avdelingens materiell og mobiliseringspersonell samt å planlegge repetisjonsøvelser. Videre viser disse medlemmer til at tilstedeværelsen på Skjold vil opprettholdes ved at det også gjennomføres grunnleggende soldatutdanning i regi av Hærens våpenskole. Personellet i utdanningsvirksomheten vil være mobiliseringsdisponert i den operative strukturen, og vil drive trening og øving i 2. bataljon i de periodene det ikke gjennomføres grunnleggende soldatutdanning.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å gjennomføre den store omleggingen av rekrutt- og fagutdanning i Hæren, noe som vil gi oss økt beredskap og tilgjengelighet på operative hæravdelinger, spesielt i Nord-Norge. Disse medlemmer stiller seg tvilende til om det er mulig å trekke utdanningen ut av de operative avdelingene uten å benytte store deler av bygningsmassen på Skjold til rekruttskole.

Disse medlemmer viser til at dagens ordning med grunnleggende utdanning i brigadens operative avdelinger er tilpasset en annen sikkerhetspolitisk situasjon med andre krav til reaksjonsevne. Dagens ordning med grunnleggende utdanning i de operative avdelingene innebærer at avdelingene ikke er operativt tilgjengelige store deler av året. Disse medlemmer registrerer at i de delene av året hvor soldatene har for lavt utdanningsnivå, må vernepliktig reservepersonell kalles inn for å erstatte disse mannskapene når det oppstår et behov. Videre er det slik at brigaden ikke er fullt oppsatt i dag. Reserver må derfor også kalles inn for å fylle de delene som ikke er satt opp i fred. Samlet mener disse medlemmer at 2. bataljon i dag, samt øvrige deler av brigaden, ikke har den operative bemanningen og tilgjengeligheten gjennom hele året som de faglige vurderinger mener er nødvendig.

Disse medlemmer mener det er riktig å gjennomføre en rekke grep for å øke reaksjonsevnen og sikre at brigaden har høy operativ tilgjengelighet hele året.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende soldat- og fagutdanning tas ut av brigaden og gjennomføres i egne utdanningsavdelinger. Det innføres 16 måneders verneplikt for kompetansekrevende stillinger som øker kvaliteten på soldatene etter endt førstegangstjeneste. Alt reservepersonell i bataljonene gjennomfører jevnlige repetisjonsøvelser, og det etableres et system som gjør at de kan kalles inn til tjeneste i løpet av få dager. Disse medlemmer mener dette er et helt nødvendig grep som samlet bidrar til at 2. bataljon og resten av brigaden har vesentlig høyere operativ tilgjengelighet hele året.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at de primært er opptatt av at 2. bataljon på Skjold fortsatt skal ha en tilstedeværelse av vernepliktige. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at flertallet ber regjeringen levere en kostnadsoversikt rundt å beholde en stridsgruppe med ett til to kompanier vernepliktige på Skjold.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at regjeringa har hatt om lag to år på seg til å gjennomgå kapasiteten på den eksisterande eigedomsmassen på Skjold. At regjeringa etter å fyrst ha lagt fram ein langtidsplan for Forsvaret, for så å leggje fram ein eigen proposisjon om landmakta, framleis ikkje maktar å leggje fram eit oversyn over sengekapasiteten og eigedomsmassen på Skjold, er mildt sagt oppsiktsvekkande.

Denne medlemen viser til at proposisjonen legg til grunn at dagens 2. bataljon skal endrast frå lett infanteribataljon til mekanisert bataljon, og at dette skal skje innan 2021. Denne medlemen noterer seg også innspela om viktigheita av å halde tilstrekkeleg volum på vernepliktsmassa i brigaden og dei fordelar ein lett infanteribataljon gir, inklusive produksjon til Heimevernet sin struktur. Sett i høve til tidshorisonten på tiltaket meiner denne medlemen det er naturleg at spørsmålet om omvæpning bør vurderast grundig fram mot neste langtidsplan, inklusive ei vurdering av om ei omvæpning krev auka tal stridsvogner og pansra personellkøyretøy (CV 90) ut over dagens behaldning, samt trong for auka driftsrammer ved omvæpning.

Dette medlem kan ikke se at forslaget om å redusere oppsettingsgraden for 2. bataljon på Skjold til kun å være basert på mobiliseringsdisponert personell er i tråd med de sikkerhetspolitiske føringene om kortere varslingstider og behovet for økt beredskap og kortere klartider. Dette medlem er av den oppfatning at 2. bataljon må videreføres med høy oppsettingsgrad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å omvæpne 2. bataljon fra en infanteribataljon til en mekanisert bataljon og viser videre til Prop. 73 S (2011–2012) og Innst. 388 S (2011–2012), hvor det ble vedtatt at 2. bataljon på Skjold skal være en lett infanteribataljon. Dette medlem viser til at en infanteribataljon vil kunne forflytte seg raskt og bidra til fleksibilitet og mangfold i strukturen. Dette medlem mener 2. bataljon bør beholdes som en infanteribataljon, oppsatt med minimum ett stående kompani med støtteelement på Skjold, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde 2. bataljon som infanteribataljon, oppsatt med minimum ett stående kompani med støtteelement på Skjold.»

Førre kapittel
Neste kapittel