Liggetiden på sykehus etter fødsel

Komiteen viser til Den norske legeforeningens høringsinnspill om at lav barnedødelighet henger sammen med fødsel og barseltid på sykehus.

Komiteen viser til at Legeforeningen også påpeker at tidlig hjemreise med kortere observasjonstid kan føre til at tilstander hos barnet ikke blir oppdaget, og at det dermed blir behov for flere polikliniske konsultasjoner og reinnleggelser.

Komiteen viser til at gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter fødsel ifølge Folkehelseinstituttet har blitt redusert fra 3,2 døgn til 2,7 døgn i løpet av de ti siste årene. Samtidig viser tall fra Jordmorforeningen at det på landsbasis mangler 6–700 jordmorårsverk for å kunne oppfylle kravene til både svangerskapsomsorg og oppfølging etter fødsel og utskriving fra sykehus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke at gjennomsnittlig liggetid i det enkelte regionale helseforetaket ikke må reduseres før tilhørende kommuner har bygget opp tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ta imot de nyfødte barna og deres familier.

Flertallet mener at en eventuell ytterligere reduksjon av liggetiden på sykehus etter fødsel skal være faglig begrunnet og ikke føre til en forringelse av tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kortere liggetid er en utvikling i alle vestlige land, og at liggetiden på norske sykehus er tilsvarende gjennomsnittet i OECD-landene.

Disse medlemmer viser til at reduksjonen i liggetiden er faglig begrunnet, og mener det er uheldig om det skapes inntrykk av at reduksjonen i liggetiden vi har sett de siste ti årene, skyldes andre faktorer enn faglige vurderinger. Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, hvor det fremgår at verken medisinsk kunnskap eller erfaring tilsier at det er behov for et langt opphold på sykehus etter en normal fødsel.

Disse medlemmer viser til at hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. Disse medlemmer viser til at helseforetakene må forsikre seg om at det finnes et organisert barseltilbud i kommunen før mor og barn skrives ut. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommuner og helseforetak å inngå forpliktende samarbeidsavtaler, og at disse avtalene har minstekrav om fødselsomsorg, følgetjeneste og barselomsorg. Disse medlemmer viser videre til at kvinner som har behov for spesialisthelsetjenester etter utskrivning, skal få tilbud om det. Disse medlemmer understreker at det gjøres en god jobb med å følge opp dette i dag, og mener det er uheldig at det skapes et inntrykk av at dette ikke følges opp i praksis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til høringen, der fagpersonene som møtte opp, ble spurt om reduksjonen i liggetid var faglig begrunnet. Svaret var at den ikke er faglig begrunnet. Reduksjonen i liggetid er begrunnet i behovet for å spare penger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det ikke er et mål å redusere gjennomsnittlig liggetid for barselkvinner. Gjennomsnittlig liggetid er allerede sterkt redusert og må ikke, etter disse medlemmers syn, bli kortere. Selv med dagens utskrivningspraksis og liggetid er fagmiljøene sterkt kritiske til om det faglige tilbudet blir ivaretatt. For eksempel starter ikke amming opp skikkelig før det er gått flere døgn, og enda kortere gjennomsnittlig liggetid på sykehus vil gjøre at flere kvinner blir sendt hjem uten at man vet hvordan dette vil utvikle seg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at fokuset nå må være å bygge opp jordmorkapasiteten i kommunene. Flertallet mener økt jordmorkapasitet er nødvendig for å sørge for at de som skrives ut fra sykehus med dagens gjennomsnittlige liggetid, blir tatt godt imot og fulgt opp slik retningslinjene tilsier, med hjemmebesøk og annen oppfølging.

