Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og
fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Dokument 8:36 S (2019–2020),
representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Senterpartiet
om at domstolene skal ha stedlig ledelse, og at endringer i domstolstrukturen
skal avgjøres i Stortinget. Komiteen viser også til vedlagte
brev fra justis- og innvandringsministeren av 10. januar 2020.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
foreslår at alle tingretter skal ha en sorenskriver med ansvar for kun
én embetskrets, og at hvert rettssted skal ha sin egen rettskrets. Komiteen registrerer
videre at forslagsstillerne ønsker at eventuelle endringer i tingrettsstruktur og
endringer i rettskretser skal være gjenstand for behandling i Stortinget
og ikke kun i regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det foreliggende
forslaget ble lagt frem for Stortinget før regjeringen fulgte opp
Domstolkommisjonens rapport. Regjeringen sendte rapporten på høring
2. mars 2020 med et vedlagt forslag til endringer i rettskretsene.
Regjeringen har ikke foreslått noen nedleggelser av tinghus. Det
som derimot er foreslått, og som er helt i tråd med Domstolkommisjonens
anbefalinger, er å endre rettskretsene slik at de omfatter et større
geografisk område og omfatter flere tinghus.
Disse medlemmer viser til at
formålet med dette er å øke fleksibiliteten i saksgangen, slik at
sakene lettere kan fordeles mellom tinghusene. I dag er det store forskjeller
i kapasiteten hos tinghusene. Noen tinghus har kort saksbehandlingstid,
mens andre tinghus har lang saksbehandlingstid på grunn av stor
saksmengde. Større rettskretser bidrar til at sakene ikke må gå
for ett bestemt tinghus, men kan flyttes over til det tinghuset som
er lokalisert i nærheten. En bedre fordeling av sakene innenfor
en større rettskrets vil gi raskere saksbehandling. Disse medlemmer vil
peke på at Riksrevisjonens rapport viser at dagens struktur er et
hinder for effektiv ressursutnyttelse. Forslaget om større rettskretser
er en helt nødvendig oppfølging av dette. En konsekvens av større
rettskretser er at det blir færre domstolledere (sorenskrivere)
– én leder per ny rettskrets. Større rettskretser vil føre til større
fagmiljø som vil bidra til økt kompetanse blant dommerne og bedre
rekruttering, i tillegg til at det tillater en viss spesialisering
av dommere.
Disse medlemmer viser til at
dette er helt i tråd med dagens behov, som er kartlagt både i Domstolkommisjonens
rapport og av Riksrevisjonen. Sakene som kommer til domstolene i
dag blir mer og mer kompliserte, og fagkompetansen til dommerne
blir viktigere. Denne kompetansehevingen vil komme tinghusene og brukerne
til gode, da det legges opp til at dommerne vil kunne dømme ved
alle tinghus innenfor rettskretsen. Disse medlemmer understreker
at det er dommerne som må påregne å reise mellom tinghusene – ikke brukerne.
Disse medlemmer viser til at
det er Domstoladministrasjonen som bestemmer hvorvidt domstolene skal
ha felles ledelse. Dette må praktiseres i tråd med prinsippet i
domstolloven om at tingrettene skal ha en forsvarlig og hensiktsmessig
ledelse eller administrasjon. Disse medlemmer viser til at
det ikke er holdepunkter for å trekke den konklusjon at Domstoladministrasjonen
praktiserer reglene for vidt, slik forslagsstillerne antyder.
Disse medlemmer viser til slutt
til at regjeringen i statsrådens brev til komiteen av 10. januar
2020 bekrefter at eventuelle endringer i domstolstrukturen vil bli
forelagt Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
forslag til endringer i domstolstruktur nå er forelagt Stortinget
i tråd med hva forslagsstillerne foreslår. I motsetning til kommisjonen
foreslår ikke regjeringen å fastsette hovedseter for rettskretsene.
Forslaget legger derfor ikke føringer for hvor domstollederen skal
ha sitt daglige arbeidssted, og innebærer at rettsstedene i den
nye strukturen vil være likestilte. Disse medlemmer viser til at
departementet forutsetter at domstollederen har tilstedeværelse
på alle rettsstedene i rettskretsen, og at aktivitet opprettholdes
på alle rettsstedene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener domstolstrukturen
i Norge skal være desentralisert og er imot regjeringens uttalte
ambisjoner om å redusere antall rettskretser i Norge. Disse medlemmer vil heller
se på muligheten som ligger i å tydeliggjøre domstolloven, for bedre
samarbeid mellom domstoler og mer deling av kompetanse og se på
hvordan vi på best mulig måte reduserer sårbarheter.
