1.1 Innledning

Det vises i meldingen til at regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Det pekes i meldingen på at næringslivet i mange distriktsområder går godt, og at folk bor der verdiene er og skapes. Det pekes i meldingen på innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet og sterke næringsmiljøer og et landsdekkende utdanningssystem. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil støtte opp om videre vekst og sysselsetting i distriktene, legge til rette for at bærekraftig utnyttelse av naturressursene også gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene, og bidra til å sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Det vises i meldingen til at det skal være mulig å leve gode liv, uansett hvor i Norge man bor. Regjeringen mener det gode samfunnet bygges nedenfra, med rom for menneskers ulike tilhørighet og fellesskap. Gode rammer for familier, barn, unge og eldre er en forutsetning for gode og inkluderende lokalsamfunn. Sivilsamfunn og familie er, ved siden av arbeid, viktig for gode liv i distriktene og spiller derfor en viktig rolle i distriktspolitikken.

Det vises i meldingen til at regjeringen vil legge til rette for kreativiteten, skaperkraften og kunnskapen som finnes i distriktene. Ved å gi samfunnet flere bein å stå på kan man sikre levende lokalsamfunn for fremtiden. Å binde by og land sammen er en forutsetning for å lykkes. Regjeringen har en bred tilnærming til distriktspolitikken, og det er mange politikkområder som har betydning for distriktene. Gjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken fører regjeringen en politikk som gir folk en jobb å gå til og gjør at bedriftene kan vokse og skape fremtidens jobber. Samferdsel, kompetanse og utdanning, kultur, frivillighet og helse er også viktige områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn og distriktssentre.

Det pekes i meldingen på at Norge er i omstilling. Teknologiutvikling og klimautfordringer påvirker hele samfunnet. Arbeidslivet må bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Det vises i meldingen til at ressursene må utnyttes på en bærekraftig måte og som gir grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser. Forutsetningene er der. Mulighetene for framtidig vekst og nye arbeidsplasser er stor for næringer som har verden som marked, både i etablerte næringer som maritim, olje og gass, fiske, havbruk og reiseliv, og i framvoksende næringer som bioøkonomi og havvind. Det vises i meldingen til at for å sikre omstillingsevne i hele landet og samtidig ta vare på de små og store fellesskapene, må en støtte opp om lokal utvikling og sørge for virkemidler som bidrar til vekst og reduserer barrierer for utvikling.

Det vises i meldingen til at tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er en gjennomgående utfordring. Mange bedrifter og kommuner klarer ikke utløse potensialet sitt fordi det er krevende å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situasjonen svekker bedriftenes muligheter for vekst og omstilling og lokalsamfunnenes forutsetninger for god og vekstkraftig utvikling. For kommunene innebærer rekrutteringsutfordringene at det kan være vanskelig å tilby likeverdige velferdstjenester som innfrir innbyggernes behov og krav.

Utfordringene skyldes særlig en sterk økning i andelen eldre, som slår først og sterkest inn i de tynnest befolkede delene av landet. Det blir sterkere konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, som trengs for å gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sektor og i næringslivet. Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene for både kommunesektoren, staten og privat sektor. Det fremgår av meldingen at å beholde og tiltrekke seg yngre aldersgrupper vil være avgjørende for distriktenes framtid, og at en vil ta initiativ til å opprette et ungdomspanel som skal gi råd til regjeringen om fremtidens distriktspolitikk.

I Granavolden-plattformen har regjeringen signalisert sine hovedprioriteringer for samepolitikken i årene som kommer. Regjeringen vil bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen. Videre vil regjeringen utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer. Regjeringen vil følge opp NOU 2016:18 Hjertespråket, sammen med Sametinget, og legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring, sammen med næringen selv.

Det vises i meldingen til at Granavolden-plattformen hviler på en grunnleggende forståelse av at Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet. Dette er ikke minst viktig i en tid der nødvendige strukturendringer gjennomføres på mange områder. Reformene bidrar til en framtidsrettet og nødvendig samfunnsstruktur som gir bedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sitt virke. I en tid der økende polarisering i andre land setter by opp mot land, er det et grunnleggende premiss for den norske distriktspolitikken å ta vare på den norske tilliten. Det vises i meldingen til at det er noe av bakgrunnen for at regjeringen legger fram en distriktsmelding kun to år etter Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Det vises videre til meldingens kapittel 2 Innledning, kapittel 3 Dagens Distrikts-Norge og kapittel 4 Vekstkraft i hele landet.

1.2 Vekst og utvikling

Det pekes i meldingen på at det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser. Det fremgår av meldingen at regjeringen prioriterer en næringsfremmende skattepolitikk for å bidra til fremtidens arbeidsplasser og fører en bred forsknings- og innovasjonspolitikk som kommer hele landet til gode.

