Luftambulansetjenesten

Komiteen viser til at Norges geografi og befolkningens bosettingsmønster gjør at luftambulansetjenesten er sentral for effektiv behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom eller skade og for å sikre likeverdig akuttmedisinsk helsetjeneste i hele landet. Luft-, båt- og bilambulansene er en del av den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehusene. Sykehusene har det medisinske ansvaret og bemanner fly og helikoptre med sykepleiere og leger. Helsepersonellet er ansatt av helseforetakene og er faglig forankret i sykehusenes anestesi- og intensivmiljøer.

Komiteen viser til at den statlige luftambulansetjenesten eies av de fire regionale helseforetakene gjennom Luftambulansetjenesten HF. Luftambulansetjenesten HF har ansvaret for all luftambulanse i Norge (både fly og helikopter). Helseforetaket har hovedkontor i Bodø. Totalt bruker de regionale helseforetakene over én milliard kroner på luftambulanse hvert år. Komiteen viser til at Luftambulansetjenesten er landsdekkende og assisterer nesten 20 000 pasienter i året. Tjenesten har 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser: Arendal, Lørenskog, Ål, Dombås, Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø. Tjenesten har 9 ambulansefly plassert på 7 baser: Gardermoen, Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes. Basene har beredskap hele døgnet alle dager i året. Helikoptrene flyr primært ambulanseoppdrag, men også noe søk og redning. Redningstjenesten og 330-skvadronen flyr også en del ambulanseoppdrag for Luftambulansetjenesten HF. Flyene brukes først og fremst til å transportere pasienter mellom sykehus, men ett av flyene i Alta er en del av den akutte ambulanseberedskapen.

Komiteen viser til at det nye anbudet skal føre til at det fra 1. juli 2019 blant annet blir nye og mer moderne kortbanefly på alle baser, med bedre medisinsk utstyr, navigasjonsutstyr og sikkerhetsutstyr om bord. Tjenesten får et mellomstort jetfly på Gardermoen som kan nå Svalbard og Nord-Norge med mye utstyr og flere leger og sykepleiere om bord. Det settes inn en besetning på bakvakt som kan hentes inn ved sykdom og fravær. Bakvakt er nytt og gir tjenesten økt tilgjengelighet og bedre beredskap. Ambulanseflytjenesten vil fra 2019 årlig koste ca. 100 mill. kroner mer enn den gjør i dag. De regionale helseforetakenes utgifter stiger med dette fra ca. 400 mill. kroner i året til ca. 500 mill. kroner årlig.

Dagens situasjon og akutte, kompenserende tiltak

Komiteen viser til at situasjonen som har oppstått, er svært alvorlig. Komiteen viser til at statsråden i sin redegjørelse bekrefter at beredskapen har vært redusert og fremdeles er ustabil. Komiteen mener at dagens usikkerhet i beredskapen ikke er akseptabel. Det kan ikke herske usikkerhet om hvorvidt folk som er akutt syke, får hjelp. Regjeringen må sikre at befolkningen i landet ikke blir stående uten kritisk infrastruktur som ambulansefly. Det er totalt uakseptabelt for samfunnssikkerheten.

Komiteen viser til at den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Luftambulansetjenesten er en avgjørende del av samfunnsberedskapen i landet. Ambulanseflyene er som en luftbro mellom distriktene og spesialisthelsetjenesten.

Komiteen mener det er avgjørende for befolkningens trygghet at ambulanseflyene er operative. Spesielt i Nord-Norge er flytransport en avgjørende del av transportkjeden for å få pasienter fram til riktig hjelp når det haster. For å sikre dette må ambulanseflyene være i kontinuerlig beredskap med tilstrekkelig personell. Situasjonen som nå har oppstått, må møtes med akutte, kompenserende tiltak.

Komiteen viser til at statsråden i sin redegjørelse informerer om at det er mobilisert både personell og ekstra ressurser for å finne løsninger som på best mulig måte ivaretar befolkningens trygghet. Statsråden informerer om at det er etablert et rapporteringsregime der det daglig sendes rapporter om beredskapssituasjonen ved flybasene i helseregionene, bl.a. til departementet, Helsedirektoratet og fylkesmennene. Helse- og omsorgsdepartementet ba mandag 7. mai 2018 Helsedirektoratet om å kontakte Forsvaret for å få helikopterbistand. Forsvaret satte inn to bemannede helikoptre i Kirkenes og Banak. Helse Nord RHF har utarbeidet en plan med tiltak, både på kort og på lang sikt. Den inneholder flere kompenserende tiltak som kan iverksettes ved bortfall av ambulansefly. I tillegg til de to helikoptrene fra Forsvaret er det leid inn ett ekstra fly fra Babcock. Babcock vil også kunne tilby et jetfly til oppdrag i Norge hvis det blir behov. Ifølge statsrådens redegjørelse er det også satt i verk tiltak for å styrke bemanningen på AMK-sentralen og flykoordineringssentralen i Tromsø og tiltak for å styrke den akuttmedisinske beredskapen lokalt. Det er mobilisert ressurser som styrker den øvrige ambulansetjenesten, og det er anmodet om at alternative ambulanseressurser benyttes når det er forsvarlig og mulig. Det blir ifølge statsrådens redegjørelse løpende vurdert hvordan man skal disponere de totale luftambulanseressursene som er til rådighet. Dette er i tråd med praksis som er etablert når det i perioder er svekket beredskap i deler av den akuttmedisinske kjeden, f.eks. når dårlig vær gjør det vanskelig å fly. Lufttransport FW AS har igangsatt tiltak for å bedre tilgangen på piloter i tiden framover. 10–12 nye piloter vil være klare for tjeneste i juni/juli. Fra 1. juni i år iverksettes ny kontrakt for ambulansehelikoptrene. Det blir ifølge statsrådens redegjørelse mulig å sette inn ytterligere to reservehelikoptre i drift ut over den ordinære beredskapen. Ifølge statsråden har Luftambulansetjenesten HF i sin mer langsiktige plan også sett på mulighetene for innleie av flere fly fra eksterne leverandører, herunder har de også pekt på muligheten for at Babcock kan overta ansvaret for enkelte baser før l. juli 2019.

Komiteen forutsetter at regjeringen sikrer at beredskapen er på et forsvarlig nivå til enhver tid. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres i alle deler av landet.

