Jordbruk

Regjeringen vil:

• Basere hovedlinjene i landbrukspolitikken på forståelsen som de fire ikke-sosialistiske partiene har stilt seg bak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) En fremtidsrettet jordbruksproduksjon.

• Føre en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende med muligheter og ansvar for å organisere driften slik de selv er best tjent med.

• Gi bonden større næringsfrihet.

• Ha inntektsutvikling i jordbruket forutsatt lav kostnadsutvikling, produktivitetsforbedring og markedstilpasning. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet.

• Gjennomføre flere forenklinger som reduserer byråkratiet og gjør bondens hverdag enklere.

• Stimulere til at bønder som i dag driver eiendommer, i større grad kan eie disse, gjennom nødvendige liberaliseringer av konsesjonsloven. Driveplikten skal videreføres.

• Utrede konsekvensene av å avvikle odelsloven og grunnlovsvernet av odelsretten.

• Styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.

• Følge opp jordvernstrategien.

• Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet.

• Legge til rette for urbant landbruk.

• Styrke landbruksutdanningen og iverksette kompetanserettede tiltak for å stimulere til rekruttering i næringene.

• Fortsette satsingen på lokal mat og drikke og liberalisere regelverket for foredling på egen gård.

• Styrke konkurransen i næringsmiddelindustrien generelt, og i melkesektoren spesielt.

• Ha en næringspolitikk som legger til rette for en effektiv og lønnsom næringsmiddelindustri.

• Fjerne muligheten for å bruke omsetningsavgift til generisk markedsføring av jordbruksprodukter.

• Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer.

• Forsterke satsingen på god dyrevelferd, herunder gradvis innføring av dyrepoliti i alle landets fylker.

• Sette ned et lovutvalg med sikte på å samle landbrukslovgivningen i færre og mer oversiktlige lover.

Skogbruk

• Følge opp skogmeldingen.

• Styrke grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier.

• Arbeide for å avvikle konsesjonsplikten og boplikten på skogeiendommer.

• Legge til rette for økt avvirkning i skogen.

• Følge opp kravet til nyplanting etter hogst.

• Verne 10 pst. av skogen gjennom privat frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer.

• Føre en næringspolitikk som også kommer norsk treforedlingsindustri til gode.

• Følge opp bioøkonomistrategien og videreutvikle de tiltakene som stimulerer til bruk av tre.

• Stimulere byggebransjen til nyskaping og bruk av tre som byggemateriale.

• Legge til rette for at nye lønnsomme arbeidsplasser skapes i bionæringene.

Pelsdyr

Regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget om forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende produsenter frem til årsskiftet 2024/2025.

Eksisterende næringsaktører pr. 15. januar 2018 får økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold. Kompensasjonsordningen utredes og klargjøres i løpet av 2018 for å gi aktørene nødvendig trygghet for gjennomføring av avviklingen. Det vurderes også om andre tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter. Dette tas opp med partene i jordbruksoppgjøret for 2019. I tillegg vil staten ta initiativ til et samarbeid med kommuner der pelsdyrnæringen er av vesentlig betydning for å sikre omstillingstiltak og fleksibilitet for pelsdyrprodusenter som omfattes av avviklingen. Krav til forbedret dyrevelferd i pelsdyrnæringen som følger av Meld. St. 8 (2016–2017) og Innst. 151 S (2016–2017), gjennomføres ikke i avviklingsperioden.

Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017)

Stortingets næringskomité har behandlet meldingen Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon i Innst. 251 S (2016–2017). De fire overordnede målene som har ligget til grunn for jordbrukspolitikken, føres videre, men komiteen har tilføyd noen delmål. I proposisjonen er det gjengitt både sentrale merknader og spesifikke merknader på enkelttema.

Arealutvikling, geografisk fordeling av produksjon, arbeidsforbruk -fordeling

I perioden 1999–2017 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruksareal på ca. 5 pst. Registrert totalareal var på sitt høyeste i 1998.

Fra 2005 har nytt digitalt kartgrunnlag vært tatt i bruk som kontrollgrunnlag ved søknad om produksjonstilskudd. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at innføringen av det nye kartverket i perioden 2005–2013 ga en reduksjon i arealet på ca. 3,3 pst. Arealnedgangen utenom nytt kartverk har vært på ca. 1,4 pst. i samme periode.

I 2016 fastsatte Stortinget i Innst. 56 S (2015–2016) et nytt jordvernmål på under 4 000 daa per år innen 2020. Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at omdisponeringen av dyrka jord for 2017 var ca. 3 700 daa. Særlig har omdisponeringen til samferdselsformål gått ned fra 2016 til 2017. Reduksjonen i jordbruksareal i drift fra 1999 til 2017 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agder-fylkene og i Nord-Norge.

