Før pasienten har fylt 16 år, har foreldrene – som hovedregel – innsyn i pasientjournal på vegne av barnet sitt. I lovverket vektlegges foreldreansvaret, og det er viktig at foreldrene får informasjon for å kunne følge opp barnet sitt på best mulig måte. I utgangspunktet er det slik at jo yngre barnet er, desto viktigere er det at omsorgspersonene får grundig og god informasjon om hjelpen barnet deres får.

Foreldres innsyn i barns journal reiser enkelte særskilte utfordringer. Det er derfor enkelte viktige lovregulerte unntak fra retten til innsyn. Foreldrenes rett til innsyn i barns pasientjournal endres ikke fordi om det gis elektronisk innsyn. Det betyr at helsepersonell som skal gjøre journalnotater elektronisk tilgjengelig, må påse at foreldre ikke elektronisk får innsyn i helseopplysninger de ikke skal ha innsyn i.

Som jeg tidligere har gitt klart uttrykk for, må det utvises særlig aktsomhet dersom foreldre skal få elektronisk innsyn i barns pasientjournal. Både når barn mottar psykisk helsehjelp, men også når de mottar annen helsehjelp understreker jeg betydningen av at foreldres innsyn i pasientjournal skal ivareta barnas interesser og hva som er best for det enkelte barnet.

Representantforslaget tar opp utfordringen som ligger i at elektronisk innsyn gir foreldre mulighet for innsyn så snart et journalnotat er lagt inn i pasientjournalen. Dersom journalnotatet omhandler hva barnet og behandler har snakket om, og dette umiddelbart blir gjort tilgjengelig elektronisk, kan foreldre raskt få kjennskap til innholdet. I representantforslaget nevnes som eksempel situasjoner der barn som har behov for å snakke fortrolig med behandler unnlater å gjøre det, fordi de ikke er trygge på at informasjonen ikke går raskt videre til foreldrene.

Det er opp til de regionale helseforetakene og det enkelte helseforetaket å avgjøre om det skal tilby elektroniske innsynstjenester. Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har orientert helseregionene om hvilke hensyn som må ligge til grunn ved innføring av elektroniske innsynstjenester, herunder særlige hensyn når foreldre gis innsyn i barns journalnotater. Det gjelder blant annet vurdering av forsvarlighet, barns beste, begrensninger i innsynsretten og viktigheten av opplæring og veiledning til helsepersonell som skal vurdere hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelig på denne måten.

Foreldre kan i dag få elektronisk innsyn i pasientjournal til barn under 12 år i Helse Vest og i Helse Nord. Helseregionene melder at det er stor bevissthet om ansvaret som ligger i både å innføre tjenestene og å ivareta forsvarlig pasientbehandling. I tråd med dette og at de gjør et viktig arbeidet i regionene med å sikre at hensynet til barnets beste går foran hensynet til å gi foreldrene elektronisk innsyn i journalnotatene. Begge regioner har innført særskilte rutiner og driver kontinuerlig opplæring av personell.

Utfordringen ligger i hovedsak i møtet mellom barnet og behandleren, og hvordan barnet sikres god informasjon om hva som vil bli formidlet videre til foreldrene og hva som ikke blir formidlet. Dette vil være uavhengig av om informasjonen gjøres tilgjengelig digitalt, eller gis via andre kanaler som telefon eller brevpost. Jeg har derfor vært tydelig på at dette må være en del av samtalen med barnet i en del av pakkeforløpene for psykisk helse.

Jeg vil be Helsedirektoratet å vurdere om det er behov for å orientere helseregionene ytterligere om forhold de må være særlig oppmerksomme på ved elektronisk innsyn. Vurderingen bør blant annet omfatte de utfordringer som ligger i umiddelbar elektronisk tilgjengelighet for foreldre.