1.2.4 Navs arbeidsrettede tiltak har positiv effekt på overgangen til arbeid blant innvandrere, men sysselsettingen faller over tid, og inntektsnivået er lavt
Arbeids- og velferdsetaten
har en sentral rolle i å integrere innvandrere gjennom sitt ansvar
for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken, jf. Meld. St. 9 (2006–2007)
Arbeid, velferd og inkludering, jf. Innst. S. nr. 148 (2006–2007)
og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Stortinget bevilger
7–9 mrd. kroner årlig til arbeidsrettede tiltak, og en stor andel
av tiltakene brukes på innvandrere som en prioritert gruppe.
Undersøkelsen viser
at blant alle arbeidssøkende innvandrere som deltar på arbeidsmarkedstiltak,
kommer 61 pst. i jobb i løpet av en tremånedersperiode etter at
de er ferdige på tiltaket. For personer med nedsatt arbeidsevne
er overgangen til jobb 33 pst. Overgangen til jobb varierer for
begge gruppene avhengig av type tiltak. Deltakelse i ordningen med
lønnstilskudd gir høyest overgang til arbeid for begge gruppene.
For arbeidssøkere er overgangen på ca. 60 pst. for de øvrige tiltakene.
Statistikken viser
at overgangen til arbeid er noe lavere for personer som kom gjennom
familiegjenforening, og for overføringsflyktninger enn for dem som kom
som asylsøkere. Forskjellen mellom gruppene er imidlertid ikke stor.
Arbeidssøkere og
personer med nedsatt arbeidsevne som ikke har deltatt på tiltak,
har lavere overgang til arbeid enn personer som har deltatt på tiltak.
Blant arbeidssøkere som ikke har deltatt på tiltak, kommer 56 pst.
i jobb etter at de ikke lenger er registrert som arbeidssøker hos
Nav. Tilsvarende blant personer med nedsatt arbeidsevne er 26 pst.
Kontrollert for flere variabler som antas å ha betydning for overgangen
til arbeid, viser analysene at det er en viss positiv effekt av
å delta på arbeidsmarkedstiltak i Nav sammenlignet med ikke å delta
på tiltak i Nav. Den positive effekten gjelder for de fleste tiltakene.
Effekten av å delta på tiltak er imidlertid liten sammenlignet med
de som ikke har vært på tiltak. Dette gjelder både arbeidssøkere
og personer med nedsatt arbeidsevne.
Ordningen med lønnstilskudd
har høyest målbar effekt. For arbeidssøkere i aldersgruppen 20–29
år på lønnstilskudd er sannsynligheten for få jobb etter tiltaket
8 prosentpoeng høyere enn for arbeidssøkere som ikke har hatt lønnstilskudd.
Det er imidlertid personer på lønnstilskudd som i størst grad har
synkende arbeidslivstilknytning etter noen år. For andre tiltak,
som for eksempel ordningen med arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs),
har arbeidssøkere på tiltak ca. 7 prosentpoeng høyere sannsynlighet
for å komme i jobb sammenlignet med arbeidssøkere som ikke deltar
på noe tiltak. Overgangen til arbeid for disse er også lavere, men
disse personene holder i større grad på jobben enn personer som
har vært på lønnstilskudd.
Sysselsettingsraten
for alle innvandrere synker over tid, både for dem som har deltatt,
og dem som ikke har deltatt på tiltak. Sysselsettingsgraden blir
likere over tid for de to gruppene. For arbeidssøkere som har deltatt
på tiltak, synker den fra 61 pst. til 46 pst. i løpet av en seksårsperiode,
og for arbeidssøkere som ikke har vært på tiltak, synker den fra
56 pst. til 44 pst. Det samme gjelder personer med nedsatt arbeidsevne,
der sysselsettingen for dem som har deltatt på tiltak, synker fra
33 pst. til 24 pst. For personer med nedsatt arbeidsevne som ikke
har deltatt på noe tiltak, synker sysselsettingen fra 26 pst. til 18
pst.
Inntektsnivået for
innvandrere som er i arbeid, øker i årene etter avsluttet tiltak,
men få oppnår en lønnsinntekt tilsvarende en norsk medianinntekt
på 494 000 kroner i året etter skatt. Blant arbeidssøkere som deltok i
tiltak, har kun 11 pst. en årslønn før skatt som tilsvarer en norsk
medianinntekt seks år etter fullført Nav-tiltak.
Hovedmålet til Nav
er å få flere i arbeid. Arbeidslinjen må ifølge arbeids- og sosialkomiteen
ha et bredt nedslagsfelt, der alle mennesker skal inkluderes, jf. Innst.
O. nr. 55 (2005–2006). Riksrevisjonen vil vise til at Navs tiltak
har en positiv effekt, og at sannsynligheten for at brukere med
innvandrerbakgrunn kommer i lønnet arbeid, stiger etter at de har
deltatt på tiltak. Effekten er imidlertid ikke stor sammenlignet
med de som ikke har vært på tiltak, og det er uheldig at såpass
mange av de som får jobb, gradvis faller ut av arbeidsmarkedet. Frafallet
fra arbeidsmarkedet er i tillegg størst blant de som har deltatt
på tiltak. Gitt de betydelige ressursene som årlig brukes på arbeidsmarkedstiltak
rettet mot innvandrere som en prioritert gruppe, bør det derfor
etter Riksrevisjonens vurdering kunne forventes at effekten av tiltakene
er større, og at tiltakene i større grad bidrar til at flere forblir
sysselsatt over tid.