Den geografiske fordelingen av produksjonen er viktig for økt produksjon og landbruk over hele landet. Figur 3.3 i proposisjonen viser endringer i markedsandeler for perioden 2014–2017. Melkeproduksjonen har i stor grad vært stabilt fordelt geografisk på grunn av kvotesystemet.

Økningen i produksjon av sau- og storfekjøtt er relativt jevnt fordelt over hele landet, med unntak for storfekjøtt i Nord-Norge. Produksjonen av fjørfekjøtt har hatt en sterk økning de siste ti årene.

For perioden 2010–2016 er arbeidsforbruket redusert med 2,1 pst. årlig. Nedgangen har vært størst i Nord-Norge, med en årlig nedgang på 3,2 pst., mens Østlandet har hatt den laveste reduksjonen i arbeidsforbruk, med 1,6 pst. per år.

Rekruttering og næringsutvikling

De fylkesvise investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU-midler) har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Det er stor pågang etter investeringsvirkemidler. I 2017 innvilget Innovasjon Norge IBU-tilskudd til 1 212 prosjekter. Det er 15 pst. høyere enn i 2016. Samlet tilsagnssum for tilskudd var i underkant av 603 mill. kroner. De fleste søknadene gjelder midler til effektivisering av produksjonsapparatet. Om lag 86 pst. av tilskuddene ble gitt til investeringer innen tradisjonelt landbruk. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp innen tradisjonelt landbruk var på 563 000 kroner i 2017.

Det ble bevilget 85,7 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer i 2017. Dette er på samme nivå som for 2016.

Fra og med 2006 ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. I 2017 ble det innvilget 23 risikolån med en samlet bevilgning på 22,9 mill. kroner til tradisjonelt landbruk og 1,2 mill. kroner til andre landbruksbaserte næringer.

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små foretak som hver for seg har begrenset kapasitet til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer felleskapet til gode. De fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidlene, forvaltet av Fylkesmannen, skal ivareta dette. Fylkesmennene har i 2017 innvilget i underkant av 59 mill. kroner i utrednings- og tilretteleggingsmidler fordelt på 468 prosjekter. Midlene finansierer i underkant av 25 pst. av de totale prosjektkostnadene.

Fylkeskommunene ble tildelt 20 mill. kroner til arbeid med rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet i 2017. Fra 2018 er det satt av egne midler til etablering av en nasjonal modell for Voksenagronomen over jordbruksavtalen. Fra høsten 2018 vil 14 av 17 fylkeskommuner ha et slikt tilbud.

I 2017 ble det satt av 55 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen for 2018.

Stiftelsen Matmerk administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet og har ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat, godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet samt enkelte andre prosjekter.

Ved utgangen av 2017 var det 400 godkjente Inn på tunet (IPT)-tilbydere. Ved utgangen av 2017 var 81 bedrifter og 3 580 produkter godkjent for Nyt Norge-merket og totalt 28 produkter godkjent under ordningen Beskyttede betegnelser. Det har videre vært en økning på 46 produkter (til 471) som er godkjent for bruk av Spesialitetsmerket i 2017.

Utviklingsprogrammet skal bidra til å skape flere vekstkraftige bedrifter basert på ressurser fra landbruket og reindriften. I 2017 ble det innvilget 9,56 mill. kroner fordelt på 25 saker. Omdømmesatsingen er en integrert del av innsatsen gjennom Utviklingsprogrammet. Matstreif og deltagelsen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to viktigste omdømmeprosjektene i programmet. Bygdeturismekampanjen ble videreført i 2017. Den er en viktig markedsføringskanal for de små landbruksbaserte reiselivsbedriftene. Temamarkedsføring internasjonalt for måltidsturisme, vandring, fiske og sykkel blir også finansiert over Utviklingsprogrammet.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi (tidligere Bioenergiprogrammet) skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere. Samlet tilsagn i 2017 var på 60,4 mill. kroner. Gårdsvarmeanlegg utgjorde også i 2017 det dominerende antallet prosjekter.

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge. I 2017 var bruttoverdien av tømmer solgt til industrien på 3,6 mrd. kroner, og omsetningen i skogindustrien var på 43,1 mrd. kroner. Skogbruk og trebasert industri sysselsatte i 2015 rundt 21 000 personer. Tilskuddsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2017 på 222 mill. kroner. Av dette utgjør ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) totalt 178 mill. kroner. Fordelingen fremgår av tabell 3.4 i proposisjonen.

