Søk

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, frå Høgre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, frå Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, viser til Representantforslag 8:7 S (2019–2020) om etterlevelse av rovviltforlikets bestemmelser om beiteprioriterte områder og yngleområder for bjørn, der forslagsstillarane ber om ei tydeleg geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr, at verkeleggjøring av bestandsnivå ikkje skal krevje areal ut over yngleområdet i dag, og at rovdyr ikkje skal representere eit skadepotensial i prioriterte beiteområde eller kalveområde for rein.

Komiteen meiner at rammene for gjeldande rovviltpolitikk er sett gjennom dei vedtekne rovviltforlika (St.meld. nr. 15 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004), og Dokument 8:163 S (2010–2011), jf. Vedtak 687 (2010–2011)), som byggjer på naturmangfaldslova og Bernkonvensjonen.

Komiteen viser til at norsk rovdyrforvaltning byggjer på den todelte målsettinga for norsk rovdyrpolitikk: ansvarleg forvaltning av dei store rovdyra i norsk natur samtidig som ein skal ta omsyn til landbruks- og tamreininteressene sin bruk av utmarksområde.

Komiteen viser elles til svarbrev frå statsråden, datert 15. november 2019. Brevet er lagt ved innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til rovviltforliket fra 2011 og følgende i punkt 2.2.14:

«Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.»

Videre står det i punkt 2.2.19:

«Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Disse medlemmer viser til at disse punktene fra rovviltforliket også er lagt til grunn i Granavolden-plattformen, hvor det konkret er angitt at regjeringen vil «[s]ikre en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr».

På tross av dette merker disse medlemmer seg at det i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020) side 91, fastslås følgende:

«For å auke sannsynet for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»

Disse medlemmer mener at en slik forvaltning vil føre til at store deler av dagens beiteområder i realiteten blir omgjort til bjørneforvaltningsområder. Blant annet vil hele Trøndelag, etter disse medlemmers syn, bli et rovviltområde dersom man legger en slik tolkning til grunn, særlig fordi det er registrert binner i beiteprioriterte kommuner som Meråker og Grong og på Fosenhalvøya. Disse medlemmer mener at en slik fortolkning ikke er i tråd med rovviltforliket. Dette er også bestridt av andre departement enn Klima- og miljødepartementet. Disse medlemmer viser til at statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet den 21. oktober 2019 uttalte til avisen Nationen at:

«det er uaktuelt å gi landets 63 hunnbjørner fri etableringsrett i beiteprioriterte områder, områder som kun dekker noe over 40 prosent av landets arealer».

Disse medlemmer legger til grunn at forvaltningen av bjørn må ta utgangspunkt i rovviltforliket og behovet for en balansert politikk overfor beitenæringa. Formuleringen regjeringen har lagt inn, som vist til i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020, er egnet til å skape unødvendig usikkerhet nettopp rundt dette. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp rovviltforlikets punkt om at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke skal kreve areal ut over dagens yngleområder.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp rovviltforlikets punkt om at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder eller kalvingsområder for rein.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at forvaltningen av bjørn må ta utgangspunkt i rovviltforliket og behovet for en balansert politikk. I områder hvor bestandsmålet ikke er nådd, og hvor det er utfordringer og arbeid knyttet til grenser mellom beiteprioriterte områder og forvaltningsområder/yngleområder for bjørn, skal det gjøres individuelle vurderinger av skadepotensialet før binner eventuelt tas ut.