Flertallet viser til at Ammehjelpen i sitt høringsnotat til komiteen oppgir at de siste få årene har antall henvendelser til Ammehjelpen vært i eksplosiv vekst. I 2016 mottok de 43 000 henvendelser, noe som var en dobling fra året før. Ammehjelpen er 150 frivillige mødre som hjelper andre mødre med amming. Flertallet er enig med Ammehjelpen i at det høye antallet henvendelser er et signal om at det er store mangler i det offentlige tilbudet. Flertallet mener det er nødvendig å styrke frivillige ordninger som Ammehjelpen, men at dette ikke skal erstatte et godt offentlig tilbud. Flertallet mener det må tas på alvor når Ammehjelpen oppgir at de opplever å få flere kompliserte, medisinske problemstillinger i forhold til tidligere, og at mange som kontakter dem, forteller om manglende oppfølging tidlig i barseltiden. Ammehjelpens undersøkelse viste at kun én av ti kommuner oppfylte de faglige anbefalingene for hjemmebesøk. Flertallet ber regjeringen vurdere å styrke den statlige støtteordningen til Ammehjelpen, for at de i større grad kan være et supplement og bidra med erfaringskompetanse i arbeidet med en god barselomsorg.

Flertallet mener det er svært viktig at Stortinget forholder seg til fagkunnskap, folks erfaringer og registrerbare fakta som grunnlag for politiske vurderinger, og at dette ikke er «å skape inntrykk», men å forholde seg til virkeligheten. Flertallet viser til at forslagene bygger på fakta om norsk fødsels- og barselomsorg, slik det fremkommer av rapporter fra fagmiljøene og registrering av praksis i sykehus og kommuner. Flertallet viser til at det er et faktum at liggetiden har gått ned og at perinatalkomiteen i Helse Sør-Øst rapporterer om flere uheldige hendelser som følge av kort liggetid for mor og barn på sykehus. UNICEFS analyse i 2017 viste at 60 prosent av kommunene ikke tilbyr hjemmebesøk innen to uker slik det er anbefalt i retningslinjene. Anslaget på hvor mange jordmorårsverk som mangler i norske kommuner, er gjort av fagmiljøer med kunnskap om dette. Flertallet viser til at Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for fødsel (utgitt 2018) anbefaler minimum 24 timers opphold på sykehus for kvinner og barn med ukomplisert vaginal fødsel. Flertallet viser til at fagmiljøene i Norge advarer sterkt mot at sykehus nå planlegges for at en betydelig andel av fødekvinnene skal reise hjem før det har gått ett døgn, og det oppfyller altså ikke engang WHOs minimumsanbefaling. Flertallet viser til at eksemplene er flere enn de oppgitte, og at det også er den tydelige tilbakemeldingen i fra høringsinstansene til komiteen at fødsels- og barselomsorgen i Norge nå er under press.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen ble lagt frem i 2014, og at det ikke har vært politiske føringer for endringer i barselomsorgen i nyere tid. Disse medlemmer understreker at hvor lenge mor og barn skal være på sykehus etter fødsel, er en faglig vurdering som avgjøres ut i fra den enkelte kvinne, barn og families behov. Dette er det helsepersonell som er best skikket til å gjøre, i samråd med kvinnen, og ikke Stortinget. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme.

Disse medlemmer viser videre til at barselomsorgen i Norge har beveget seg fra å være sykehusets helsetjeneste, til å være pasientens helsetjeneste. Formålet med endringene som er gjort noen steder, har vært å skape et bedre tilbud til den nye familien, og at tilbudet skal være tilpasset den enkelte. Det som er faglig forsvarlig for én familie, er ikke riktig for alle, og helsesystemet må tilpasse seg dette.

Disse medlemmer viser til at det ikke er det beste for alle å bli liggende lenge på et sykehus etter en fødsel, og at mange ønsker å komme hjem til trygge omgivelser. Omorganiseringen av for eksempel Kvinneklinikken i Bergen skal gjennomføres slik at omsorgen i større grad bygges opp rundt mor, barn og familien. Den nybakte familien skal få være i ro, og helsepersonellet skal komme til dem og ikke omvendt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene mener at det ikke er lagt politiske føringer for endringer av barselomsorgen i nyere tid, og viser til Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringspartiene ikke har mer innsikt i den faktiske situasjonen i helsetjenesten og at partiene fraskriver seg det politiske ansvaret og skyver ansvaret for utviklingen med kortere liggetid og knappe jordmorressurser over på helseforetakene og kommunene.