Komiteen vil understreke at luftambulansen er viktig for pasienter og pasientflyten i alle sykehus. 35 prosent av oppdragene ambulanseflyene har, er planlagte tilbakeføringer av pasienter som har fått spesialisert behandling. Det dreier seg om transport av alvorlig syke til optimalt behandlingsnivå, men også transport av ferdigbehandlede pasienter til lokalsykehus. Ifølge statsrådens redegjørelse er det denne typen oppdrag som må nedprioriteres når fly står på bakken og andre oppdrag haster. Komiteen viser til at en langvarig nedprioritering av denne typen transportoppdrag vil kunne utfordre beleggsprosent og pasientflyt ved svært mange sykehus og redusere kapasiteten i viktige behandlingstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at luftambulanseberedskapen som følge av den styrkede innsatsen siden 14. mai 2018 har vært lik eller bedre enn den normale beredskapen i tjenesten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette følger av helseforetakenes sørge-for-ansvar, og at statsråden allerede har varslet at nødvendige ekstratiltak på kort og lang sikt blir satt inn. Disse medlemmer mener at forslagene ikke endrer på årsakene til at beredskapen svikter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at hovedårsaken til situasjonen i luftambulansetjenesten er at helsemyndighetene i anbudsprosessen unnlot å sikre at nøkkelpersonell med erfaring og kompetanse, som ambulanseflygerne og teknisk personell, kunne fortsette i stillingene sine. Dette har ført til pilotflukt fra dagens operatør, og 13 prosent av pilotene har allerede sluttet i stillingene sine. Situasjonen har ført til store driftsforstyrrelser. Helsepersonell beretter om at det bare er stor improvisert innsats og flaks som har hindret at dette har gått ut over liv og helse. Ytterligere 20 ambulanseflygere har gitt beskjed om at de aktivt søker andre jobber. Dersom enda flere slutter, vil det kunne føre til en kollaps i luftambulansetjenesten.

Flertallet viser til at de kompenserende tiltakene som er igangsatt, har en betydelig kostnad. Ifølge statsrådens svar på spørsmål fra komiteen 28. mai 2018 og svar i Stortingets spørretime 23. mai 2018 dreier det seg allerede om mange millioner, og dette beløpet vil fortsette å øke. Flertallet viser til at forhandlingene mellom Norsk Flygerforbund og Babcock er satt på vent til 15. juni 2018. Flere av de tiltakene og kostnadene statsråden har oppgitt, er basert på avtaler som utløper i slutten av mai, eller som med Beech 250 ambulansefly som er innleid fra Sverige, utløper 15. juni 2018. Seks ukers leie for dette flyet har alene en kostnad på 3,6 mill. kroner. Flertallet viser til at luftambulansekrisen allerede har kostet om lag 10 mill. kroner i kompenserende tiltak, og at sluttsummen vil bli langt høyere. Flertallet mener dette er underkommunisert når det gjelder kostnaden som vil komme dersom kontrakten med Babcock annulleres.

Flertallet viser til at den akutte og svært alvorlige krisen ambulanseflytjenesten nå befinner seg i, skyldes en anbudsprosess med alvorlige mangler. Det er nå klart at helseforetaket Luftambulansetjenesten HF, som eies av de fire regionale helseforetakene, gjennomførte en anbudsprosess som ikke sikret at nødvendig kompetanse blir med videre til ny operatør. Det ble heller ikke foretatt en god nok risikovurdering av overføringsutfordringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk Flygerforbund tydelig advarte regjeringen allerede i 2016. Dette medlem mener det er en alvorlig forsømmelse å overse advarselen slik regjeringen Solberg har gjort. Det er vanskelig å se annet enn at helseministeren og regjeringen har valgt å ta sjansen på at problemene ville forsvinne av seg selv. Når problemene ikke forsvant, men tvert om ble en realitet, har regjeringen fremstått som handlingslammet og opptatt av å skyve ansvar over på andre. Dette medlem peker på at befolkningen har vært i fare, og at det er flaks at ingen har blitt mer alvorlig skadet eller til og med mistet livet som følge av forsømmelsene.

Dette medlem understreker statsministerens og helseministerens klare ansvar for at den grunnleggende sikkerheten til deler av befolkningen rammes av de gale valgene som er tatt i denne prosessen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta direkte kontroll og styring over helseforetaket Luftambulansetjenesten HF og sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Virksomhetsoverdragelse

Komiteen viser til at det ikke ble stilt krav til virksomhetsoverdragelse i anbudet. Hensikten med en virksomhetsoverdragelse er at de som jobber i selskapet i dag, automatisk blir overført til jobben i selskapet som skal ta over, med samme betingelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, registrerer at helsemyndighetene ved Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord RHF har redegjort for at de av hensyn til konkurranseforhold i anbudsprosessen og med henvisning til EØS-regelverket unnlot å legge inn noen som helst krav om kompetanseoverføring av eksisterende personell. Flertallet mener at luftambulansetjenesten er en samfunnsmessig kritisk virksomhet, og at det ikke er noe som er mer tungtveiende enn å sikre at befolkningens liv og helse ivaretas fullt ut i perioden frem til, og etter, skifte av leverandør. Av den grunn burde man søke å unngå alle forhold som kunne sette liv og helse i fare. Det er ikke gjort. Luftambulansetjenesten HF har ikke offentliggjort grunnlaget for de juridiske vurderinger som ble foretatt, hvilke regelverk som ble vurdert, og hvordan kompetanseoverføring av eksisterende personell ble vurdert opp mot hensynet til liv og helse.

Flertallet viser til at luftambulansetjenesten er en helt avgjørende faktor for helsetilbudet og akuttberedskapen i store deler av Norge, og særlig i Nord-Norge. Både hensynet til kompetanseoverføring og det samfunnsmessige behovet for en mest mulig sømløs overgang til ny leverandør tilsier at det bør være saklig og legitimt for staten å sikre personellet gjennom anbudskriteriene.

Flertallet vil understreke viktigheten av å sikre erfaringskompetanse i tjenesten og viser til at det under høring i saken kom fram at et høyt antall ansatte hos dagens operatør i løpet av de nærmeste ukene vil måtte svare ja eller nei til jobbtilbud fra andre arbeidsgivere. Dette ble påpekt av flere i høringen, deriblant de regionale helseforetakene, Luftambulansetjenesten HF og Lufttransport FW AS. Videre vil flertallet vise til uttalelsene fra faglig ansvarlige ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge om at usikkerhet rundt rekruttering, erfaring og kompetanse hos piloter som kommer nye inn i tjenestene etter operatørskiftet i 2019, også skaper usikre framtidsutsikter for det medisinske personellet. Faglige ansvarlige understreket at ved en eventuell kollaps i tilgjengeligheten av piloter kunne de ikke lengre sikre forsvarlig helseberedskap i sitt ansvarsområde, ei heller forsvarlig og omsorgsfull behandling.

Flertallet mener dette viser betydelig sårbarhet for tjenesten de neste månedene, og forventer at regjeringen sikrer den medisinske beredskapen for innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre erfaringskompetanse i luftambulansetjenesten, uavhengig av operatør.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den beste måten å sikre erfaringskompetanse på, er å sette krav til virksomhetsoverdragelse i anbudskontrakten. Det gjelder i denne saken både flyvere og teknisk personell. I den forbindelse viser disse medlemmer til svar fra statsråden om at erfaring ikke premieres ut over at det i anbudet settes krav til kompetanse hos alle piloter. Disse medlemmer mener det er en stor svakhet ved dagens anbudspraksis at lang erfaring hos en flyver ikke teller positivt i kvalitetsvurderingene, sett opp mot flyvere som akkurat tilfredsstiller kravene satt i konkurransegrunnlaget og øvrige myndighetskrav. Resultatet av dette er at flyvere med årelang erfaring i å fly luftambulanser på kortbanenettet sier opp fordi deres kompetanse ikke blir verdsatt i tjenesten. Det samme gjelder flyteknikere. Dette har bidratt til at luftambulansetjenesten står tilbake med sterkt svekket beredskap. Dette er nok et eksempel på at anbudsprosessen i denne saken var svært svak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Luftambulansetjenesten HF under høringen uttalte at virkomhetsoverdragelse ble vurdert, men at vilkårene for å kreve virksomhetsoverdragelse ikke ble vurdert å være oppfylt. Flertallet vil henvise til at en tilsvarende problemstilling ble identifisert i forbindelse med utlysningen av siste anbud på helikoptertjenesten for Sysselmannen på Svalbard. I anbudskriteriene het det at tilbydere måtte legge virksomhetsoverdragelse til grunn. I tilfelle vilkårene for virksomhetsoverdragelse ikke var til stede, skulle likevel personell følge med over til eventuell ny operatør. Slik ble det også sikret at man beholdt kompetente piloter med lang erfaring fra arbeid under svært krevende forhold som et vesentlig sikkerhetselement. Fra anbudsinvitasjonen utlyst av Justisdepartementet for helikoptertjenesten på vegne av Sysselmannen på Svalbard for perioden 1. april 2014 til 31. mars 2020, datert 11. november 2011, siteres:

