2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, registrerer at proposisjonen inneholder forslag til mindre justeringer i den nye kommuneloven som ble vedtatt av Stortinget 22. juni 2018, og som i hovedsak skal tre i kraft høsten 2019.

Overføring av tariffkompetanse til andre rettssubjekter

Komiteen viser til at i kommuneloven av 1992 § 28 gis kommunestyret og fylkestinget mulighet til å gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på kommunens eller fylkeskommunens vegne. Komiteen støtter at dette blir tatt inn i den nye kommuneloven i ny § 5-15 med tilsvarende ordlyd som dagens § 28.

Endringer i definisjonen av hvem som er folkevalgte

Komiteen viser til at etter definisjonen i kommuneloven § 5-1 fjerde ledd vil medlemmer av kommunedelsutvalg som velges gjennom direkte valg, ikke anses som folkevalgte. Komiteen støtter derfor å endre § 5-1 fjerde ledd slik at det blir presisert at medlemmer i kommunedelsutvalg som velges gjennom direkte valg, også skal regnes som folkevalgte i kommunelovens forstand. Dette vil sikre konsistens i regelverket og videreføre dagens praksis.

Komiteen viser til at det i kommuneloven av 2018 er vedtatt en definisjon av hvem som er folkevalgt i lovens forstand. § 5-1 fjerde ledd fastslår at med «folkevalgte» i kommuneloven menes medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og

«personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ etter § 5-2».

For å sikre samsvar mellom merknadene til paragrafen i proposisjonen og utformingen med tanke på hva som er de ulike leddene i § 5-1, støtter komiteen en redaksjonell endring i lovteksten ved at det settes inn et innrykk foran «Folkevalgte organer som er nevnt …». Dette klargjør at bestemmelsen om navn på organer er tredje ledd, og at definisjonen begynner i fjerde ledd. Komiteen støtter også endring av § 5-1 fjerde ledd slik at det presiseres at kommuneråder og fylkesråder er folkevalgte selv om de blir utpekt av kommuneråds- eller fylkesrådslederen, og at kommune- og fylkesrådslederne som utpekes av ordføreren, også er folkevalgte.

Endringer i valgbarhet for representantskapet i interkommunale politiske råd

Komiteen viser til at komiteen tilrådde endringene i § 18-3 første ledd uten samtidig å foreslå endringer i de generelle reglene om valgbarhet og hvem som er utelukket fra valg i §§ 7-2 og 7-3, som gjelder stort sett alle øvrige folkevalgte organer i kommunene og fylkeskommunene. Etter den nye loven gjelder derfor ikke §§ 7-2 og 7-3 for valg av medlemmer til representantskapet i interkommunale politiske råd. Det betyr for eksempel at det ikke er noe krav til bosted eller alder, og at det ikke er noen stillinger i kommunen som gjør at en person er utelukket fra valg. Situasjonen etter komiteens behandling er altså at krav til skriftlig samtykke etter § 7-2 fjerde ledd er det eneste kravet til valgbarhet. Dette var ikke komiteens intensjon, og komiteen mener det må være slik at de «vanlige» reglene i kommuneloven §§ 7-2 og 7-3 også skal gjelde for valg til dette folkevalgte organet. Det betyr at en person er valgbar og plikter å ta imot valg til interkommunalt politisk råd hvis personen har stemmerett ved kommunestyrevalget, er innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen og skriftlig har samtykket til å stille til valg. Komiteen støtter også at de vanlige reglene om hvem som er utelukket fra valg i § 7-3, må gjelde for valg til dette folkevalgte organet.

Med Stortingets vedtatte bestemmelse i § 18-3 vil det ikke være krav om gjennomgående representasjon for representantskapet i de interkommunale politiske rådene, og medlemmene vil derfor ikke nødvendigvis være kommunestyre- eller fylkestingsmedlemmer. Komiteen mener det vil være riktig å ta ut av bestemmelsen i § 27-1 første ledd andre punktum at også tre medlemmer av representantskapet i et interkommunalt politisk råd kan kreve lovlighetskontroll. Begrunnelsen for dette er at det fremdeles kun skal være kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer som kan kreve lovlighetskontroll, jf. hovedregelen i § 27-1 og uttalelser i Prop. 46 L (2017–2018) side 331.

Mindre tekniske endringer

Komiteen støtter også de endringer som foreslås i proposisjonens kapittel 5 Mindre tekniske endringer.

Overgangsbestemmelse for Longyearbyen lokalstyre

Komiteen støtter et nytt første ledd i § 31-4, hvor det fremgår at de bestemmelsene i gjeldende kommunelov som i dag gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre, skal gjelde frem til Longyearbyen lokalstyre har sitt konstituerende møte – som er én måned senere enn på fastlandet. Nåværende § 31-4 første ledd blir nytt andre ledd.

Forskrift om råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelser og ungdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forbindelse med behandlingen av ny kommunelov er sendt på høring en ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelser og for ungdom.

Dette medlem viser til at det er viktig at rådenes stilling styrkes og ikke svekkes i dette nye forskriftsarbeidet, og viser til Pensjonistforbundets høringsuttalelse om saken.

Dette medlem vil komme tilbake til dette under behandlingen av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020.

Førre kapittel
Neste kapittel