Forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, bemerker at Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet er i ferd med å utrede ulike tilbud til gravide som får vite at fosteret har sykdom eller kromosomavvik. Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å kartlegge husvikartjenester i kommunene, som vil danne utgangspunkt for det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til skriftlig innspill fra FO om at det mangler ordninger som sikrer familier med alvorlige syke og/eller funksjonshemmede barn, familier med tvillinger og flerlinger, alvorlig sykdom hos foreldre mv., praktisk bistand og hjelp i hjemmet i kortere eller lengre perioder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter innspill om at det er behov for en lovfesting av rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for flere tiltak for å gjøre hverdagen enklere for flerlingfamilier og familier som har barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser. Et samfunn med plass for alle er et samfunn hvor hver familie som trenger noe ekstra for å være trygge og ivaretatt, får den hjelpen som trengs, når de trenger det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forenkle og styrke rettighetene til barnefamiliene, herunder utvikle ordningen med familievikar for småbarnsforeldre som har særlig behov for bistand i akutte og spesielle situasjoner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer, for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, eller familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet har lenge understreket behovet for og viktigheten av at kommunene kan tilby familievikar til familier med særlige behov for bistand i akutte og spesielle situasjoner. Senterpartiet foreslo en lovfestet plikt for kommunene til å tilby slik familievikar i Innst. 216 S (2018–2019) til Representantforslag 50 S (2018–2019)om tiltak for familier med store pleie- og omsorgsbehov. Dette medlem er generelt reservert til å endre lover slik at det gis en lovfestet rett til å tilby bestemte tjenester til enkeltpersoner. Bakgrunnen for dette er selvsagt at det er det enkelte kommunestyre som er best i stand til å prioritere omfanget av og kvaliteten på kommunale helse- og sosialytelser innenfor de budsjettrammer som kommunene er pålagt å holde fra Stortinget. Familievikar er et fleksibelt og viktig omsorgstilbud for familier med særlige omsorgsutfordringer. Hva som er særlige omsorgsutfordringer, må imidlertid bestandig være et skjønnsspørsmål som kommunens politiske og administrative ledelse må ta stilling til. Dette medlem vil understreke at Senterpartiets tillitsreform i offentlig sektor baserer seg på at tjenestene utføres av offentlig ansatte og at disse fagfolkene har større myndighet til og ansvar for å prioritere de viktigste oppgavene som må løses daglig innenfor det oppdraget som overordnede har gitt til førstelinjen i tjenestene.

Dette medlem tilrår realiteten i Sosialistisk Venstrepartis forslag med den endring at det er en kommunal plikt og ikke en lovfestet rett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kommunal plikt til å tilby familievikar til familier med særlige omsorgsutfordringer, for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, eller familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene.»

Forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det allerede følger av pasient- og brukerrettighetsloven at den enkeltes behov er avgjørende for tilbud av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har sendt et forslag om harmonisering og styrking av lovbestemmelsene om samarbeid for barn og unge i sektorlovene på høring. Forslaget skal bidra til å sikre mer helhetlige og koordinerte tjenester, herunder lovfesting av en barnekoordinatorordning for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. I høringsnotatet har regjeringen varslet at de ønsker å foreslå en lovfestet rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti presiserer viktigheten av rett til veiledning og oppfølging for foreldre som har barn med medfødte tilstander, skader og sykdommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som gir alle foreldre som har fått påvist et foster med Downs syndrom eller annen variasjon eller sykdom, rett til tett oppfølging og veiledning. Foreldre som får barn med sykdom, skade eller annen medfødt tilstand som krever oppfølging, må ha lovfestet rett til opplæring og oppfølging før fødsel.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er varme tilhengere av at foreldre som har fått påvist et foster med Downs syndrom eller annen variasjon eller sykdom, gis rett til tett oppfølging og veiledning. Dette gjelder både før og etter fødsel. Disse medlemmer vil påpeke at foreldre som er i en slik krevende livssituasjon, må ha rett til faglig god bistand. Derfor støtter disse medlemmer forslag om å lovfeste en slik rett til foreldre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre oppdatert og balansert informasjon til familier som får beskjed om at barnet de venter, har trisomi 21 eller andre sykdommer eller funksjonsnedsettelser.»