«Bidders are informed that a change of Service Provider may be considered as transfer of an undertaking in relation to the Norwegian Working Environment Act chapter 16. The existing service is today staffed by 9 pilots, 8 technicians and 1 in administration.

If a change of Service Provider is not to be considered as a transfer of an undertaking in relation to the Norwegian Working Environment Act chapter 16, the Service Provider shall in any case offer employment to personnel employed by the existing service provider (hereinafter, “Existing Personnel”) in connection with the provision of the helicopter service at Svalbard (Crew members and technical personnel who are performing their functions at Svalbard). This obligation, is dependent on that the Existing Personnel have, or are able to obtain, necessary certificates and licenses for performing the Service in accordance with the Specifications, and will be able to conform to the Service Provider’s established recruitment requirements, for performing the Service.»

Flertallet vil også peke på at det i anbudsdokumentets kapittel 10 ble stilt følgende krav:

«The employment offer shall be equivalent with or better than the employment terms the Service Provider offers its other employees with similar qualifications as the Existing Personnel. The employment offer shall as a minimum be in accordance with applicable mandatory law/or any tariff agreements.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at det ikke ble stilt noe absolutt krav om virksomhetsoverdragelse i forbindelse med siste anbud for helikoptertjenesten på Svalbard, fordi det er utenfor EØS-området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at det er blitt advart om at denne nasjonale beredskapskrisen kunne oppstå ved et bytte av operatør. De regionale helseforetakene, Luftambulansetjenesten HF, Sykehusinnkjøp HF og politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet har alle vurdert disse advarslene, men har ikke fulgt råd om å sikre nøkkelpersonell ved et bytte av operatør. Flertallet mener det er kritikkverdig.

Flertallet viser til at anbudsrundene som Luftambulansetjenesten HF har gjennomført for ambulansefly og ambulansehelikoptre, medfører operatørbytte på tre av elleve luftambulansebaser i Sør-Norge og på hele sju av de åtte luftambulansebasene i Nord-Norge på kun ett år. Dette er de mest omfattende operatørbyttene siden Statens luftambulanse ble etablert i 1988.

Videre mener flertallet at høringen og den informasjon som er tilflytt komiteen i dens arbeid, dessverre gir inntrykk av at prosessen ikke har oppfylt grunnleggende krav til risikoanalyse med grundig forberedte planer for kompenserende tiltak om noe skulle svikte under bytte av operatør. Flertallet vil understreke at dette er helseministerens ansvar som igjen er gitt til de fire regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene er gitt sørge-for-ansvar for at befolkningen skal være sikret døgnkontinuerlig stabil tilgang til luftambulansetjenester.

Flertallet viser til høringsnotat fra Luftambulansetjenesten HF og til spørsmålet om det likevel kunne settes krav om virksomhetsoverdragelse selv om vilkårene i arbeidsmiljøloven etter deres vurdering ikke var oppfylt. Flertallet registrerer at Luftambulansetjenesten HFs bestilte juridiske betenkning fra eksterne advokater rundt dette spørsmålet er unntatt offentligheten. Flertallet mener at denne betenkningen må offentliggjøres. Ifølge Luftambulansetjenesten HFs vurdering kan et krav om at alle piloter skal overføres til ny operatør på samme betingelser, potensielt være i strid med de grunnleggende frihetene i EØS-avtalen. Et slikt krav ville ifølge Luftambulansetjenesten HF virke begrensende for andre europeiske tilbyderes evne til å konkurrere, da ikke alle tjenester i kontrakten trenger å utføres i Norge, eksempelvis tungt vedlikehold. Luftambulansetjenesten HF viser også til at anskaffelsesregelverket krever full konkurranse, og det offentlige er også tjent med at det skapes mest mulig konkurranse mellom de private aktørene som konkurrerer om offentlige midler, slik at man får mest mulig igjen for fellesskapets midler. Luftambulansetjenesten HF viser også til at betingelsene i luftfarten er endret, og at en potensiell justering av betingelser ble «ikke vurdert å være urimelig, tatt i betraktning det offentliges kostnader til tjenesten», og dere at «et absolutt krav om virksomhetsoverdragelse ville kunne begrense ny operatørs mulighet til å innrette sin organisering av driften og turnusplanlegging».

Flertallet viser også til intervju med administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell, i Altaposten 9. februar 2018 under overskriften «Flyambulansetjenesten: Ansatte er helgardert». I dette intervjuet uttaler Juell at spørsmålet om virksomhetsoverdragelse, som kunne sikret kontinuitet og kompetanseoverføring ved skifte av operatør, er vurdert opp mot blant annet økonomi:

«Luftambulansetjenesten HF har fått i oppgave å anskaffe ambulanseflytjenester og ambulansehelikoptertjenester gjennom offentlige anbud med reell konkurranse. Hensikten er å gi samfunnet og staten godt utbytte av de offentlige pengene felleskapet bruker på helsetjenester. Prinsippene for offentlige anskaffelser gjennom anbud med reell konkurranse er forankret i stortinget. Hvert sjette til tiende år legger vi derfor våre ambulanseflytjenester og våre ambulansehelikoptertjenester ut på anbud.»

Administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF viser i Altaposten til at forskjellene i de to anbudene var ca. 47 mill. kroner per år, og uttaler i tillegg følgende:

«Anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. Det finnes mange måter å avstemme forholdet mellom lønn, pensjon, arbeidsbelastning og turnusplaner på. Å kreve virksomhetsoverdragelse i våre kontrakter ville fjernet en vesentlig del av tilbydernes mulighet til å konkurrere på pris og nyskapende løsninger. Uten reell konkurranse ville luftambulansetjenesten bli uforholdsmessig dyr for helsevesenet. Samtidig er det bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og norsk rettspraksis som avgjør om overføringene av oppgavene fra eksisterende operatør til ny operatør skal foregå ved virksomhetsoverdragelse. Dersom arbeidstakernes rett til virksomhetsoverdragelse utløses er selskapene som skal fly for oss bundet av de rettigheter og plikter som følger av arbeidsmiljølovens kapittel 16: Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse.»

