Vedlegg - Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråd Linda C. Hofstad Helleland til helse- og omsorgskomiteen, datert 28. august 2018

Vedlegg
Representantforslag Dok 8:243 S (2017-2018) om bedre kommunetilbud til volds- og overgrepsutsatte unge

Jeg viser til forslaget fra representantene Per Espen Stoknes, Elise Bjørnebekk-Waagen og Ingvild Kjerkol om bedre kommunale tilbud til volds- og overgrepsutsatte unge. Forslaget ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 21. juni 2018 til vurdering. Siden Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet mot vold mot barn, svarer jeg på vegne av flere statsråder.

Forslag 1: Stortinget ber regjeringen utarbeide en offentlig og lett tilgjengelig oversikt over hvilke hjelpetilbud som finnes i landets kommuner for barn utsatt for vold og seksuelle overgrep og deres familier. For å sikre flere barn god hjelp må oversikten lages raskt, og det må sikres at både skoler, elevene og ulike helsetjenester i kommunene blir gjort kjent med denne oversikten.

Det finnes tilgjengelig informasjon om hvilke hjelpetilbud som finnes for barn utsatt for vold og seksuelle overgrep og deres familier.

Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom. Portalen gir kvalitetssikret og oppdatert offentlig informasjon, blant annet om vold og overgrep. På ung.no finnes det en oversikt over hjelpetjenester for ungdommer utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Videre gir dinutvei.no oversikt over hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Dinutvei.no skal bidra til at det blir enklere å:

  • få oversikt over hjelpetilbud som finnes, lokalt og nasjonalt

  • få tilgang til kunnskap om egen eller andres situasjon

  • bli trygg på å henvende seg til hjelpeapparatet, uansett grunn

I Prop 12S (2016-2017) Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, har regjeringen forpliktet seg til å gi bedre informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt og til særskilte grupper. Dette er en løpende oppgave, og departementet vil vurdere hvordan informasjonen om hjelpetilbudene rettet mot barn kan styrkes.

Forslag 2: Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om hvordan en kommunal tjeneste kan utøve det overordnede ansvaret i kommunen for å kartlegge behov og følge opp barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner. I en slik utredning bør den kommunale helsetjenestens rolle vurderes særskilt.

Forslag 3: Stortinget ber regjeringen utrede en generell lovfesting av barn og unges rett til samordnede tjenester og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslag 2 og 3 kommenteres samlet. Departementet viser også til Helse- og omsorgsministerens svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fremsatt av stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen (Dokument nr. 15:1741 (2017-2018)).

Både Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) og utredningen "NOU 2017:12 Svikt og svik" beskriver mangler og behov for forbedringer i tjenestetilbudet for voldsutsatte.

Regjeringen har gjennom Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017) En god barndom varer livet ut og Prop. 12 S (2016-2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) igangsatt en rekke tiltak for å forbedre tilbudet til barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner. Ett av tiltakene var å spørre barn og unge om hvordan de opplever kontakten med helsepersonell når de har opplevd vold eller seksuelle overgrep. Helsedirektoratet ba Barneombudet gjennomføre undersøkelsen, som i tillegg til annen kunnskap, skulle være grunnlaget for å utarbeide konkrete råd til helsepersonell.

I Barneombudets rapport "Hadde vi fått hjelp tidligere hadde alt vært annerledes" fremkommer barn og unges erfaringer bl.a. om manglende samarbeid og brutte relasjoner. Departementet har bedt Helsedirektoratet om å vurdere om Barneombudets rapport tilsier at det er behov for nye tiltak i tillegg til de som allerede er vedtatt og delvis påbegynt.

I NOU 2016:16 foreslår Barnevernlovutvalget å lovfeste at kommunen skal ha ansvaret for å samordne tjenestetilbudet rettet mot et barn når dette er nødvendig. Samordningsoppgaven skal omfatte tilfeller der det er uenighet mellom kommunale tjenester om tjenestetilbudet rettet mot et barn. Forslaget sees i sammenheng med oppfølging av Mestre hele livet, regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) som ble lagt frem i august 2017. I strategien omtales arbeidet mot manglende koordinert hjelp:

"Selv om mange barn får god og koordinert hjelp, er det fortsatt for mange som opplever tjenestetilbudet som fragmentert. Funn fra tilsyn viser for ofte svikt i tjenestene som er undersøkt, og det er mye som tilsier at man i dag ikke sikrer helhetlige tjenester for barn, unge og deres familier når det er behov for hjelp fra flere sektorer og nivåer. Mange barn som har behov for et helhetlig tilbud med langvarige og koordinerte tjenester, får ikke individuell plan. Dette til tross for at tjenestemottakere med slike planer opplever at tjenestene er bedre koordinerte enn de som ikke får en individuell plan. Det er behov for en bedre og sterkere samordning av tjenester til barn og unge.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnete ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge (vedtak nr. 838 (2015- 2016)). Regjeringen vil utrede hvordan ulike tjenester til barn og unge kan koordineres bedre, blant annet når det kommer til samordning av individuelle planer innenfor de ulike sektorer.

Regjeringen vil også vurdere å lovfeste en plikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge. I tillegg vil regjeringen utrede å ta inn en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten om samarbeid om barn og unge med behov for tjenester fra begge nivåer. Bestemmelsen kan omfatter flere sektorer enn helse- og omsorgtjenestene"

Det pågår allerede et utredningsarbeid knyttet til å styrke samordning og koordinering av tjenester for utsatte barn og unge. Det er viktig å avvente resultatene av dette før en beslutter om nye utredninger bør igangsettes.

Samordning av tjenester er en utfordring som krever innsats på flere områder. Plikten til samarbeid og samordning fremgår allerede av en rekke lovverk, og nye lovendringer vil ikke nødvendigvis løse utfordringene. Regjeringen vil fortsatt være pådriver for å utvikle gode modeller for samarbeid og samordning av tjenester.