Søk

Innhald

1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i:

  • lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,

  • lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.,

  • lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser,

  • lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere,

  • lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen,

  • lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse,

  • lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett,

  • lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Forslagene omfatter regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden etter de nye opptjeningsreglene, samt regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene.

Forslagene gjelder delvis for årskullene 1954–1962, som får alderspensjon fra folketrygden etter både nye og gamle opptjeningsregler.

For årskull fra og med 1963-kullet gjelder forslagene fullt ut for all opptjening av tjenestepensjon i dagens bruttoordning. Som følge av avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018 vil imidlertid disse årskullene fra 2020 tjene opp tjenestepensjon i en ny nettoordning, som ikke skal samordnes.

Et forslag om tilpasninger av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler ble sendt på høring 21. september 2017 med frist 20. desember 2017. I alt 27 instanser og fem privatpersoner har avgitt realitetsuttalelser. LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne leverte en felles høringsuttalelse. Det vises til proposisjonens kapittel 4.3, der det gjøres greie for det generelle inntrykket fra høringen.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn for lovforslagene er nærmere redegjort for, herunder:

  • Tilpasninger i offentlig tjenestepensjon fra 2011.

  • Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.

  • Samordning med ny alderspensjon fra folketrygden.

I proposisjonens kapittel 3 er det gjort greie for gjeldende rett, herunder:

  • Levealdersjustering av brutto tjenestepensjon.

  • Samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med gammel alderspensjon fra folketrygden.

  • Individuell garanti.

Det vises til proposisjonens kapittel 11, der merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget er nærmere redegjort for.

Under de enkelte kapitlene i proposisjonen er det nærmere redegjort for gjeldene rett, departementets høringsnotat samt høringsinstansenes syn.

1.2 Levealdersjustering av brutto tjenestepensjon som skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler og omlegging til justeringstall

1.2.1 Sammendrag

Brutto tjenestepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal levealdersjusteres fra fylte 67 år. Den må levealdersjusteres på samme måte som den alderspensjonen fra folketrygden som tjenestepensjonen skal samordnes med. Det foreslås at dette gjøres ved at brutto tjenestepensjon som skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler, divideres på et tall som tilsvarer folketrygdens delingstall dividert på 13,42. Det foreslås dessuten å videreføre prinsippet om at det skal være mulig å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i stilling frem til det tidspunktet da brutto tjenestepensjon etter levealdersjustering er lik brutto tjenestepensjon før levealdersjustering.

1.2.2 Departementets vurdering og forslag

1.2.2.1 Innledning

Det foreslås nye regler for levealdersjustering og samordning av ny alderspensjon fra folketrygden for årskullene født fra og med 1963-kullet og for overgangskullene 1954–1962. Forslag til levealdersjustering for yngre årskull følger opp avtalen i tariffoppgjøret i 2009.

Omtrent 1/3 av alle arbeidstakere i Norge er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning.

1.2.2.2 Overgang til bruk av justeringstall

Levealdersjusteringen i folketrygden sikrer at folketrygdens utgifter til alderspensjon blir om lag upåvirket av endringer i levealderen.

Det er gitt ulike regler for levealdersjustering av pensjon opptjent etter gamle opptjeningsregler og pensjon opptjent etter nye opptjeningsregler. Ny alderspensjon skal levealdersjusteres med delingstall basert på endring i forventet levealder. Gammel alderspensjon skal levealdersjusteres med forholdstall, som gir en mildere levealdersjustering enn det utviklingen i forventet levealder skulle tilsi.

Det foreslås at levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon for yngre årskull gjennomføres ved innføring av justeringstall. Dette innebærer at brutto tjenestepensjon levealdersjusteres på samme måte som alderspensjonen fra folketrygden.

1.2.2.3 Nedre grense for justeringstall

Det foreslås at brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år kan øke til man har kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Det vil si at det – som etter gjeldende regler – settes en nedre grense på justeringstallet på 1,000. Dersom man står i stilling ut over den alderen da justeringstallet når 1,000, vil ikke bruttopensjonen øke ytterligere. Folketrygdens alderspensjon vil imidlertid fortsette å øke jo lenger man står i arbeid, hvilket i en bruttomodell i hovedsak vil bidra til å øke samordningsfradraget. Samlet pensjon vil derfor i liten grad øke etter å ha kompensert for levealdersjusteringen. Pensjonen kan imidlertid øke ved fortsatt arbeid, dersom pensjonsgrunnlaget blir høyere eller tjenestetiden øker.

Det vises til pensjonsavtalen av 3. mars 2018, der det er enighet om justeringer i regelverket for å gi bedre pensjonsuttelling for dem som står i arbeid etter 67 år. Dette innebærer at personer født i årene 1954–1962, som skal få brutto alderspensjon delvis samordnet med gammel alderspensjon og ny alderspensjon fra folketrygden, vil få noe bedre uttelling når de kompenserer for levealdersjusteringen.

Det vises for øvrig til at dagens bruttoordning gir et løfte om en samlet ytelse fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen på 66 pst. ved full opptjeningstid. Dersom det ikke skulle innføres en nedre grense på justeringstallet på 1,000, for den delen av brutto tjenestepensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, ville samlet pensjon kunne bli langt høyere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget før samordningsfordeler. Det forslås derfor at man ved arbeid etter 67 år kan øke brutto tjenestepensjon til man har kompensert for effekten av levealdersjusteringen, men ikke ut over dette.

1.2.2.4 Særaldersgrenser

Det er ikke grunnlag for å foreslå en særskilt behandling av personer med særaldersgrense, som i utgangspunktet har en gunstigere tjenestepensjon enn andre. Det vises til forslag til endringer i lov om Statens pensjonskasse § 24 andre ledd. For øvrig vil årskullene født i 1954–1958 som omfattes av forslagene, ha en individuell garanti som sikrer en samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning ved 67 år på 66 pst. ved full opptjeningstid. Det innebærer at også pensjonister med særaldersgrense i de aktuelle årskullene er garantert å beholde samme pensjonsnivå etter levealdersjusteringen som før 67 år, men da altså knyttet opp mot årskull og ikke mot særaldersgrensen.

1.2.3 De enkelte lovendringene

1.2.3.1 Innledning

Det foreslås endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i proposisjonen. Det legges til grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede ordningene som foreslås, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.

1.2.3.2 Lov om Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse er regulert i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.

Bestemmelser om levealdersjustering av alderspensjon ble tatt inn i § 24 i loven med virkning fra 1. januar 2011.

Det foreslås at levealdersjusteringen heretter skal gjennomføres ved hjelp av justeringstall. Bestemmelsen foreslås omformulert som følge av dette. Justeringstallet fastsettes på ulike måter, avhengig av årskull, se første ledd.