Det ble bevilget 26 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i 2017. Av skogbruksplanmidlene har det gått noe midler til innsynsløsningen Skogportalen hos NIBIO samt til å ta i bruk Natur i Norge (NiN) som beskrivelsessystem for miljøverdier.

Det ble avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2017. I tillegg ble det avsatt 1,45 mill. kroner til samme formål over reindriftsavtalen. Midlene forvaltes av Fylkesmannen i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser.

Inntektsutvikling

Fra 2016–2018 er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med ca. 412 mill. kroner, mens kostnadene (inkl. realrentekostnaden) øker med ca. 1,53 mrd. kroner. Vederlag til arbeid og egenkapital for jordbrukssektoren reduseres dermed med 1,12 mrd. kroner fra 2016 til 2018.

Årets beregninger viser en reduksjon i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2016 til 2017 på 1,5 pst., eller 5 000 kroner per årsverk, ekskl. verdien av jordbruksfradraget. Fra 2017 til 2018 budsjetteres det med en reduksjon på 2 pst., tilsvarende 6 600 kroner per årsverk. Fra 2016 til 2017 er inntektene i jordbruket redusert med 1,8 pst. Fra 2017 til 2018 er inntektene budsjettert med en reduksjon på 2,2 pst. Årsaken til den svake inntektsutviklingen fra 2016 er tredelt: svikt i markedsinntektene som følge av overproduksjon, en sterk økning i både energi- og realrentekostnaden samt redusert verdi av jordbruksfradraget som følge av lavere skatt på alminnelig inntekt.

Tabell 3.6 i proposisjonen viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2016 til 2018. Referansebruksberegningene for perioden 2016 til 2018 viser positiv inntektsutvikling for referansebrukene med egg/planteproduksjon, frukt og bær samt de mindre melkebrukene (både ku og geit). De mellomstore og store melkebrukene taper, blant annet som følge av redusert melkepris og sterk kostnadsvekst per årsverk. Brukene med sau/lam og fjørfeslakt taper som følge av stor overproduksjon og fallende produsentpriser. For kornbrukene er den kraftige økningen i kostnader bakgrunnen for den negative inntektsutviklingen.

Tallene viser også at de mindre brukene gjennomgående har hatt en bedre inntektsutvikling enn de større brukene de siste to årene. Dette er særlig tydelig for melkebrukene.

Jordbruket stod for 1,8 pst. av samlet sysselsetting i Norge i 2015, mot 4,1 pst. i 1999. Tabell 3.8 i proposisjonen viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1999. På 2000-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk 4,1 pst. Etter 2010 har den årlige nedgangen vært klart lavere. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er også avtagende og er nå på ca. 2 pst. per år.

Antall jordbruksbedrifter er redusert med 23,8 pst., eller om lag 12 600 bedrifter, fra 2005 til 2017. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt fra 187 daa i 2005 til 244 daa i 2017. Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. I 2017 var det 7 880 jordbruksforetak med melkeproduksjon. Dette innebærer en reduksjon på 65 pst. i perioden 1999 til 2017. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk har økt fra 13,8 i 1999 til 27,4 i 2017. Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 194 daa i 2005 til 264 daa i 2017. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 55 til 68 sauer. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker økte fra 47 til 86 purker per bedrift i samme periode.

Andelen leid areal er i gjennomsnitt ca. 45 pst., og andelen har vært stabil de siste årene. I åtte av fylkene er andelen leid jord over 50 pst.

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte). Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært om lag 60 de siste årene.

Miljø og klima

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold. Målretting i utvikling av miljøvirkemidlene har stått sentralt.

Jordbrukets utslipp er blitt redusert med 5,4 pst. fra 1990 til 2016. Det har i samme periode vært en økning i de totale nasjonale utslippene på 3 pst. De samlede utslippene fra jordbruket økte med 0,7 pst. fra 2015–2016 og utgjorde 8,4 pst. av de totale norske utslippene i 2016. Økningen i klimagassutslipp fra jordbruket det siste året er et resultat av økningen i antall storfe og sau. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. Det er stor usikkerhet rundt beregningene av utslippene fra jordbruket.

I jordbruksoppgjøret 2017 ble det besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som frem til jordbruksoppgjøret 2018 skulle gjennomgå eksisterende støtteordninger til klimatiltak på gårdsnivå. Arbeidsgruppens hovedkonklusjoner er at det først og fremst er innen husdyrproduksjonen, gjødselhåndtering, energibruk og ved å ta i bruk ny teknologi man kan redusere utslippene fra gårdsnivå.