Barselkapasiteten ved sykehusene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener målet skal være en førsteklasses svangerskaps-, føde- og barselomsorg i Norge. Hver dag fødes det om lag 160 barn i Norge, likevel er det å føde et barn noe av det minst dagligdagse som skjer i en kvinnes og en families liv. En god start kan være avgjørende for at barseltiden blir god for både barn og voksne. Tilbudet skal oppleves trygt og godt uansett hvor i landet man bor, og det skal være et likeverdig tilbud for alle fødekvinner. Flertallet ser med bekymring på planlagt nedbygging av barselkapasitet ved flere sykehus og mener dette kan føre til at flere kvinner blir sendt hjem for tidlig med sine barn. Når det planlegges for at så mange som 40 prosent av kvinnene ved Kvinneklinikken i Bergen skal reise hjem allerede 6–24 timer etter fødsel, kan mangel på rom føre til at de ikke har noe reelt valg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det ikke er riktig at det skjer en nedbygging av barseltilbudet. Alle helseforetakene som planlegger nye føde- og barselavdelinger, opplyser at de nasjonale faglige anbefalingene er førende for planlegging av det framtidige tilbudet. Disse medlemmer viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 1285 fra representanten Tuva Moflag, hvor det fremgår at Helse Bergen opplyser at alle skal være trygge på at Kvinneklinikken tar vare på barselkvinnene og barnet så lenge de har behov for det. Videre fremgår det i svaret at Helse Bergen opplyser om at et vesentlig poeng med det nye tilbudet i barne- og ungdomssykehuset er at kvinnene og familiene deres får bo på enerom, familierom eller multifunksjonsrom. Dette vil gi trygghet, nærhet, stabilitet og ro for familien. Situasjonen på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i dag er at mange kvinner må dele rom etter fødsel. Det er heller ikke alltid plass til far/partner. Syke mødre eller syke barn må flytte, som regel hver for seg, mellom Kvinneklinikken og barne- og ungdomsklinikken for å få oppfølging og pleie. Dette er ikke tilfredsstillende, og det nye barne- og ungdomssykehuset vil bli et moderne og formålstjenlig bygg for framtida.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at et sterkt kommunalt tilbud er en forutsetning for overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at sykehuskapasitet bygges ned, uten at det kommunale tilbudet er bygget tilstrekkelig opp.

Flertallet mener uansett ikke at hjemmebesøk kan erstatte den tryggheten og faglige kvaliteten man får i et heldøgns barseltilbud i sykehus, og mener det er betimelig å stille spørsmål ved hvor grensen skal gå for tidlige hjemreiser, uten at dette er et sterkt ønske fra kvinnen selv.

Flertallet mener det er uforsvarlig å planlegge for ytterlige kutt i liggetid for barselkvinner når selv dagens situasjon får fagmiljø til å rope varsko om kvaliteten i tilbudet. Det vises til bekymringsmeldinger fra barneleger, jordmødrer og perinatalkomiteer, som har svangerskaps- og barselomsorg som sitt ansvarsområde. Disse er bekymret for at kombinasjonen tidlig utskriving og manglende jordmorkapasitet i kommunene fører til økt risiko for mor og barn. Det blir vist til at dagens utskrivingspraksis og få jordmødrer i kommunene kan føre til at tilstander ikke blir oppdaget, slik som ammeproblemer, vekttap, dehydrering, infeksjoner, gulsott, hjertefeil, blødninger eller fødselsdepresjoner. Kravet i retningslinjene om ekstra liggetid på sykehus ved ammeproblem blir heller ikke ivaretatt, og kravet om at helsepersonell i samråd med kvinnen skal gjøre vurderinger av liggetid, blir vanskeliggjort når presset på barselrommene er så stort. Jordmødre rapporterer om at kravet i nasjonal veileder for fødselsomsorgen om oppfølging av jordmor under aktiv fase av fødsel ikke blir ivaretatt. Mye tyder på at barseltid kuttes for at sykehuset skal spare penger ved å skyve hele barselansvaret over til kommunene, som ikke er informert om denne ansvarsforskyvningen. Flertallet viser til at statsråd og statsminister i Stortinget har uttalt at Stortinget ikke kan eller bør bestemme liggetiden for hver enkelt fødende, og at dette er en faglig vurdering. Det er korrekt. Men det er et politisk ansvar å sikre kapasiteten i føde- og barseltilbudet, slik at fleksibiliteten i tilbudet blir ivaretatt, og slik at det faglige tilbudet kan tilpasses hver enkelt. Derfor er gjennomsnittlig liggetid ved planlagte nye sykehus et politisk anliggende, fordi det sier noe om kapasitet. Dersom det ikke finnes tilstrekkelig med barselrom til normalfødende på sykehus, vil fødende selvsagt kunne bli presset til å dra hjem tidligere enn det som er ønskelig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at føde-/barselavdelinger må inngå klare avtaler med det kommunale hjelpeapparatet om oppfølging, hjemmebesøk m.m., før utskrivning av mor og barn, og tilby lengre barselopphold på sykehus om dette ikke er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for økt kapasitet i den kommunale jordmortjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe ytterligere reduksjon av gjennomsnittlig liggetid for barselkvinner ved norske sykehus.»