Forslag 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes syn på at familier med barn med nedsatt funksjonsevne bør sikres rask og effektiv bistand for å få tilpasset boligen til sin nye livssituasjon. Flertallet viser til at tilpasning av bolig kan være en krevende prosess hvor man må manøvrere mellom ulike stønadsordninger som er hjemlet i ulike regelverk. Tilrettelegging av bolig forutsetter en søknadsprosess, kartlegging av behov og vurdering av om vilkårene for ytelsen eller tjenesten er oppfylt. Flertallet viser til at dette er en prosess som ikke kan unngås, og det vil i tillegg gå noe tid fra positivt vedtak til boligen er ferdig tilpasset. Flertallet bemerker at statsråden stiller seg tvilende til hvorvidt en lovendring i folketrygdloven vil føre til raskere gjennomføring av tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at en bolig som er tilpasset den enkelte person eller familie, er en forutsetning for å kunne leve trygge og gode liv. Disse medlemmer understreker at den økonomiske bistanden må raskt på plass for å kunne gjennomføre de nødvendige tilpasningene av bolig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sikrer at familier som får et barn med nedsatt funksjonsevne, har rett til rask og effektiv økonomisk støtte for å kunne tilpasse boligen til deres nye livssituasjon.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener tilpassede boliger er viktig for familieomsorgen og også et samfunnsøkonomisk godt tiltak. Husbankens regler er nøkkelen til å realisere dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sitt forslag om dette i Innst. 216 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn likelydende forslag som i Innst. 216 S (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Husbankens ordninger for tilskudd og lån til tilpasning av bolig for familier med store omsorgsbehov, i større grad enn i dag, må tilpasses familiens økonomiske situasjon, både når det gjelder størrelsen på tilskudd og lån og betingelsene for tilbakebetaling av lånene.»

Forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser viktigheten av at kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider på en hensiktsmessig måte. Flertallet viser til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, hvor samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten er et av hovedtemaene. Flere av tiltakene som inngår i denne planen, vil kunne bidra til enda bedre samarbeid og mer tilpassede tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget om å «kartlegge» samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er for upresist. Disse medlemmer er enige i intensjonen i forslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag jf. tidligere forslag i Innst. 255 S (2019–2020) til Nasjonal helse- og sykehusplan:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de lovfestede samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner omfatter tjenester til barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for å etablere gode rutiner for samarbeid med foreldre til barn med spesielle omsorgsbehov allerede før fødsel.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og fremme de nødvendige forslag for å sørge for rutiner som sikrer et samarbeid med foreldre til barn med spesielle omsorgsbehov før eller rett etter fødsel.»

Forslag 5

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens høringsnotat av 30. juni 2020, hvor det blant annet foreslås lovfesting av en egen barnekoordinatorordning for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. I tillegg blir det foreslått å rettighetsfeste gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettighetsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra FO og FFO om at det er et kommunalt ansvar å veilede familier og enkeltpersoner med behov for støtte og tjenester, og at koordinatorfunksjonen er en viktig rettighet. Disse medlemmer viser til rettighetsutvalgets kartlegging, som har dokumentert mangelfull koordinering og dårlig samarbeid i velferdstjenestene til personer med utviklingshemning. Disse medlemmer viser til at det i samme innspill fremkommer av tilsyn og informasjon fra brukerorganisasjoner at tjenesten ikke fungerer tilfredsstillende. FOs innspill peker på ordningen med rettighetskoordinator som skal gi informasjon om rettigheter, råd og veiledning, samt bistå med praktisk hjelp og bistand, for å sikre at tjenestemottakere får oppfylt sine rettigheter, og at det bør utarbeides en veileder i sammenheng med dette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre foreldre rett og kommunene plikt til å stille opp med en fast kontaktperson/koordinator/rettighetskoordinator så tidlig som overhodet mulig, som skal bidra med veiledning i systemet, eventuelle søknader og praktisk og menneskelig støtte.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder som tydeliggjør rettighetskoordinators ansvar, blant annet tilbud om ambulante tjenester til de som trenger det.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at plikt til å tilby koordinator for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester allerede er nedfelt i både spesialisthelsetjenesteloven (§ 2-5a) og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 7-2). Regjeringen har også sendt på høring forslag om å innføre rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. I tillegg blir det foreslått å rettighetsfeste gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettighetsloven, med høringsfrist 1. november 2020.

Dette medlem er positiv til de forslag som regjeringen har sendt på høring, men vil avvente høringssvarene. Dette medlem ber om at regjeringen raskt oppsummerer høringssvarene og snarest legger frem en sak om eventuelle lovendringer for Stortinget.