Og videre:

«Ansatte i dagens tjeneste som søker og tilbys jobb hos den nye operatøren har sånn sett helgardert seg. Blir det virksomhetsoverdragelse får de beholde sin gamle jobb med opprinnelige betingelser. Blir det ikke virksomhetsoverdragelse har de fortsatt en sikker jobb.»

Flertallet mener at dette viser at Luftambulansetjenesten HF bevisst har unngått å stille krav til virksomhetsoverdragelse fordi det ville fjernet tilbydernes muligheter til å konkurrere på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Administrerende direktør Juells uttalelser i Altaposten er presist avklarende og avslører at hans oppdrag fra de regionale helseforetakene var å legge til rette for konkurranse i tjenesten, inkludert konkurranse på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det mener flertallet er kritikkverdig praksis fra et offentlig helseforetak. Det er pasientene dette går ut over, siden risikoen for kompetanseflukt blir større.

Flertallet mener det er helt feil å bruke EØS-avtalen som begrunnelse mot virksomhetsoverdragelse. Flertallet viser til LOs høringsuttalelse og juridiske vurdering av virksomhetsoverdragelse (VO) ved anbud i luftambulansen, datert 21. mai 2018:

«Vi har vanskelig for å se at det kan foreligge andre hensyn som er mer tungtveiende enn ønsket om å sikre at befolkningens liv og helse ivaretas fullt ut i perioden frem til, og etter skifte av leverandør. Det kan innvendes at nasjonalstatene av konkurransemessige hensyn bør være tilbakeholdne med å stille krav om VO, men anbudsreglene har ikke som formål å åpne for konkurranse om lønns- og arbeidsvilkår, og som Høyesterett har fastslått bl.a. i Rt-2010-330 har konkurransehensyn ingen plass ved vurderingen av om reglene om VO kommer til anvendelse, jf. avsnitt 79 i dommen: 'Leverandørene er for tilfeller som omfattes av regelverket, henvist til å konkurrere på andre parameter enn arbeidstakernes rettigheter'. (…) Vi er heller ikke gjort kjent med at noen har hevdet at krav om VO i offentlige anskaffelser kan utgjøre et rettslig problem i denne saken i relasjon til fri bevegelse for tjenester, eller for den EØS- rettslige etableringsfrihet (…).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener på denne bakgrunn at regjeringen må sørge for at det ved skifte av operatør i luftambulansetjenesten skal kreves virksomhetsoverdragelse av personell.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette trygge luftambulansetjenester ved å kreve virksomhetsoverdragelse for både piloter og annet mannskap, uansett operatør, fremover.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at regjeringens aller viktigste jobb er å trygge den norske befolkningen. Til tross for klare advarsler om risikoen ved å kjøre dette anbudet uten virksomhetsoverdragelse, og god nok sikring i overgangsfasen, har Solberg-regjeringen valgt å kjøre gjennom prosessen. Solberg-regjeringen har valgt å ikke å gripe inn, valgt ikke å stille nødvendige krav og valgt å la et helseforetak som ikke virker på høyde med sitt oppdrag, få fortsette uforstyrret.

Den avsluttede anbudsrunden og kontrakten med Babcock

Komiteen viser til at etter en omfattende anbudsprosess la Luftambulansetjenesten HF, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, fram en innstilling til tildeling av kontrakt for ambulanseflytjenester 2019–2025. Innstillingen ble godkjent av styringsgruppen 15. mai 2017.

Komiteen viser videre til at det ble utarbeidet en felles styresak i mai 2017, der styrene i alle de regionale helseforetakene ga fullmakt til sine administrerende direktører innenfor rammene som ble skissert i styresaken. 9. juni 2017 godkjente de adminstrerende direktørene innstillingen. I juni 2017 ble det klart at det svenske selskapet Babcock Scandinavian Air Ambulance (BSAA) vant anbudskonkurransen om luftambulansetjenesten i Norge. Selskapet overtar etter Lufttransport FW AS, som i dag driver luftambulansetjenesten. Kontraktsperioden trer i kraft 1. juli 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Babcock fra dette tidspunktet vil drifte luftambulansetjenesten gjennom et norsk selskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Luftambulansetjenesten HF oppgir at de vurderte tilbudene slik at kvalitet talte 60 prosent og pris talte 40 prosent. I sin evaluering av anbudene skriver Luftambulansetjenesten HF at begge tilbudene var meget gode, og ganske like. Flertallet viser videre til at BSAAs vinnende tilbud ble vurdert som det fjerde beste tilbudet på kvalitet, blant annet med tanke på beredskap. Det skyldes primært at tilbudt beredskap vil bli levert med færre piloter og færre reservefly enn konkurrerende tilbud. Tilbudet lå 47 mill. kroner under det som Lufttransport FW AS, som i dag driver luftambulansetjenesten, tilbød per år. Flertallet viser til at i evalueringsarbeidet deltok de regionale helseforetakene, Luftambulansetjenesten HF, Sykehusinnkjøp HF, representanter for tjenestens sykepleiere og leger samt vernetjenesten. Det ble gjennomført totalt tre evalueringsrunder og to forhandlingsmøter. I løpet av denne prosessen ble kvaliteten høynet og prisen redusert.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens svar om hvorvidt det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser ved operatørbytter, inkludert beredskapskonsekvenser som et tap av nøkkelpersonell vil kunne gi, og om dette er lagt til grunn i anbudsprosessen. Statsråden svarer at Luftambulansetjenesten HF har informert statsråden om at risikoanalyse knyttet til operatørbytte ikke ble gjennomført spesifikt i arbeidet med ambulanseflyanskaffelsen. Statsråden bekrefter at sett i lys av den situasjonen tjenesten nå står overfor, kan en likevel i ettertid se at Luftambulansetjenesten HF burde gått grundigere inn for å analysere risikobildet spesifikt ved bytte av operatør. Dette flertallet er enig med statsråden i dette og mener det er et paradoks at administrerende direktører i Helse Nord RHF og Luftambulansetjenesten HF på høringen ikke kom med samme erkjennelse. Dette flertallet mener det er kritikkverdig at helseforetaket ikke gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyse ved operatørbytter, og mener at dette er nok et forhold som svekker tilliten til anbudsprossessen.

Dette flertallet viser til at anbudsprosessen og operatørbyttet har ført til en krisesituasjon i luftambulansetjenesten. Mangel på piloter setter fly på bakken. Erfarne piloter søker seg vekk på grunn av den usikre arbeidssituasjonen etter 2019. Situasjonen gir fare for liv og helse og truer den grunnleggende medisinske beredskapen.

