Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad,
lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget
og samferdselsministerens brev av 8. oktober 2020.
Komiteen er enig i at støtteordninger,
reguleringer, rammevilkår, brukerinformasjon og forskning og utvikling
er viktig for havnenes vekst.
Komiteen vil påpeke at det
er viktig at man kan kombinere elektrifisering av havneinfrastruktur
med annen utbygging av fornybar energi. Komiteen vil vise til brevet
fra statsråden som nevner et kartleggingsarbeid på dette området.
Komiteen vil også påpeke betydningen
av å utvikle standarder for ladestrøm og landstrøm til alle fartøygrupper
for å redusere kostnader og effektivisere liggetid i havnene. Komiteen merker
seg at det kontinuerlig jobbes med å utforme internasjonale standarder.
Komiteen vil også peke på forslaget
som er ute på høring, som statsråden nevner i brevet sitt. Det kan åpne
opp for at nettselskap og uttakskunder kan inngå avtale om tilknytning
av nett med vilkår om at kunden kan kobles ut eller gis redusert
forsyning i gitte situasjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt
av å legge til rette for landstrøm og viser til at dette er et viktig
satsingsområde for regjeringen. Det er etablert gode tilskuddsordninger
til dette formålet gjennom Enova, og siden 2014 er det tildelt 650
mill. kroner til 90 landstrømprosjekter, og landstrøm er i drift
eller under etablering i over 60 havner. Flertallet viser til at Enova
gir støtte både til landsiden og fartøysiden. Etablering av infrastruktur
for alternative drivstoff bør skje på kommersielle vilkår, men med gode
tilskuddsordninger i en tidlig fase.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser i den forbindelse til regjeringens
Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport.
Disse medlemmer viser til regjeringens
arbeid med å sammenstille anslag på elektrifisering i transportsektoren,
på norsk sokkel og i landbasert industri, og at dette er viktig
for å kartlegge muligheter og virkninger av elektrifisering innenfor
for flere ulike sektorer. Disse medlemmer avventer regjeringens
videre oppfølging av dette temaet.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev av 8. oktober 2020, der han redegjør for regjeringens arbeid
med å utvikle standarder for landstrøm og lade- og fylleinfrastruktur.
Dette er et kontinuerlig arbeid som må skje i nært samarbeid med
andre land, og der EU har en sentral rolle. Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet arbeider med forskrifter for å gjennomføre
kravene til standarder i vedlegg II i EU-direktivet om utbygging
av en infrastruktur for alternativt drivstoff.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Olje- og energidepartementet har på høring et forslag til
forskriftsendring som åpner for at nettselskap og uttakskunder kan
inngå avtale om tilknytning til nett med vilkår om at kunden kan
kobles ut eller gis redusert forsyning i gitte situasjoner. Dette
kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av eksisterende strømnett
og redusere investeringsbehovet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan alle 32 stamnetthavner og sentrale
godshavner kan tilby landstrøm til større skip innen 2025. På sikt
må havnene også kunne tilby andre grønne energibærere som ammoniakk
og hydrogen.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at elektrifisering av havneinfrastruktur
kombineres med annen utbygging av fornybar energi, som for eksempel vind,
vann og solkraft, på land og til havs.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for fortgang i arbeidet med å utvikle standarder
for landstrøm og ladestrøm til alle fartøygrupper for å redusere
kostnader og effektivisere liggetid i havnene.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for utkoblbar tariff som en del
av ny tariffmodell og pålegge nettselskapet å gi et slikt tilbud.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener utvikling av alternative drivstoff
til skipsfarten er viktig og har potensial til å gi mange gode virkninger.
Det er imidlertid uklokt å fra statens side ensidig binde seg til
en type drivstoff, eksempelvis ladeinfrastruktur for skip, som er
svært kostbart i investeringene. Det er også et faktum at havnestrukturen
i Norge er fragmentert, og eieransvaret er fordelt på mange ulike
hender, både kommunale og private. ENOVAs støtteordninger bidrar
allerede til utbygging av landstrøm, og disse medlemmer mener det er
tilstrekkelig for å akselerere etableringen av slike anlegg i norske
havner.
Disse medlemmer mener at spørsmål
rundt videreutviklingen av alternative drivstoff innenfor skipsfarten
mer naturlig hører inn under behandlingen i forbindelse med kommende
rullering av Nasjonal transportplan. Da vil det også bli mulig å
vektlegge flere aspekter i et mer helhetlig bilde. Eksempelvis må
en vurdering av kost/nytte gjøres, og man kan unngå en uklok binding
til ett drivstoff.
Disse medlemmer forventer at
regjeringen prioriterer disse spørsmålene i sitt arbeid med forslag
til ny NTP. Disse
medlemmer er grunnleggende teknologioptimister og ser med
spenning på utviklingen blant annet innenfor elektriske alternativer,
hydrogen og LNG.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener en utredning av hvordan havner kan
tilby landstrøm, må inneholde muligheten for å forlenge fristen
for krav om nullutslipp fra skip og ferger. Det kan være flere grunner
til at ulike havner ikke har mulighet til å tilby landstrøm innen
2025. En utredning bør inneholde alternative løsninger, herunder
utsatt frist for kravet om nullutslipp fra turistskip og ferger.