Forslag 6

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at familier i størst mulig grad skal unngå unødig lange søknadsprosesser når de trenger bistand. Regjeringen har tidligere arbeidet med å forankre et arbeid med å forenkle prosessen rundt søknad, kartlegging og dokumentasjon av behov. Flertallet viser til at familier som trenger bistand, har ulike behov og også ulike rettigheter. Samvalgsprosesser er bare meningsfullt i situasjoner hvor det er flere alternative muligheter. Dersom en familie kan velge mellom å motta en ytelse eller ikke, og dette ikke påvirker andre rettigheter eller muligheter, er samvalg av mindre interesse. Flertallet viser videre til at søknadsprosesser ikke kan unngås, men at det må legges til rette for at prosessen kan skje på en effektiv måte og i samarbeid med søker. Flertallet viser til at det viktigste er at familiene får god informasjon om at de kan ha rett til en ytelse, og om hvordan de går frem dersom de ønsker den.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at mulighetene til å etablere seg og til å kunne ivareta sine nærmeste henger sammen med samfunnets tilrettelegging. Mange som har store og tunge omsorgsoppgaver innad i familien, slik som syke barn eller syke foreldre, får for lite og dårlig koordinert hjelp fra det offentlige. Disse medlemmer påpeker at kommune og stat må samarbeide raskt og ubyråkratisk for å sikre at familier med store omsorgsbehov og alvorlig syke barn får nødvendig bistand.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at familier som trenger bistand, skal slippe vanskelige søknadsprosesser, og at de i stedet skal bli invitert inn i samvalgsprosesser basert på at myndighetene har tillit til at foreldrene kjenner familiens situasjon best.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv til at foreldre inviteres til såkalte samvalgsprosesser, hvor deres mening kan fremføres og tas hensyn til. Dette må føre til at familien slipper vanskelige søknadsprosesser overfor Nav, spesialisthelsetjenesten, rehabiliteringsbistand, skole, barnehage, med mer.

Forslag 7

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at pasient- og brukerrettighetsloven samt helse- og omsorgstjenesteloven i utgangspunktet er diagnosenøytralt utformet. Hjelpebehovet skal derfor være avgjørende for hvilket tjenestetilbud man mottar. Flertallet har tillit til at fagpersoner ute i tjenestene jobber for å forvalte regelverket på en god måte, slik at pasientenes helsetjeneste skapes i god samhandling med den enkelte bruker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler intensjonen i forslaget, men temaet må utredes før det fremmes lovforslag om endringer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det legges for stor vekt på at diagnose er døråpner for tjenester, i stedet for at helhetlige behov og familiens ønsker legges til grunn.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å kartlegge hvorvidt det er diagnoser eller familienes helhetlige behov og ønsker som legges til grunn ved behov for tjenester fra kommune og helsevesen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke om det legges for stor vekt på at diagnose er døråpner for tjenester, i stedet for at helhetlig behov og familienes ønsker legges til grunn. Stortinget ber også regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at en mye mer helhetlig forståelse legges til grunn.»

Forslag 8

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at tildeling av tjenester samt omfang og nivå vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Flertallet viser til at pasient- og brukerrettighetsloven samt helse- og omsorgstjenesteloven i utgangspunktet er diagnosenøytralt utformet, og at hjelpebehovet derfor skal være avgjørende for hvilket tjenestetilbud man mottar. Fagfolkene ute i tjenestene jobber hver dag for å forvalte regelverket på en god måte, og slik skapes pasientenes helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker viktigheten av rask bistand og oppfølging, og at lang ventetid medfører at familier ikke får den hjelpen de har behov for, når de har behov for den.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utredning med funksjonskartlegging og eventuell diagnostisering må være tilgjengelig uten lang ventetid.»

Forslag 9

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som skal bidra til at alle kommuner skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne forebygge, fange opp og inkludere alle. Her ble det varslet et kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for kommuner og fylkeskommuner. Kompetanseløftet skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til FO sitt innspill om at alle brukergrupper skal få oppfylt sine rettigheter, og at kompetansekrav er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester. En kartlegging utført av FO viser at under en tredjedel av ansatte i tjenestene har universitets-/høgskoleutdanning, og at bare 10,7 pst. har vernepleierutdanning. Dette understreker viktigheten av kompetanseutvikling, slik at oppgaver knyttet til kartlegging, vurdering, oppfølging og behandling av personer med utviklingshemming og personer med andre funksjonsnedsettelser kan ivaretas.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre kompetanseutvikling slik at barnehagene har grunnleggende kompetanse på funksjonsvariasjon.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at forslagets realiteter må ivaretas i ordinær utdanning, og at barnehagepersonell gis mulighet til etterutdanning dersom en får barn i barnehagen som krever spesiell kompetanse. Samtidig er det viktig at barnehagene har tilgang på tverrfaglig kompetanse fra kommunen eller statlige institusjoner. Dette medlem tilrår ikke forslaget.