Bemanning, rekruttering og utdanningskapasitet

Komiteen viser til helseministerens svarbrev og er positiv til økningen i antall årsverk i både jordmor- og helsesøstertjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har styrket barselomsorgen og jordmorkapasiteten i kommunene fra 2014 og til i dag. I budsjettet for 2018 ble det bevilget til sammen 1,16 mrd. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor 853,3 mill. kroner var en økning i kommunenes frie inntekter, og 307,2 mill. kroner ble bevilget som øremerkete tilskudd. Flertallet viser til at regjeringen i tillegg har gjeninnført kravet om jordmorkompetanse i helse- og omsorgstjenesteloven.

Flertallet viser til at satsingen har ført til gode resultater, og at det har vært en økning på 974 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2013–2017. Til sammenligning var det en nedgang på 9 årsverk fra 2012–2013. Flertallet viser videre til at antall jordmorårsverk har økt med 120 i løpet av de siste tre årene.

Flertallet viser til at Folkehelseinstituttet publiserer nasjonale brukererfaringsundersøkelser om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Flertallet viser til at kvinner var gjennomgående mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2016 enn de var i 2011. Generelt er det god tilfredshet med tilbudet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid påpeke at veksten i årsverk i jordmor- og helsesøstertjenesten ikke er stor nok til å møte vedtatte krav for svangerskapsoppfølging og barselomsorg. Dette flertallet viser til at Den norske jordmorforeningen og Norsk Sykepleierforbund peker særlig på jordmormangel i kommunehelsetjenesten i sine høringsinnspill.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere utdanningskapasiteten i jordmorutdanningen og behovet for økning i studieplasser og flere utdanningssteder.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette ytterligere en jordmorutdanning, i for eksempel Stavanger, for å møte framtidens behov for jordmødre, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for, og kreve, ansettelsesforhold i hele stillinger for nyutdannede jordmødre for å sikre at kompetansen og kvaliteten på jordmortjenesten opprettholdes.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er glade for at Arbeiderpartiets lokalpolitikere har gått i bresjen for å styrke helsesøster- og jordmorkapasiteten i kommunene, slik at kvinnene får en enda bedre oppfølging i svangerskapet og i barseltiden. Disse medlemmer viser til at 16 av de 20 kommunene med sterkest vekst i antall helsesøstre styres av Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er svært fornøyde med kommuner som følger opp regjeringens satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at helseforetakene systematisk skal dokumentere avvik dersom den fødende ikke har jordmor hos seg, så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. Dette rapporteres det på i styringskravet i årlig melding fra de regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at kravet stort sett følges, og at det allerede arbeides for å forbedre barselomsorgen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at statsråden ba helseforetakene om å motivere og tilrettelegge for at ansatte velger høyere stillingsprosent, og sikre at helseforetakene i større grad enn nå tilbyr nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger, i foretaksmøtet i januar 2017. Disse medlemmer viser til at det i statsrådens brev til komiteen fremgår at alle helseforetak jobber med tiltak for å motivere og tilrettelegge for at ansatte får en høyere stillingsbrøk.