Det vises i meldingen til at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift videreføres. En aktiv utenriks- og handelspolitikk og EØS-avtalen sørger for tilgang til markeder for distriktsnæringer som fiskeri, havbruk, energi og reiseliv. Det vises i meldingen til at regjeringen høsten 2020 vil legge fram en ny stortingsmelding om Nordområdene, og en egen strategi for små og mellomstore bedrifter, som har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping også i distriktene, er lagt fram. Regjeringen prioriterer virkemidler for samlokalisering av små og nyetablerte bedrifter, mer langsiktig samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø og økt bruk av forskning i utviklings- og innovasjonsprosesser. Det gir grunnlag for at også andre regionale næringsmiljø kan bevege seg høyere opp i verdikjeden og utvikle beslektede næringer i regionen. Regjeringen er i gang med å overføre næringsrettede ordninger til fylkeskommunene som er viktige for mobilisering og kvalifisering av regionalt næringsliv. Det vises i meldingen til at regjeringen vil vurdere flere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør.

Det pekes i meldingen på at den sektorvise næringspolitikken er vel så viktig for utviklingen i distriktene. Havets ressurser gir nasjonal verdiskaping og er en betydelig næringsvei for mange kystsamfunn. I Granavolden-plattformen fremgår det at bærekraftig utnytting av naturressurser også må gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnene. Det vises i meldingen til at regjeringen vil følge opp den ferske havstrategien og har lagt fram en stortingsmelding om framtidsrettet kvotepolitikk. Det vises også i meldingen til at regjeringen vil forvalte petroleumsressursene på en effektiv og bærekraftig måte og sørge for produksjon med lavest mulig utslipp. Det gir inntekter, verdiskaping og sysselsetting som er viktig for å opprettholde vårt velferdssamfunn. I meldingen pekes det på at jordbruksoppgjøret 2019 har en god profil til fordel for distriktene og små og mellomstore bruk. Samtidig forsterkes det ambisiøse klima- og miljøarbeidet og satsingen på kulturlandskap i jordbruket. Strategien «Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling» ble lagt fram i mars 2019 og legger til rette for å skape økte verdier av norske skogressurser. Mange turister vil oppleve norsk natur og oppsøker reisemål i spredtbygde strøk. For å styrke Norges posisjon som kulturelt reisemål og øke verdiskapingen innenfor kultur- og reiselivsnæringene har regjeringen nylig lagt fram en strategi for kultur og reiseliv. Strategien følger opp Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.

Det pekes i meldingen på at et lønnsomt næringsliv med høy verdiskaping er viktig for gode lokalsamfunn og regional konkurransekraft. Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

Det vises for øvrig til meldingens kapittel 5 En effektiv næringspolitikk for hele landet og kapittel 6 Naturressurser i distriktene gir vekstgrunnlag for hele landet.

1.3 Tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere i jobb og for at befolkningen har relevant utdanning og relevant kompetanse for å møte arbeidskraftsbehovene både i privat og offentlig sektor. Det vises i meldingen til at det både handler om å legge til rette for et relevant utdanningstilbud innenfor det ordinære utdanningssystemet og å styrke arbeidet med å kvalifisere voksne til arbeidslivet. Regjeringen gjennomfører integreringsløftet for å øke innvandreres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Det vises i meldingen til at regjeringen gjennomfører en kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato, og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Det vises i meldingen til at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak og vil legge frem en melding til Stortinget våren 2020 som skal oppsummere arbeidet så langt og gi retning for den videre politikkutviklingen. Regjeringen vil utvikle reformen i samarbeid med partene i arbeidslivet, innenfor rammene av oppfølgingen av «Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017–2021)». Det pekes i meldingen på at et viktig grep i reformen er å stimulere til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud og gjøre livslang læring mer tilgjengelig. Regjeringen styrker satsingen på fleksible utdanningstilbud.

Det pekes i meldingen på at kompetansereformen understøtter fylkeskommunenes strategiske og koordinerende rolle i regional kompetansepolitikk. God rollefordeling, samarbeid og samordning mellom nasjonalt og regionalt nivå i kompetansepolitikken blir viktig. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil legge til rette for et utdanningstilbud tilpasset regionale arbeidsmarkeders behov, forsterke etter- og videreutdanningstilbudet og legge til rette for desentraliserte, nettbaserte og fleksible utdanningstilbud i alle deler av landet. Regjeringen vil invitere fylkeskommunene til å delta i piloter som skal koble etterspørselen arbeidsgiverne og innbyggerne har etter kompetanse med et tilpasset tilbud av kompetanse/utdanning i distriktene, og som er tilgjengelig for voksne der de bor.