For årskull til og med 1953-kullet foreslås det at justeringstallet settes lik forholdstallet, jf. forslaget til første ledd bokstav a.

For årskull fra og med 1963-kullet foreslås det at justeringstallet settes lik delingstallet dividert med 13,42, jf. forslaget til første ledd bokstav b.

For overgangskullene 1954–1962 benyttes justeringstall både etter bokstav a og b, jf. forslaget til første ledd bokstav c.

Bestemmelsen i någjeldende § 24 fjerde ledd om at det ikke skal benyttes lavere forholdstall enn 1,000, foreslås videreført i tredje ledd, men med en tilpasning for personer født i årene 1954–1962.

I dagens bestemmelse går det videre frem at «… pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget». I lovforslaget i høringsnotatet var denne presiseringen falt ut. Bestemmelsen er for øvrig omformulert som følge av innføringen av begrepet justeringstall.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 24.

1.2.3.3 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet er regulert i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse.

Bestemmelser om levealdersjustering ble inntatt i loven § 8 a med virkning fra 1. januar 2011.

Det foreslås at tilsvarende bestemmelser som er foreslått for Statens pensjonskasse, tas inn i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 a.

1.2.3.4 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse.

Bestemmelser om levealdersjustering ble inntatt i loven § 10 a med virkning fra 1. januar 2011.

Det foreslås at tilsvarende bestemmelser som er foreslått for Statens pensjonskasse, tas inn i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 a.

1.2.3.5 Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen er regulert i lov 6. mai 1966.

Ifølge loven § 2 fjerde ledd skal alderspensjon levealdersjusteres etter bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 24. Det foreslås at endringene i bestemmelsene om levealdersjustering som er foreslått i lov om Statens pensjonskasse, også gis virkning for denne loven ved at henvisningen i § 2 fjerde ledd endres.

1.2.3.6 Lov om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse

Lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse omfatter dem som er utnevnt som medlemmer av Høyesterett før 1. januar 2011. De som utnevnes i 2011 og senere, omfattes av den ordinære pensjonsordningen i Statens pensjonskasse.

De lovendringene som er gjort gjeldende i lov om Statens pensjonskasse med hensyn til levealdersjustering, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 29, vil også omfatte høyesterettsdommere som omfattes av tilleggsloven. Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble imidlertid reglene for levealdersjustering og den individuelle garantien tilpasset at pensjonsprosenten i pensjonsordningen for høyesterettsdommere avviker fra pensjonsprosenten i lov om Statens pensjonskasse.

Det foreslås at endringene i bestemmelsene om levealdersjustering som er foreslått i lov om Statens pensjonskasse, også gis virkning for denne loven ved at henvisningen endres.

Det vises til lovforslaget, § 3 andre ledd.

1.2.3.7 Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er regulert i lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Det foreslås at endringene i bestemmelsene om levealdersjustering som er foreslått i lov om Statens pensjonskasse, også gis virkning for alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 i denne loven, ved at henvisningen i § 3-6 andre ledd første punktum og § 4-6 andre ledd første punktum endres.

1.3 Samordning med folketrygdens alderspensjon opptjent etter nye regler og avtalefestet pensjon i privat sektor

1.3.1 Sammendrag

Samordningsloven omfatter fire hovedgrupper pensjonsordninger og trygder:

  • folketrygden,

  • personskadetrygdene (pensjon etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering),

  • de offentlige tjenestepensjonsordningene,

  • ordninger som yter avtalefestet pensjon.

Samordningsloven regulerer hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere av de nevnte pensjons- og trygdeordningene. Ytelsene fra folketrygden gis uten reduksjon når en person samtidig mottar ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger som går inn under samordningsloven. Samordningsloven har i dag særlig praktisk betydning når en person har rett til pensjon fra folketrygden og en av de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er pensjonen fra tjenestepensjonsordningen som da skal reduseres.

Det foreslås nye regler for samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningene med alderspensjon fra folketrygden, for årskull fra og med 1963-kullet, som får alderspensjon fra folketrygden fullt ut etter de nye opptjeningsreglene i folketrygden. Ettersom slik alderpensjon tjenes opp i form av en beholdning (pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning) med et eventuelt tillegg for garanti for opptjente rettigheter, foreslås det at samordningen tilpasses dette, og at samordningen skal skje via en samordningsbeholdning. Forslaget innebærer en videreføring av prinsippet om at offentlig tjenestepensjon skal samordnes tidligst fra fylte 67 år, og som om alderspensjonen fra folketrygden og alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen ble tatt ut samtidig. Det foreslås at 2 pst. av beholdningene i folketrygden holdes utenfor samordningen. I tillegg gis, etter samordning, et kronebeløp på 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for dem som har full tjenestetid. Kronebeløpet divideres med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet.

1.3.2 Departementets vurdering og forslag

1.3.2.1 Innledning

Gjeldende samordningsregelverk for eldre årskull har bestemmelser om hvordan samordningsfradraget skal fastsettes når tjenestepensjonen og folketrygden tas ut fra samme tidspunkt, og hvordan det skal fastsettes når pensjonene tas ut på ulike tidspunkt. Det er også gitt regler for hvordan samordningen skal skje når det ikke er opptjent full tjenestepensjon. Gjeldende regler for hvordan uttakstidspunkt og tjenestetid skal påvirke samordningen, videreføres i det fremlagte forslaget. Deler av alderspensjonen fra folketrygden skal fortsatt holdes utenfor samordningen, og det foreslås hvordan disse samordningsfrie delene skal utformes. De delene av folketrygden som holdes utenfor samordningen, omtales ofte som samordningsfordeler.

Det foreslås at det skal fastsettes en samordningsbeholdning som danner grunnlaget for beregning av samordningsfradraget, og at samordningsbeholdningen skal divideres med folketrygdens delingstall.

Det foreslås videre at prinsippet om at samordningen skal foretas som om tjenestepensjonen og alderspensjonen fra folketrygden blir tatt ut samtidig, videreføres.

I tillegg foreslås det å videreføre samordningsfordeler, samt hvordan de samordningsfrie delene av alderspensjonen fra folketrygden skal utformes.

Det redegjøres i proposisjonen også for hvordan samordningsfradraget skal fastsettes når det ikke er opptjent full tjenestepensjon.

Det vises til proposisjonens kapittel 6.4.6, hvor departementets vurderinger og forslag med hensyn til samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor blir redegjort for.

1.3.2.2 Samordningsbeholdning

Prinsippene som gjelder i dagens samordningsregler, bør videreføres. Det innebærer at det ikke settes noen nedre grense for delingstallene som benyttes i samordningsfradraget. Det er imidlertid nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, at reglene for levealdersjustering av bruttopensjon som skal samordnes med gammel folketrygd, skal endres, slik at bruttopensjonen kan bli høyere enn 66 pst. Dette innebærer at personer født i årene 1954–1962, som skal få brutto tjenestepensjon samordnet delvis med gammel og delvis med ny alderspensjon fra folketrygden, vil få noe bedre uttelling når de kompenserer for levealdersjusteringen.

