Innhald

5. Oppfølging av anmodningsvedtak

Komiteen viser til at Stortinget har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), og viser til sine merknader knyttet til disse. Komiteen vil likevel understreke at de respektive partiers merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Anmodningsvedtak under Justis- og beredskapsdepartementet

Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 18, 3. desember 2015

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at dette forslaget var en vesentlig grunn til at Sosialistisk Venstreparti ikke kunne slutte seg til innstrammingspakken høsten 2015. Forslaget ble vedtatt i panikk og for å tilfredsstille Fremskrittspartiet. Det var lite gjennomtenkt og helt i strid med Norges posisjon i disse spørsmålene, og regjeringen har i ettertid innsett at dette var feilslått politikk. Dette medlem registrerer at også regjeringens partier nå har innsett at dette var feil.

Vedtak nr. 921, 16. juni 2016

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket som handler om at skattebetalernes penger må forvaltes med full kontroll på kontraktmessige forhold. Det er særlig viktig fordi dette er et felt med store og brå endringer. Tilbudene skal gis til svært sårbare mennesker som ofte også er traumatiserte. Lokalsamfunnene er ofte også skeptiske, så det er mange grunner til at tilsyn er nødvendig for å sikre kvaliteten og kunne vise til at myndighetene tar kontroll. I pressede situasjoner er det også større sannsynlighet for at det begås feil, og at aktører ikke følger reglene. Dette medlem mener derfor det er særlig viktig at tilsyn kommer på plass raskt.

Dette medlem viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FN. I løpet av 2018 har FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité alle kritisert Norge for å behandle enslige mindreårige for dårlig. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo-rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen av mottakene, og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat, eller legge til rette for nok søvn. Regjeringen har ikke foreslått å overføre ansvaret til barnevernet, og dette medlem viser til at et minimum er oppfølging av vedtak om å sikre konkrete krav til hvordan disse barna skal behandles. Dette medlem ber derfor om at dette prioriteres høyt.

Til vedtak nr. 23, 14. november 2017 og vedtak nr. 24, 14. november 2017

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dette vedtaket ikke er fulgt opp i tråd med intensjonen til stortingsflertallet, og at praksisen ekskluderte flere enn det som var målet, og viser til merknader angående dette i Representantforslag 64 LS (2017–2018) om å innføre rimelighetsvilkår for internflukt i utlendingsloven, sikre reelle barnefaglige vurderinger mv. og Innst. 68 S (2017–2018), der det bl.a. står:

«Disse medlemmer mener Norge har et ansvar for å gi alle som faller inn under vedtaket fra 14. november 2017, en ny vurdering, selv om de befinner seg på et annet sted, og at dette også var stortingsflertallets mening da vedtaket ble fattet. På samme måte viser disse medlemmer til at det gjelder alle vedtak hvor det er gitt midlertidig opphold etter forskriftens § 8-8 hvor det henvises til internflukt uavhengig av instansen og hvor i prosessen vedtaket er.

Disse medlemmer viser til at sakene som må revurderes, må legge til grunn alderen til barnet på vedtakstidspunktet. Sakene skal revurderes fordi asylsøkerne som barn ble behandlet for strengt. Det skal tas ekstra hensyn til barns sårbarhet, og dette mente stortingsflertallet ikke har blitt gjort i tilstrekkelig grad. Sårbarhetskriteriene som vedtaket handler om, skal ifølge vedtaket gjelde enslige mindreårige asylsøkere, og ikke voksne. Det gir derfor, slik disse medlemmer ser det, ikke mening å gi de unge en ny vurdering som voksne, da vedtaket ikke gir føringer på at behandlingen av voksne skal endres. Disse medlemmer kan ikke se at det er noe til hinder for å spesifisere i en midlertidig forskriftsbestemmelse at for revurdering av disse sakene skal alderen på UDIs tidligere vedtakstidspunkt legges til grunn, samtidig som nye opplysninger om andre forhold tas med i vurderingen.

Disse medlemmer mener at «sårbarhetskriterier» må konkretiseres og synliggjøres i forskrift, og at de bør tillegges stor vekt. Sårbarhet følger ikke bare av alder, og det er derfor viktig å ha andre sårbarhetsmomenter i tillegg til alder – for å sikre at sårbarhet også tas hensyn til i behandlingen av sakene til de som er tett opp mot myndighetsalder.»

Anmodningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedtak nr. 351, 18. desember 2017

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak som er basert på anmodningsvedtak 642, 644, Prop. 16 S (2016–2017), og statsrådens svar til stortingsrepresentanten Lars Haltbrekkens spørsmål nr. 161 om iverksettelse av energiforsyningskrav i TEK 17. Dette medlem mener at regjeringen lenge ikke har fulgt opp et klart vedtak fra Stortinget, og at det å komme tilbake i 2019 – tre år etter forslaget er vedtatt – tar for lang tid. Dette medlem ber om at nye energiforsyningskrav med 80 pst. energifleksibilitet inkluderer baderom og iverksettes 1. januar 2019 uten overgangsordning slik forutsetningen har vært.

Anmodningsvedtak under Kunnskapsdepartementet

Vedtak nr. 505, 1. mars 2016

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det er viktig for samfunnssikkerheten at alle som oppholder seg i Norge, gjør det under riktig og avklart identitet. Flertallet viser i den anledning til statsrådens brev til komiteen av 3. november 2015: «At vi kjenner identiteten til de som oppholder seg i Norge er viktig for en rekke sektorer og tjenester, og samfunnssikkerheten». Flertallet viser videre til Stortingets vedtak nr. 505, 1. mars 2016 og er positive til regjeringens oppfølging i Prop. 1 S (2018–2019) fra Kunnskapsdepartementet.

Flertallet viser til Justisdepartementets instruks GI-16/2018 punkt 5 om at deltagerne ikke skal utvises etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a og heller ikke skal få tilbakekalt oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 63 første ledd. Flertallet vil derfor understreke at det er en forutsetning fra Stortingets side for gjennomføring av identitetsavklaringsprogrammet for denne avgrensede gruppen at regjeringen finner en hensiktsmessig måte å sikre en høyest mulig deltakelse i programmet på i samsvar med tidligere identitetsavklaringsprogram og Justisdepartementets instruks GI-16/2018.