Videre utvikling av føde- og barseltilbudet

Komiteen støtter forslagsstillerne i at det skal være trygt å føde, uansett hvor i landet man bor, noe som understreker behovet for gode følgetjenester og prehospitale tjenester. Komiteen viser til at både antall uplanlagte hjemmefødsler og antall transportfødsler har økt med hhv. 27,3 og 90,2 prosent fra 2015 til 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at dette er ikke en ønsket utvikling, og flertallet ser alvorlig på at rammene for mange fødekvinner har blitt mer risikofylt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at antallet uplanlagte fødsler utenfor sykehus har vært på samme nivå de siste 15–20 årene og utgjør rundt 0,7 prosent av alle fødsler. Disse medlemmer viser til at Medisinsk fødselsregister forklarer den tilsynelatende økningen med at de har lagt om klassifiseringssystemet som gjelder opplysninger om fødested. Registeret har gått gjennom tilfellene som var markert med «Annet og ukjent sted» for å kvalitetssikre tallene. En stor andel av de med fødested «Annet/ukjent sted» ble da reklassifisert som transportfødsler. Som følge av dette bruker Helse- og omsorgsdepartementet tallet for uplanlagte fødsler utenfor institusjon samlet, slik at tallet omfatter uplanlagte hjemmefødsler, transportfødsler og fødsler utenfor institusjon og «uspesifisert». Antallet uplanlagte fødsler utenfor sykehus er derimot stabilt.

Disse medlemmer viser videre til at den største nedgangen i antall fødeinstitusjoner skjedde mellom 1970 og 1990. Disse medlemmer understreker at det ikke finnes en pågående sentralisering av fødetilbudet, men dersom små fødestuer nedlegges, skyldes det i hovedsak synkende fødselstall. Disse medlemmer viser til at det finnes mange populære fødestuer rundt omkring i distriktene, og at det flere steder er opprettet jordmorberedskap og mulighet for å gjennomføre fødsel dersom det er risiko for at den fødende ikke rekker frem til fødeavdeling i tide. Disse medlemmer viser til behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor det ble slått fast at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene. Det er derimot ikke grunn til å hevde at rammene for mange fødende kvinner har blitt mer risikofylt. Disse medlemmer viser til at den norske fødselsomsorgen er av høy kvalitet, og at Norge er et av landene i verden med lavest nyfødtdødelighet. Disse medlemmer viser videre til at selv om transportfødsler på ingen måte er ønskelig, forløper de som regel uten medisinske komplikasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er en selvfølge at alle fødende får oppleve gode og trygge fødsler og god oppfølging i barsel. Økende sentralisering, lav bemanning på sykehusene og kort liggetid på barsel fører til at mange gravide ikke får det tilbudet de har rett på.

Flertallet viser til at det har foregått en sterk sentralisering av fødeinstitusjonene. Ifølge Den norske jordmorforening har antallet fødeinstitusjoner blitt mer enn halvert i løpet av de siste 30 årene, fra 95 til 45. Sentraliseringen fører til svært lang reisevei for kvinner i fødsel og økt fare for transportfødsel. Det har også ført til bemanningsutfordringer på de store fødeklinikkene, noe som har bidratt til at kvinner i fødsel blir avvist i døra eller har fått beskjed om å vente unødvendig lenge før de kommer inn, noe som igjen øker faren for transportfødsler. Ifølge Folkehelseinstituttet økte antallet uplanlagte hjemmefødsler fra 139 i 2015 til 177 i 2016, og antall fødsler under transport økte fra 103 i 2015 til 196 i 2016. Dette er tall som burde gått ned og ikke videre opp.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Flertallet viser til den klare sammenhengen mellom antall jordmorstillinger i sykehusene og oppfølging av den enkelte fødende. Dette gjelder både den prehospitale fødselsomsorgen og oppfølging i løpet av fødselen. Alle fødende kvinner skal ha krav på å ha en jordmor til stede i én-til-én-omsorg når de er i den aktive delen av fødselen. Det er per i dag ingen oversikt over hvor mange sykehus som klarer å etterfølge denne praksisen, og helse- og omsorgsministeren har etter gjentatte spørsmål ikke klart å gi et tilfredsstillende svar på status i norske sykehus. Dette er alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et grunnleggende prinsipp for fødselsomsorgen om at familier må sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud uavhengig av bosted, og sikre at helseforetakene styrer etter dette.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til én-til-én-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil advare mot å bagatellisere transportfødsler og den økte risikoen dette gir for mor og barn. Flertallet viser til at forskning utført blant annet ved Universitetet i Bergen (Hilde Engjom m.fl.), konkluderer med at dødsrisikoen ved fødsel utenfor fødeinstitusjon er tre ganger høyere enn i fødeinstitusjon. Forskningsprosjekt «Fødselshjelp i Norge» tok for seg alle fødsler i Norge mellom 1999 og 2009, totalt var det nærmere 650 000 fødsler. Av disse døde 1 586 barn under eller like etter fødselen. I fødeinstitusjon ble det målt en dødelighet på 2,5 promille (2,5 barn av 1 000). For fødsler som skjedde ikke planlagt utenfor fødeinstitusjon, var dødsraten over tre ganger så høy (8,4 promille). (Kilde: Aftenposten 25. oktober 2017.)