Det foreslås at det skal fastsettes en samordningsbeholdning som danner grunnlaget for beregning av samordningsfradraget, og at samordningsbeholdningen skal divideres med folketrygdens delingstall.

Det vises forslag til utforming av ny § 24 a i samordningsloven.

1.3.2.3 Videreføring av prinsippet om samtidig uttak av tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden

Dagens bruttoordning gir et løfte om en samlet ytelse fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen på 66 pst. ved full opptjeningstid. Dersom opptjening av alderspensjon fra folketrygden etter fylte 67 år skulle holdes utenfor samordningen for personer som fortsetter i offentlig stilling, ville samlet pensjon overstige 66 pst. av pensjonsgrunnlaget tillagt verdien av samordningsfordelene. Prinsippet om samtidig uttak i samordningen innebærer at bruttogarantien er den samme for alle, uavhengig av hvor lenge de fortsetter i offentlig stilling. Bruttogarantien bør ligge fast.

Det foreslås derfor at prinsippet i gjeldende regler om at offentlig tjenestepensjon skal samordnes som om folketrygden og tjenestepensjonen ble tatt ut samtidig, også skal gjelde for samordning med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler.

Det foreslås at når tjenestepensjon og alderspensjonen fra folketrygden tas ut samtidig ved 67 år eller senere, skal beholdningene i folketrygden på uttakstidspunktet legges til grunn for samordningen.

Er alderspensjonen fra folketrygden gradert, foreslås det at det likevel skal legges til grunn en ugradert ytelse i beregningen av beholdningene og samordningsfradraget. Ved uttak av delvis tjenestepensjon skal samordningsfradraget etter forslaget settes ned forholdsmessig etter hvor stor del av tjenestepensjonen som er tatt ut.

Når den resterende delen av tjenestepensjonen tas ut, foreslås det at det på samme måte skal foretas en ny samordning av denne delen av pensjonen. Også ved uttak av delvis tjenestepensjon skal det etter forslaget samordnes som om folketrygden og tjenestepensjonen tas ut samtidig.

Det foreslås videre at når alderspensjonen fra folketrygden tas ut før tjenestepensjonen, skal beholdningene som pensjonisten ville ha tjent opp i folketrygden dersom pensjonene hadde vært tatt ut samtidig, legges til grunn for samordningen. All opptjening i folketrygden frem til tidspunktet for uttak av tjenestepensjon skal inngå i de beregnede beholdningene, og delingstallet som gjelder på samordningstidspunktet, skal benyttes for å beregne samordningsfradraget.

Videre foreslås det at ved uttak av delvis tjenestepensjon skal samordningen skje som om folketrygden og tjenestepensjonen ble tatt ut samtidig. Det foreslås at i slike tilfeller skal samordningsfradraget, på samme måte som i dag, settes ned forholdsmessig etter hvor stor del av tjenestepensjonen som er tatt ut.

Det vises til forslag til utforming av ny § 24 a i samordningsloven.

1.3.2.4 Samordningsfordeler

1.3.2.4.1 Videreføring av samordningsfordeler

Det foreslås å videreføre samordningsfrie deler i ny alderspensjon.

1.3.2.4.2 Samordningsfritt kronebeløp

Det er nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, at kronetillegget på 2,5 G skal gis som et tillegg til tjenestepensjonen i stedet for som et fratrekk i samordningen.

Det vises til at med en samordningsfordel som er uavhengig av pensjonsgrunnlaget, vil, som i dag, personer med lave og moderate pensjonsgrunnlag få høyere kompensasjonsgrader enn personer med høye pensjonsgrunnlag. Dette forsterkes gjennom at et slikt kronebeløp, i tråd med avtalen av 3. mars 2018, omgjøres fra en samordningsfri del av opptjeningen i folketrygden til et tillegg i pensjonen etter samordning.

Det foreslås at det faste kronebeløpet gis som et tillegg etter samordning, tilsvarende 2,5 G før levealdersjustering og tjenestetidsavkorting.

Det vises til forslag til utforming av ny § 24 a i samordningsloven.

1.3.2.4.3 Samordningsfri andel av opptjent alderspensjon fra folketrygden

Dagens fiktivfordelsregel er lite treffsikker, og den bør derfor ikke videreføres.

Det er klart definert hvilke typer inntekter som skulle føre til samordningsfordeler. Folketrygdens nye opptjeningsregler gir bare uttelling for inntekt opp til 7,1 G. Inntekter ut over det som inngår i pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen og som regnes som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, jf. skatteloven § 12-2, innebærer derfor ikke nødvendigvis høyere opptjening av inntektspensjon i folketrygden.

I utformingen av de fremlagte forslagene er det lagt vekt på at reglene skal være så enkle som mulig, men fortsatt sikre gode pensjonsnivåer for offentlig ansatte. Regler som på en treffsikker måte sikrer at samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden tar hensyn til forskjeller i hvilke inntekter som gir opptjening i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen, vil nødvendigvis komplisere samordningsregelverket betraktelig.

Det foreslås på denne bakgrunn at samordningsfradraget for folketrygden bør knyttes til beholdningene som ligger til grunn for utmåling av alderspensjon fra folketrygden, og at en andel av beholdningene skal holdes utenfor samordning. Det bør også være en samordningsfri andel av et eventuelt garantitillegg, omregnet til beholdning, etter folketrygdloven § 20-20.

Statens pensjonskasse har tidligere anslått at en prosentsats på 2 pst., i tillegg til et kronebeløp på 2,5 G, vil løfte gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for stats- og skoleansatte med full tjenestetid videre opp til om lag 71 pst. For brede grupper i Kommunal Landspensjonskasse er det anslått at en prosentsats på 2 pst. i tillegg til et kronebeløp på 2,5 G vil løfte gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for dem med full opptjening til om lag 70,5 pst.

Det foreslås derfor at samordningsfordelen skal utgjøre 2 pst. av beholdningene.

Det vises til forslag til utforming av ny § 24 a i samordningsloven.

1.3.2.4.4 Samordningsfordel knyttet til redusert stillingsandel

I dagens samordningsregelverk justeres fradraget for grunnpensjonen også for stillingsandelen (gjennomsnittlig deltidsprosent).

Forslaget om et samordningsfritt kronebeløp på 2,5 G vil ha størst relativ betydning for personer med lavt pensjonsgrunnlag. Personer med lave pensjonsgrunnlag, for eksempel på grunn av deltidsarbeid, vil få gunstigere samordningsregler enn personer med høyere inntekt med forslaget.