Dette flertallet viser til at anbudsprosessen har vært meget omfattende og har vært planlagt siden 2015. Det ble etablert felles prosjektledelse mellom Sykehusinnkjøp HF og Luftambulansetjenesten HF. Det ble utarbeidet et strategidokument for anskaffelsen, som så ble sendt på høring til nesten 500 instanser og samfunnsinteressenter. Det ble utarbeidet anbud og anbudskriterier i tråd med vedtatt strategiplan, et arbeid som ifølge statsrådens redegjørelse involverte mange interessenter. Det ble gjennomført tre evalueringsrunder og to forhandlingsmøter. På tross av alt dette har vi kommet opp i en nasjonal beredskapskrise. Dette flertallet vil også påpeke at styret for Luftambulansetjenesten HF består av fem ansatte i overordnede stillinger i regionale helseforetak/helseforetak. Det er iverksatt mange omfattende prosesser uten at de som arbeider i tjenesten, blir hørt og sett. Dette er kritikkverdig. Når en ser resultatet av denne prosessen i ettertid, ser dette flertallet store muligheter for systemendringer som vil styrke kvaliteten og redusere administrasjonskostnader i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det valgte tilbudet ble rangert som nummer fire på kvalitet og nummer én på pris. Luftambulansetjenesten HF valgte det billigste anbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svar på komiteens spørsmål, der statsråden bekrefter at det nye anbudet vil bidra til å heve kvaliteten på tjenestene i forhold til dagens tjenesteavtale, og ikke i forhold til tilbyder som tapte anbudet. Disse medlemmer vil minne om at tilbyder som vant anbudet, scoret dårligst på kvalitet. I sin saksfremstilling omtalte Luftambulansetjenesten HF dette slik:

«Det vinnende tilbudet er rangert som nr. 4 på kvalitet. Dette skyldes primært at tilbudt beredskap er lavest med færre piloter og færre reservefly enn konkurrerende tilbud. Den prismessige fordelen mer enn oppveier den reduserte kvaliteten.»

Disse medlemmer viser til at Dagens Næringsliv 21. mai 2018 omtalte anbudsdokumentene og oppga at disse viser at Babcock scoret dårligst på beredskap fordi de vil drive tjenesten med 15 færre flygere og ett fly mindre enn konkurrenten. I komiteens høring mente Norsk Helikopteransattes Forbund at det vinnende anbudet baserer seg på en vaktordning for teknikere som de vurderte vil gi en uholdbar arbeidssituasjon og svekke kvaliteten. Disse medlemmer mener Luftambulansetjenesten HF har gjort en grov feilvurdering. Dagens situasjon med mangel på 13 piloter i forhold til normalbemanning for dagens operatør, har ført til krise i beredskapen. I den nye kontrakten vant tilbyder anbudet nettopp ved å foreslå at kvaliteten skal sikres ved å tilby færre piloter og fly i beredskap enn konkurrentene. Disse medlemmer mener tilliten til anbudsprosessen og kontrakten som er inngått, er kraftig svekket etter komiteens høring og statsrådens redegjørelse og svar.

Disse medlemmer viser til at den estimerte kontraktssummen for den nasjonale anskaffelsen i kontraktsperioden på seks år var 2,2, mrd. kroner. I februar 2017 sendte selskapene Lufttransport og Babcock inn hvert sitt pristilbud på vel 2,9 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at én måned etter at selskapene leverte sine siste tilbud, vedtok styret i Helse Nord RHF den 23. mai 2017 med styreleder Marianne Telle til stede å øke rammen til 2,6 mrd. kroner. Dette var i tråd med Babcocks siste tilbud, innlevert 18. april 2017. Disse medlemmer viser til oppslag i DN 15. mai 2018 om at Luftambulansetjenesten fikk gjort en juridisk vurdering av hvor lave krav til kvalitet man kunne godta fra selskapene uten å bryte kriteriene i anbudet.

Disse medlemmer viser til at Sykehusinnkjøp HF på vegne av Luftambulansetjenesten ANS den 11. januar 2017 ba om innsynsbegjæring fra Lufttransport FW AS. I brevet heter det:

«Slik det framgår av konkurransegrunnlaget, og på bakgrunn av spørsmål og svar, vil en overgang til en eventuell ny operatør kunne omfattes av reglene om virksomhetsoverdragelse. For å sikre likebehandling mellom tilbyderne vil Sykehusinnkjøp HF, på vegne av Luftambulansetjenesten ANS, derfor gjøre tilgjengelige visse opplysninger for alle tilbyderne.»

Disse medlemmer vil understreke at på dette tidspunktet var det avklart gjennom anbudsdokumentet at det ikke skulle bli krevd virksomhetsoverdragelse. Disse medlemmer vil vise til svaret fra Lufttransport FW AS 20. januar 2017, hvor det under overskriften «Rettslig grunnlag og vurdering» heter:

«Lufttransport FW vil begynne med å bemerke at det ikke ansees å være lovhjemmel for å kreve utlevering av opplysninger som her etterspørres.»

Videre heter det:

«Etter Lufttransport FW AS vurdering vil informasjon som omhandler organisering av bedriften, plassering av ansatte, og fordeling av stillinger i organisasjonen, ansees å være opplysninger som omhandler selskapets drift- og forretningsforhold (jf. fvl. § 13), som har betydning for selskapets konkurransemessige posisjon. Dette medfører at når slike opplysninger blir gjort kjent for Sykehusinnkjøp HF/ Statens Luftambulansetjeneste ANS gjennom avtaleforholdet med Lufttransport FW, så er opplysningen undergitt taushetsplikt.»

Disse medlemmer viser til at konkurrenten Babcock ba om og fikk innsyn i denne informasjonen, men unnlot å beregne virksomhetsoverdragelse inn i sitt anbud. Konsekvensen av dette var at Lufttransport FW AS var forpliktet til å følge opp sine lønns- og arbeidsbetingelser i anbudet, samtidig som Babcock hadde innsyn i dette, men ikke var forpliktet til virksomhetsoverdragelse som ville innebåret at de ville måttet videreføre disse lønns- og arbeidsbetingelsene.

Disse medlemmer viser til Sykehusinnkjøp HFs høringsnotat, der foretaket oppgir at regelverket om offentlige anskaffelser skal legge opp til en reell konkurranse. Videre heter det i notatet:

«Der ingen potensielle tilbydere skal kunne få fordel som følge av mer kunnskap enn de øvrige tilbyderne.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener denne delen av anbudsprosessen er kritikkverdig.

Disse medlemmer viser videre til at administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF på komiteens høring 24. mai 2018 uttalte at «det var veldig vanskelig å forutse at situasjonen kunne bli som den har blitt nå». Disse medlemmer mener dette er uforståelig, da det ble rettet klare advarsler om denne risikoen gjennom høringssvar. Norsk Flygerforbund tok også direkte kontakt 25. august 2016 med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet for å gjøre myndighetene oppmerksom på kritiske forhold knyttet til anbudskriteriene. Der ble departementet bedt eksplisitt om, av sikkerhetshensyn, å være i forkant av situasjonen. Det ble utviklet et notat, som ble videresendt fra departementet til Luftambulansetjenesten HF 14. september 2016. En av hovedkonklusjonene i dette brevet var å sikre nøkkelpersonell. Her sies det helt tydelig:

«Dette sikrer kontinuitet i erfaringsnivået, og hindrer at man risikerer masseflukt av operativ erfaring i de to mellomliggende årene fra tildeling av anbudskontrakt til oppstart av ny operatør.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført en uavhengig, ekstern granskning av den gjennomførte anbudsprosessen ved bytte av operatør i luftambulansetjenesten.»

