Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Sylvi Listhaug og Ingelinn Lossius-Skeie, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
mener at en sterk sivil sektor er en styrke for det norske samfunnet. Det
er bred enighet om at den ideelle sektorens andel av drift av tjenester
i helse- og omsorgssektoren skal øke.
Komiteen viser til at Hippe-utvalget
anbefalte at staten bør kompensere pensjonskostnader for ideelle virksomheter
som leverer eller har levert lovpålagte barnevernstjenester og spesialisthelsetjenester
som staten nå er ansvarlig for. Det kan også bli aktuelt å finne løsninger
i andre bransjer og tjenesteområder som leverer tjenester etter
avtale med staten.
Komiteen viser til at historiske
pensjonskostnader er fremtidige kostnader knyttet til tidligere
opptjente pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning,
som forfaller til betaling etter at opptjeningen er avsluttet. Fra
1970-tallet var det gjengs oppfatning at lønns- og pensjonsordningene
for ansatte i ideelle virksomheter som leverer helse- og sosialtjenester
til det offentlige, skulle være tilnærmet like de som gjelder for ansatte
i offentlig tjeneste. Mange ideelle virksomheter innenfor disse
tjenestene har derfor hatt offentlige tjenestepensjonsordninger
for sine ansatte, hovedsakelig i KLP.
Komiteen viser det at det ble
foreslått 30 mill. kroner i budsjettet til 2019 til en tilskuddsordning
for dekning av ideelle og enkelte andre virksomheters historiske
pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.
Gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
ble budsjettet styrket med ytterligere 18 mill. kroner.
Komiteen viser til at Stortinget
ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018) vedtok at det må arbeides
videre med innretningen på kompensasjonen før Stortinget vedtar
en slik tilskuddsordning, jf. Innst. 2 S (2017–2018). Lovforslag
ble ikke fremmet til behandling i vårsesjonen 2018. Årsaken var
stor usikkerhet knyttet til om man ville rekke å utbetale tilskudd
av betydning i 2018.
Komiteen er kjent med at det
potensielle omfanget av historiske pensjonskostnader for alle ideelle
aktører som har levert tjenester til det offentlige, ikke er kjent
og må utredes før eventuelle forslag fremmes. Utredningsbehovet
er omfattende. Det vil være nødvendig å kartlegge hvilke typer tjenester
ideelle har levert til det offentlige siden 1970-tallet, hvilke
virksomheter som har offentlig tjenestepensjonsordning, i hvilken grad
det offentlige har stilt krav til pensjonsordning overfor private,
hvilke avtaler de har hatt, og hvordan kostnadene er dekket frem
til i dag. Kommersielle virksomheter i samme situasjon som ideelle
må også kartlegges.
Komiteen vil at de ideelle
aktørene på helse- og velferdsfeltet skal ha stabile og forutsigbare
vilkår. Det er plass til flere ideelle aktører innenfor flere omsorgsområder.
Komiteen viser til at det er
enighet om å utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke ideelle
organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal
sektor. Utredningen skal også se på om dekningen bør skje gjennom
å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det i budsjettavtalen
for 2019 ble enighet om å etablere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, ser også at det omfattende utredningsbehovet
tilsier at regjering og storting først bør ta stilling til et forslag
om tilskuddsordning for leverandører av statlige spesialisthelsetjenester
og barneverntjenester, for å unngå en potensiell langvarig utsettelse
av tilskudd innenfor disse sektorene. En tilskuddsordning for leverandører
av statlige spesialisthelsetjenester og barneverntjenester vil eventuelt senere
kunne utvides til kommunal sektor og andre statlige tjenesteområder.
Det kan også være en fordel å få etablert en tilskuddsordning og
vunnet erfaringer med administrasjonen av denne på et mer begrenset område.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener kommunene bør vurdere å dekke de historiske pensjonskostnadene
til ideelle aktører som har levert tjenester til kommunal sektor.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dersom
kommunene skal «vurdere å dekke de historiske pensjonskostnadene
til ideelle aktører som har levert tjenester til kommunal sektor»,
må dette skje i form av øremerkede statlige midler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak
126, gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 102
S (2016–2017), jf. Dokument 8:85 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen
fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren
som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på
egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og
langsiktige tiltak for å oppnå dette.»