Det legges til grunn at personer med likt pensjonsgrunnlag bør få lik pensjon, og det foreslås derfor at dagens deltidsfordel ikke videreføres i sin nåværende form i de nye samordningsreglene.

1.3.2.5 Samordningsfradrag når det ikke er opptjent full tjenestepensjon

Bruttopensjonen avkortes forholdsmessig når tjenestetiden er kortere enn kravet for full opptjening. For dem som fratrer med alderspensjon fra en stilling hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, er kravet til full tjenestetid 30 år. For dem som har en oppsatt rett til tjenestepensjon, vil kravet til full opptjening avhenge av når de først ble medlemmer av ordningen. Kravet vil minst være 30 år, og det kan ikke overstige 40 år. Etter dagens samordningsregler foretas det i slike tilfeller også en forholdsmessig avkorting av samordningsfradraget.

Det foreslås at når alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, skal samordningsfradraget avkortes forholdsmessig dersom tjenestetiden er kortere enn kravet for full tjenestetid.

Det vises til forslag til utforming av ny § 24 a i samordningsloven.

1.3.2.6 Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

AFP i privat sektor ble gjort om fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning til en livsvarig ytelse i forbindelse med pensjonsreformen 1. januar 2011. Det er forutsatt at en tar ut alderspensjon fra folketrygden for rett til slik AFP. Det er i samordningsloven § 25 gitt særlige regler om samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med AFP i privat sektor.

Det er nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, at den vedtatte innfasingen av strengere samordning av offentlig tjenestepensjon med ny, privat AFP for årskullene 1954–1962 ikke gjennomføres.

Det følger også av avtalen at alderspensjon fra bruttoordningen for dem som er født i 1963 eller senere, ikke skal samordnes med ny AFP i offentlig eller privat sektor.

Det vises til forslag til endringer i samordningsloven § 25.

1.3.3 De enkelte endringene i samordningsloven

1.3.3.1 Innledning

Det foreslås her endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, i tråd med forslagene i proposisjonens kapittel. Når det gjelder forslaget til samordningsregler for overgangskullene, er disse behandlet i proposisjonens kapittel 7.5.4.

1.3.3.2 Samordningsloven § 24 – samordning med gammel alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19

Det foreslås at det presiseres i overskriften til bestemmelsen at den gjelder samordning med gammel alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19. Regler om samordning med ny alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 foreslås gitt i ny § 24 a.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 24.

1.3.3.3 Samordningsloven ny § 24 a – samordning med ny alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20

Det foreslås at det i samordningsloven ny § 24 a gis regler om samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning med ny alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20.

Inntekt som legges til pensjonsbeholdningen etter uttak av tjenestepensjon, skal inngå i samordningen etter hvert som den tilføres pensjonsbeholdningen i folketrygden, jf. forslaget til § 24 a nr. 9. Dette gjelder også opptjeningen i uttaksåret. Det foreslås derfor at det presiseres i bestemmelsen om samordningsfritak at fritaket gjelder for inntekt fra og med året etter uttaket av hel tjenestepensjon.

Det er behov for utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av samordning etter samordningsloven § 24 a, og det foreslås derfor en forskriftshjemmel i § 24 a nr. 11.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 24 a.

1.3.3.4 Samordningsloven § 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

Samordningsloven § 25 har i dag bestemmelser om samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med AFP i privat sektor.

Det vises til avtalen av 3. mars 2018 om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, og det foreslås at samordningsloven § 25 endres i tråd med avtalens punkt 8 femte og sjette avsnitt. Det skal i henhold til avtalen gjøres fradrag i tjenestepensjonen med maksimalt 15 pst. av privat AFP for årskull til og med 1962-kullet, og det foreslås at dette reguleres i samordningsloven § 25 første ledd. Det følger av avtalen at den vedtatte innfasingen av strengere samordning av offentlig tjenestepensjon med ny, privat AFP for årskullene 1954–1962 ikke skal gjennomføres.

Det foreslås derfor at bestemmelsene i någjeldende tredje ledd om overgangstillegg oppheves.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 25.

1.4 Overgangskullene 1954–1962. Levealdersjustering og innfasing av nye samordningsregler

1.4.1 Innledning

Personer som er født i perioden fra og med 1954 og til og med 1962, gjerne omtalt som overgangskullene, får én del av alderspensjonen fra folketrygden beregnet med gamle opptjeningsregler og én del beregnet med nye opptjeningsregler.

Det foreslås at både innfasingen av levealdersjusteringen av brutto tjenestepensjon og innfasingen av de nye samordningsbestemmelsene for disse overgangskullene skal følge innfasingen av ny opptjeningsmodell i folketrygden. Som følge av avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor foreslås det en justering av vedtatte regler for levealdersjustering av brutto tjenestepensjon som samordnes med gammel folketrygd.

1.4.2 Departementets vurdering og forslag

1.4.2.1 Levealdersjustering for overgangskullene 1954–1962

Det foreslås at levealdersjusteringen av brutto tjenestepensjon skal følge innfasingen av ny opptjeningsmodell i folketrygden. Dette innebærer at brutto tjenestepensjon for kullene 1954–1962 må levealdersjusteres på to ulike måter, avhengig av hvilken folketrygd den skal samordnes med.

Bruttopensjonen som samordnes med gammel alderspensjon fra folketrygden, skal levealdersjusteres ved å benytte justeringstall som er lik folketrygdens forholdstall.

Bruttopensjonen som samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, skal levealdersjusteres ved å benytte justeringstall som er lik folketrygdens delingstall dividert med 13,42.

Personer i overgangskullene vil dermed få en alderspensjon som er sammensatt av to deler: en del som er levealdersjustert med justeringstall avledet av forholdstall og vektet med andelen av alderspensjonen fra folketrygden som er opptjent etter gammel opptjeningsmodell, og en del som er levealdersjustert med justeringstall avledet av delingstall og vektet med andelen av alderspensjonen fra folketrygden som er opptjent etter ny opptjeningsmodell.

Etter gjeldende regler kan brutto tjenestepensjon øke ved arbeid etter 67 år til man har kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Det foreslås at en tilsvarende regel innføres for brutto tjenestepensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden. Det vil si at det, som etter gjeldende regler, settes en nedre grense på justeringstallet på 1,000. Dersom man står i stilling ut over den alderen da justeringstallet når 1,000, vil ikke bruttopensjonen øke ytterligere.

Det vises til pensjonsavtalen av 3. mars 2018, der det er enighet om justeringer i regelverket for å gi bedre pensjonsuttelling for dem som står i arbeid etter 67 år. Dette punktet i avtalen innebærer at personer født i årene 1954–1962, som skal få brutto tjenestepensjon delvis samordnet med gammel alderspensjon og delvis med ny alderspensjon fra folketrygden, vil få noe bedre uttelling når de kompenserer for levealdersjusteringen.