Flertallet viser også til at mange kvinner i Norge har lang reisevei til sitt fødetilbud, noe som gjør at flere må oppholde seg lenger på hotell eller hos venner eller familie i forkant av fødsel. Flertallet viser også til konkrete erfaringer ansatte på sykehusene kan fortelle om, som innebærer medisinering og andre tiltak som gjøres for å forhindre fødsler under transport og ofte under vanskelige forhold. Disse fødslene registreres da ikke som transportfødsler, men er likevel unødvendig belastende for mor, barn og familie. Flertallet viser også til at uplanlagte fødsler utenfor institusjon ofte skjer i storbyene og rundt de største kvinneklinikkene. Dette skyldes hardt press på fødeklinikkene og at fødende blir bedt om å vente lengst mulig hjemme, eller blir sendt hjem i påvente av at fødselen skal ta seg opp.

Flertallet peker på at den prehospitale fødselsomsorgen i Norge er svært ulikt organisert og i liten grad formalisert. Døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste med kvalifisert personell skal være etablert når det er over halvannen time reisevei til fødestedet. Følgetjenesten av jordmor skal sikre forsvarlig oppfølging og overvåkning på vei til fødestedet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Flertallet ser at utdanning, rekruttering og hele, faste stillinger for jordmødre vil bli stadig viktigere i årene som kommer. I 2010 var over halvparten av de yrkesaktive jordmødrene i Jordmorforeningen over 50 år, mens gjennomsnittsalderen var 56 år på de yrkesaktive jordmødrene i Jordmorforbundet. I tillegg til nyrekruttering må det også legges til rette for at de eldste jordmødrene står lengre i jobb. I kommunene er det også betydelig mangel på nok jordmødre. I dag skal 424 jordmødre ivareta 60 000 gravide, barselkvinner og nyfødte.

Flertallet vil understreke at en god barselomsorg er avgjørende for både mors og barns helse. Dette berører både liggetid på sykehuset og oppfølging etter hjemreise. Liggedøgn på norske sykehus er vesentlig kortet ned de siste par tiårene, der det før var vanlig å reise hjem etter tre–fire dager, er normen nå to dager. Det er imidlertid med dagens praksis langt igjen til oppfølgingen i kommunene er så god som flertallet ønsker den skal være. I en kartlegging gjennomført av Folkehelseinstituttet i 2016, kom det fram at av de kvinnene som hadde reist hjem 48 timer eller kortere etter fødsel, var det 57 prosent som ikke hadde fått besøk av jordmor. Dette er alvorlig. Når det nå planlegges sykehus der 40 prosent av kvinnene som har født, skal reise hjem etter 6–24 timer, mener flertallet at kvinner i en svært sårbar situasjon kan bli presset til å reise hjem før de bør, samtidig som kommunene ikke har apparatet som er nødvendig for en sikker og god oppfølging av både kvinnene og barna deres.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har behov for, og ønsker, hjelp med etablering av amming etter fødsel, skal få det gjennom å være på barselavdeling, sykehushotell eller andre tilbud knyttet til sykehusene til dette er på plass, inkludert tilstrekkelig barseloppfølging i tråd med gjeldende retningslinjer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fødselsomsorgen som resten av sykehusdriften i dag er 50 prosent finansiert gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF), men at Stortinget har vedtatt at denne andelen skal ned til 40 prosent. Disse medlemmer mener at fødselsomsorgen er særlig lite egnet for innsatsstyrt finansiering, da eksempelvis god bemanning som kan hindre komplikasjoner, må tas av rammebudsjettet, mens komplikasjoner gir økt utbetaling. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å rammefinansiere fødselsomsorgen, slik at kvalitet blir premiert og at en sikrer forsvarlig bemanning som et akuttilbud.»