I jordbruksoppgjøret 2017 ble det fordelt 55 mill. kroner til skog- og jordbruk som kompensasjon for økt CO2-avgift. Midlene skulle disponeres til klimatiltak og ha budsjettvirkning i 2017. Midlene ble avsatt til de formålene som går frem av tabell 3.10 i proposisjonen.

Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper og særlig verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Programmet består av både tilskuddsordninger og miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. De store ordningene over nasjonalt miljøprogram er areal- og kulturlandskapstilskuddet og tilskudd til dyr som beiter på innmark og utmark.

Oppdaterte tall for dyr på beite i 2017 presenteres i Prop. 1 (2018–2019).

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført i 2005 for å stimulere til økt miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. RMP omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. I 2017 ble det gjennomført tiltak på 20 179 foretak for 435,7 mill. kroner innenfor de regionale miljøprogrammene. De største tiltaksområdene var avrenning til vassdrag og kyst (36 pst.) og kulturlandskap (28 pst.). Oppslutningen om tiltaket som er spesielt innrettet mot å redusere utslipp til luft, «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel», har økt betydelig de siste årene, og 11 pst. av midlene gikk til dette formålet i 2017.

Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet samt redusere forurensningen fra jordbruket. Ordningen forvaltes av kommunene, og bevilgningen for 2017 var på 95 mill. kroner. I tillegg ble det fordelt 20 mill. kroner til hydrotekniske tiltak som en del av midler til kompensasjon for økt CO2-avgift i 2017. Totalt ble det i 2017 innvilget midler til 2 933 prosjekter.

I 2017 ble det innvilget 115 mill. kroner til drenering. Ved årsskiftet 2017–2018 var 167 mill. kroner ubenyttet på ordningen.

Økologisk produksjon og forbruk

I behandlingen av Meld. St. 11 (2015–2016) ble det bestemt at de tallfestede målene for økologisk produksjon og forbruk skal avvikles, jf. Innst. 251 S (2016–2017), og at det skal utarbeides en ny strategi og et nytt mål for økologisk jordbruk. Strategien og nytt mål skal behandles av Stortinget. Strategien ligger som vedlegg 3 til proposisjonen.

Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med om lag 8 pst. fra 2016 til 2017. Den største økningen var for brød og bakervarer og drikkevarer. Grønnsaker var fortsatt varegruppen med størst omsetning målt i verdi. Omsetningsstatistikken skiller ikke mellom norskproduserte og importerte varer, men ettersom omsetningen for de fleste varer øker mer enn produksjonen, indikerer dette at mye av omsetningsveksten blir dekket av importert vare.

Totalt ble det omsatt økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen for 2,63 mrd. kroner i 2017, tilsvarende 1,9 pst. av totalmarkedet. Omsetningen i salgskanaler utenom dagligvare utgjorde samlet ca. 1,5 mrd. kroner i 2017.

436 804 daa. jordbruksareal ble drevet økologisk i 2017, tilsvarende om lag 4,4 pst. av det totale jordbruksarealet (medregnet karensareal er andelen 4,8 pst.). Dette er en liten nedgang sammenliknet med 2016. Husdyr i økologisk driftsform utgjør en liten andel av det totale antall husdyr i Norge. Andel sau og lam i økologisk driftsform utgjør 4,4 pst., og andel storfe utgjør 3,5 pst. Fra 2016 til 2017 var det en særlig stor vekst i antall økologiske slaktekyllinger. Økologisk produksjon av egg økte med hele 26 pst. i 2017.

Det ble satt av 30 mill. kroner for 2017 til utviklingsprosjekter for å fremme produksjon og omsetning innen økologisk landbruk

Andre politikkområder

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket i hele landet. Det ble satt av 84,5 mill. kroner til Norsk Landbruksrådgiving i 2017.

Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. Matindustrien har hatt en sterkere vekst i produksjonsverdien enn annen industri det siste tiåret, særlig etter 2014. Sammenlignet med annen industri er matindustrien mindre sårbar for konjunktursvingninger, men vi ser nå tegn til redusert vekst i etterspørselen.

Markedene for svin og sau/lam er preget av overskudd. Ved inngangen til 2018 var det 2 800 tonn sau/lam på fryselager. Det ble eksportert 1 870 tonn svinekjøtt innenfor markedsreguleringsordningen i 2017.

Importen av landbruksvarer til Norge øker i verdi, men er relativt stabil i volum. Som illustrert i figur 4.4 i proposisjonen utgjør veksten i import av råvarer til fiskefôr en stor del av veksten i importen totalt. Importen av landbruksvarer til fiskefôr (tollfri) utgjorde totalt 13,6 mrd. kroner i 2017. Av mengden importerte fôrråvarer utgjør råvarer til fiskefôr om lag 2/3. Samlet ble det i 2017 importert landbruksvarer og fiskefôr til en verdi av 64 mrd. kroner. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på ca. 10 mrd. kroner. At importen av landbruksvarer for det meste består av produkter som ikke produseres i Norge, reflekteres i at 81 pst. importeres tollfritt.