Disse medlemmer mener våre
domstoler skal ledes av en sorenskriver, slik domstolloven § 19
første ledd slår fast. Disse
medlemmer registrerer at unntaksmuligheten som er regulert
i forskrift har blitt mer en hovedregel de siste årene, og viser
til forslagsstillernes omtale av praksis. Disse medlemmer støtter forslagene
fra representantene fra Senterpartiet.
Disse medlemmer vil vise til
at det er Stortinget som skal vedta organisering av domstolene.
Dersom Stortinget vedtar å slå sammen to tingretter og to rettskretser
etter et lokalt ønske til én tingrett, så mener disse medlemmer at tingretten
skal ledes av én sorenskriver selv om Stortinget skulle beslutte
at tingretten har to rettssteder.
Disse medlemmer mener at om
Stortinget beslutter at alle endringer i domstolstrukturen skal
vedtas av Stortinget i egen sak, samt at Domstoladministrasjonen
ikke kan avgjøre spørsmål om fast felles ledelse, vil mandatet og
fullmaktene til DA være klarere enn i dag.
Disse medlemmer mener at det
i midlertidige unntakstilfeller vil kunne være behov for felles
ledelse i en overgangsperiode. Disse medlemmer viser til eksempler,
som akutt sykdom eller ved avgang, hvor det kan være en overgangsperiode
til det blir ansatt ny domstolleder.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til høringsuttalelse fra sorenskrivere
ved tingrettene på henholdsvis Øvre Romerike og Nedre Romerike knyttet
til delt ledelse, hvor det fremkommer at deres erfaring med felles
ledelse er at dette ikke er en fullgod løsning verken for de ansatte
eller lederen. De ansatte opplever at sorenskriveren er mindre tilstedeværende
enn før, noe som både er negativt i det daglige og for kulturen
i domstolen. Sorenskriveren opplever at han verken får nok tid på
det ene stedet eller på det andre. Dette forsterkes ytterligere
der sorenskriveren skal være leder for flere rettssteder enn to.
Disse medlemmer har registrert
at stadig flere tingretter og jordskifteretter får felles ledelse
til tross for motstand fra domstolenes ansatte. Disse medlemmer viser til prosessene
knyttet til sammenslåing og felles ledelse på Romerike og i Østfold,
hvor det har fremkommet nye opplysninger etter at Stortinget stanset
disse planene før sommeren både knyttet til involvering og forankring
som viser at prosessene har vært sterkt kritikkverdige.
Disse medlemmer fremhever sorenskrivernes nøkkelrolle
i å sikre en uavhengig domstol. En kraftig reduksjon i antall sorenskrivere
vil føre til en konsentrasjon av makt innenfor domstolen som man
aldri tidligere har sett i Norge. Dette er et fundamentalt brudd
med en 400 år lang tradisjon med en desentralisert domstolstruktur,
lokalkunnskap, kortere reiseavstand for parter, aktører og andre
besøkende, service for lokalbefolkningen, effektivitet med mindre
administrasjon og samfunnsøkonomien totalt sett.
Disse medlemmer har merket
seg rapporten «Felles ledelse i tingretter og jordskifteretter.
Status og erfaringer 2020» publisert av Trøndelag Forskning og Utvikling,
hvor det fremkommer at de ansatte er tydelige på at det ikke har
blitt bedre oppfølging av de ansattes behov for faglig ledelse under
felles ledelse, at domstollederne reiser mye mer under felles ledelse,
at svært få oppgir at de har bedre kontakt med sin leder, og at
de fleste ansatte er tydelige på at dialogen med domstollederen
ikke er blitt bedre som følge av felles ledelse.
Disse medlemmer merker seg
at domstollederne i ovennevnte rapport mener at det er blitt bedre
oppfølging av de enkelte ansattes behov for personalledelse, men
at de ansatte i stor grad er uenige i denne påstanden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
-
«1. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å endre domstolloven slik at
-
alle tingretter skal
ha en sorenskriver som har ansvar for kun én embetskrets.
-
hvert faste rettssted
skal ha sin egen rettskrets. Dette er ikke til hinder for at tingrettene
kan disponere andre lokaler ved behov.
-
2. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å endre domstolloven slik at rettssteder
ikke kan legges ned uten politisk behandling i Stortinget, også
i tilfeller der rettsstedet har felles rettskrets med et annet rettssted.
-
3. Stortinget ber
regjeringen kodifisere praksisen med at lokalisering, sammenslåinger
og nedleggelser av domstoler, herunder endringer i rettskretser,
ikke skal skje uten at det er behandlet i Stortinget.»