Disse medlemmer mener kommuner og regionale helseforetak må samarbeide om å bygge opp kompetanse og kapasitet i barselomsorgen utenfor sykehus. Partene er forpliktet til å inngå samarbeidsavtaler, og det er også utviklet regionale planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Dette er viktige verktøy.

Helsedirektoratet har i mange år vist til nødvendigheten av og potensialet i en styrking av den kommunale jordmortjenesten. I sin rapport «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten (2010)» har de fremmet forslag om flere tiltak for å styrke jordmortjenesten. Direktoratet viser til at jordmortjenesten i kommunene er ujevnt fordelt, og at jordmordekningen ikke er tilfredsstillende. Det må defineres at jordmødre er en del av grunnkompetansen i helsestasjonene, og dette må tydeliggjøres i den reviderte forskriften.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at jordmortjenesten også bør være statlig finansiert, kombinert med normtall. Fastleger er statlig finansiert, mens kommuner som velger å ansette kommunejordmor, betaler dette over kommunalt budsjett. Kommuner vil altså i dag tjene på å drive svangerskapsomsorgen gjennom fastlegeordningen eller ansette jordmor i en liten brøkstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at vi har en fastlegeordning under press. Det at kvinner har en reell valgmulighet for å gå til jordmor under svangerskapet, vil kunne være med på å avlaste fastlegene og samtidig sikre høy kvalitet i svangerskapsomsorgen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ved å gi jordmødrene mandat til å henvise til gynekolog og sykemeldingsadgang, vil vi få et mer effektivt helsevesen, og den gravide vil få en mer helhetlig svangerskapsoppfølging, som igjen kan bidra til å redusere unødvendige sykemeldinger.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi jordmødre henvisningsrett til gynekolog.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be Stortinget be regjeringen endre finansieringsordningene for jordmødre slik at kommunene ikke lenger taper penger på at gravide blir fulgt opp av jordmor i stedet for fastlege. Endringen kan for eksempel foretas ved å innføre en refusjonsordning for kommunale jordmødre.

Flertallet er videre opptatt av at svangerskapsomsorgen er en vesentlig del av den samlede fødselsomsorgen. Svært viktige helseforebyggende tiltak kan gjennomføres i svangerskapet. For de fleste er dagens svangerskapsoppfølging god, men særlig for førstegangsfødende og særlig utsatte grupper som kvinner som bruker rus, er svært overvektige, som nylig har kommet til landet eller av andre årsaker er utsatte, kan det være behov for tettere oppfølging enn det som tilbys i dag. Dette forutsetter at den gravide møter jordmødre og leger som har tid og kompetanse til å følge opp den enkelte. God svangerskaps- og barselomsorg skal ikke bare sikre god somatisk helse, men også bidra til at kvinner har en god psykisk helse i en sårbar fase av livet. Vi vet blant annet at en tredjedel av alle fødselsdepresjoner starter allerede i svangerskapet, og at flere av disse kunne vært avverget med god oppfølging i svangerskapsomsorgen.

Flertallet viser til at forekomsten av psykiske plager etter fødsel er økende, og at det har vært en sterk økning i antall mødre som får fødselsdepresjon de siste årene.

Flertallet viser til at Folkehelseinstituttet regner med at mellom 3–9 000 kvinner får fødselsdepresjon hvert år. I de nasjonale retningslinjene for barselomsorgen oppgis at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har vurdert om screening med Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) bør innføres som et nasjonalt tilbud. Rådet viste til at det er kjent med at mange kommuner systematisk screener for å finne barselkvinner som har depressive symptomer. Rådet mente imidlertid at det trengs mer kunnskap om effekt av Edinburgh-metoden og alternative oppfølgingsmodeller i Norge (Eberhard-Gran et al. Legetidsskriftet 2014). Det konkluderes med at Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon ved hjelp av Edinburgh-metoden ikke innføres som et nasjonalt tilbud på nåværende tidspunkt. Flertallet mener det er behov for kunnskapsinnhenting og å vurdere screeningtiltak på nytt, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner / barselkvinner.»