Om lag 65 pst. av importen av landbruksvarer kommer fra EU. Danmark og Sverige er størst, med en samlet eksportverdi til Norge på 11,7 mrd. kroner. Om lag 21 pst. av importen kommer fra GSP-land (u-land). Brasil er her dominerende med sin eksport av proteinråvarer til fiskefôr.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2017 ble det importert RÅK-varer til mat til en verdi av 12 mrd. kroner. Rundt 72 pst. av matkornet, 14 pst. av bær- og fruktproduksjonen, 14 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen i Norge inngår i produksjonen av RÅK-varer.

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i hovedsak all distribusjon av dagligvarer. De tre store dagligvarekjedene kontrollerer om lag 96 pst. av dagligvaremarkedet i Norge.

God plante- og dyrehelse er grunnleggende for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Viktige sektormål for landbruket er å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen 2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold. Handlingsplanen oppdateres hvert halvår. Husdyrnæringen la i juni 2017 også frem en egen handlingsplan for forebygging av antibiotikaresistens hos produksjonsdyr.

Mål og rammer for avtalen

Det har i flere år ligget til grunn at hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være økt matproduksjon på norske ressurser. Både denne prioriteringen, og målet om landbruk over hele landet, krever en tydelig prioritering i bruken av jordbruksarealene, mellom grasområdene og arealer som er egnet til produksjon av plantevekster til mat. Produksjonen skal være bærekraftig, og utslipp av klimagasser skal reduseres. Inntekt er primært et virkemiddel for å nå de overordnede målene. En for sterk prioritering av inntektsmuligheter har ført til oppbygging av overkapasitet og overproduksjon i mange sektorer. Lite effektiv bruk av ressurser svekker både grunnlaget for landbruk over hele landet og annen måloppnåelse i landbrukspolitikken.

Regjeringen har som mål at inntekter for bonden i størst mulig grad skal hentes fra markedet. Fra 2005 til 2015 økte markedsinntektene med 4 1/2 pst. per år. Fra 2016 reduseres inntektene med en halv pst. per år. Denne endringen har på kort tid svekket markedsinntektenes årlige bidrag til inntektsutviklingen, tilsvarende 1,6 mrd. kroner, beregnet med utgangspunkt i det nåværende inntektsnivået. Uten et vesentlig bidrag fra markedsinntekter og produktivitetsvekst vil inntektsmulighetene og grunnlaget for måloppnåelse svekkes betydelig i årene som kommer.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk, slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. De siste årenes jordbruksoppgjør har styrket virkemidlene for denne arbeidsdelingen. I den inngåtte jordbruksavtalen er disse virkemidlene styrket ytterligere, blant annet gjennom vesentlig økte inntektsmuligheter for korn, grønnsaker, frukt og grønt. Samtidig økes tilskuddene som kompenserer for driftsvansker. Sone 5 for grovfôr deles i to, for å målrette virkemidlene til jordbruket på Vestlandet. Bevilgningene til regionale miljøprogram økes, og en del midler øremerkes bratt areal og setring. Distriktstilskuddene på Vestlandet økes, og avkortingen for lavt dyretall i arealtilskudd grovfôr reduseres. Gjennom dette legges det bedre til rette for økt produksjon, en produksjon som er bedre tilpasset markedsmulighetene, mer balansert utvikling geografisk og bedre bruk av norske arealressurser.

Over flere år har økende priser og fallende renter bidratt til større inntektsvekst, målt per årsverk, for større enn for mindre bruk. Nå er mulighetene for prisøkninger begrenset, og det forventes at rentene og andre kostnader vil øke. Det vil bety at større bruk, som er mer avhengig av markedet enn av statsbudsjettet, og i gjennomsnitt har yngre eiere, får svakere inntektsutvikling enn mindre bruk. Avtalen innebærer at det innføres et tilskudd til melkeproduksjon, spesielt målrettet mot 15 til 30-kyrsbruket.

Den inngåtte avtalen stimulerer til bygging av flere hydrotekniske anlegg, for å redusere erosjon og tap av næringsstoffer til vann. Bygningsinvesteringer skal utnyttes i mange tiår, og føringer for investeringsvirkemidlene er derfor ikke egnet som virkemiddel for kortsiktig balansering av markedene for jordbruksprodukter. Med bakgrunn i produksjonskapasiteten i saueholdet er partene likevel enige om at det ikke skal gis investeringstilskudd til bygging av sauefjøs i 2019.