Disse medlemmer forutsetter
at et slikt mål om vekst i ideell sektor blir fastslått og lagt
fram for Stortinget snarest og i løpet av første halvår 2019, sammen
med en samlet plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå
dette målet.
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at vedtaket ennå ikke er fulgt opp, at et mål om vekst ikke
er fastslått, og at regjeringen ikke har lagt fram en samlet tiltaksplan
slik Stortinget tydelig har vedtatt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke ideelles
organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal
sektor og for ideelle aktører utenom leverandører av statlige spesialisthelsetjenester
og barneverntjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
Disse medlemmer viser
til at det potensielle omfanget av historiske pensjonskostnader
for alle ideelle aktører som har levert tjenester til det offentlige, ikke
er kjent. Disse
medlemmer støtter derfor at omfanget utredes før eventuelle
forslag om dekning av slike kostnader fremmes. Særlig gjelder dette
ansvaret til kommuner og fylkeskommuner, der det kan være variasjon
i grad av forpliktelse eller ulik bruk av ideelle aktører. All den
tid omfanget er ukjent, både når det gjelder størrelsesorden og
grader av forpliktelse, virker det prematurt å kreve lovforslag
og budsjettforslag, slik representantforslaget legger opp til.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Hippe-utvalget
også slo fast følgende:
«Den foreslåtte kompensasjonsordningen
gjelder bare for virksomheter som har levert tjenester til staten. Det
følger av rammene for mandatet. Utvalget vil likevel påpeke at tilsvarende
problemstillinger gjelder for virksomheter som leverer og har levert
helse- og sosialtjenester til kommuner. Det vil også være virksomheter som
har leveranser til stat og kommuner innenfor samme virksomhet og
med samme pensjonsordning i KLP.»
Disse medlemmer mener
det haster å få til løsninger for ideell sektor som yter tjenester
på andre statlige områder og i kommunal sektor. Det er uakseptabelt om
en slik utredning av en kommunal ordning nedprioriteres, og forskyves
i tid. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig
med høy prioritering av dette arbeidet, slik at en utvidelse av
den søknadsbaserte ordningen til kommunal sektor og andre statlige
tjenesteområder kan fremmes i statsbudsjettet for 2020.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2020 om en
tilskuddsordning for dekning av historiske pensjonskostnader som
inkluderer alle ideelle aktører som har levert tjenester til det
offentlige, inkludert til lavere forvaltningsnivå, som har mottatt offentlige
tilskudd til drift av tjenester som er samfunnsnyttige, og som også
omfatter andre tjenesteområder enn barnevernet og spesialisthelsetjenesten.»
Disse medlemmer vil
understreke at det i dag er akkurat de samme problemstillingene
for ideell sektor som leverer tjenester til kommunene eller andre statlige
områder, som det er for dem med avtale innen barnevern og helseforetak. Disse medlemmer mener
at det burde blitt fremmet forslag for hele sektoren samlet og ikke
avgrenset virkeområdet til kun å gjelde visse statlige sektorer.
Det vises også til at flere høringsuttalelser påpeker behovet for
en løsning for ideell sektor som har ytt/yter tjenester i kommunene,
og høringsuttalelse fra Frelsesarmeen, ASVL (Arbeidsgiverforening
for Vekst- og attføringsbedrifter) og Virke om at de ønsker at det
også skal gis tilskudd til arbeidsmarkedstiltak, fordi disse har
vært en del av offentlig tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer registrerer
at det er enighet om å utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke ideelles
organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal
sektor. Disse medlemmer mener
det trengs et tydelig politisk vedtak om å utvide den søknadsbaserte
statlige tilskuddsordningen som det i budsjettavtalen for 2019 ble
enighet om å etablere, til å dekke ideelle organisasjoners historiske
pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor og andre
statlige områder.