Søk

Vedlegg - Brev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner til Stortinget, datert 25. mars 2019.

Vedlegg
Representantforslag 8:81 S (2018-2019) om å komme ut av fraværsgrensens dødvinkel

Jeg viser til representantforslaget til stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Torgeir Knag Fylkesnes, Karin Andersen og Audun Lysbakken om å komme ut av fraværsgrensens dødvinkel.

Regjeringen deler forslagsstillernes oppfatning om at det er viktig å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Som de helt riktig påpeker, har gjennomføringen økt jevnt siden 2012. De siste tallene viser at 74,5 prosent av elevene har fullført og bestått slik opplæring innen fem år etter at de først begynte. Dette er det høyeste tallet siden man begynte å måle gjennomføring. Det betyr imidlertid ikke at målet er nådd. Regjeringen vil fortsette å jobbe for at enda flere skal fullføre.

Forslagsstillerne referer til en rapport utarbeidet av Fafo og SSB som ble publisert i slutten av januar. Rapporten er andre delrapport i følgeevalueringen av fraværsgrensen. Rapporten viser at fraværsgrensen har hatt positive effekter for de mest utsatte elevene. Elevene med høyest fravær har redusert fraværet sitt mest. Når disse elevene er mer på skolen blir det også lettere å nå frem til dem.

Samlet sett viser rapporten at elevene har redusert fraværet sitt med gjennomsnittlig 20 prosent siden innføringen av fraværsgrensen. I tillegg viser tall fra Utdanningsdirektoratet at noen flere elever får karakter etter fraværsgrensen. Det er også færre elever som slutter underveis i året. Hvordan fraværsgrensen påvirker gjennomføringen vet vi enda ikke, siden gjennomføringsgrad først måles fem år etter påbegynt utdanning.

I rapporten står det også at forskerne har beregnet en økt risiko for frafall for enkelte elevgrupper. Dette begrunnes med at enkelte elever kan ha fått økt risiko for å ikke få karakter. Dette er noe jeg følger nøye med på. Foreløpig viser imidlertid de faktiske tallene at det er flere, ikke færre, elever som får karakter etter at fraværsgrensen ble innført.

Når det gjelder oppfølgingen av rapporten vil jeg understreke at dette er andre delrapport. Sluttrapporten kommer først våren 2020. Jeg mener det er grunn til å vente med en helhetlig gjennomgang til hele evalueringen foreligger. Dette har vært planen helt siden innføringen av fraværsgrensen, og det er det fortsatt.

Det er likevel viktig å følge opp elever som står i fare for å falle fra. Siden elevene som ikke fullfører videregående opplæring er en mangfoldig gruppe, er det nødvendig å treffe bredt med tiltakene. Derfor ser Kunnskapsdepartementet nå nærmere på hvordan de nye regionene kan få et utvidet og mer helhetlig ansvar for aldersgruppen mellom 16-24 år. Målet er å lage politikk som hjelper elevene i overgangen til, og underveis i, videregående opplæring. Samtidig vil vi også hjelpe de som har falt helt ut. I tillegg ønsker jeg å utvide mulighetene til å ta opp igjen fag for elever som mangler grunnlag for karakter. Jeg vil også sørge for en bedre tilpasset overgang fra grunnskolen til videregående, for eksempel ved å tilby mer grunnskoleopplæring til de som trenger det. Jeg vil også minne om at det skjer mye viktig frafallsforebyggende arbeid tidlig i utdanningsløpet. Vi satser derfor på tidlig innsats, og ønsker å innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.- 4. trinn som henger etter i lesing, skriving eller regning. Til sist vil jeg si at jeg avventer Lied-utvalgets sluttrapport med stor interesse, da de har signalisert at de vil se nærmere på gjennomføringsproblematikken.

Når det gjelder forslagene knyttet til justeringer i fraværsgrensen, slik som rektors skjønnsrom, hvem som skal kunne attestere sykefravær og ordninger for fleksibel skoledag, er dette noe departementet vil vurdere nærmere etter at sluttevalueringen foreligger. Jeg vil imidlertid påpeke at elevene allerede i dag kan ha 10 prosent udokumentert fravær i hvert fag før de mister muligheten til å få karakter i faget. Rektor kan dessuten bruke skjønn ved udokumentert fravær mellom 10 prosent og 15 prosent. Samlet sett mener jeg dette gir et regelverk som stimulerer til tilstedeværelse og samtidig gir fleksibilitet til elevene og skolene.