3.3.2.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak
Komiteen merker seg at formålet
med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. I 2019
skal midlene blant annet brukes til områdesatsinger i Oslo, Jobbsjansen,
utvikling av kommunale integreringstiltak, forsøk med bruk av økonomiske
insentiv i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt
for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, tilskuddsordning til
regionale etablerersentre for innvandrere samt kvalifiseringstiltak
i integreringsmottak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener høy sysselsetting, et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv
basert på faste stillinger og gode velferdsordninger, fellesskolen
og lik rett til utdanning har gjort Norge til et land med små forskjeller, høy
sosial mobilitet og høy grad av tillit og samhold. Denne samfunnsmodellen
er det viktigste verktøyet vi har for å lykkes enda bedre med integreringspolitikken i
Norge.
Flertallet viser til at altfor
mange av dem som flytter til landet vårt, står utenfor arbeidslivet
eller faller ut etter kort tid. Det er variasjoner i sysselsettingsgraden innvandrergrupper
imellom, men generelt er den betydelig lavere enn i befolkningen
for øvrig. Det samme gjelder utdanningsnivået. I en situasjon med
stadig færre jobber som ikke krever formell utdanning, er dette
alvorlig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid til alle er prioritet
nummer én for Arbeiderpartiet.
Disse medlemmer mener nøkkelen
til integrering er arbeid, og veien til arbeid går via utdanning
og kvalifisering. Introduksjonsprogrammet må bli mer arbeidsrettet.
Det må føre til mer reell kvalifisering og være mer individuelt
tilpasset, slik at vi får mindre variasjon i resultatene mellom
kommunene. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2019, der det foreslås å styrke arbeidet med språkpraksisplasser
i regi av frivilligheten med 10 mill. kroner. Det er videre foreslått
i det alternative statsbudsjettet å øke stimuleringsmidler for mer
arbeidsrettet norskopplæring; arbeidsnorsk og bransjenorsk med 10 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag. Videre foreslås det i
det alternative statsbudsjettet å styrke Jobbsjansen del C – flere
år i intro for dem med behov for lengre kvalifiseringsløp, med 20
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og jobbsjansen del
A – tiltak rettet mot hjemmeværende kvinner med 30 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til
at for mange mennesker av ulike årsaker og i varierende tidsrom
står utenfor arbeidslivet. Målet må være at denne perioden blir kortest
mulig, og at alle krefter settes inn på å gi folk kompetanse som
kvalifiserer for arbeidslivet. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det fremmes
forslag om en omfattende kompetansereform inndelt i to hovedspor, «Lære
på jobb» og «Lære på vei til jobb». Kompetansereformen vil legge
til rette for et samarbeid mellom arbeidslivets parter og Nav, regionene,
kommunene og helse- og utdanningssystemet, hvor det gis muligheter for
å tilegne seg riktig og arbeidskvalifiserende kompetanse. Dette
kan være styrking av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving
eller digitale ferdigheter, fullføring av videregående opplæring
eller realkompetansevurdering. Satsingen innebærer at helsetilbud,
kompetanse og arbeidsrettet aktivitet sees i sammenheng for å sikre
tett og riktig oppfølging av mennesker som står utenfor arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til
at i et arbeidsmarked som krever mer formell kompetanse, må arbeidsmarkedspolitikken
styrkes og tiltakene i større grad rettes inn mot utdanning og reell
kvalifisering som fører til et solid fotfeste i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener
arbeidsmarkedspolitikken må styrkes, og at utdanning i større grad
må benyttes som arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer vil gjennomføre
en reell inkluderingsdugnad i tråd med hva LO og NHO har tatt til
orde for, gjennom å øke bruken av lønnstilskudd i arbeidslivet.
Det må tilrettelegges for løp hvor lønnstilskudd kombineres med
fagbrev og fremtidig fast ansettelse i tett samarbeid med partene
i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til
at andelen unge som ikke er i arbeid, er høy og at antallet unge
uføre øker drastisk. Ordningen med arbeidsavklaringspenger fungerer
ikke godt nok – og for mange som har noe arbeidsevne, blir likevel
100 pst. uføre. Manglende fullføring av videregående opplæring er
en viktig del av problemstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er avgjørende at unge som mangler gjennomført videregående
opplæring, sikres grunnleggende formell kompetanse, og at Nav skal
satse mer på kompetansehevende tiltak, herunder utdanningstiltak,
en mer fleksibel praktisering av dagpengeregelverket og mer bruk
av lønnstilskudd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019 med betydelige
satsinger innenfor arbeids- og sosialfeltet, utdanningsfeltet, helsefeltet
og kommunene, som til sammen sikrer grunnlaget for en bred kompetansereform
for å lære på jobb og å lære på vei til jobb.
