Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til regjeringens forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven. Universitets- og høyskoleloven er felles for statlige universiteter og høyskoler samt private høyskoler som tilbyr utdanningstilbud som er akkreditert etter loven, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering som høyskole eller vitenskapelig høyskole. Endringene baserer seg på gjeldende lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

NOKUTs myndighet og oppgaver

Komiteen støtter lovforslaget som skal legge til rette for overføring av forvaltningsoppgaver fra departementet til NOKUT, samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et tydelig vern gjennom loven. Det bør i loven fremkomme tydelig hvilke deler av NOKUTs virksomhet som er omfattet av departementets styringsmyndighet og konstitusjonelle ansvar, og hvilke deler som ikke er omfattet av dette ansvaret, dette for at det ikke skal herske tvil om NOKUTs uavhengighet i de lovpålagte oppgavene akkreditering, evaluering og faglig tilsyn med norske utdanninger og institusjoner samt behandlingen av enkeltsaker om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

Eksamen

Komiteen støtter de foreslåtte endringene som omhandler eksamen og klage på eksamen.

Komiteen vil særlig fremheve forslaget om sensorveiledning til alle eksamener, et tiltak som regjeringen bør sørge for at raskest mulig iverksettes for å bidra til det viktige formålet å sikre alle studenter en mest mulig forutsigbar og rettferdig eksamensvurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at muntlig eksamen er en eksamensform som det er vanskelig å klage på ettersom eksamineringen ikke blir filmet. Dersom kandidaten mener seg urettferdig behandlet eller feilvurdert av sensor, er situasjonen slik at man ikke kan klage på den aktuelle fremføringen som har blitt holdt, da ny sensor ikke kan se hvilken kompetanse kandidaten faktisk har fremvist under eksamineringen.

Flertallet mener muntlig eksamen bør filmes i de tilfellene kandidaten selv ønsker dette, slik at kandidaten får et bedre utgangspunkt ved en eventuell klage. Flertallet ber derfor regjeringen i sammenheng med den varslede gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven vurdere om en ordning med videoopptak av muntlig eksamen kan la seg gjennomføre.

Institusjonens adgang til å stille tilleggskrav ved opptak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det kan det være riktig å ha bestemte faglige opptakskrav på noen studier, men viser også til innstillingen til Kvalitetsmeldingen, Innst. 364 S (2016–2017) der flertallet advarte mot en for omfattende bruk av egne opptakskrav.

Flertallet viser til Meld. St. 16 (2016–2017,) der regjeringen selv presenterer motforestillinger mot forslaget om å gi universiteter og høyskoler større mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav. Flertallet mener at administrasjonen av det samordnede opptaket vil bli mer krevende og mer kostbar, og at det vil bli vanskeligere for kandidatene å orientere seg om opptakskravene for å komme inn på ulike studier. Flertallet frykter at dette kan skape A- og B-utdanninger innenfor for enkelte utdanninger ved at institusjoner med samme studietilbud velger ulike opptakskrav for å tilpasse seg søkergrunnlaget. Flertallet mener at dagens praksis med en godkjenning fra departementet ved ønske om spesielle opptakskrav gir nødvendig handlingsrom og fungerer godt, samtidig som ordningen gir en sikkerhet mot uhensiktsmessige opptakskrav. Flertallet er derfor imot forslaget om å gi institusjonene myndighet til selv å fastsette bestemte opptakskrav til visse studier, og går imot regjeringens forslag til endring i universitets- og høyskoleloven § 3-6 femte ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtter forslaget fra departementet om at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier, når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Fristen for å kunngjøre spesielle opptakskrav som er fag- eller karakterbaserte, foreslås å være tre år i forkant av opptaket.

Disse medlemmer viser til at stadig flere universiteter og høyskoler ønsker å innføre spesielle opptakskrav for enkelte studieprogrammer. Bakgrunnen er blant annet høye andeler stryk i sentrale emner, nødvendigheten av å opprettholde studiets faglige begynnernivå eller at generell studiekompetanse, etter utdanningsinstitusjonens vurdering, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre studiene grunnet studiets karakter.

Disse medlemmer støtter departementets forslag om en lovhjemmel for at institusjonene selv skal ha mulighet til å sette spesielle opptakskrav, og forutsetter at institusjonene i slike tilfeller skal sette strengere krav enn de som gjelder nasjonalt. Departementet vil fortsatt kunne fastsette nye nasjonale opptakskrav, og institusjonene må som i dag søke departementet om å få gjøre unntak fra krav om generell studiekompetanse eller hvis institusjonen ønsker å gjennomføre en forsøksordning.