Det vises for øvrig til meldingens kapittel 7 Tilgang på kompetanse og arbeidskraft.

1.4 Infrastruktur som bygger landet sammen

Det vises i meldingen til at god samferdsel er viktig for utvikling i distriktene og binder by og land sammen. Det pekes i meldingen på at regjeringen prioriterer utbygging av infrastrukturen for at folk skal kunne bo og bedrifter skal kunne skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Det vises i meldingen til økninger i samferdselsbudsjettet og reduksjon i vedlikeholdsetterslepet.

I meldingen vises det til at regjeringen vil fortsette satsingen på samferdsel i Distrikts-Norge. Regjeringen vil sikre at Norge har en god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfart i distriktene, legge til rette for bruk av ny teknologi i transportsektoren og for rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. Som en oppfølging av regjeringspartienes bompengeavtale skal det gjennomføres en helhetlig KVU for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, herunder Nord-Norgebanen.

Det fremgår av meldingen at regjeringen også vil videreføre et godt samarbeid med fylkeskommunene som har et betydelig ansvar for samferdsel. Av Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil vurdere hvordan staten kan bidra til at enkelte fylkesveier med høy andel tungbiler og eksport best mulig kan rustes opp i kommende Nasjonal transportplan. I 2020-budsjettet legger regjeringen opp til å sette av 100 mill. kroner til opprettelsen av en tilskuddsordning til fylkesveier som er særlig viktige for næringstransport.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil fortsette arbeidet med å gjøre den digitale infrastrukturen sikker og robust og samtidig sikre at alle skal ha tilgang til internett. God og stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at folk skal kunne bo og leve og bedrifter skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Regjeringen styrker satsingen på bredbånd og foreslår 256 mill. kroner i bredbåndstilskudd i 2020 som vil komme hele landet til gode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring et forslag om innføring av leveringsplikt i Norge med høringsfrist 3. desember 2019.

Det vises til meldingens kapittel 8 Samferdselsinfrastrukturen bygger landet sammen.

1.5 Lokalisering av statlige arbeidsplasser og tilgang til statlige tjenester

Det vises i meldingen til at regjeringen har gjennomført nødvendige strukturendringer gjennom blant annet politireformen, veireformen og universitets- og høgskolereformen. Målet er bedre tjenester uansett hvor folk bor. Digitaliseringen legger til rette for økt kvalitet og tilgjengelighet på statlige tjenester – uavhengig av hvor i landet man bor. Samtidig reduserer digitaliseringen behovet for fysisk tilstedeværelse og antall statlige ansatte. Det vises i meldingen til at regjeringen er opptatt av å videreutvikle effektive og moderne statlige tjenester som nyttiggjør seg teknologiske muligheter og sørger for at befolkningen har tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet.

Det går frem av meldingen at staten er en viktig arbeidsplass i mange regionale arbeidsmarkeder. Regjeringen vil arbeide for at statlige arbeidsplasser skal lokaliseres over hele landet, og at det skal være en god regional fordeling av statlige arbeidsplasser. Det vises i meldingen til at regjeringen i perioden 2013–2019 har vedtatt å flytte eller nyetablere i overkant av 1 220 arbeidsplasser utenfor Oslo. Som del av regionreformen blir også mange statlige arbeidsplasser overført til fylkeskommunene. I Granavolden-plattformen blir det uttrykt høye ambisjoner for statlig lokaliseringspolitikk framover. Lokaliseringsplanen fra 2017 skal følges opp, og det skal arbeides for ytterligere utflyttinger. Det pekes i meldingen på at regjeringen skal sikre helhetlig oversikt og koordinering av flytting, nedleggelse og opprettelse av statlige arbeidsplasser. Ved strukturendringer vil regjeringen sikre en fortsatt god regional fordeling av statlige arbeidsplasser.

Regjeringen vil, som en oppfølging av Granavolden-plattformen om statlig lokaliseringspolitikk, etablere piloter for styrket samarbeid i kompetanseklynger og samlokalisering av mindre avdelinger av statlige etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

Det vises til meldingens kapittel 9 Tilgang til statlige tjenester og lokalisering av statlige arbeidsplasser og kapittel 10 Nødvendige og forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester og statlige spesialisthelsetjenester.

1.6 Livskraftige lokalsamfunn og likeverdige lokale tjenester

Det vises i meldingen til at regjeringen ønsker et samfunn som tydeliggjør mulighetene og er tilpasset endringene vi står i. Regjeringen mener at det er viktig å spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling.

