1. Gjennomføring av budsjettpolitikken

1.1 Sammendrag

Prop. 28 S (2017–2018) gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2017. Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2017.

1.1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2017 anslås nå til 217,4 mrd. kroner. Det er 8,3 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett for 2017 i fjor høst, og 2,2 mrd. kroner lavere enn anslått for 2017 i nasjonalbudsjettet 2018, jf. tabell 1.1 i proposisjonen. Underskuddet svarer til 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Budsjettet for 2017 anslås å gi en etterspørselsimpuls svarende til 0,3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Dette er litt lavere enn anslått i fjor høst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2017 anslås til 2,3 pst. målt fra regnskap for 2016. Dette er høyere enn anslått i saldert budsjett, men lavere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2017 anslås til 142,9 mrd. kroner, som er 56,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Dette skyldes blant annet at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 29,2 mrd. kroner, til 167,5 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2017 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2017. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av oljeinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2017 anslås dette underskuddet nå til 231,4 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2017 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 28,1 mrd. kroner. Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 3,0 mrd. kroner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker i samme retning.

Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. reduseres samlet sett med 14,2 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med knapt 1,9 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 og reduseres videre med knapt 0,7 mrd. kroner til nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med knapt 2,8 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2017 anslås nå til 167,5 mrd. kroner, mot 138,3 mrd. kroner i saldert budsjett 2017. Økningen skyldes blant annet at forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 17,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er anslaget for petroleumsskatter og -avgifter økt med til sammen 12,8 mrd. kroner. I motsatt retning trekker redusert kontantutbytte fra Statoil med 0,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2017 til -63,9 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 206,8 mrd. kroner, hvorav 199,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 142,9 mrd. kroner i 2017.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Trond Giske, Eigil Knutsen, Åsunn Lyngedal og Helge Robert Midtbø, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Henrik Asheim, lederen Nikolai Astrup, Mudassar Kapur og Vetle Wang Soleim, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Terje Breivik, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar omtalen til orientering. Komiteen slutter seg til forslaget til romertallsvedtak om folketrygdens finansieringsbehov, jf. forslag til vedtak II under kapittel 5 Komiteens tilråding.

Neste kapittel