De fastsatte forholdstallene for kullene født i årene 1954–1956 innebærer at justeringstallene som skal benyttes på brutto tjenestepensjon som skal samordnes med gammel alderspensjon fra folketrygden, vil nå dagens nedre grense på 1,000 ved henholdsvis 68 år og 2 måneder, 68 år og 3 måneder og 68 år og 5 måneder. Tilsvarende justeringstall som skal benyttes på brutto tjenestepensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, vil med de fastsatte delingstallene for kullene født i årene 1954–1956 og forslagene i proposisjonen nå nedre grense på 1,000 ved henholdsvis 69 år og 2 måneder, 69 år og 3 måneder og 69 år og 5 måneder. Gjeldende anslag på forholds- og delingstall for kullene født i årene 1957–1962 vil ha tilsvarende forskjeller med hensyn til når nedre grense nås i de to ulike beregningene, men grensene vil slå inn ved gradvis høyere alder.

Pensjonsavtalen av 3. mars 2018 innebærer at nedre grense i justeringstall etter begge beregninger settes ved samme alder, fra den alder når begrensningen i justeringstall som skal benyttes på brutto alderspensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, nås. Bruttopensjonen som skal samordnes med gammel alderspensjon fra folketrygden, kan ved full opptjening da bli høyere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget, helt frem til man har kompensert for effekten av levealdersjusteringen, også i den delen av bruttopensjonen som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden.

Det vises til proposisjonen, der det illustreres levealdersjustering av brutto tjenestepensjon ved bruk av justeringstall ved forskjellige avgangsaldre.

Her fremgår det at anslaget på delingstall for 1958-kullet ved 67 år er 15,57. Justeringstallet for 1958-kullet ved 67 år blir følgelig 1,160 (15,57/13,42). Delingstallet til 1958-kullet ved 69 år og 9 måneder anslås til 13,39. Fra og med denne alderen skal dermed justeringstallet som skal benyttes på den delen av brutto tjenestepensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, etter forslaget begrenses til 1,000. Ved samme alder anslås det samme årskullets forholdstall til 0,937. Justeringstallet som skal benyttes på brutto tjenestepensjon som skal samordnes med gammel alderspensjon, skal etter forslaget og i tråd med avtalen av 3. mars 2018 fra og med denne alderen begrenses til 0,937. Brutto tjenestepensjon etter levealdersjustering kan etter forslaget dermed overstige brutto tjenestepensjon før levealdersjustering.

1.4.2.2 Innfasing av nye samordningsregler

Høringsforslaget om den foreslåtte modellen for innfasing av samordning for årskullene 1954–1962 (overgangskullene) ble i liten grad ble kommentert.

Her ble det foreslått at de nye samordningsreglene også fases inn i takt med innfasingen av ny opptjeningsmodell i folketrygden. For overgangskullene 1954–1962 vil dette virke som om det gjøres to samordningsfradrag: ett fradrag som beregnes som om all opptjening hadde skjedd etter gamle opptjeningsregler, og ett fradrag som beregnes som om all opptjening hadde skjedd etter nye opptjeningsregler. De to fradragene veies sammen med de samme vektene som benyttes for alderspensjon fra folketrygden.

Samordningsfradraget kan etter gjeldende regelverk ikke være høyere enn bruttopensjonen. Det foreslås at dette prinsippet også skal gjelde for overgangskullene, ved at de to fradragene begrenses på tilsvarende måte. Fradraget som er beregnet etter gamle regler, kan ikke være høyere enn den bruttopensjonen som levealdersjusteres med justeringstall avledet av forholdstall, og fradraget som er beregnet etter nye regler, kan ikke være høyere enn den bruttopensjonen som levealdersjusteres med justeringstall avledet av delingstall.

Resultatet blir som om det ble beregnet to nettopensjoner som veies sammen med de samme vektene som benyttes for alderspensjon fra folketrygden. Gitt at man tar hensyn til at hvert av fradragene ikke kan være høyere enn den tilhørende bruttopensjonen, er det likevel to bruttopensjoner som veies sammen med de samme vektene som benyttes for alderspensjon fra folketrygden og to samordningsfradrag som veies på samme måte.

Det er ikke mulig å unngå at netto tjenestepensjon på individnivå blir forskjellig, avhengig av om den samordnes med gammel eller ny alderspensjon fra folketrygden. Forslaget vil sikre at det ikke blir for store forskjeller på tjenestepensjonen fra ett årskull til det neste.

Forslaget til innfasing av nye samordningsregler vil gi et mer komplisert regelverk for årskullene 1954–1962, men dette er nødvendig for å dempe terskelvirkninger på beregnet nettopensjon mellom påfølgende årskull.

1.4.3 De enkelte lovendringene

1.4.3.1 Innledning

Det foreslås endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene, i andre særskilte tjenestepensjonslover samt i samordningsloven i tråd med forslagene over.

1.4.3.2 Endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene

Det er i utkast til lov om Statens pensjonskasse § 24 foreslått at levealdersjusteringen skal skje ved bruk av justeringstall, som også er tilpasset nye opptjeningsregler i folketrygdloven.

Det vises til at årskullene 1954–1962 får opptjening i folketrygden etter både gamle opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 19 og nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20. Det foreslås at bestemmelser om levealdersjustering for disse kullene reguleres i lov om Statens pensjonskasse ny § 24 a.

Det foreslås at det gis tilsvarende bestemmelse om levealdersjustering for overgangskullene i følgende lover, herunder de supplerende særordningene for enkelte yrkesgrupper:

  • Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. ny § 8 b og lov om pensjonsordning for sykepleiere ny § 10 b.

  • Lov om Statens pensjonskasse § 22 tredje ledd og 23 tredje ledd.

  • Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 2 tredje ledd og § 8 nr. 1 tredje ledd.

  • Lov om pensjonsordning for sykepleiere § 9 andre ledd og § 10 fjerde ledd.

  • Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 2 fjerde ledd.

  • Lov om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse § 3 andre ledd.

  • Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 3-6 andre ledd første punktum og § 4-6 andre ledd første punktum.

  • Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser ny § 24 b.

1.5 Beregning av individuell garanti for årskullene 1954–1958

1.5.1 Innledning

En individuell garanti sikrer medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger født før 1959 en samlet pensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid, etter levealdersjustering, under forutsetning av at pensjonene er tatt ut samtidig. Gjeldende regelverk er utformet i tråd med de gamle opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden. Det foreslås at bestemmelsene utformes på en slik måte at de også dekker alderspensjon etter de nye opptjeningsreglene i folketrygden, det vil si beregning av garantitillegg for årskullene 1954 til 1958.