Det pekes i meldingen på at livskraftige og attraktive lokalsamfunn er en forutsetning for utvikling. Store demografiske endringer med sterk økning i andelen eldre setter både tjenestetilbudet og den lokale omstillingskapasiteten under press. Det vises i meldingen til at det fortsatt er for mange små kommuner som mangler kapasitet og kompetanse til å gi sine innbyggere tjenestene de har krav på. Videre at arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser. I meldingen vises det til at det er nødvendig for å kunne tilby tjenester med god kvalitet og å få kapasitet til å utvikle smarte, fremtidsrettede løsninger. Det pekes i meldingen på at regjeringen ivaretar distriktspolitiske tilskudd i inntektssystemet til kommunene og fortsetter forenklingen av plan- og bygningsloven. Videre at regjeringen legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker, samtidig som viktige nasjonale hensyn skal ivaretas.

Det går frem av meldingen at det er potensial for å utnytte de rike naturressursene som ligger i utmark til ulike former for verdiskaping, knyttet til f.eks. reiseliv og turisme, bionæringer og mineralnæringen bedre enn i dag. Utmarksforvaltningen er et sammensatt felt, og flere departementer samarbeider om å forenkle utmarksforvaltningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet etablere et etatsforum for bærekraftig verdiskaping i utmark.

Det går frem av meldingen at fremtidens tjenestebehov krever nye arbeidsmåter og økt bruk av teknologi. Det pekes i meldingen på at offentlig sektor må jobbe smartere, effektivisere, innovere og digitalisere. Regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, blant annet med vekt på spredning av innovasjon. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil kartlegge distriktskommuners deltakelse i og utbytte av nasjonale digitaliserings- og innovasjonsordninger og vurdere oppfølgende tiltak. Som oppfølging av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, pågår det flere piloter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med utprøving av nye arbeidsmåter. Her inngår digitaliseringsprosjekter. Det vises i meldingen til at regjeringen allerede har tatt grep for å utvikle gode og bærekraftige løsninger i omsorgsektoren og tiltak for økt kompetanse og kapasitet i tjenestene. Dette følger av «Omsorg 2020», «Demensplan 2020», «Kompetanseløft 2020» og Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. I det pågående arbeidet med en ny nasjonal helse- og sykehusplan for perioden 2020 til 2023 er samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene et sentralt tema.

Det vises til meldingens kapittel 11 Livskraftige lokalsamfunn for folk og bedrifter.

1.7 Distriktenes utvikling formes regionalt

Det vises i meldingen til at med regionreformen får fylkeskommunen et større ansvar for oppgaver og virkemidler som er viktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser, vekstkraft og økt bosetting i distriktene. Videre at regionreformen gjennomføres for å legge til rette for samfunnsutvikling basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer i det enkelte fylke. Det vises i meldingen til at den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet skal vurdere om flere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør, bør flyttes til fylkeskommunene. Både regionreformen og gjennomgangen av virkemiddelapparatet skal legge grunnlag for klarere ansvarsområder i næringspolitikken.

Det fremgår av meldingen at regjeringen samtidig vil styrke den politiske dialogen mellom staten og fylkeskommunene og i større grad drøfte sektorovergripende problemstillinger og sammensatte samfunnsutfordringer. Det vises i meldingen til at europapolitisk forum og regionalt nordområdeforum allerede er etablerte fora, og at regjeringen vil ta initiativ til et havpolitisk dialogforum for systematisk dialog mellom regjeringen, fylkeskommunene, Sametinget og representanter for kystkommuner.

Det vises i meldingen til at de aller fleste norske kommunene som grenser til Sverige, Finland og Russland, også er distriktskommuner. For slike kommuner vil ofte samarbeid på tvers av grensene være nyttig. Regjeringen vil videreføre norsk deltakelse i Interreg og med dette oppmuntre til grenseregionalt samarbeid om felles utfordringer over landegrensene som offentlig tjenesteyting eller felles forvaltning av grensekryssende ressurser.

Det pekes i meldingen på at enkelte distriktsområder står overfor særskilte utfordringer, med lavere sysselsettingsandel, høyere arbeidsledighet og raskere aldrende befolkning. Fylkeskommunene kan ta initiativ til områdesatsinger der kommuner og ev. statlige etater kan være parter for en særlig innsats over noe tid rettet mot avgrensede geografiske områder i distriktene.

Det vises for øvrig til meldingens kapittel 12 Regional samfunnsutvikling.

1.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det går frem av meldingen at nye tiltak i stortingsmeldingen som har økonomiske konsekvenser, blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. De ulike tiltakene har samlet sett små administrative konsekvenser og blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.