Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til Dokument 12:5 (2015–2016) og Dokument 12:32 (2015–2016).

Komiteen viser til at det i Dokument 12:5 (2015–2016), fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, er fremsatt forslag om fem endringer av Grunnlovens bestemmelser som omhandler forholdet mellom staten og Den norske kirke, og at det i Dokument 12:32 (2015–2016), fremmet av representanter fra Venstre, er fremsatt forslag om to endringer av Grunnlovens bestemmelser som omhandler forholdet mellom staten og Den norske kirke. De to forslagene i Dokument 12:32 (2015–2016) er identiske med to av forslagene i Dokument 12:5 (2015–2016) og gjelder fjerning av § 4, som omtaler kongens bekjennelse til den evangelisk-lutherske religion, samt endring av § 16, slik at Den norske kirke ikke lenger skal ha en særstilling som Norges folkekirke og ha lovfestet støtte fra staten. I Dokument 12:5 (2015–2016) er det i tillegg forslag om å fjerne verdigrunnlaget fra Grunnloven § 2 samt ta vekk «så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende» i edsavleggelsen for konge, prinser og prinsesser som er omtalt i § 9 og § 44. I denne innstillingen behandles alle forslagene under ett.

Komiteen viser til at de fremsatte grunnlovsforslagene har som intensjon å tydeliggjøre et fullstendig skille mellom stat og religion. Etter forslagstillernes syn er ikke de gjenværende bestemmelsene i Grunnloven forenlige med en stat som skal være nøytral med hensyn til tro og livssyn. Forslagsstillerne mener videre at staten ikke bør knyttes til en bestemt religion, siden det å velge tro og livssyn er personlige valg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Den norske kirke er en folkekirke med svært dype røtter her i landet. Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget Norge i mer enn tusen år og må kunne anses som sentral i forståelsen av verdigrunnlaget for nasjonen. Flertallet mener derfor at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven, og at dette ikke på noen måte er til hinder for at alle innbyggerne i landet sikres lik og rettferdig behandling, uavhengig av tro og livssyn.

Flertallet viser videre til den grundige gjennomgangen av Grunnloven som ble foretatt i 2014, og at stat–kirke-forliket slik det framgår av Innst. 233 S (2011–2012), lå til grunn for gjennomgangen av de paragrafer det nå er foreslått endringer i. Flertallet viser videre til at arbeidet med en ny samlet lov for trossamfunn er fullført. Stortinget vedtok 17. april 2020 ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), jf. Innst. 208 L (2019–2020) og Prop. 130 L (2018–2019). Flertallet viser til at den nye loven er en fullføring av kirkeforliket og bygger på Grunnlovens formuleringer.

Flertallet viser til at det har vært et klart flertall på Stortinget som har slått fast at Den norske kirke skulle ha en særskilt forankring i Grunnloven, jf. § 16, og kan ikke se at det er hendelser eller endringer som tilsier en endring i dette.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke bifalle forslagene i Dokument 12:5 (2015–2016) og Dokument 12:32 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 12:5 (2015–2016) og deler forslagsstillernes syn om at en moderne stat bør ha en konstitusjon som sikrer en lik og rettferdig behandling av alle sine innbyggere uavhengig av tro og livssyn. Staten bør ha en nøytral rolle når det gjelder tro og livssyn.

Dette medlem mener at det gjennom stat–kirke-forliket ble foretatt viktige skritt, men at det fortsatt gjenstår enkelte bestemmelser i Grunnloven som bør endres. Dette medlem mener at en stats verdigrunnlag bør uttrykke fellesverdier, uavhengig av tros- og livssyn, og dette medlem mener fellesverdiene kan forankres i de grunnleggende ideene om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som nevnt i Grunnloven § 2 annet punktum. Trosfriheten bør også gjelde statsoverhodet i en demokratisk menneskerettsbasert rettsstat. Dette medlem støtter derfor forslaget om at kongens bekjennelsesplikt i Grunnloven § 4 oppheves. Dette medlem viser til at det også følger naturlig av endringene å endre overskriften i kapittel B.

Dette medlem viser til at det i Dokument 12:32 (2015–2016) fremmes noen av de samme forslagene, med samme formål som i Dokument 12:5 (2015–2016), men hvor de samlede endringene er mindre omfattende enn i grunnlovsforslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem anbefaler på denne bakgrunn å bifalle forslagene i Dokument 12:5 (2015–2016) og subsidiært bifalle forslagene i Dokument 12:32 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre viser til stat–kirke-forliket slik det fremgår av Innst. 233 S (2011–2012), der det er gjennomført et første, viktig skritt i retning av å avvikle statskirkeordningen. Gjennom å frakoble enkelte av båndene mellom staten og kirken har Stortinget gått i retning av å sidestille den evangelisk-lutherske kirke med andre religioner og livssyn i Norge. Dette medlem mener det er en utvikling i riktig retning.

Dette medlem mener de gjenværende bindingene mellom stat og kirke må fjernes, og at statens oppgave er å sikre livssynsfriheten som en grunnleggende verdi og rettighet. En sekulær stat kan likevel føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk, med respekt for de ulike livssynssamfunns egenart og med finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling. Staten og andre offentlige institusjoner skal i toleransens navn være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion.

Dette medlem understreker at kirken og andre tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og religiøse ytringer har en naturlig plass i samfunnslivets debatter og offentlige rom.

Dette medlem mener dagens § 4 om kongens bekjennelsesplikt og eksisterende § 16 om at Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og som sådan understøttes av staten, ikke har noen plass i Grunnloven. Disse bestemmelsene er etter dette medlems syn ikke forenlige med en stat som skal være nøytral med hensyn til tro og livssyn. På denne bakgrunn anbefaler dette medlem at forslaget i Dokument 12:32 (2015–2016) bifalles, slik at § 4 oppheves og at § 16 skal lyde:

«Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

–

Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»

Dette medlem vil subsidiært bifalle forslagene i Dokument 12:5 (2015–2016).