Levealdersjusteringen av offentlig tjenestepensjon innebærer at årlig alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, reduseres ved gitt uttaksalder dersom levealderen øker. Bestemmelser om individuell garanti er tatt inn i:

  • lov om Statens pensjonskasse § 24 a,

  • lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 b,

  • lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 b.

I tilsvarende bestemmelser som er innført i de supplerende særordningene for enkelte yrkesgrupper, blant annet lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, er det vist til lov om Statens pensjonskasse § 24 a. Tilsvarende regler gjelder i de vedtektsfestede ordningene i kommunal sektor.

1.5.2 Departementets vurdering og forslag

Det foreslås endringer for å tilpasse ordlyden i bestemmelsen om individuell garanti, slik at denne også omfatter ny alderspensjon fra folketrygden.

I forslaget til ny § 24 b i lov om Statens pensjonskasse ble det i tredje ledd brukt den nøytrale formuleringen «alderspensjon fra folketrygden», som skulle omfatte både ny og gammel alderspensjon fra folketrygden. Videre innebar forslaget en videreføring av prinsippet om at når alderspensjonen fra folketrygden tas ut før tjenestepensjonen, skal det legges til grunn at denne ble tatt ut samtidig med tjenestepensjonen. Det ble for øvrig ikke foreslått materielle endringer i bestemmelsen.

Det legges til grunn at den alderspensjonen fra folketrygden som skal legges til grunn etter forslaget til ny § 24 b tredje ledd bokstavene a og b, vil være den samme alderspensjonen fra folketrygden som tjenestepensjonen er samordnet med etter forslaget til ny § 24 b andre ledd bokstav a. Det følger av de alminnelige samordningsbestemmelsene hvordan slik samordning skal gjennomføres.

Det forslås derfor endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med disse forslagene.

Dette gjelder følgende lover, herunder andre særskilte tjenestepensjonslover:

  • Lov om Statens pensjonskasse § 24 b.

  • Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 c.

  • Lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 c.

  • Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 2 femte ledd.

  • Lov om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse § 3 tredje ledd.

  • Pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett (har visse særregler knyttet til tjenestetid og pensjonsalder) § 4 tredje ledd.

  • Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 3-6 andre ledd første punktum og § 4-6 andre ledd første punktum.

1.6 Virkninger for den enkelte

1.6.1 Sammendrag

De foreslåtte reglene for hvordan brutto alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses ny alderspensjon fra folketrygden, har stor betydning for offentlig ansatte, for arbeidsgivere med ansatte som har offentlig tjenestepensjon, og for offentlige finanser. Bestemmelsene om ny alderspensjon fra folketrygden er vedtatt av Stortinget og gjelder helt eller delvis for alle som er født i 1954 eller senere, også for dem som har offentlig tjenestepensjon. Det er derfor ikke et aktuelt alternativ å videreføre dagens samordningsregler.

Det vises til proposisjonens kapittel 9, der effektene av de foreslåtte samordningsreglene ved å sammenligne egenskapene deres med egenskapene til dagens regler blir detaljert belyst og illustrert, herunder:

  • Egenskaper ved forslagene til nye samordningsregler illustrert med typeeksempler for:

    • Kompensasjonsgraden ved jevn inntekt før levealdersjustering for enslige og gifte ved henholdsvis dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler.

    • Kompensasjonsgraden når sluttlønnen er forskjellig fra de 20 beste poengårene i folketrygden.

    • Kompensasjonsgrader før levealdersjustering ved forskjellige antall opptjeningsår i folketrygden.

    • Kompensasjonsgraden før levealdersjustering for personer som har arbeidet deltid.

  • Egenskaper ved de nye samordningsreglene illustrert med faktisk opptjeningshistorikk for deler av medlemsbestanden i Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse, der effektene av forslaget er belyst ved å sammenligne beregnede utbetalinger fra offentlige tjenestepensjonsordninger med en tenkt videreføring av dagens regler.

    • Statens pensjonskasse (1945-kullet) for:

      • Faktisk kompensasjonsgrad og antall personer for statsansatte med heltid og full opptjening.

      • Dekomponert faktisk kompensasjonsgrad for statsansatte med heltid og full opptjening.

      • Faktisk kompensasjonsgrad og antall personer for statsansatte, alle.

      • Dekomponert faktisk kompensasjonsgrad for statsansatte, alle.

      • Dekomponert faktisk kompensasjonsgrad for statsansatte, alle.

      • Faktisk kompensasjonsgrad og antall lærere med heltid og full opptjening.

      • Dekomponert faktisk kompensasjonsgrad for lærere med heltid og full opptjening.

      • Faktisk kompensasjonsgrad og antall, alle lærerne.

      • Dekomponert faktisk kompensasjonsgrad for alle lærere.

      • Hovedtall for dagens og nye samordningsregler. Statsansatte SPK.

      • Hovedtall for dagens og nye samordningsregler. Skole SPK.

    • Kommunal Landspensjonskasse (1945–48-kullene) for:

      • Fellesordningen for kommuner og bedrifter – full opptjening og heltid.

      • Kompensasjonsgrader og antall personer med heltid og full opptjening i fellesordningen for kommuner og bedrifter.

      • Dekomponerte faktiske kompensasjonsgrader for personer med heltid og full opptjening – fellesordningen for kommuner og bedrifter.

      • Kompensasjonsgrader og antall personer i fellesordningen for kommuner og bedrifter, alle.

      • Dekomponerte kompensasjonsgrader for fellesordningen for kommuner og bedrifter, alle.

      • Dekomponerte kompensasjonsgrader for fellesordningen for kommuner og bedrifter, deltid.

      • Hovedtall for dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler for fellesordningen for kommuner og bedrifter.

      • Hovedtall for dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler for pensjonsordningen for sykepleiere.

      • Hovedtall for dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler for fellesordningen for fylkeskommuner.

      • Hovedtall for dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler, for fellesordningen for statlige helseforetak.

      • Hovedtall for dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler for pensjonsordningen for sykehusleger.

I proposisjonens kapittel 9.4 vises konkrete eksempler på beregning av pensjon.

Det er nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, at offentlig ansatte født i 1963 eller senere fra 2020 skal tjene opp tjenestepensjon i en ny ordning som beregnes uavhengig av alderspensjon fra folketrygden. Reglene som foreslås, vil derfor, for offentlig ansatte født i 1963 eller senere, bare få effekt for den delen av tjenestepensjonen som er opptjent før 2020. For å belyse egenskapene med de nye reglene er det imidlertid benyttet eksempler som er utformet som om reglene vil gjelde fullt ut. For årskullene 1954–1962 vil de faktiske reglene gi et vektet gjennomsnitt av de gamle og de nye reglene.