Styreleders habilitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det påhviler styreledere i de regionale helseforetakene å inneha en god rolleforståelse, og at det påhviler helseministeren som eier av helseforetakene å utnevne styremedlemmer med nevnte egenskaper. Flertallet vil understreke at helseministeren er ansvarlig for den nasjonale akuttmedisinske beredskapen, og at styret i et regionalt helseforetak har ansvaret for å oppfylle pasientrettighetsloven og ivareta innbyggernes trygghet for liv og helse i sitt område. Flertallet mener det er svært uheldig at det er sådd tvil om tidligere styreleders habilitet og rolleforståelse i en så viktig sak som luftambulansetjenesten i Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vurderer at styreleder Telle var klart inhabil. Disse medlemmer mener at dette forholdet svekker tilliten til anbudsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Marianne Telle som følge av saken har trukket seg som styreleder for Helse Nord RHF. Helseministeren understreket i sin redegjørelse at det ikke har kommet fram noen opplysninger som tilsier at Marianne Telle har deltatt i anskaffelsesprosessen på en slik måte at det har påvirket prosessen, eller har fått informasjon som har gitt henne fordeler i hennes lederstilling.

Disse medlemmer viser til at denne vurderingen angående Telles inhabilitet bestrides fra annet juridisk hold. På styremøtet i Helse Nord RHF 23. mai 2017 ga styret de administrerende direktørene fullmakt til å sluttføre kontrakten for luftambulansetjenester i Norge. Kontrakten var på 2,6 mrd. kroner.

Styreleder Marianne Telle deltok på møtet og var med på å behandle saken. Telle er administrerende direktør i Tromsø-firmaet Bedriftskompetanse AS, som før kontraktstildelingen, i januar 2017, inngikk avtale med Babcock om rekruttering av personell. Avtalen var betinget av at Babcock fikk oppdraget.

Ifølge advokat Marianne Dragsten i advokatfirmaet Synch – sitert i Dagbladet 9. mai 2018 – er det:

«(…) ganske åpenbart at hun er inhabil fordi hun har en direkte interesse i hvem som vinner, siden hennes selskap da får et større oppdrag.»

Da er det en risiko for at hun tar andre hensyn enn dem hun burde ta som styreleder i Helse Nord RHF. Ifølge Dragsten er Telle inhabil, selv om styrebehandlingen ikke dreide seg om tildeling av kontrakt, men om en fullmakt til å sluttforhandle, jamfør forvaltningsloven § 13 annet ledd, der «særegne forhold» tilsier inhabilitet.

Disse medlemmer registrerer at Luftambulansetjenesten HF, som er eiet av de fire regionale helseforetakene, inklusive Helse Nord RHF, ikke var kjent med Telles personlige interesse i saken. Disse medlemmer registrerer også at Marianne Telle informerte styret i Helse Nord første gang om avtalen med Babcock i juni 2017, altså en måned etter at styremøtet, der Telle deltok, hadde gitt fullmakter i saken.

Disse medlemmer viser også til at professor emeritus i offentlig rett, Jan Fridthjof Bernt, sier at Marianne Telle var inhabil ved styrebehandlingen (Dagbladet 9. mai 2018): «Er man inhabil gjelder det alle trinn i saksbehandlingen […]». Også advokat Robert Myhre uttaler til media at Telle er inhabil: «Selv om hun ikke tar stilling til hvem som skal få kontrakten, er hun inhabil fordi det vil medføre økonomiske fordeler for bedriften hun leder» (Dagbladet 9. mai 2018).

Disse medlemmer mener at tidligere styreleders rolle er med på å svekke tilliten til anbudsprosessen ytterligere.

Drift og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at en trygg luftambulansetjeneste er helt avgjørende for sikkerheten for norske innbyggere og er en del av den samfunnskritiske infrastrukturen. Slike tjenester bør driftes i sin helhet innenfor landets grenser. Ved en akutt krise er det avgjørende at norske myndigheter har anledning til å ta kontroll over alle ledd i luftambulansetjenesten. Det har vi ikke hvis deler av tjenesten driftes fra utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til høringsuttalelse fra Norsk Helikopteransattes Forbund (NHF), der det vises til at usikkerheten som en har sett på operativ side i tjenesten, er like ille og kanskje verre på teknisk side. Det har ifølge NHF ikke vært noen forhandlinger om overganger eller liknende på teknisk side. Babcock har ifølge NHF ikke gjort noen avtaler om vedlikehold i Norge, ikke med andre organisasjoner som kan levere tjenesten, ei heller om anskaffelser av lokaler til å utføre arbeidet selv. Det har tidligere blitt signalisert at arbeidet skal flyttes ut av landet og utføres i Østersund i Sverige. Det viser de fremlagte planer for klargjøring frem mot oppstart på ny kontrakt sommeren 2019.

Flertallet vil understreke viktigheten av å bygge kompetanse i Norge og sikre utdanningsinstitusjoner og muligheter for å utdanne lærlinger. Flyteknikere innen avionikk kan i dag utdannes ved Widerøe, Lufttransport FW AS og Heli-One. Dersom vedlikehold flyttes til utlandet, gir en også opp mye av kontrollen og tilsynet med vedlikeholdet og operasjonene, da norske myndigheter ikke har anledning til å føre tilsyn i utlandet.

Flertallet mener ut fra dette at krav til virksomhetsoverdragelse også må omfatte teknisk personell.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at drift og vedlikehold av luftambulansene, som er kritisk infrastruktur for landet vårt, legges til Norge, slik at sårbarheten for tjenestene begrenses og det er mulig å sikre nasjonal kontroll ved krisesituasjoner.»

Forslag om annullering av anbud

Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås å be regjeringen sørge for at anbudet med Babcock Scandinavian Air Ambulance annulleres.

Komiteen har merket seg at statsråden i sin redegjørelse sier at det er ingenting ved situasjonen som nå har oppstått, som skulle tilsi at Babcock ikke kan levere flyambulansetjenester i tråd med kontrakten. Statsråden påpeker at kontrakten med Babcock er inngått på lovlig vis, og den kan ikke reverseres uten betydelige kostnader og juridiske konsekvenser for de regionale helseforetakene. Statsråden advarer om at Babcock har betydelige påløpte kostnader og framtidige inntekter som helsetjenesten ved kontraktsbrudd blir erstatningspliktig for. Det er i følge statsråden snakk om betydelige beløp, og disse vil måtte gå på bekostning av pasientbehandlingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at ingen fra ansvarlige helsemyndigheter i helse- og omsorgskomiteens åpne høring kunne garantere for at befolkningens liv og helse er sikret frem til ny operatør tar over 1. juli 2019. At ansvarlige helsemyndigheter ikke kan garantere for liv og helse, men uttrykker at de håper, tror og regner med at situasjonen vil bli bedre, er uholdbart. Ansvarlige ledere for Akuttmedisinsk klinikk ved UNN og OUS redegjorde for komiteen at situasjonen er svært alvorlig, og at liv og helse settes i fare når nøkkelpersonell forsvinner. Deres vektlegging av betydningen av erfarne og kompetente ambulanseflygere, og samspillet mellom disse og helsepersonellet, er tungtveiende argumenter.

Flertallet vil understreke at hverken dagens operatør eller den nye operatøren er ansvarlige for at det ikke ble stilt krav om å sikre nøkkelpersonellet ved operatørbytte. Nasjonale helsemyndigheter har det fulle og hele ansvaret for situasjonen som har oppstått.