Jordbrukspolitikken skal legges om i en mer miljø- og klimavennlig retning. I avtalen gjennomføres flere tiltak for å bidra til å redusere utslippene per produsert enhet og tilpasse produksjonen til et klima i endring. Regjeringen vil, i en egen prosess, også forhandle med jordbruket om en frivillig avtale, med en plan for reduksjon av klimagassutslipp, der ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner i jordbruket frem mot 2030 tallfestes.

De siste 25 årene har inntektsmålet vært et mål om relativ inntektsutvikling, og måling av inntektsutviklingen har vært gjort med Totalkalkylen for jordbruket, normalisert regnskap. Jordbrukspolitikken har over flere år lagt til rette for betydelig inntektsvekst og økt investerings- og produksjonsvilje. Et marked i balanse er en forutsetning for å kunne legge til rette for videre inntektsvekst som er stabil over tid. I jordbruksmeldingen ble det slått fast at også inntektsmålet må kunne avveies mot andre hensyn, og Stortinget sluttet seg til denne føringen. En ansvarlig jordbrukspolitikk må ta hensyn til den effekten politikken har for insentivene til produksjon og for markedet, ikke minst av hensyn til næringen selv. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Ved overproduksjon kan inntektsutviklingen i jordbruket bli svakere enn for andre grupper, uten at det er i strid med inntektsmålet. For flere viktige husdyrproduksjoner er ikke hovedutfordringen å øke produksjonen, men å bringe markedene i balanse ved økt salg, eller ved å redusere produksjonen. Den inngåtte jordbruksavtalen tar hensyn til denne situasjonen.

Grunnlagsmaterialet

Bruttoinntektene i jordbruket (inkl. tilskudd) ble redusert med 0,2 pst. fra 2016 til 2017. De budsjetteres å øke med 1,1 pst. fra 2017 til 2018, som følge av 5 pst. økning i direkte tilskudd. Kostnadene økte med 1,6 pst. fra 2016 til 2017 og budsjetteres å øke med 3,6 pst. i 2018. Økningen i 2018 kommer på store kostnadsposter som gjødsel, kraftfôr, energi og kapitalslit/leasing. Fra 2016 er inntektene i jordbruket redusert med 1,8 pst. i 2017 og Budsjettnemnda budsjetterer med en reduksjon på 2,2 pst. i 2018.

Den svake inntektsutviklingen fra 2016 skyldes i stor grad svikt i markedsinntektene, særlig som følge av økt overproduksjon av svin og sau/lam. I tillegg var både energikostnadene og realrentekostnaden på et lavt nivå i 2016. Budsjettnemnda har anslått at brutto pristap som følge av overproduksjon av svin, sau/lam og egg utgjør 348 mill. kroner i 2018, som tilsvarer 2,2 prosentpoeng for jordbruket samlet. For melk og kylling kommer manglende markedsmuligheter særlig til uttrykk gjennom reduserte volum.

Rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Over tid er det bygget opp overkapasitet i husdyrsektoren, og markedssituasjonen er krevende. Å stimulere produksjonen med økte tilskudd kan forverre inntektssituasjonen ytterligere. Det er derfor nødvendig å avveie hensynet til en kortsiktig forbedring av inntektsmulighetene opp mot utviklingen i næringene og mulighetene på lengre sikt.

Tabell 6.1 i proposisjonen viser anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper. Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på om lag 270 mill. kroner. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet et brutto pristap på 348 mill. kroner for svin, sau og egg i 2019. En slik prisvekst kan realiseres ved bedre markedstilpasning, jf. Stortingets forutsetning for inntektsmålet. I den inngåtte avtalen er det lagt til grunn en forbedring av markedssituasjonen tilsvarende 250 mill. kroner. Avtalen innebærer en styrking av tiltak for bedret markedsbalanse.

Prognosert kostnadsvekst er om lag 1 410 mill. kroner. Kostnadsveksten er vesentlig høyere enn de siste årene, særlig fordi rentenedgangen er over og rentene prognoseres å øke, samtidig som prisveksten prognoseres å gå ned.

Etter en helhetsvurdering er avtalepartene enige om en ramme på 1 100 mill. kroner. Finansieringen av rammen går frem av tabellen nedenfor. Målprisene økes fra 1. juli 2018 med en årsvirkning på 198 mill. kroner. Fra 2017 er det om lag 70 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 økes med 770 mill. kroner i 2019. Med prognosene i tabell 6.1 i proposisjonen vil verdien av jordbruksfradraget øke med 62 mill. kroner.