Disse medlemmer forutsetter at søkere, rådgivere og andre interesserte skal kunne finne informasjon om opptakskrav på ett og samme sted og i god tid før endringene implementeres.

Disse medlemmer støtter derfor departementets forslag om at endringer av opptakskrav skal sendes på ordinær høring og etter vedtakelse kunngjøres gjennom Norsk Lovtidend og gjennom Samordna opptak tre år før søknadsfristen for det aktuelle studiet går ut. Spesielle opptakskrav som ikke er fag- eller karakterbaserte, som for eksempel intervjuer, kan kunngjøres i det samme året som de trer i kraft, men ikke senere enn når det er mulig å søke på det aktuelle studiet. Også slike krav skal fastsettes i institusjonens forskrift etter ordinær høring.

For å unngå ulike opptakskrav til like studier forutsetter disse medlemmer at de institusjonene som vurderer å innføre spesielle opptakskrav, informerer andre institusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning, om dette, for slik å samordne kravene for opptak før forslaget sendes på ordinær høring. Det er spesielt viktig for rammeplanstyrte studier eller studier med nasjonale retningslinjer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 3-6 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Styret ved universiteter og høyskoler kan i tillegg i forskrift fastsette egne, strengere, spesielle opptakskrav til enkeltstudier når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Forslag til nye opptakskrav må sendes på ordinær høring og må kunngjøres senest tre år før søknadsfristen for det aktuelle studiet går ut. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis.»

Politiattest

Komiteen støtter forslaget om å endre loven slik at det ikke bare er ved dom, men også ved vedtatt forelegg for de overtredelsene som kan fremkomme av en politiattest, at det kan være grunnlag for utestengning fra praksisstudier eller klinisk undervisning.

Personvern

Komiteen støtter departementets vurdering om at det er nødvendig å lovfeste en tydelig hjemmel i universitets- og høyskoleloven for både registrering og annen behandling av personopplysninger om studenter, doktorgradskandidater og ansatte i universitets- og høyskolesektoren, dette for å kunne innhente god kunnskap om resultatene i sektoren og om hvilke tiltak som fungerer, og hvilke som ikke fungerer.

Endring som følge av ny lov om statens ansatte

Komiteen støtter forslaget om at vikarer for arbeidstakere som har permisjon fordi vedkommende er valgt til, eller åremålsansatt som, leder, fratrer uten oppsigelse selv om ansettelsestiden overstiger tre år. Komiteen merker seg at arbeidsgiver før fratreden skal vurdere om det kan tilbys annen passende stilling ved utdanningsinstitusjonen, og at vikar med mer enn tre års ansettelsestid får fortrinnsrett til annen stilling i staten.

Videre arbeid med universitets- og høyskoleloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, noterer seg at regjeringen varsler at den har besluttet å starte et arbeid med en helhetlig gjennomgang og revisjon av regelverket som gjelder for universiteter og høyskoler, og at dette arbeidet skal gjennomføres i to faser, inkludert et utvalg som skal gjennomgå regelverket og utrede forslag til endringer.

Flertallet viser videre til at Stortinget i anmodningsvedtak nr. 769 i stortingssesjonen 2016–2017 har bedt regjeringen om å utrede hvordan man trinnvis kan innføre en mentorordning i høyere utdanning, og er kjent med at Kunnskapsdepartementet har bedt Universitetet i Bergen om å gjennomføre en utredning om dette. Flertallet mener en faglig mentorordning er viktig for å sikre alle studenter bedre oppfølging i studiene, og mener dette både vil kunne motvirke frafall og bidra til å heve den faglige kvaliteten på studiene.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen som del av den helhetlige gjennomgangen av regelverket for universiteter og høyskoler utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 12 S (2015–2016), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo å innføre insentivmidler for at universiteter og høyskoler det kommende studieåret skulle prøve ut en mentorordning der faglig ansatte får et særskilt ansvar for å følge opp studentene gjennom utdanningen. Disse medlemmer mener forslaget ville gitt institusjonene mulighet til å gjøre en innsats for å få ned frafallet og øke gjennomføringen, og gi viktige erfaringer i arbeidet med å bedre studiekvaliteten i høyere utdanning.