Forslag 10

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under Forslag 9 over.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at skolene har tverrfaglig kompetanse, for å sørge for mer helhetlig oppfølging av elevene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener forslagets realiteter om grunnleggende kompetanse må ivaretas i dagens utdanning. Videre må skoler ha tilgang til tverrfaglig kompetanse fra kommunen eller statlige institusjoner. Dette medlem tilrår ikke forslaget.

Forslag 11

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter intensjonen bak forslaget om at nærskolene skal være tilpasset slik at alle kan gå der, uavhengig av om man er funksjonsfrisk eller ei. Det vises til Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, jf. Innst. 188 S (2019–2020). Plan- og bygningsloven stiller krav om universell utforming av nybygg og rehabilitering av barnehager og skoler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet arbeider med kartlegging av grunnskolene, slik at kommunene skal kunne planlegge oppgradering av eksisterende bygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Disse medlemmer viser til felles merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om universell utforming av skolebygg i Innst. 188 S (2019–2020):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til målet regjeringen Stoltenberg II hadde om et universelt utformet Norge innen 2025, som ble fjernet av regjeringen Solberg. Manglende universell utforming er en betydelig utfordring og skaper unødige barrierer som virker begrensende for manges deltakelse i utdanning og fritidsaktiviteter.

Disse medlemmer viser til at de funksjonshemmedes organisasjoner er samstemte i at det haster å legge en plan for gjennomføring av universell utforming av skolebygg, noe som er nødvendig for å sikre barns rett til å gå på nærskolen. De viser til at 80 pst. av grunnskolene har svært mangelfull tilgjengelighet. Disse medlemmer viser til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. FN-komiteen for CRPD har påpekt at skolene må bli universelt utformet, med tidsfrister og øremerkede midler (FN-merknad 7. mai 2019). Det foreligger en nasjonal plan for å oppgradere skolebygg med uteområder, kalt ‘Veikart. Universelt utformet nærskole 2030’. Målet er at alle barn skal gå på sin nærskole innen 2030, og dette er et viktig inkluderings- og likestillingstiltak.»

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjenopprette rentekompenasjonsordningen, som vil la kommuner ruste opp og universelt utforme skoler, barnehager og svømmeanlegg for 5 mrd. kroner i 2020.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget stiller seg bak målet om at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030, og ber regjeringen legge frem en plan for Stortinget for hvordan en med konkrete virkemidler skal følge opp ‘Veikart. Universelt utformet nærskole 2030’.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette ‘Veikart. Universelt utformet nærskole 2030’, slik at alle skoler er åpne for alle elevene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener universelt utformet nærskole er det viktigste tiltaket som må prioriteres for å gi funksjonshemmede tilgang til offentlige anlegg.

Forslag 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, bemerker at forslagsstillerne ikke har kommet nærmere inn på hva slags tilbud regjeringen bør vurdere. Flertallet viser videre til strategien «Et samfunn for alle», for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse (2020–2030), som regjeringen la frem 19. desember 2018, som skal bidra til en bedre samordning og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Det følger av strategien at regjeringens mål i helse- og omsorgspolitikken er at alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester. Alle innbyggere skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at å ha en søster eller bror med funksjonsnedsettelser kan være krevende, men kan gi både positive og negative erfaringer. Disse medlemmer understreker viktigheten av kunnskap for å forhindre misforståelser eller at søsken blir gående med følelser som det kan være krevende å håndtere alene. Søsken som lever i familier hvor det er spesielle behov og særskilte påkjenninger, kan ha behov for ekstra oppfølging og støtte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen samle kunnskap og bygge opp et helhetlig tilbud for søsken i familier der et barn eksempelvis har alvorlige funksjonsnedsettelser.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener forslagets realiteter er ivaretatt gjennom andre forslag, og tilrår derfor ikke forslaget.

