Søk

Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til at det i proposisjonen fremmes forslag om endringer og oppdateringer i arbeidsmiljøloven, statsansatteloven og folketrygdloven.

Komiteen viser til at en deltidsansatt arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 14-3 har rett til å få utvidet sin stilling fremfor at arbeidsgiver gjør en nyansettelse i virksomheten. Formålet er å redusere «ufrivillig deltid». Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstakeren er kvalifisert, og at den ikke innebærer noen vesentlig ulempe for virksomheten. En dom avsagt av Høyesterett (HR-2016-867-A) kom til at fortrinnsrettsbestemmelsen ikke åpner for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling. Dommen fraviker fra Tvisteløsningsnemndas langvarige praksis om at deltidsansatte etter omstendighetene kan ha fortrinnsrett til en del av en utlyst stilling. I samme dom kom Høyesterett også til at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser ikke har rettskraft, hvilket betyr at Tvisteløsningsnemndas vedtak i realiteten er en rådgivende uttalelse som når som helst kan bestrides for domstolene. Dommen synliggjorde at søksmålsfristen, slik den er formulert i arbeidsmiljøloven § 17-2 tredje ledd, kan gi uheldige utslag.

Komiteen viser til at fortrinnsrett for deltidsansatte kom inn i arbeidsmiljøloven i 2005, etter forslag fra regjeringen Bondevik II, og et samlet storting sluttet seg til forslaget. Fortrinnsretten for deltidsansatte er begrunnet ut fra likestillingshensyn, og det ble vist til at flere kvinner som jobber uønsket deltid, vil kunne få økt sin stillingsandel. Det ble understreket at fortrinnsrett for deltidsansatte kan styrke kvinners stilling på arbeidsmarkedet og fremme deres muligheter til reell økonomisk selvstendighet.

Komiteen viser til at forslagene om å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir åpning for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til en del av en stilling, klargjør at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft og gir en klarere regel for når søksmålsfristen etter paragrafens tredje ledd begynner å løpe.

Komiteen støtter regjeringens forslag og viser til departementets høring i saken. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Arbeidstilsynet m.fl. støttet forslaget om deltidsansattes fortrinnsrett til deler av en stilling. De samme høringsinstansene, med tillegg av representanter for arbeidsgiverne, ga også sin tilslutning til forslaget om å gi Tvisteløsningsnemndas avgjørelser rettskraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 130 L (2010–2011), der daværende regjering Stoltenberg II foreslo at uføres alderspensjon i utgangspunktet skulle levealdersjusteres etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon, men at årskullene 1944–1951 fra 2011 skulle få en delvis skjerming for virkningen av levealdersjusteringen med 0,25 prosentpoeng – dette fordi det knyttet seg usikkerhet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene. I henhold til vedtak i Stortinget 12. desember 2011 skulle det i 2018 vurderes hvordan skjermingen skulle videreføres, basert på arbeidsføres faktiske tilpasning til den nye levealdersjusteringen og utviklingen i antall uføre. Det var bred enighet om det overordnede målet om at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres gjennomsnittlige alderspensjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at et mindretall av de arbeidsføre står i arbeid til etter fylte 67 år, mens uføre får opptjening til fylte 67 år og i tillegg et skjermingstillegg til alderspensjonen. Dette er ikke forenelig med arbeidslinjen og synes ikke å være rimelig når uføre får en relativt god alderspensjon sammenliknet med den alderspensjonen de som ikke blir uføre, får.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om å gjøre reglene om tillegg til alderspensjonen som i dag skjermer uføre født i 1944–1951 for deler av effekten av levealdersjusteringen, gjeldende for årskullene 1952 og 1953, og avventer at departementet høsten 2018 sender på høring et forslag om en fremtidig løsning for beregning av uføres alderspensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak av 12. desember 2011 under behandlingen av Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), jf. Innst. 80 L (2011–2012), der Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ga sin tilslutning til regjeringen Stoltenberg II sitt forslag om delvis skjermingstillegg i alderspensjonen til uføre født 1944–1951, med ny vurdering i 2018. Stortinget viste til at uføres alderspensjon i utgangspunktet levealdersjusteres etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon, men etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II vedtok stortingsflertallet at uføre allerede fra 2011 skulle få en delvis skjerming for virkningen av levealdersjustering, med en årlig skjerming for 0,25 prosentpoeng av virkningen. Skjermingsregelen skulle gjelde årskullene 1944–1951. Det ble i tillegg vedtatt at det i 2018 skulle vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skulle skjermes for virkningen av levealdersjustering, ut fra en helhetlig vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre skulle vektlegges. Uføres alderspensjon var forutsatt å skulle stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg allerede i «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet», Sundvolden, 7. oktober 2013, signaliserte at den ville fjerne skjermingen av uføre fra full levealdersjustering, og at regjeringen fremmet forslag om dette i Prop. 66 L (2013–2014) Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon). Disse medlemmer viser til at dette forslaget bare fikk støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, jf. Innst. 289 L (2013–2014) og Stortingets vedtak 16. juni 2014.

Disse medlemmer viser til at forslaget i denne proposisjonen om å utvide den delvise skjermingen for levealdersjustering av uføres alderspensjon kun gjelder to årskull, og skyldes at regjeringen ennå ikke har lagt frem den evalueringen som var forutsatt presentert for Stortinget i inneværende år. Disse medlemmer støtter derfor at skjermingsordningen nå utvides til å omfatte ytterligere to årskull.

Komiteen viser til at oppdateringene i arbeidsmiljøloven §§ 1-2, 13-1 og 18-9 følger av ny statsansattelov, ny likestillings- og diskrimineringslov og endringer i plan- og bygningsloven.

Førre kapittel
Neste kapittel