Til riksrevisjonsloven § 16
Det foreslås at
riksrevisjonslovens § 16 om behandling av gradert informasjon erstattes
med en bestemmelse om sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen.
Det foreslås derfor at paragrafens overskrift endres.
I første ledd fastsettes
det at sikkerhetsloven gjelder for Riksrevisjonen med mindre det
er gjort særlige unntak og tilpasninger i loven.
Unntakene som er
foreslått for Riksrevisjonen i andre ledd, tilsvarer i hovedsak
unntak gjort for Stortingets administrasjon. Det foreslås imidlertid
ikke unntak fra § 7-5 om at Kongen kan treffe enkeltvedtak om forbud
mot adgang til steder og områder, da de samme hensyn ikke gjør seg
gjeldende for Riksrevisjonens lokaler som for stortingsbygningen.
Det foreslås heller ikke unntak fra § 8-9 tredje ledd om at sikkerhetsmyndigheten
kan kreve at virksomheten skal holde sikkerhetsmyndigheten orientert
om hvilke personer som er autorisert, jf. at Riksrevisjonens kollegium
og personell anses autorisert for tilgang til sikkerhetsgradert
informasjon mv. i reviderte og kontrollerte virksomheter i forvaltningen.
Videre foreslås det ikke unntak fra § 11-1 om EOS-utvalgets kontroll,
da EOS-utvalget fører kontroll med Riksrevisjonen i saker som gjelder
personkontroll.
I tredje ledd gis
det bestemmelser om at Riksrevisjonen innenfor sitt ansvarsområde
utpeker, klassifiserer og holder oversikt over skjermingsverdige
objekter og infrastruktur. Ifølge sikkerhetsloven § 7-1 første og
andre ledd er det departementene som skal gjøre dette innenfor sitt
ansvarsområde, mens Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal utpeke, klassifisere
og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur
som ikke omfattes av noe departements ansvarsområde. Av konstitusjonelle
hensyn foreslås det at Riksrevisjonen gjør dette selv. Utpekte objekter
og infrastruktur skal i tråd med det som gjelder for andre virksomheter,
meldes inn til sikkerhetsmyndigheten. Det vises ellers til nærmere
omtale under punkt 3.2.
I fjerde ledd gis
det bestemmelser om hvem som kan fatte vedtak om krav til adgangsklarering
innen Riksrevisjonens ansvarsområde. Ifølge sikkerhetsloven § 8-3
kan et departement innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav
til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige
objekter eller infrastruktur. Sikkerhetsmyndigheten kan fatte slike
vedtak overfor virksomheter som ikke er omfattet av noe departements
ansvarsområde. Av konstitusjonelle hensyn foreslås det at Riksrevisjonen
selv kan treffe vedtak om adgangsklarering. Det vises ellers til
nærmere omtale under punkt 3.2.
I femte ledd fastslås
det at Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for Riksrevisjonens
kollegium, med Stortingets presidentskap som klagemyndighet. Det
vises i denne forbindelse til nærmere omtale under pkt. 4.1 om krav
til sikkerhetsklarering og autorisasjon av Riksrevisjonens kollegium,
samt til drøftelse under pkt. 4.2.2.
I sjette ledd foreslås
gjeldende klareringsordning videreført, som innebærer at Riksrevisjonen
er klareringsmyndighet for personell i Riksrevisjonen og for personell
ansatt hos eller engasjert av leverandør i forbindelse med sikkerhetsanskaffelser
foretatt av Riksrevisjonen. Det foreslås i tillegg presisert at
Riksrevisjonens kollegium er klagemyndighet for avgjørelser truffet
av Riksrevisjonens administrasjon. Det vises i denne forbindelse
til nærmere omtale under pkt. 4.2.2.
I syvende ledd foreslås
det presisert at autorisasjon av Riksrevisjonens kollegium og personell
i Riksrevisjonen gjelder i samme utstrekning som Riksrevisjonen har
innsynsrett etter riksrevisjonsloven § 12. Dette innebærer at reviderte
og kontrollerte virksomheter ikke kan stille krav om selv å gjennomføre
egen autorisasjon av Riksrevisjonens representanter for tilgang
til gradert informasjon mv. hos dem, jf. nærmere omtale under pkt.
4.3.
Av åttende ledd
fremgår det at Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter
gitt i medhold av loven skal gjelde for Riksrevisjonen, jf. nærmere
omtale under pkt. 3.3.