1.7 Økonomiske og administrative konsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser. Ikrafttredelse

1.7.1 Om anslag på økonomiske virkninger

Ny alderspensjon i folketrygden fases gradvis inn for årskullene 1954 til 1962 og gjelder også for offentlig ansatte, uavhengig av forslagene som fremmes i proposisjonen. Konsekvensene for den enkeltes samlede pensjon og for arbeidsgivers kostnader kan imidlertid først anslås når nye samordningsregler er fastsatt.

Nye samordningsregler vil påvirke pensjonen til flere hundre tusen personer som har tjent opp pensjonsrettigheter i dagens offentlige tjenestepensjonsordning, og dermed også kostnadene til de arbeidsgiverne som finansierer tjenestepensjonen. Nye samordningsregler vil kreve systemtilpasninger hos leverandørene av offentlig tjenestepensjon.

Det er nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, at offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere, fra 2020 skal tjene opp tjenestepensjon i en ny ordning som beregnes uavhengig av alderspensjon fra folketrygden. Reglene som foreslås her, vil derfor, for offentlig ansatte født i 1963 eller senere, bare få effekt for den delen av tjenestepensjonen som er opptjent før 2020. De økonomiske effektene av forslagene til nye regler vil dermed fases gradvis ut. I proposisjonen beskrives imidlertid de økonomiske effektene uten en slik utfasing. De økonomiske effektene av en ny ordning vil bli belyst ved senere forslag til lovendringer som følger opp avtalen fra 3. mars 2018.

Dagens regler innebærer at det skal samordnes som om folketrygden tas ut samtidig med tjenestepensjonen. Netto tjenestepensjon er dermed avhengig av når tjenestepensjonen tas ut, og gjennomgående vil netto tjenestepensjon bli lavere desto senere den tas ut, selv om samlet pensjon blir høyere. På grunn av alleårsopptjeningen varierer ny alderspensjon fra folketrygden i større grad enn den gamle med uttakstidspunktet. Dermed vil også netto tjenestepensjon bli mer avhengig av når pensjonen tas ut.

Et sentralt mål med pensjonsreformen er at flere skal jobbe lenger. Foreløpig er det særlig før 67 år at yrkesdeltakelsen har økt, men etter hvert som virkningen av levealdersjusteringen av alderspensjonen blir sterkere, er det grunn til å vente at flere vil vente til etter 67 år med å ta ut pensjon. For personer med offentlig tjenestepensjon kan utsatt uttak bidra til å redusere netto tjenestepensjon, fordi alderspensjonen fra folketrygden vokser mer enn tjenestepensjonen ved utsatt uttak. Fordi den fremtidige utviklingen av uttaksmønsteret er svært usikker, er også den fremtidige utviklingen av nettoutbetalingen av tjenestepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene svært usikker.

Det er vanskelig å tallfeste hvordan forslaget til nye samordningsregler vil påvirke statens og kommunesektorens økonomi. På et overordnet nivå innebærer forslaget en viss innsparing for de offentlige tjenestepensjonsordningene sammenliknet med en hypotetisk videreføring av dagens folketrygd i kombinasjon med dagens samordningsregler. Det skyldes både at ambisjonsnivået for samlet pensjon er noe lavere, særlig i tilfeller der samordningsregelverket har gitt urimelig høye kompensasjonsgrader, og at gjennomsnittlig utbetaling fra ny alderspensjon er høyere. Denne kombinasjonen gjør at nettoutbetalingene fra tjenestepensjonsordningene blir lavere.

1.7.2 Virkninger belyst ved beregninger fra Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse

1.7.2.1 Innledning

Det vises til proposisjonen kapittel 10.3, der virkningene av forslaget til nye samordningsregler ved hjelp av beregninger fra Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse er detaljert belyst blant annet med tabeller. Beregningene er basert på et utvalg alderspensjonister i disse ordningene. Det som sammenliknes, er gjennomsnittlige pensjoner før levealdersjustering med gammel alderspensjon og tilhørende samordningsregler, og med ny alderspensjon og de foreslåtte nye samordningsreglene.

Dette blir en sammenlikning av virkningene på lang sikt av de nye reglene, når de er fullt innfaset, med en hypotetisk videreføring av gammel folketrygd og gamle samordningsregler.

Hovedbildet er at de foreslåtte nye samordningsreglene vil gi lavere nettoutbetalinger av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningene enn det en hypotetisk videreføring av gammel folketrygd og gamle samordningsregler ville gjort. Dette skyldes dels at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningene er noe lavere med forslaget til nye samordningsregler, og for medlemmene i Statens pensjonskasse at gjennomsnittlig nivå på utbetalingen fra folketrygden er høyere med ny alderspensjon, slik at en mindre andel av samlet pensjon blir utbetalt fra tjenestepensjonsordningen.

Hovedresultatet er trolig robust, men beregningene må likevel tolkes med forsiktighet. Det vises her til proposisjonens kapittel 9.3.1, der det pekes på flere momenter som trekker i retning av at de foreslåtte nye samordningsreglene er noe gunstigere enn det som går frem av beregningene. Gunstigere samordningsregler kan gi høyere utgifter for arbeidsgiverne, særlig i Kommunal Landspensjonskasse, enn det som går frem av beregningene.

1.7.2.2 Oppsummering

Resultatene av beregningene viser at samlet kompensasjonsgrad går noe ned, og at utbetalingen fra tjenestepensjonsordningene går ned. Samlet kompensasjonsgrad med nye regler ligger likevel godt over bruttogarantien i dagens ordning på 66 pst.

Flere forhold bidrar til at beregningene i punktet her gir begrenset informasjon om hva ulike grupper av offentlig ansatte faktisk vil få i pensjon.

Årskullene 1954–1962 skal ha deler av pensjonen beregnet etter gamle regler, og årskullene 1954–1958 er gitt en individuell garanti som sikrer personer med full opptjeningstid 66 pst. samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning.

Det er nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, at offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere, fra 2020 skal tjene opp rett til alderspensjon i den nye påslagsordningen. Forslagene i proposisjonen vil etter dette bare ha effekt for den offentlige tjenestepensjon de har tjent opp frem til 2020. Forslagene her er derfor ikke tilstrekkelig for å vurdere hvordan disse årskullene samlet vil komme ut. Dette vil man komme tilbake til i utarbeidelsen av et lovforslag i tråd med avtalen.

1.7.3 Likestillingsmessige konsekvenser

Selv om regelverket for å beregne pensjon er kjønnsnøytralt, er gjennomsnittlig utbetalt pensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene høyere for menn enn for kvinner. I praksis gir altså det likestilte regelverket ikke likestilt pensjon. Dette skyldes primært faktorer utenfor pensjonssystemet, men som likevel påvirker pensjonsnivåene. Slike faktorer er forskjeller i lønnsnivå, forskjeller i tjenestetid og forskjeller i stillingsprosent. Hvordan disse forskjellene slår ut i pensjonen, bestemmes i stor grad av bruttoordningen.