Forslag 13

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det fremstår lite hensiktsmessig å innføre nye krav til veiledning hjemme hos brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester uten en nærmere identifisering av hvilke veiledningstjenester som eventuelt ikke fungerer hensiktsmessig i dag. Flertallet forutsetter at regelverket i sosialtjenesteloven og NAV-loven etterleves, og at Nav-kontorene tilstreber å oppfylle intensjonene med regelverket. Flertallet er enig i at enkelte brukere kan ha utfordringer med å benytte seg av Nav-kontorets tjenester, og at oppsøkende virksomhet i enkelte tilfeller kan være eneste mulighet. Samtidig ser flertallet at behovet for assistanse kan komme i konflikt med manglende ønske om innblanding. I henhold til sosialtjenesteloven § 17 har Nav allerede veiledningsplikt som innebærer oppsøkende virksomhet i tilfeller der dette anses nødvendig. Flertallet viser til at digitalisering av informasjon og søknadsprosesser også vil kunne medvirke til at man i mindre grad enn tidligere må oppsøke et Nav-kontor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at familier får den oppfølgingen og veiledningen de trenger der de bor, og der hvor familien skal fungere sammen. Disse medlemmer påpeker at oppmøte på et kontor kan oppleves som en ekstra belastning for en familie med hjelpebehov.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at foreldre til barn med spesielle omsorgsbehov skal kunne få veiledningen de trenger hjemme av ambulante tjenester, i stedet for å måtte møte på et kontor.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser behovet for slik veiledning hjemme når det gjelder statlige spesialisthelsetjenester. Dette vil bety en ny praksis for disse tjenestene, og må derfor fremgå av rundskriv.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ny praksis som betyr veiledning i familiens hjem, i stedet for på spesialisthelsetjenestens kontor, når det er store geografiske avstander. Dette gjelder for veiledning av familier som har barn med alvorlige funksjonsnedsettelser.»

Forslag 14

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at alle som trenger helse- og omsorgstjenester, skal få dette, også under en pandemisituasjon. Stortinget har derfor bevilget 75 mill. kroner til avlastnings- og aktivitetstilbud til barn med behov for sammensatte tjenester, som en del av tiltakspakken for sårbare barn og unge. I tillegg er det bevilget tiltakspakke til frivillige organisasjoner som ledd i arbeidet mot sosial isolasjon som følge av smitteverntiltak.

Flertallet er enig i flere av intensjonene og målene med forslagene, men viser til regjeringens pågående arbeid som omhandler de samme problemstillingene. Flertallet stiller seg derfor ikke bak forslagsstillernes forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg positive til at det er vedtatt en avlastnings- og aktivitetspakke til barn med behov for sammensatte tjenester i revidert nasjonalbudsjett. Samtidig er det nødvendig å få oversikt over avlastningsordningene i kommunen og sikre at familienes grunnleggende rettigheter følges opp og tilpasses de som har behov for det. Disse medlemmer viser til at dagens lovverk gir enhver kommune plikt til å vurdere hjelp til familier som har spesielle behov, men at dette ikke fungerer godt nok i praksis.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge situasjonen for avlastningsordninger for foreldre til barn med spesielle omsorgsbehov, og legge frem forslag som tydeliggjør at fleksible og trygge avlastningsordninger er en grunnleggende del av familienes rettigheter, som kommunene må sikre at opprettholdes, også i tider som denne med covid-19-pandemi.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener forslaget er for upresist og har en henvisning til Covid-19-pandemien som for alle offentlige tiltak har ført til innskrenkninger. Dette medlem støtter ikke forslaget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn et alternativt forslag, som er likelydende med forslag som Senterpartiet fremmet sammen med Sosialistisk Venstreparti i Innst. 155 S (2019–2020) til Representantforslag 181S (2018–2019) fra Senterpartiet om en ny og moderne pårørendepolitikk:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle hjemmeboende brukere/pasienter med særlige omsorgsbehov og deres pårørende får tilbud om en samarbeidsavtale som kan sørge for et forutsigbart samarbeid og dialog med helsetjenesten, som ivaretar pårørendes behov for og rettigheter til avlastning, opplæring, fridager, veiledning og tiltak for å ivareta egen helse, og lignende.»

Andre forslag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende tilleggsforslag for å gi større trygghet for familier med store omsorgsbehov og familier med barn som har alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelse:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal opptrappingsplan for utbygging av aktivitetsordninger og korttidsopphold, også for å sikre avlastning og trygghet for de pårørende til barn med spesielle omsorgsbehov.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om å bedre pårørende til barn med spesielle omsorgsbehovs permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg, jf. Kaasa-utvalgets forslag.»