Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Zaineb Al-Samarai, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til forslaget fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å oppfordre Tyrkias regjering til å trekke sine militære styrker ut av Syria, stanse eksport av norsk forsvarsmateriell til Tyrkia og øke den humanitære bistand til flyktninger fra Afrin-området.

Komiteen er bekymret over situasjonen i Syria, der de mange aktørene og interessene som er involvert, kompliserer en fredelig løsning på krigen som nå har pågått i åtte år, og som forårsaker store menneskelige lidelser.

Komiteen kjenner til at den 20. januar oversendte tyrkiske myndigheter et brev til FNs generalsekretær og Sikkerhetsrådet, hvor de meddelte at Tyrkia hadde igangsatt en militær operasjon i Syria samme dag. Den 24. februar vedtok FNs sikkerhetsråd en enstemmig resolusjon S/RES/2401 (2018) som ba alle parter stanse voldshandlinger og innføre en 30-dagers humanitær pause, men at militære operasjoner utført mot terrorgrupper på FNs sanksjonsliste er unntatt resolusjonens bestemmelser.

Komiteen er videre kjent med at den tyrkiske militæroperasjonen fortsatte frem til den 18. mars, da tyrkiske myndigheter annonserte at deres styrker hadde inntatt Afrin by.

Komiteen merker seg at Tyrkias uttalte mål med militæroperasjonen som begynte i januar i år, var å sikre landets grense og nøytralisere terrorister i Afrin fra den syrisk-kurdiske YPG-militsen og fra ISIL. Tyrkia anser YPG som en terrorgruppe nært forbundet med det tyrkiske PKK. Sistnevnte er listet som en terrororganisasjon av både USA og EU.

Videre merker komiteen seg at Tyrkia hjemler operasjonen i FN-paktens artikkel 51 om rett til selvforsvar, og i FNs sikkerhetsråds resolusjoner om krig mot terrorisme. Landet fremholder for øvrig at hensikten ikke er å okkupere Afrin permanent. Tyrkia har fremdeles en militær tilstedeværelse i området.

Komiteen merker seg at utenriksministeren, i sitt brev til komiteen av 16. mai 2018, understreker at Norges synspunkter knyttet til landets rolle i Syria gjøres klart overfor tyrkiske myndigheter, og at tidshorisonten for den militære tilstedeværelsen etterspørres. Komiteen deler utenriksministerens bekymring for de humanitære konsekvensene av konflikten i Afrin.

Komiteen mener det syriske regimet bærer hovedansvaret for situasjonen i Syria, men understreker at Tyrkia også har et ansvar for å bidra til en politisk løsning. Det samme gjelder andre aktører som er tungt involvert i konflikten. Komiteen understreker at militære operasjoner må være tydelig forankret i folkeretten og følge krigens regler.

Komiteen viser til at Tyrkia er et alliert NATO-land, og at det derfor i utgangspunktet er åpnet for eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell til Tyrkia.

Komiteen merker seg samtidig at alle eksportlisenser for salg av forsvarsmateriell blir vurdert på individuell basis, i tråd med Stortingets vedtak fra 1959 og presisering fra 1997, og i henhold til Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Det innebærer blant annet at materiellet som eksporteres, skal være for legitime forsvarsmål.

Komiteen merker seg videre at utenriksministeren i sitt brev av 16. mai 2018 skriver at dersom det fastslås fra autoritativt hold at et land bryter humanitærretten, gir regelverket hjemmel til å avslå eller holde tilbake eksport av forsvarsmateriell.

Komiteen viser videre til en samlet komitémerknad i Innst. 104 S (2017–2018):

«Komiteen understreker at hvis Norge skal ha en levedyktig forsvars- og sikkerhetsindustri, krever dette at bedriftene har tydelige og forutsigbare vilkår og rammer for eksport. Komiteen mener at Utenriksdepartementet har den beste ekspertise tilgjengelig for å kunne vurdere situasjonen i de enkelte land der Norge eksporterer forsvarsmateriell, forankret i Stortingets vedtak og departementets retningslinjer.»

Komiteen viser til at 13 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i Syria. 5,5 millioner syrere har flyktet fra landet, og det er totalt 6,1 millioner internt fordrevne. Tyrkia har tatt imot over 3 millioner av flyktningene.

Komiteen støtter at Norge er verdens femte største giver av humanitær bistand til de som er rammet av konflikten i Syria, og at 2,25 mrd. kroner er øremerket dette formålet i 2018.

Komiteen merker seg at regjeringen er varsom med å øremerke midler geografisk innad i Syria, og dette begrunnes med at hjelpen skal søke å gå til de nødlidende som til enhver tid har størst behov, noe som kan endre seg raskt. Komiteen er enig i denne vurderingen.

Komiteen er bekymret over utviklingen internt i Tyrkia, der demokratiske prinsipper og institusjoner i økende grad er under press.

Komiteen viser til at regjeringen jevnlig tar opp bekymringsfulle hendelser med tyrkiske myndigheter, og mener det er svært viktig at Tyrkia som alliert NATO-land forblir et stabilt og demokratisk land.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er omstridt hvorvidt Tyrkias innblanding i Syria er i tråd med folkeretten, og at blant andre Frankrikes utenriksminister har uttalt at de anser Tyrkias innblanding i Syria for brudd på folkeretten.

Dette medlem viser videre til den svært spente politiske situasjonen i Tyrkia, spesielt siden kuppforsøket i 2016. Dette medlem viser videre til unntakstilstanden som ble innført i 2016, og som stadig har blitt forlenget og nå snart har vart i to år. Under unntakslovene er sensuren blitt strengere, og forsamlings- og ytringsfrihet er stadig under større press. Dette medlem er bekymret for at en stadig mer autoritær styreform og en maktkonsolidering blir tvunget fram under dekke av sikkerhetshensyn. Dette er en utvikling en også har sett andre steder. Dette medlem mener at selv om en kan anerkjenne Tyrkias behov for sikkerhet, bør ikke det stå i veien for å være kritisk til en utvikling som tar landet i en stadig mer autoritær retning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse all eksport av våpen og forsvarsmateriell til Tyrkia inntil unntakslovene oppheves og Tyrkia avslutter sin militæroperasjon i Syria.»