Flertallet mener at hensynet til å sikre befolkningens trygghet og samfunnssikkerheten er det aller viktigste. Flertallet mener det er avgjørende at erfaringskompetanse nå beholdes i tjenesten, slik at beredskapen sikres. Flertallet mener det er behov for tiltak som raskt fjerner usikkerhet rundt rekruttering, erfaring og kompetanse hos piloter i forbindelse med operatørskiftet i 2019. Denne usikkerheten burde vært unngått ved at det ble stilt krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser, eller gjennom andre hensiktsmessige grep som sikret kontinuitet i erfaringsnivået og hindrer flukt av operativ erfaring i de to mellomliggende årene fra tildeling av kontrakt til oppstart for ny operatør. Flertallet forutsetter at regjeringen tar de nødvendige grep for å sikre beredskapen, både i nåværende situasjon og i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulansetjenesten, enten gjennom forhandlinger med operatør, ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet er uenig med statsråden i at det er synliggjort at firmaet som vant anbudet, kan levere flyambulansetjenester i tråd med kontrakten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den tilbyder som vant anbudet, la til grunn i sin fremdriftsplan at 80 prosent av flyverne måtte rekrutteres fra selskapet som i dag driver tjenesten. Dagens situasjon tilsier at denne fremdriftsplanen vil være vanskelig å fullføre. Det er stilt spørsmål ved hvordan dette selskapet vil kunne rekruttere et så høyt antall erfarne piloter, når det i dag er vanskelig å rekruttere piloter i markedet. Det er også i seg selv betenkelig at en tilbyder kan vinne anbud på annet selskaps kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at statsråden argumenterer med at en annullering av kontrakten vil forårsake betydelige kostnader og få juridiske konsekvenser for de regionale helseforetakene. Disse medlemmer vil da vise til at det aller viktigste er å sikre befolkningens beredskap for liv og helse. Det vises også til de sterkt kritikkverdige forholdene som er avdekket rundt anbudsprosessen. I tillegg har de kompenserende tiltakene til nå kostet samfunnet over 10 mill. kroner, uten at saken er løst.

Disse medlemmer viser til at statsråden mener at kontrakten inngått med firmaet som vant anbudet, er inngått på lovlig vis. Disse medlemmer viser til at det er kommet fram så mange kritikkverdige forhold som tilsier at tilliten til anbudsprosessen er så svekket at en annullering av kontrakten er nødvendig. Ikke minst må en annullering av kontrakten vurderes av hensyn til befolkningens krav til beredskap for liv og helse, da en ytterligere kompetanseflukt fra tjenesten vil gjøre situasjonen svært krevende. Det ble ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser med henblikk på hva et operatørbytte kunne føre til. Styreleder i Helse Nord RHF var klart inhabil i saken. Det billigste anbudet vant, selv om det skåret dårligst på beredskap. Det ble ikke satt krav om virksomhetsoverdragelse. Foretaket gjorde tvert om et bevisst valg om å konkurrere på ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. Lønns- og arbeidsbetingelser til selskap som driver i dag, og som tapte anbudet, ble lekket til det firmaet som vant anbudet. Dette viser en anbudsprosess helt uten troverdighet, og at anbudskonkurransen ikke skjedde på like vilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det etter innspill fra Norsk Flygerforbund ble stilt krav om norsk driftstillatelse for å kunne utøve nasjonal tilsynsmyndighet og rett til å gi tilråding og pålegg til eventuell ny operatør. Dette begrunnet med sikkerhetsaspektet og kravet om å være underlagt Luftfartstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at ingen ansvarlige myndigheter erkjenner at det har blitt begått noen form for feil, og at det heller ikke rettes inn tiltak for å løse pilotflukten, som er selve årsaken til krisen.

Disse medlemmer mener at når heller ikke de kompenserende tiltakene som nasjonale helsemyndigheter har satt inn, retter seg mot å løse selve årsaken til krisen, er situasjonen utålelig og Stortinget må gripe inn.

Av hensyn til liv og helse og befolkningens trygghet, mener disse medlemmer at helseministeren må sørge for at kontrakten mellom Luftambulansetjenesten HF og Babcock Scandinavian Air Ambulance AB avsluttes.

Disse medlemmer vil presisere at anbudsprosessen har så mange kritikkverdige forhold at anbudet må annulleres. Det som trengs nå, er et klart og tydelig vedtak fra Stortingets side, som ikke er tolkbart, og som gir piloter og flyteknikere en visshet om hva som vil skje videre i denne saken. Bare slik kan det legges til rette for at erfarne ansatte fortsetter i tjenesten i Lufttransport FW AS' kontraktsperiode. Konsekvensene av et slikt stortingsvedtak er at de ansvarlige får nødvendig tid til å finne en forsvarlig løsning på hvordan flyambulansetjenesten skal utføres etter at kontraktsperioden med dagens operatør utgår neste sommer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kontrakten mellom Luftambulansetjenesten HF og Babcock Scandinavian Air Ambulance AB om å drive ambulanseflytjenester fra 1. juli 2019 blir annullert, og at det ved skifte av operatør i luftambulansetjenesten skal settes krav om virksomhetsoverdragelse av personell.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dersom det er behov for å dekke inn eventuelle merkostnader som følge av regjeringens svært kritikkverdige jobb med dette anbudet, så er det fint mulig å la være å gjennomføre noen av skattekuttene regjeringen har gjort eller legger opp til.

Dette medlem mener det er svært kritikkverdig at fellesskapet må ta en stor ekstraregning fordi regjeringen gjennomfører dårlige anbud og viser manglende vilje til å ta ansvar. Liv, helse og trygghet for befolkningen er viktigere enn anbudstekniske spørsmål og kostnadene som følger av alvorlige feilvurderinger gjort av regjeringen.

Forslag om videreføring av avtalen med Lufttransport FW AS

Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes forslag om å be regjeringen sørge for at avtalen mellom Luftambulansetjenesten HF og Lufttransport FW AS videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at statsråden i sin redegjørelse sterkt advarer mot dette forslaget. Helseministeren mener en forlengelse av dagens avtale med Lufttransport FW AS uten en ny anbudsrunde, i utgangspunktet ville være ulovlig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at avtalen med Lufttransport FW AS gjelder til juli 2019, og viser videre til øvrige merknader og disse medlemmers forslag til løsninger.

Forslag om utredning av offentlig drift

Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes forslag om å be regjeringen utrede og forberede offentlig drift av luftambulansetjenesten, slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap.

Komiteen viser videre til NOU 2015:17 Først og fremst – Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Akuttutvalget foreslo at offentlig drift av den operative delen av luftambulansetjenesten må utredes, for å:

«[...]sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsråden i sin redegjørelse pekte på at luftambulansetjenesten har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med private operatører gjennom flere tiår med vekslende regjeringer og storting. Statsråden minnet om at det var private som tok initiativ til legebemannet ambulansehelikopter og etter hvert etablerte Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at helseministeren pekte på at svært mange nordmenn har støttet opp om stiftelsen, gjennom både medlemskap og økonomiske bidrag. Etter 1988 ble luftambulansen en offentlig finansiert nasjonal tjeneste, men fortsatt levert av private.