Disse medlemmer viser til
sine alternative statsbudsjett for 2019, hvor det lanseres en bred
kompetansereform som skal gjennomføres sammen partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at reformen skal gi den enkelte
rett til etter- og videreutdanning, gi bedriftene og virksomheter
mer kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet.
De som ikke er i jobb, må kvalifiseres for arbeidslivet, og de som
er i jobb, må sikres kompetansen som trengs for et langt arbeidsliv.
For å unngå økende
forskjeller mellom dem som er i arbeidslivet, og dem som vil inn,
foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019
to løft som innebærer at folk skal «lære på jobb» og «lære på vei
til jobb». Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet som del av reformen
foreslår å opprette et kompetansefond som skal investere i befolkningens
kunnskap og kompetanse. Nasjonale kompetansebehov ligger til grunn, men
satsingene skal være tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale
behov. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet også foreslår et løft
for at personer som står utenfor arbeidslivet skal kunne tilegne
seg arbeidskvalifiserende kompetanse. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet vil stimulere kunnskapsinstitusjonene våre til
å bidra mer til etter- og videreutdanning og utvide bransjeprogrammene
til å gjelde transport og varehandel. Arbeiderpartiet vil også inkludere
voksenopplæringen og ha flere desentraliserte utdanningstilbud.
Disse medlemmer henviser
til andre poster i statsbudsjettet lansert i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2019, der partiet til sammen har lagt inn 1,24 mrd. kroner til
denne kompetansereformen for neste år, hvorav 70 mill. kroner settes
av på denne posten.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2019, hvor det prioriteres en pakke på 248 mill. kroner til
integrering. Med 200 mill. kroner til prosjektene «Integrering nær
folk» og «Integrering i hele Norge» er målet at deltakerne skal
få en tettere tilknytning til norsk samfunn og arbeidsliv. Disse medlemmer mener integrering
bør bli mer preget av lokale tilpasninger og tettere samarbeid med
både næringslivet og frivilligheten. Slik kan man sikre at innvandrere
får mulighet til å bli en del av et lokalsamfunn og av arbeidslivet,
til det beste for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått
å etablere en søknadsbasert integreringspakke hvor kommuner og ideelle
organisasjoner kan søke om midler til lokalt tilpassede integreringstiltak.
Med mer tilpassede løsninger kan lokalsamfunn og kommunene få bedre
muligheter til å involveres i integreringen og tilby gode ordninger
til sine nye innbyggere.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke områdesatsingene
i Oslo, Bergen, Drammen og Trondheim med til sammen 50 mill. kroner
ut over regjeringens forslag, hvorav 20 mill. kroner på denne posten. Områdesatsninger
har vært et viktig tiltak for å sikre integrering i utsatte bomiljøer.
Det har gjort de områdene som har vært omfattet, slik som Groruddalen,
mer attraktive å bo i, og det er arbeidet konkret med ulike utfordringer,
som å få flere til å bruke barnehagene. Selv om det ikke er en enkel
eller rask løsning for integrering og for å få gode bomiljøer, mener dette medlem at slike
satsinger må virke over tid, og at de handler om å etablere gode
og trygge nærområder som skaper inkludering og felleskap. Da mener dette medlem at
det ikke holder kun å prioritere kriminalitetsforebygging og satse
på politi, men det må også for eksempel satses på å bygge ut steder
hvor ungdom kan være – som ungdomsklubber. Sommeren 2018 utvidet
Oslo kommune tilbudet med sommerjobber og lengre åpningstider på fritidsklubber
og flere aktiviteter som et tiltak blant annet mot ungdomskriminalitet.
Politiet i Groruddalen har rapportert at de samtidig opplevde en
av de roligste somrene på lang tid. Det viser at å bygge et samfunn
for alle, hvor det gis universelle goder, fungerer. Det skaper ikke
fattigdomsfeller, og sørger for at det ikke skaper skiller i befolkningen.
Dette medlem viser til at
språkopplæring og arbeid er et av de viktigste tiltakene for integrering.
Jobbsjansen har vært et godt tiltak for å få kvinner som ikke har
tilknytning til arbeidsmarkedet, ut i jobb, og har hatt gode resultater.
Som nevnt over er det også uforståelig at dette ikke skal kunne
være et tiltak for dem som mottar sosialhjelp, en gruppe som i stor
grad har behov for tettere tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem vil
derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2019, hvor dette tiltaket er foreslått styrket med 50 mill.
kroner ut over regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår
å iverksette et prosjekt med å utvikle økonomiske incentivordninger
i introduksjonsprogrammet. Dette medlem mener at økonomiske incentiver
vil gå til dem som allerede er mest ressurssterke, og ikke føre
til en reell løfting av dem som trenger det mest for å bli en del
av det norske samfunnet. Dette medlem vil dermed vise
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor kostnaden
på 8 mill. kroner er foreslått kuttet og i stedet heller prioriteres
på Jobbsjansen og områdesatsning.