Alderspensjon fra folketrygden har en klar fordelingsprofil, med en minstesikring for dem med lav eller ingen opptjening på grunnlag av arbeidsinntekt og mindre pensjonsmessig uttelling for høyere inntektsnivåer. Ny alderspensjon fra folketrygden gir bare opptjening for inntekter opp til 7,1 G. Videre blir garantipensjonen bare avkortet 80 pst. mot inntektspensjonen. Dette gjør at folketrygdens alderspensjon gir høyere kompensasjonsgrader for lave og midlere inntekter enn for høye inntekter. I tillegg til at dette skaper en klar fordelingsprofil over lønnsnivå, har det også en klar kjønnsprofil, siden kvinner gjennomgående har lavere lønn enn menn.

Dagens brutto tjenestepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene har i utgangspunktet ingen slik fordelingsprofil. Det er ingen minstesikring, og all inntekt opp til 12 G gir lik pensjonsmessig uttelling. Bruttoordningen gjør videre at fordelingsprofilen i alderspensjonen fra folketrygden i utgangspunktet gjenskapes i samordningsfradraget. Dagens bruttoordning vil dermed langt på vei utligne de omfordelende elementene i alderspensjonen fra folketrygden.

Lovforslagene berører ikke beregningen av bruttopensjonen. Det er nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor at de som er født i 1963 eller senere, fra 2020 skal tjene opp rett til alderspensjon i den nye påslagsordningen. I denne ordningen vil det ikke være slik at høyere alderspensjon fra folketrygden, som følge av minstesikringen, vil gi lavere påslag fra tjenestepensjonsordningen.

Dagens regler for samordning med gammel alderspensjon i folketrygden har enkelte elementer som modererer forskjellene i pensjon mellom kvinner og menn. Grunnpensjonsfordelen utgjør en høyere andel av pensjonsgrunnlaget jo lavere dette er. Siden kvinner i gjennomsnitt har lavere lønn enn menn, bidrar grunnpensjonsfordelen til å redusere forskjellene i gjennomsnittlig pensjonsnivå mellom kvinner og menn.

I alderspensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning blir pensjonsgrunnlaget justert for gjennomsnittlig stillingsandel i de 30 årene med høyest stillingsandel. Personer som har jobbet deltid, uten å ha minst 30 år med fulltid, får derfor pensjonsgrunnlaget nedjustert med den gjennomsnittlige stillingsandelen. I dagens samordningsregelverk er det en deltidsfordel som kan gi personer som har jobbet deltid, en høyere samordningsfordel enn dem som har jobbet fulltid. Denne deltidsfordelen har hovedsakelig vært en fordel for kvinner, ettersom det primært er kvinner som har arbeidet deltid. Forslaget til nye samordningsregler har ingen særlige fordeler knyttet til deltid, noe som i størst vil grad ha betydning for kvinner.

Det foreslåtte samordningsfrie kronebeløpet på 2,5 G vil ha tilsvarende utjevnende egenskaper som grunnpensjonsfordelen. Når grunnpensjonsfordelen omgjøres til et kronefradrag som fastsettes uavhengig av sivilstand, vil enslige få en redusert fordel, mens gifte og samboende får en økt fordel. Siden kvinner i gjennomsnitt mottar alderspensjon i flere år enn menn, vil den utjevnende effekten av grunnpensjonsfordelen dempes noe som følge av at kronetillegget ikke er foreslått differensiert for gifte og enslige.

I tråd med avtalene om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018, foreslås det at det samordningsfrie kronebeløpet på 2,5 G som ble foreslått i høringsnotatet, omgjøres til et tillegg etter samordning. Det vil sikre at alle får utbetalt alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Forslaget om et tillegg etter samordning vil i størst grad komme lavtlønnede og deltidsarbeidende til gode, som i hovedsak vil være kvinner.

1.7.4 Administrative virkninger

Forslaget til nye samordningsregler er vesentlig enklere og vil være en fordel for personer som skal ha alderspensjonen fra folketrygden beregnet utelukkende etter nye regler.

For de ni årskullene som skal ha folketrygden beregnet dels med nye og dels med gamle opptjeningsregler (1954–1962), blir derimot reglene samlet mer kompliserte, siden deres pensjon skal fastsettes gjennom to ulike samordningsberegninger. For disse årskullene kommer nye regler i tillegg til de gamle.

Tilpasningene i regelverket for de offentlige tjenestepensjonsordningene vil kreve betydelige tilpasninger i pensjonsleverandørenes administrative systemer. Blant annet må IKT-systemene tilpasses endringene i regelverket. Det er for tidlig å gi et kvalifisert anslag på kostnadene her. Dette vil blant annet avhenge av øvrige endringer i regelverket.

For Statens pensjonskasse vil nye samordningsregler berøre alle kjerneprosesser i virksomheten. Det må utvikles nye systemløsninger for å kunne forvalte de nye reglene på en effektiv og kvalitativt god måte. Ut fra en forventning om at nye samordningsregler trer i kraft fra 2021, har arbeidet med blant annet å utvikle nye IKT-løsninger startet. IKT-utviklingen vil være omfattende og kostbar. Kostnadsanslaget og usikkerheten mv. skal kvalitetssikres av ekstern konsulent i løpet av 2018.

Det påpekes at samordning av alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger etter lovforslagene blant annet skal gjennomføres ved størrelsene beregnet pensjonsbeholdning og samordningsbeholdning. Disse beholdningene foreslås avledet av opptjening av alderspensjon fra folketrygden, men har ikke betydning for det regelverket som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten. Kostnadene til systemutvikling er estimert til om lag 20 mill. kroner for kunne gi nødvendige opplysninger om en beregnet pensjonsbeholdning som pensjonsleverandørene har behov for. Det er nødvendig at det utvikles og vedlikeholdes systemløsninger for disse beholdningene. Saken vil bli fulgt opp gjennom vanlig budsjettbehandling.

Behovet for systemer som sikrer god informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og de offentlige tjenestepensjonsordningene og en klar og tydelig ansvarsfordeling mellom aktørene, påpekes. Det må legges vekt på at løsningene skal være så effektive som mulig.

Det vil vurderes hvorvidt det er behov for justeringer i gjeldende regelverk for å legge til rette for slik informasjonsutveksling.

1.7.5 Ikrafttredelse

Ikrafttredelsen bestemmes av Kongen. Det tas sikte på at lovforslagene kan tre i kraft fra 1. januar 2021, da de første personene i 1954-kullet fyller 67 år.