Dette flertallet viser til at statsråden mener regelverket for offentlige anskaffelser er et redskap for å sikre en effektiv og rettferdig bruk av offentlige ressurser, og at det også bidrar til en bedre helsetjeneste for befolkningen.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det fortsatt er stor folkelig oppslutning om Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid, som også bidrar betydelig til forskning og innovasjon i akuttmedisin.

Komiteen viser også til at ambulansetjenesten tidligere ble drevet av private aktører, offentlige instanser og frivillige organisasjoner. De regionale helseforetakene har nå ansvaret for ambulansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). I dag drives deler av bilambulansetjenesten i hovedsak av helseforetakene selv, mens luftambulansetjenesten driftes av ideelle eller private aktører.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at det har vært ulike argumenter for hvorfor helseforetakene selv bør styre ambulansetjenestene. Mange peker på at ambulansetjenesten er sykehusenes forlengede arm og en del av helseforetakenes kjernevirksomhet. I tillegg fremmes juridiske argumenter om ansvarsforhold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Akuttutvalgets innstilling, NOU 2015:17 Først og fremst – Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Om Luftambulansen står følgende:

«Dagens organisering av luftambulansetjenesten innebærer at den operative delen av tjenesten konkurranseutsettes. Den begrensede fleksibiliteten som ligger i langvarige kontrakter kan vanskeliggjøre ønskede tilpasninger. Politihelikoptertjenesten i Norge er offentlig drevet, og flere svenske landsting er i ferd med å overta luftambulansetjenesten i egen regi. Det er viktig å sikre en god offentlig kontroll over kritiske samfunnsfunksjoner, også for å minimalisere økonomisk og operativ risiko. I Sverige har økonomiske utfordringer hos en privat operatør medført redusert beredskap. Det er en fare for at operatørbytte ved inngåelse av nye kontrakter bryter en god samhandling som er opparbeidet mellom operatør og helseforetak gjennom flere år. Luftambulansetjenesten er risikoutsatt, og denne samhandlingen er en forutsetning for en sikker gjennomføring av oppdragene. Utvalget mener at spørsmålet om offentlig drift bør utredes grundig også i Norge.»

Dette flertallet viser til at Stortinget en rekke ganger har bedt om at anbefalingene fra Akuttutvalget følges opp og legges fram for Stortinget. Så tidlig som under behandlingen av statsbudsjettet for 2015 (Prop. 1 S (2014–2015)) hadde helse- og omsorgskomiteen følgende merknad, jf. Innst. 11 S (2014–2015):

«Komiteen mener luftambulanseberedskapen er avgjørende for å sikre trygghet for innbyggerne i hele Norge. Komiteen vil i den forbindelse understreke at luftambulanseberedskapen må gjennomgås i forbindelse med arbeidet med ny helse- og sykehusplan, og at regjeringen må vurdere hvordan man kan sikre likeverdig luft-, bil- og båtambulansetilbud i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at denne komitémerknaden ikke ble fulgt opp av regjeringen i forbindelse med Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at anbudssaken viser at det er stort behov for å vurdere offentlig drift av luftambulansetjenesten, og hvordan samarbeidet med ideelle tilbydere kan skje. Flertallet mener det i prinsippet ikke er noen forskjell på å drive bil-, båt- eller luftambulanse, og at det er bristende logikk å hevde at konkurranse er svært grunnleggende i den ene tjenesten, men ikke i den andre. Flertallet vil presisere at det er en trussel mot fagligheten i tjenesten at ansatte i tjenesten, som er tjenestens viktigste ressurs, ikke får langsiktighet i arbeidsforholdet, men må forholde seg til anbud og konkurranseutsetting i prinsippet hvert sjette år.

Flertallet mener den siste tids nasjonale beredskapskrise i luftambulansetjenesten er godt beskrevet som scenario i Akuttutvalgets rapport, og mener det er viktig at framtidig organisering av denne tjenesten utredes. Hvordan ideelle kan bidra inn i tjenesten, bør etter flertallets oppfatning også være en del av et slikt utredningsmandat.

Flertallet mener at både de akuttmedisinske tjenestene og luftfarten er så vidt mye endret siden 1988 at dette blir et viktig arbeid for å sikre tjenesten for framtiden. De prehospitale tjenestene er en vesentlig del av spesialisthelsetjenesten, og den faglige utviklingen gjør det spesielt viktig å utvikle og sikre erfaringskompetanse i et lengre perspektiv enn hva anbudsutsetting ivaretar.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at luftfart er en svært komplisert sektor både teknisk og operativt, med et omfattende internasjonalt regelverk og særdeles høye krav til sikkerhet. Det å drive luftfart krever en helt annen kompetanse enn det helsetjenesten innehar i dag. Til nå har man derfor vurdert at dette ikke er en kompetanse spesialisthelsetjenesten bør bygge opp på egen hånd. Helsetjenesten er nødvendigvis ikke den beste til å drifte et flyselskap. Disse medlemmer viser til at hensikten med å invitere profesjonelle leverandører til konkurranse er å legge til rette for en best mulig bruk av de tross alt begrensede offentlige ressursene. Konkurranse er et virkemiddel for å få tjenester av god kvalitet til best mulig pris. En konkurranse kan også bringe frem innovative løsninger i møtet mellom privates bransjeinnsikt og det offentliges beskrivelse av egne behov. Dette gjelder også ved kjøp av luftambulansetjenester. Et godt innkjøp kan gi en bedre luftambulansetjeneste og frigjøre ressurser til bruk i andre deler av spesialisthelsetjenesten, blant annet i Helse Nord RHF.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen mener det vil være riktig å evaluere anbudsprosessen og bruke erfaringene i den videre prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener en utredning ikke bør ta lengre tid enn to år med tanke på å forberede en eventuell overtakelse av tjenesten av den øvrige spesialisthelsetjenesten.

Foretaksmodellen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at situasjonen som har oppstått, gir en ny illustrasjon av utfordringene med helseforetaksmodellen. Når regjeringen delegerer ansvar til foretak, som igjen oppretter nye foretak og delegerer ansvar, gir det lite politisk kontroll. Disse medlemmer mener dagens helseforetaksmodell innen spesialisthelsetjenesten må avvikles. Det er behov for mer politisk styring av sykehusene. Disse medlemmer mener det er behov for overføring av makt fra byråkratene til de folkevalgte. Disse medlemmer mener det er de folkevalgte på Stortinget og i styrene i de lokale helseforetakene som skal bestemme. Folkevalgte i kommunene og regionene bør sitte i de lokale helseforetaksstyrene. Ved avvikling av de regionale helseforetakene mener disse medlemmer at statlig eierskap av sykehusene skal videreføres, og at ansvarlig statsråd skal stå for styringen av de lokale helseforetakene på bakgrunn av føringer gitt av Stortinget. Stortinget skal stå for overordnet, langsiktig styring gjennom en rullerende nasjonal helse- og sykehusplan etter mønster av Nasjonal transportplan. Vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusfunksjoner skal avgjøres av Stortinget gjennom denne planen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å avvikle dagens helseforetaksmodell innen spesialisthelsetjenesten.»