Tabell. Finansiering av rammen. Mill. kroner

Partene er enige om følgende omdisponeringer innenfor budsjettet for 2018:

• 31,6 mill. kroner disponeres til økt prisnedskriving til norsk korn og 3,9 mill. kroner disponeres til tilskudd til matkorn fra 1. juli.

• Landbrukets utviklingsfond tilføres 225,1 mill. kroner.

Fordeling på priser og tiltak

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i tilbudet for 2019, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget. Tabell 6.4 i proposisjonen viser en meget tydelig prioritering av korn, poteter og frukt. Grønnsaksproduksjon er ikke representert i referansebrukene. Samtidig er det lagt vekt på at produksjonsstimulansen i produksjoner med overproduksjonsproblemer ikke øker.

Andre hovedpunkter

Markedsbalansering

Det følger av primærnæringsunntaket til konkurranseloven at primærprodusenter eller deres organisasjoner kan opptre samordnet dersom det er i samsvar med lover/forskrifter eller jordbruksavtale.

Det legges til grunn at følgende hjemmel inntas i Jordbruksavtalen kap. 5:

«Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, kan, dersom markedsregulator har oppfordret produsentene til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, oppfordre produsentene til å følge markedsregulators råd.»

Markedssituasjonen for svin

Partene viser til at omfanget av engangspurker har økt over tid, at denne produksjonsformen bidrar til at tilførselen av smågris øker og i tillegg at produksjonsformen kan sies å ha dyreetiske utfordringer. Partene er enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å håndtere den utfordrende markedssituasjonen. Det må derfor utredes aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket.

Landbruksdirektoratet gis i oppgave å gjennomføre utredningen innen 1. september 2018. Det oppnevnes en referansegruppe bestående av avtalepartene. Landbruks- og matdepartementet vil sende eventuelle forslag til endringer på ordinær høring. Det legges til grunn at aktuelle endringer i forskrifter og overgangsordninger kan tre i kraft fra 1. januar 2019. Disse forutsetningene inngår som premiss for årets jordbruksavtale.

Planteprodukter

For å bidra til økt produksjon og økt selvforsyningsgrad på områder hvor det er markedsmuligheter, gjøres følgende hovedendringer:

• Målprisen på matkorn økes med 10 øre per kg.

• Økt prisnedskriving til korn og økt matkorntilskudd.

• Arealtilskuddene til korn økes med 40 kroner per dekar i sone 1 til 4, inkl. økningen i kulturlandskapstilskuddet. I sone 5–7 økes kulturlandskapstilskuddet med 7 kroner per dekar.

• Målprisene på fôrkorn økes med 8 øre per kg, og prisnedskrivingstilskuddet økes.

• Målprisene på grønnsaker økes med 3 pst., og målprisen på poteter økes med 25 øre per kg.

• Bevilgningen til distriktstilskuddene til frukt og grønt økes med 14,2 mill. kroner.

• Arealtilskuddene til frukt, grønt og poteter økes med 42,6 mill. kroner i tillegg til den generelle økningen i kulturlandskapstilskuddet.

Tilskudd driftsvansker

Avtalen prioriterer tilskudd til arealer med driftsvansker og de områder av landet der utviklingen i arealbruk er dårligst, gjennom å justere og prioritere en rekke ordninger målrettet mot disse områdene med om lag 225 mill. kroner.

Styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen

• Grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen styrkes gjennom tilpasninger på en rekke områder. Økonomien i korn, poteter og grøntsektoren styrkes vesentlig. Styrkingen gjøres særlig for arealer som er best egnet til slik produksjon.

• Tilskuddene til det grasbaserte husdyrholdet differensieres ytterligere.

• Tilskuddene til utmarksbeite økes.

Grasbasert husdyrhold

• Målprisen på melk økes med 3 øre per liter.

• Det innføres et tilskudd til små og mellomstore melkebruk innenfor en ramme på 145,5 mill. kroner.

• Driftstilskuddet økes med 5 000 kroner i sone 5–7, og satsintervallene i husdyrtilskuddet endres for å prioritere 15 til 30-kyrsbrukene.

• Driftstilskuddet til geitemelkprodusenter økes med 15 000 kroner per foretak.

• Distriktstilskuddene til melk økes med 54 mill. kroner i sone C til J.

• Distriktstilskudd til kjøtt økes med 24,4 mill. kroner, fra sone 2.

• Kvalitetstilskuddet til lammeslakt reduseres med 50 kroner per slakt, og tilskudd til utmarksbeite økes.

