1.5.2 Departementets vurdering
I tråd med Stortingets
anmodningsvedtak har Justis- og beredskapsdepartementet foretatt
en gjennomgang og evaluering av regelverk og praksis etter utlendingsloven
§ 53 første ledd bokstav b. Det er lite rettspraksis på området.
I dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2016-116118-2) bemerket lagmannsretten
at det «i enkelte av UNEs beslutninger kan reises spørsmål om det
er lagt til grunn en for høy terskel for hva som omfattes av mishandlingsbegrepet
i utlendingsloven», men retten tok ikke stilling til dette spørsmålet.
Departementet har
foretatt en vurdering av praksis på området holdt opp mot bestemmelsens
ordlyd og lovens forarbeider. Når det gjelder selve mishandlingsbegrepet,
vurderer departementet på denne bakgrunn at terskelen for mishandling
etter utlendingsloven § 53 fremstår å være lavere enn etter straffeloven
§ 282, og at psykisk mishandling i seg selv kan være tilstrekkelig. Dette
anses å være i tråd med lovgivers intensjon. Om alvorlighetsgrad
og omfang står det i lovens forarbeider i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007)
at den forståelsen av mishandlingen som legges til grunn i UDIs
rundskriv, ligger på riktig nivå.
Mishandlingsbegrepet
ble tydeliggjort i revidert rundskriv fra UDI i mai 2019. Dette
bidrar til økt forutberegnelighet for søkerne.
Departementet understreker
at beviskravet i mishandlingssaker etter utlendingsloven skal være
lavt. Gjeldende retningslinjer gir klare føringer på et lite strengt
krav til sannsynliggjøring, samtidig som det følger klart av både
praksis og retningslinjer at det ikke stilles et dokumentasjonskrav.
For å unngå all usikkerhet mht. utfall må terskelen for opphold
settes svært lavt. Dette gir en klar fare for misbruk av regelverket.
Departementet mener at hensynet til å forhindre misbruk av regelverket
tilsier at terskelen ikke senkes ytterligere. Det vises for øvrig
til Ot.prp. nr. 75 (2006–2007).
UDI jobber for tiden
med en større revidering av sine retningslinjer og vil vurdere om
det er behov for å tydeliggjøre beviskravet ytterligere der. På
bakgrunn av UDI og UNEs redegjørelser for praksis mener departementet
at bestemmelsen praktiseres i tråd med lovgivers intensjoner. Det
foreslås derfor ingen endringer.
Departementet mener
at dagens lave beviskrav bør videreføres. Det vises bl.a. til Ot.prp.
nr. 75 (2006–2007).
I lovens forarbeider
ble det videre drøftet hvorvidt det burde være et krav om sannsynlighetsovervekt.
Som lagt til grunn
i lovens forarbeider skal hovedregelen være at søkerens fremstilling
legges til grunn dersom søkeren gir en troverdig forklaring om hva
vedkommende har vært utsatt for. Dersom det finnes holdepunkter
for å stille spørsmål ved søkerens forklaring, må utlendingsmyndighetene
vurdere fremstillingen opp mot disse opplysningene. Heller ikke
ved denne vurderingen skal det stilles et krav om sannsynlighetsovervekt
for at mishandlingen skal ha funnet sted.
Mishandlingsbestemmelsen
ble 1. november 2018 utvidet til å omfatte mishandling utført av
andre enn samlivspartneren. Bestemmelsen omfatter nå også tilfeller
hvor utlendingen har vært utsatt for mishandling av andre personer
i samme husstand. I tillegg omfattes mishandling utført av svigerfamilie
som ikke bor i samme husstand. Det presiseres i Prop. 68 L (2017–2018)
at det skal gjelde et tilsvarende lavt beviskrav ved påstand om
mishandling fra andre medlemmer av husstanden eller svigerfamilie,
som ved mishandling fra samlivspartneren. Dersom søkeren utsettes
for mishandling fra både samlivspartneren og andre i husstanden
eller svigerfamilie, skal det foretas en samlet vurdering.
Samtidig ble det
fastsatt unntak fra underholdskravet i saker om oppholdstillatelse
på grunn av mishandling, jf. utlendingsforskriften § 10-8 fjerde
ledd bokstav f.
Videre ble det med
virkning fra 1. november 2018 fastsatt i utlendingsforskriften § 19-2
fjerde ledd at utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b skal gjelde
tilsvarende for familiemedlemmer til EØS-borgere.
I tillegg til mishandlingsbestemmelsen
gir utlendingsloven § 53 annet ledd mulighet for opphold i tilfeller
hvor utlendingen havner i en urimelig vanskelig situasjon ved retur
til hjemlandet etter en skilsmisse.
Departementet vurderer
at utlendingsloven § 53 ivaretar våre internasjonale forpliktelser
på dette området.
Det er gjennomført
en rekke informasjonstiltak om mishandlingsbestemmelsen, herunder
på UDIs egen informasjonsside om vold (udi.no/vold) og nettportalen dinutvei.no,
samt informasjonsmateriell utarbeidet i samarbeid med sentrale aktører
på feltet.
Regjeringen arbeider
nå med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planen legges
frem i 2020 og skal blant annet inneholde tiltak for å forebygge
volden, beskytte og hjelpe utsatte. Situasjonen for særlig sårbare grupper
vil i likhet med tidligere handlingsplaner bli viet stor oppmerksomhet.