Miljø og klima

Miljø- og klimainnsatsen styrkes gjennom oppgjøret:

• Bevilgningene til miljø- og klimatiltak øker med 520 mill. kroner, inkl. arealtilskuddene.

• Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 57,6 mill. kroner.

• Verdiskapingsprogrammet energi- og teknologiutvikling økes med 10 mill. kroner.

• SMIL-ordningen styrkes med 20 mill. kroner.

• Investeringsstøtte til organisert beitebruk økes med 5 mill. kroner.

• Bevilgningen til skogbruk økes med 20 mill. kroner.

• Tilskuddene til forskning og utvikling økes med 10 mill. kroner.

• Det bevilges 20 mill. kroner til Klimasmart landbruk.

• Tilskudd til biogassordningen økes med 1 mill. kroner.

• Støtten til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap økes med 5 mill. kroner.

• Bevilgningen til økologisk landbruk økes med 12,9 mill. kroner.

• Bevilgningen til Norsk landbruksrådgivning økes med 5 mill. kroner.

Kompetanse, rekruttering og velferd

• Bedriftsrettede midler til investering og utvikling videreføres med uendret tilskuddsramme. Det skal i 2019 ikke ytes tilskudd til bygging av sauefjøs

• Tilskuddet til Voksenagronom økes med 4 mill. kroner.

• Tilskudd til avløserordningen for ferie og fritid økes med 6 pst., og taket heves med 4 500 kroner per foretak.

• Tilskuddet til avløsning ved sykdom økes med 7,4 pst., eller 10 mill. kroner.

• Tilskudd til Landbruksvikarordningen økes med 2,9 mill. kroner.

Økologisk jordbruk

Produsentene av økologisk mat skal ha stabile og forutsigbare rammevilkår for sin produksjon. Beregninger gjort av NIBIO viser at lønnsomheten i økologisk produksjon generelt er god, selv om den varierer noe mellom de ulike produksjonene. Etterspørselen etter økologisk mat er økende. Partene er enige om en styrket satsing på økologisk produksjon, for å stimulere til at en større andel av konsumet av økologiske produkter kommer fra norskproduserte varer.

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2019 blir på 172,8 mill. kroner. Dette er 9,2 mill. kroner mer enn bevilgningen til økologisk jordbruk i 2018.

Pelsdyrnæringen

I Jeløya-plattformen heter det at regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, og det legges opp til at eksisterende næringsaktører per 15. januar 2018 får økonomisk kompensasjon. Videre heter det at:

«Det vurderes også om andre tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter. Dette tas opp med partene i jordbruksoppgjøret for 2019.»

Statens forhandlingsutvalg inviterte under forhandlingene jordbruket til å komme med tilbakemelding om tiltak for omstilling i pelsdyrholdet. Jordbrukets forhandlingsutvalg avviste dette på formelt grunnlag.

Strategiske hovedgrep

• Etablere et «Økologiprogram» som overbygning for hovedområdene i strategien, som tar utgangspunkt i prioriterte utfordringer i ulike deler av verdikjeden og bidrar til en målrettet og effektiv bruk av virkemidler over jordbruksavtalen.

• Opprette et dialogforum med deltagelse fra sentrale aktører innenfor økologisk produksjon, foredling, omsetning og forbruk. Utgangspunktet er behovet for mer samordnet innsats mellom ulike aktører og organisasjoner som jobber med økologisk mat i ulike deler av verdikjeden.

I tillegg til disse hovedgrepene vektlegger strategien innsats rettet inn mot tre hovedområder:

1. Kunnskap og kompetanse

   • Bidra til forskning, utvikling og innovasjon.

   • Utdanningsmuligheter på videregående, fagskole-, høyskole- og universitetsnivå.

   • Bidra til rådgivning og kompetansebygging.

   • Fortsatt bidra til arbeid med sentrale problemstillinger knyttet til økologisk produksjon av frukt og bær, grønnsaker, melk og storfekjøtt og korn, samt innen storhusholdning.

   • Etablere et nasjonalt jordprogram på tvers av miljø, klima og driftsform.

2. Legge til rette for økologisk produksjon

   • Bruke virkemidler over jordbruksavtalen til å stimulere produksjon i tråd med etterspørsel.

   • Videreføre regelverksutvalget for økologisk produksjon.

   • Se kommende regelverkskrav i sammenheng med virkemiddelbruk og behov for FoU og rådgivning.

3. Utvikling av en effektiv verdikjede

   • Utvikle matnasjonen Norge.

   • Bidra til informasjon til omsetningsledd og forbrukere.

   • Starte et arbeid med å forbedre statistikkgrunnlaget.